Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T05:09:27Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:09
(Ingen forskjell)

nb>HenrikHolen: Fikset typo

2025-03-07T01:47:41Z

Fikset typo

Ny side

[[Fil:Raffael 054.jpg|350px|thumb|''Kardinaldydene'', maleri av [[Rafael]] i [[Vatikanmuseene]] i [[Roma]].]]

[[File:Bergen Tinghus. Norway 2015-09-21 entrance statues 03.jpg|thumb|Plakett som forteller om «De fire kardinaldyder», skulpturene ved hovedinngangen.{{byline|2015}}]]
'''Kardinaldyder''' er en rekke med fire [[dyd]]er som ble fremmet i tekstene fra den [[Antikkens Hellas|gresk]]-[[Romerriket|romerske]] [[antikken]], og sammen med [[de tre teologale dyder]], også anerkjent i den [[Kristendom|kristne]] tradisjonen. De fire dydene er:

*[[Visdom]] (φρόνησις, ''fronēsis''): å kunne bedømme hva som er riktig handling i en gitt situasjon.
*[[Rettferdighet|Rettferd]] (δικαιοσύνη, ''dikaiosynē''): avveiningen mellom egne og andres behov, den mest omfattende og viktigste dyd.<ref>[http://www.theplatonist.com/cardinal_virtues.htm «Cardinal Virtues»] {{Wayback|url=http://www.theplatonist.com/cardinal_virtues.htm |date=20160304074259 }}, ''The Platonist''</ref>
*[[Måtehold]] (σωφροσύνη, ''sōphrosynē''): praktisere selvkontroll og moderasjon.
*[[Mot (egenskap)|Mot]] (ἀνδρεία, andreia): egenskapen til å kunne konfrontere frykt, trusler, og usikkerhet.

Disse ble opprinnelig samlet fra [[Platon]]s verker<ref>Platon: ''Protagoras'' 330b, som også inkluderer [[fromhet]] (''hosiotes'')</ref> og senere overtatt og tilpasset av [[Ambrosius av Milano|Ambrosius]], [[Augustin av Hippo]] og [[Thomas Aquinas]]<ref>Thomas Aquinas: ''Summa Theologica'' II(I).61).</ref> Uttrykket «kardinal» kommer fra latinske ''cardinalis'', sjef, «hoved», «vesentlig», igjen fra ''cardo'' (genitiv ''cardinis''), «det som snur eller avhenger av», opprinnelig «[[dørhengsel]]» av ukjent opprinnelse.<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=cardinal&searchmode=none «cardinal (adj.)»], ''Online Etymology Dictonary''</ref> I overført betydning er kardinaldydene hengslene døren til et dydig liv henger på.

Platon identifiserte dydene med stendene i byen han beskriver i sin bok [[Staten (dialog)|Staten]] og med menneskets egenskaper. '''Moderasjon''' ble tillagt jordbruks- og industriarbeiderne, og ved de dyriske drifter; '''mot''' med krigerstanden og med menneskets åndelige hig; '''visdom''' med aristokratiet og den logiske sans. '''Rettferd''' står utenfor stendene og styrer forholdene mellom de tre.

Derfra ble det tatt opp i jødisk filosofi; [[Visdommens bok]] 8:7; «Hun [Visdommen] lærer bort måtehold, og visdom, og rettferd, og mot, slikt som menneskene ikke kan unnvære i livet.»

Kristendommen tok i alle fall opp temaet; Augustin diskuterer dem under kirkens moral:
<blockquote>
For disse fire dyder (var det enn så at alle følte deres innflytelse i sine hjerter som de har deres navn i sin munn) skulle jeg ei ha noen problemer å definere: Moderasjon er kjærlighet som gir seg selv totalt til det som er elsket; mot er kjærligheten som er rede til å bære alt for dets mål; rettferd er kjærlighet i tjeneste for det elskede, og hersker derfor over dem; visdom er kjærlighet som ser forskjell på hva som hindrer og hva som hjelper.
</blockquote>

Disse kardinaldydene er ikke de samme som [[de tre teologale dyder]]: Tro, håp, og kjærlighet<ref name="korinterbrev">Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nettbibelen?query=yYAOW1g5DEgYQbwhVIg0ipiXGbEx6AkLvffBYhweyRyl4NOlDgwcMN5DMx2C5HDB ''Paulus’ første brev til korinterne'' 13]</ref> Sammen blir disse de [[De syv dyder|Syv kardinaldyder]], også kjent som de himmelske dyder.

== Historie ==

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|+Kardinaldydene slik de er representert på Pave Klemens IIs grav i [[Bambergkatedralen]]
|-
! Iustitia (rettferd) !! Fortitudo (mot) !! Sapientia (visdom) !! Temperantia (måtehold)
|-
| [[Fil:Iustitia Papstgrab Bamberg aus Gottfried Henschen u Daniel Papebroch 1747.jpg|125px]] || [[Fil:Fortitudo Papstgrab Bamberg aus Gottfried Henschen u Daniel Papebroch 1747.jpg|125px]] || [[Fil:Sapientia Papstgrab Bamberg aus Gottfried Henschen u Daniel Papebroch 1747.jpg|125px]] || [[Fil:Temperantia Papstgrab Bamberg aus Gottfried Henschen u Daniel Papebroch 1747.jpg|125px]]
|}

Historien viser at de første fire stammer fra [[Antikkens Hellas|greske]] [[filosof]]er og var passende for alle som søkte å leve et mer moralsk høyverdig liv. De senere tre fremstår som spesifikke til [[Kristendommen|kristne]] slik de ble skrevet av Paulus i [[Det nye testamente]].

I [[Første Mosebok]] beskriver [[Jakob (stamfar)|Jakob]] sitt syn av en stige eller trapp til himmelen.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoegApbg9f7B5aS4ZW31SaZftZGhslRsWNuQuCfMMshyp ''Første Mosebok'' 28]</ref> Etter den muntlige tradisjonen kalles de tre hovedtrinnene på stigen Tro, Håp, og Kjærlighet ([[KJV]]-oversettelsen bruker «veldedighet», men «veldedighet» (engelsk ''charity'') kommer fra [[latin]], ''caritas,'', «kjærlighet».) Disse tre er nevnt i ''Paulus’ første brev til korinterne'' kapittel 13:<ref name="korinterbrev"/>
''Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.''
På grunn av dette blir dydene ofte gruppert som de fire kardinaldyder (visdom, måtehold, mot, rettferd) og de tre himmelske nådegaver (tro, håp, kjærlighet).

Kardinaldydene er noe annet enn [[De syv dyder]]. De syv dyder er ofte parvis lagt opp mot de mye mer kjente [[De syv dødssynder|syv dødelige synder]]. De syv dyder er: [[Ydmykhet]], [[barmhjertighet]], [[velvilje]], [[tålmodighet]], [[kyskhet]], [[måtehold]], og [[innsatsvilje]]. De syv dødelige synder er [[hovmod]], [[griskhet]], [[misunnelse]], [[vrede]], [[begjær]], [[fråtseri]] og [[latskap]].

==I kunsten==
[[Fil:John Hotham Tomb South Dalton.jpg|right|thumb|[[John Hotham]]s grav, støttet opp av kardinaldydenes [[avatar]]er.]]

Kardinaldydene ble ofte avbildet i kvinnelige [[allegori]]ske figurer og var et populært motiv for gravskulpturer. Attributtene og navnene på figurene varierte etter lokale skikker.

På [[John Hotham]]s grav i Mariakirken i South Dalton i [[East Riding of Yorkshire]], er de fire figurene:

* '''Rettferd''' – med sverd.
* '''Måtehold''' – blander vin og vann i to kanner.
* '''Mot''' – med en ødelagt søyle.
* '''Sannhet''' – med speil, blir angrepet av [[Djevelen|en slange]].

==Se også==
*[[De syv dyder]]
*[[De tre teologale dyder]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* St. Ambrose ([[Ambrosius av Milano]]): [http://www.ccel.org/ccel/schaff/npnf210.iv.i.ii.xxiv.html ''On the Duties of the Clergy''], bok 1, kapittel 24 (avsnitt 115) og videre
* St. Augustine ([[Augustin av Hippo]]): [http://www.newadvent.org/fathers/1401.htm ''Of the Morals of the Catholic Church'']

== Eksterne lenker ==
* [http://www.newadvent.org/cathen/03343a.htm «Cardinal Virtues»], ''Catholic Encyclopedia''
* [http://www.newadvent.org/summa/206100.htm «Cardinal Virtues according to Aquinas»], ''Catholic Encyclopedia''
* [http://atheism.about.com/library/glossary/western/bldef_sevenvirtues.htm «Seven Virtues»] {{Wayback|url=http://atheism.about.com/library/glossary/western/bldef_sevenvirtues.htm |date=20060225203405 }}, ''Atheism.com''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etikk]]
[[Kategori:Dyder]]
[[Kategori:Platonisme]]
[[Kategori:Kristne begrep]]

Kardinaldyd - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>HenrikHolen: Fikset typo