Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-02T13:26:29Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2026 kl. 13:26
(Ingen forskjell)

nb>Brekke 2 på 25. mai 2025 kl. 15:01

2025-05-25T15:01:03Z

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Alma Karoline «Karo» Espeseth''', senere '''Alma Karoline von Mende''' (1903–1991)<ref>Folketelling 1910 for 1153 Skåre herred: Bosted land: 0041 Sørhaug </ref> var en norsk [[forfatter]]. Hun utga kun to bøker. Den første, ''Sår som ennu blør'', ble kritisert for å være [[utukt]]ig og spilte dermed en rolle i 1930-årenes kulturkamp i Norge.

== Familie ==
Karo Espeseth var datter av [[skomaker]] Moses Abrahamsen Espeseth og Petra Pedersen.<ref>SAST, Haugesund sokneprestkontor, H/Ha/Hab/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1889-1905, s. 76</ref><ref>SAST, Haugesund sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1886-1908, s. 212</ref>

I 1936 giftet hun seg med Gerhard von Mende (1904–1963) som kom som [[flyktning]] fra [[Latvia]] til Tyskland. I årene 1941-1945 var han avdelingsleder i [[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete|riksministeriet for de okkuperte østområdene]].<ref>[https://www.cia.gov/readingroom/docs/MENDE,%20GERHARD%20VON_0044.pdf Gerhard von Mende,] [[CIA]]-rapport 16. mai 1949</ref> Von Mendes far hadde vært bankdirektør, henrettet av [[bolsjevik]]ene i 1919;<ref>[https://bbld.de/0000000081957808 «Mende, Gerhard von», ''Baltisches Biografisches Lexikon digital]</ref> mens von Mende selv kom til å tilhøre kretsen rundt den høytstående nazisten [[Alfred Rosenberg]].<ref>[[Hans Fredrik Dahl]]: ''Quisling: A Study in Treachery'', s. 113. Cambridge University Press, 1999</ref>

Karo Espeseth var mor til [[sinolog]]en [[Erling von Mende]] (født 1940).

== Liv og virke ==
Karo Espeseth kom fra Skåre ved Haugesund. Hun studerte [[jus]], [[sosialøkonomi]], [[litteraturhistorie]], [[kunsthistorie]] og [[psykologi]] i Oslo, [[Strasbourg]], [[Berlin]], [[Köln]] og [[Paris]].<ref>[[Harald Grieg]]: ''En forleggers erindringer'', s. 253. Oslo: Gyldendal, 1971</ref>

I 1931 utga hun sin første roman, ''Sår som ennu blør'', hos [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]]. Med denne boken plasserte Espeseth seg i den [[psykoanalyse|psykoanalytiske]] retningen innenfor norsk litteratur, sammen med blant andre [[Sigurd Hoel]] og [[Aksel Sandemose]].<ref>[[Helge Groth]]: ''Hovedlinjer i mellomkrigstidens norske litteratur'', s. 249. John Griegs boktrykkeri, 1949</ref> Romanen handler om et [[sadomasochisme|sadomasochistisk]] forhold mellom en tysk mann som hadde opplevd [[første verdenskrig]], og en norsk studine. Boken var uvanlig ved at den var skrevet som et [[prosadikt]].<ref>[https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/verkoppdagelse.pdf Helge Ridderstrøm: «Verkoppdagelse» (s. 7)]</ref> Litteraturhistorikeren [[Philip Houm]] mener den kunne kalles «''en slett etterligning av tysk [[ekspresjonisme]]''».<ref>[[Philip Houm]]: ''Norges litteratur fra 1914 til 1950-årene'', s. 349. Oslo: Aschehoug, 1965</ref> Bokens jeg-person var tysk [[soldat]] i [[første verdenskrig]], som betrodde seg mange år senere til en ung norsk jente han hadde forelsket seg i. Han har lyst til å slå og bite henne. Dette ender han også med å gjøre, og dette er bokens vendepunkt, da trangen hans til vold forsvinner («[[katarsis]]»).

''Sår som ennu blør'' spilte en rolle i striden omkring litteraturens moral i Norge på begynnelsen av 1930-tallet. Sammen med [[Rolf Stenersen]]s ''Godnat da du'', [[Sigurd Hoel]]s ''[[En dag i oktober]]'' og [[Hans Backer Fürst]]s ''Duskregn'' ble den omtalt i [[Fredrik Ramm]]s artikkel «En skitten strøm flyter utover landet» i ''[[Morgenbladet]]'' 28. oktober 1931. Forlaget hadde kalt boken «dristig», men Ramm mente at boken ikke var dristig, «''men [[sadisme|sadistisk]], og kommer inn som en god nr. 1 i den norske konkurranse om literært svineri [[Gyldendal Norsk Forlag]] har arrangert i høst.''»

I intervju med ''[[Aftenposten]]'' sa forfatteren selv at kritikken «''blåser jeg en lang marsj. Jeg skriver igjen allikevel.''» Men det gjorde hun ikke, og boken ble forbudt under [[andre verdenskrig]], både i Norge og England.<ref>[https://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Karo-Espeseth-utskjelt-glemt-og-gjenoppdaget-av-Sverre-Lervik.pdf Sverre Lervik: «Karo Espeseth, utskjelt, glemt og gjenoppdaget» (s. 144)]</ref> Hennes [[lektor]] fra gymnastiden, [[Harald Beyer]], hadde også vært kritisk, og [[bokhandler]]e i Haugesund hadde returnert boken til forlaget, pga innholdet. Men flere av anmelderne stilte seg positive. I ''Haugesunds Dagblad'' påpekte anmelderen 29. oktober 1931 at hen mer en gang har «''følt mig mere ilde berørt ved aa lese f.eks. [[Knut Hamsun]], [[Amalie Skram]] eller [[Sigrid Undset]]s bøker''». I ''Haugarland Arbeiderblad'' 2. desember fikk Espeseth ros for «psykologisk klarsyn» i skildringen, der hovedpersonens ungdommelige fremtidsdrømmer «''senere maatte forekomme ham som løgner og bedrag''» etter opplevelsene på [[slagmark]] og i [[skyttergrav]]. I ''[[Haugesunds Avis]]'' 31. oktober festet anmelderen seg ved Espeseths «''intensitet i skildringen og den kraft i følelsene som hun legger for dagen. Det er grunn til å spå frk. Espeseth en lovende fremtid.''»<ref>[https://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Karo-Espeseth-utskjelt-glemt-og-gjenoppdaget-av-Sverre-Lervik.pdf Sverre Lervik: «Karo Espeseth, utskjelt, glemt og gjenoppdaget» (s. 143)]</ref>

Espeseth trakk seg tilbake til Berlin, der hun hadde studert et semester på slutten av 1920-tallet. Hun fant en hybel i kunstnerkvartalet i bydelen [[Friedenau]]. Etter å ha giftet seg i 1936 bosatte paret seg i Berlins nye [[ambassade]]kvartal. Von Mende traff [[Vidkun Quisling]] da han kom til Berlin for å kontakte nazi-tyske institusjoner, og de traff [[Marie Hamsun]] på hennes foredragsturneer. De kjente også sammensvorne av [[Claus von Stauffenberg]] som sto bak [[20. juli-attentatet]] mot [[Adolf Hitler|Hitler]].<ref>Raimund Wolfert: «Fra Niels Henrik Abel til Willy Brandt», ''Berlin - med norske øyne'' (s. 33-34), Alvheim og Eide akademisk forlag, [[Laksevåg]] 2006, ISBN 82-90359-77-2</ref>

I 1942 sendte østministeriet Gerhard von Mende på studietur til [[Tyrkia]].<ref>[https://www.cia.gov/readingroom/docs/MENDE,%20GERHARD%20VON_0044.pdf Gerhard von Mende, CIA-rapport 16. mai 1949]</ref> Det store antallet [[Sovjetunionen|sovjetiske]] [[krigsfange]]r gjorde Berlin lydhør for hans oppfatning av [[muslim]]ske [[minoritet]]er som [[Sovjetunionen]]s svake punkt, menn som foretrakk å kjempe for Tyskland heller enn for [[bolsjevisme]]n. Hitler ga sin personlige godkjennelse: «''Jeg ser ingen fare i å sette opp rene muslimske enheter.''» I [[etterkrigstiden]] ble Gerhard von Mende raskt «rehabilitert» («[[denazifisering|denazifisert]]») - for vestlig [[etterretning]] (først britene som ønsket å støtte Prometheus,<ref>[https://academic.oup.com/crj/article-abstract/14/4/533/6652253 Ekaterina But: ''Prometheus in Russia: from revolution to dissidence]</ref><ref>[https://szru.gov.ua/en/history/stories/promethean-nations-must-win-the-struggle-against-russia ''Prometheus, struggle against Russia]</ref> en organisasjon som arbeidet for å styrte Sovjetunionen) var sterkt interessert i hans kjennskap til sovjetstatens svake ledd.<ref>[https://www.jstor.org/stable/44254543 Hugh Wilfords anmeldelse av Ian Johnson: ''A Mosque in Munich: Nazis, the CIA, and the Rise of the Muslim Brotherhood in the West'', Jstor]</ref>

Etter krigen bosatte Espeseth seg i [[Düsseldorf]] med de to barna sine, Bergljot og Erling. Først i 1952 dro de på sitt første feriebesøk til Norge.<ref>Raimund Wolfert: «Fra Niels Henrik Abel til Willy Brandt», ''Berlin - med norske øyne'' (s. 34)</ref> Etter sin manns død i 1963 flyttet Espeseth til Oslo, der hun bodde til sin død.<ref>[https://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Karo-Espeseth-utskjelt-glemt-og-gjenoppdaget-av-Sverre-Lervik.pdf Sverre Lervik: «Karo Espeseth, utskjelt, glemt og gjenoppdaget» (s. 142)]</ref>

I 1983 utga Espeseth sin andre bok, den selvbiografiske ''Livet gikk videre''.

== Bibliografi ==
* [[Litteraturåret 1931|1931]]: ''Sår som ennu blør'', roman
* [[Litteraturåret 1983|1983]]: ''Livet gikk videre'', erindringer

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Bibsys|Espeseth, Karo}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Espeseth, Karo}}
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Haugesund kommune]]

Karo Espeseth - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Brekke 2 på 25. mai 2025 kl. 15:01