Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-23T03:47:14Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2026 kl. 03:47
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-05-04T22:54:47Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

[[Fil:President Nixon welcomes the Apollo 11 astronauts aboard the U.S.S. Hornet.jpg|thumb|De amerikanske astronautene [[Neil Armstrong]], [[Michael Collins (1930)|Michael Collins]] og [[Buzz Aldrin|Edwin Aldrin]] i karantene etter [[Apollo 11]]-romferden. Til høyre USAs president [[Richard Nixon]].]]
[[Fil:2014-10-20 13 21 41 Leafy Spurge Quarantine Area sign along Goose Creek Road where it crosses from Box Elder County, Utah into Cassia County, Idaho.JPG|thumb|Karanteneskilt for å hindre spredning av [[veivortemelk]] ved [[Idaho]]s delstatsgrense]]
[[Fil:Anoplophora-glabripennis-kvaranteno, fino, 1.jpeg|mini]]
[[Fil:ICS Lima.svg|mini|Det [[Internasjonale maritime signalflagg|maritime signalflagget]] «Lima» som når det heises i havn betyr at skipet er i karantene]]
'''Karantene''' er et medisinsk uttrykk lånt via [[fransk (språk)|fransk]] ''quarantaine'' fra [[italiensk|it.]] ''quarantena'', avledet av [[latin]] ''quadraginta'', som opprinnelig betydde «omtrent fire titalls», i dette tilfellet 40 dager,
''quaranta giorni''. Den moderne betydningen av å holde folk eller [[dyr]] atskilt fra andre i en viss periode, oppsto i havnebyen [[Venezia]], som allerede i 1347 iverksatte tiltak mot [[pest]] for å hindre [[smitte]] fra skip og mannskap som kom fra andre havner. Karantene skulle både hindre at byens befolkning ble smittet, og hindre spredning til andre steder. Skip kunne holdes i karantene i en isolert havn, og mennesker kunne isoleres på [[lasarett]] eller innesperret i en bygning.

Historisk brukte man karantene mot [[skip]] der det var brutt ut [[epidemi]]er, i første rekke pest, senere [[kolera]]. En [[karantenestasjon]] for staten [[Danmark-Norge]] ([[Danmark]], [[Norge]] og [[Holstein]]) ble anlagt på [[Odderøya]] ved [[Kristiansand]] i [[1804]]. Karantenestasjonen var i drift frem til [[1914]].

==Historie==
I juli 1377 innførte regjeringen i republikken [[Dubrovnik|Ragusa]] ([[Dubrovnik]]) på [[Dalmatia]]s kyst en bestemmelse om at alle ankommende reisende og handelsmenn skulle isoleres i 40 dager i [[lasarett]]er opprettet for dette formål for å beskytte bystaten mot [[Svartedauden|pest]]epidemier.

I 1383 ble det i [[Marseille]] for første gang innført karantene for ankommende skip som besklyttelsestiltak mot pesten.

Sunnhetssystemet i Nord-[[Italia]] ble et forbilde for resten av [[Europa]] i bekjempelsen av [[pest]]. Høsten [[1627]] kom den [[island]]ske [[prest]]en Oluf Eigilsson til [[Livorno]] på sin vei nordover for å skaffe løsepenger for de islendingene som ble holdt som [[slave]]r i [[Nord-Afrika]]. Oluf beskriver hvordan en lokal lege kom om bord i skipet Oluf befant seg på, befalte de ombordværende av begge kjønn å kle av seg, undersøkte dem under hendene og rundt kjønnsdelene (frykt for [[syfilis]]), og deretter erklærte dem smittefri. Da den danske skipslegen A.G. Drachmann kom til Livorno utpå 1800-tallet på en [[fregatt]] med sykdomsutbrudd, måtte han i stekende [[sollys|sol]] dissekere en av de avdøde sjøfolkene foran en rekke svettende myndighetspersoner fra byen. Drachmann fjernet organ etter organ og holdt opp foran delegasjonen, til han skulle til å sage over skallen på avdøde for å ta ut [[hjerne]]n. Da ble han avbrutt av embetsmennene, som erklærte skipet smittefritt.<ref>Jens Riise Kristensen: ''Barbariet tur retur'' (s. 71), forlaget Ørby, 2003, ISBN 87-89797-17-5</ref>

I nyere tid, etter å ha utviklet [[vaksine]]r og lært mer om hvordan sykdom smitter, bruker man ikke karantene på samme måte. Pasienter med en farlig smittsom sykdom blir vanligvis isolert på [[sykehus]].

Verdenshistoriens mest omfattende karantenetiltak ble innført under [[koronapandemien]]. Tidlig i 2020 ble om lag 56 millioner innbyggere i [[Wuhan]] og 17 andre kinesiske byer ilagt portforbud.<ref>{{cite web |url=https://www.aljazeera.com/news/2020/01/china-expands-coronavirus-outbreak-lockdown-fast-tracks-hospital-200124201635848.html |titel=China expands coronavirus outbreak lockdown to 56 million people |abruf=2020-01-31}}</ref><ref>{{cite web|autor=Pia Heinemann|url=https://www.welt.de/wissenschaft/article205378741|titel=„Eine Massenquarantäne in dieser Größenordnung wurde noch nie zuvor versucht“|werk=welt.de|datum=2020-01-27|zugriff=2020-02-11}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/nesten-en-milliard-i-hjemmeisolasjon-13000-dode-med-koronavirus/11319186/|tittel=Nesten én milliard i hjemmeisolasjon – 13.000 døde med koronavirus|utgiver=TV 2|byrå=NTB|dato=22. mars 2020|besøksdato=14. desember 2024}}</ref> Under pandemien var det innreisekarantene til Norge, der reisende ble satt i karantene på karantenehoteller.<ref name="koronaforskrift">{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-03-15-294|tittel=Forskrift om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer mv. i anledning utbrudd av Covid-19|utgiver=Lovdata|besøksdato=14. desember 2024}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/tema/koronavirus/faglig-grunnlag-til-helse-og-omsorgsdepartementet-covid-19/Helsedirektoratets%20og%20Folkehelseinstituttets%20svar%20p%C3%A5%20sp%C3%B8rsm%C3%A5l%20fra%20Justis-%20og%20beredskapsdepartementet%20om%20karantenehotell.pdf/_/attachment/inline/6aa5d546-c0ea-4d20-ad0c-c4a785ee6aa8:11cc35f5247dd0daa051c0732fc38d6fe40b6c3b/Helsedirektoratets%20og%20Folkehelseinstituttets%20svar%20p%C3%A5%20sp%C3%B8rsm%C3%A5l%20fra%20Justis-%20og%20beredskapsdepartementet%20om%20karantenehotell.pdf|tittel=Notat: Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttets svar på spørsmål fra Justis- og beredskapsdepartementet om karantenehotell|utgiver=Helsedirektoratet|utgiver=5. november 2020|besøksdato=14. desember 2024}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2020/informasjon-om-karantenehotell/|tittel=Informasjon om karantenehotell|utgiver=Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap|dato=10. november 2020|besøksdato=14. desember 2024|arkiv-dato=2024-12-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20241214132647/https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2020/informasjon-om-karantenehotell/|url-status=yes}}</ref> Koronasmittede var pliktige til å gjennomføre hjemmeisolasjon, ettersom sykehuskapasiteten måtte forbeholdes alvorlig syke.<ref name="koronaforskrift" />

==Karantenestasjon for Danmark, Norge og Holstein==
[[Fil:Lasaretthøyden II.JPG|thumb|Inngangen til den tidligere karantenestasjonen på Odderøya]]
I [[1796]] foretok en kommisjon en utredning av spørsmålet om et karantene-lasarett for [[Danmark-Norge]] og [[Slesvig-Holsten]]. En konkluderte med at Kristiansand hadde best beliggenhet fordi byen lå i ytre del av innseilingen til Skagerrak. Skip fra de vanligste pesthavnene kom forbi, uansett hvor i tvillingrikene de hadde tenkt seg. [[Odderøya]] ble valgt på grunn av den korte avstanden til byen, som var utstyrt med en festning og en garnison som var behjelpelig med vaktholdet. Ved kongelig reskript av 5. juli [[1799]] ble det besluttet å anlegge en karantenestasjon for Danmark, Norge og Holstein på Odderøya. [[Karantenedireksjonen]] ble opprettet i 1804.

Lasarettet ble oppført i [[1800]]-01, brant ned før det var tatt i bruk, men stod omsider ferdig i 1804. Det var beregnet plass til 250 senger. Karantenestasjonen lå høyere enn de andre husene i byen, med grunnlag i datidens teori om at sykdomssmitte skyldtes oppstigende, skadelig [[gass]]. Den første kontrollen ble foretatt av [[los]]en, som undersøkte hvor skipet kom fra, lasten, og om det hadde vært sykdom underveis. Ved kongelig forordning af [[1805]] var det [[dødsstraff]] for en skipper som skjulte at han hadde smittsom sykdom om bord, eller hadde tatt imot gods eller personer fra et smittet skip. Ved mistanke om smittsom sykdom heiste losen et gult [[flagg]] og førte skipet til østre havn. Der ventet man så til sunnhetskommisjonen ankom. Den bestod fra 1805 av lege, sjøoffiser, øverste [[toll]]funksjonær og en øvrighetsperson. Skipspapirene ble fuktet med [[eddik]] og røykt i en spesiell ovn, før de med båt ble fraktet til festningen og overrakt vakten der med en jernstang. Legen kalte så alle på dekk, spurte dem ut om helsetilstanden, og foretok en full undersøkelse. Syke ble brakt til lasarettet, og skipet, samt losen, satt i karantene. Skipets indre skulle vaskes og luftes, alle klær luftes på dekk, og mannskapet daglig vaske ansikt og hender. Var det sommer, skulle de bade. Mat blev fraktet ut og heist om bord. Når maten var levert, skulle flåten flere ganger overskylles med sjøvann. Leger og pleiere var pålagt å fukte hendene og ansiktet med eddik før de gikk inn til pasientene, og etterpå skulle de straks skifte klær og henge de brukte klærne til lufting. Pasientenes hender og nesebor blev fuktet med [[klor]]kalk-oppløsning fra en [[svamp]]. Gulvene ble vasket med klorkalk to ganger daglig. Frem til [[1859]] brukte man ''parloiret'' (fra [[fransk]] ''parler'' = å snakke) til samtaler mellom personer fra byen og de som satt i karantene. Denne «snakkestuen» var delt i midten av et tregitter og et nett, og papirer ble overrakt ved hjelp av treklyper etter at de var blitt røykt og dynket med eddik. Behovet for stasjonen var enormt: I [[1831]] lå det hele 339 skip i karantene her.<ref>http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1311642 (s. 2)</ref>

I 1831 var det under [[kolera]]epidemien opprettet en karantene på holmen [[Plentingen]] i Stavanger. Soldater ble innkvartert på [[Skansen]] for å passe på dem. <ref>[[Oluf Andreas Løwold]]: Fra det gamle Stavanger, I: "Skansen" byens gamle havnebefæstning, Stavanger Amtstidende, mai 1894.</ref>

Karantenestasjonen på Odderøya var den største i Nord-Europa, og i drift frem til 1914. Kristiansands kommandant, oberst Undahl, døde selv av [[tyfus]] som han pådro seg på et besøk på et fransk skip. Stasjonen fikk egen gravplass, etterhvert kjent som [[Kolera]]kirkegården. Den som sist ble gravlagt der, var engelskmannen William Petrie som døde i [[1892]]. Tre [[Wehrmacht]]-soldater ble hengt på Odderøya i [[1943]] for å ha samarbeidet med [[Hjemmefronten|den norske motstandsbevegelsen]], og kastet i en grav på Kolerakirkegården. De ble overført til Oddernes kirkegård etter krigen.<ref>[https://web.archive.org/web/20131031071110/http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/odderoeya-2013-201dden-ubetalelige-herlighed201d/karantenestasjonen]</ref>

==Karantenestasjon på [[Hovedøya]]==
I 1872 ble det anlagt en karantenestasjon for ankommende skip på øya. Smitte fra skip utgjorde en stor trussel mot hovedstaden, og siden Hovedøya var avstengt for allmenn ferdsel, ble det anlagt et karantenelasarett ved Sandtangen på den sørøstlige odden på øya, med navnet Hovedøen Lazareth.<ref>[[Oslo byleksikon]], «Lasarettet», side 329</ref> Denne hadde en kapasitet på 13 personer, fordelt på fire bygninger.

Karantenestasjonen ble nedlagt i 1931, og denne funksjonen ble flyttet til [[Ullevål sykehus]]. Stasjonen ble deretter brukt av Havnepolitiet i Oslo, før de flyttet til skur 30 på Akershuskaia. I dag står bare rester av grunnmurene på stedet.

==Litteratur==
*[[May-Brith Ohman Nielsen]]: Mennesker, makt og mikrober : epidemibekjempelse og hygiene på Sørlandet 1830-1880. Fagbokforlaget, Bergen 2008.
*L Torstveit og　P Vesterhus: Kolera og karantene i Kristiansand. Tidsskrift for [[Den norske legeforening]]. 2005: 24.
　
==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070305084602/http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visseksjon?vp_seks_id=1311642 Artikkel om kolerasmitte og dødsfall i forskjellige norske kystbyer, i første rekke Kristiansand og Drammen]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Smittevern]]

Karantene - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5