Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-10T11:40:33Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 11:40
(Ingen forskjell)

nb>JhsBot: bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}

2023-11-23T06:16:33Z

bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}

Ny side

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Kapillarer''' eller '''hårrørsårer''' (lat. ''capillus'', hår) er kroppens tynneste [[blodåre]]r, mellom 0,1 og 0,01 mm i diameter.

Kapillarene er den delen av [[sirkulasjonssystem]]et hvor utvekslingen av [[oksygen]]/[[karbondioksid]] og [[næringsstoff]]er/[[avfallsstoff]]er finner sted.

[[Fil:Illu capillary en.jpg|right|Kapilarer]]
==Anatomi==
Hjertet pumper [[blod]] ut i kroppens store [[arterie]]r. Disse forgrener seg i [[arteriol]]er, som leder blodet inn i kapillarene. [[Venol]]ene leder så blodet ut av kapillarene, og videre inn i [[vene]]ne, som igjen fører blodet tilbake til hjertet.

==Fysiologi==
[[Fil:Illu_capillary_microcirculation.jpg|right|Kapillær mikrosirkulasjon]]
===Utveksling av gasser og stoffer===
I kapillarene skjer nesten all transport av gasser og næringsstoffer i kroppens sirkulasjonssystem. Kapillarveggen er så tynn at den tillater gasser og stoffer å diffundere gjennom. Dette er drevet av [[osmose|osmotiske]] og [[hydrostatisk]]e gradienter samt aktiv transport, vil vann, [[protein]]er, [[salt]]er og næringsstoffer utveksles mellom blodet og [[celle]]ne.
Oksygen vil [[disossiere]]s fra [[hemoglobin]]et i blodet, og passere over kapillarveggen til cellene. Likeledes vil karbondioksid fra cellene transporteres over i blodet og feste seg til hemoglobinet. Andre gasser i blodet ([[Karbonmonoksid|kullos]], [[nitrogen]] etc.) vil også utveksles.

===Regulering av utvekslingen===
Arteriolene regulerer hvor mye blod som ledes inn i kapillarene ved to mekanismer:
*Vasodilatasjonen, utvidelsen av blodårenes (hovedsakelig arteriolenes) karvegg, oppstår som påvirkning av gassen [[nitrogenoksid]] (NO), som fører til en avslapning av den [[glatt muskulatur|glatte muskulaturen]] i arteriolveggen. (Dette er virkningsmekanismen for medikamentet [[nitroglyserin]], som fører til en frigjøring av NO i blodet.) Redusert [[pH]], redusert [[metning|oksygenmetning]] og varme er andre utløsende årsaker til vasodilatasjon i arteriolene.
*Vasokonstriksjonen, innsnevring av blodkarenes diameter, reguleres av at den glatte muskulaturen i arteriolveggen trekker seg sammen. Dette skjer f.eks. som en respons på kulde, hvor arteriolene i [[hud]]en trekker seg sammen. Den forminskede diameteren av blodkaret fører til økt motstand mot væskeføring. Dermed vil væskeføringen/blodføringen avta, i og med at forholdet mellom trykkforskjellen i blodkaret (blodtrykket) og motstanden mot væskeføringen er minket. Blodføringen (Q) i et kar er forholdet mellom trykkforskjellen (delta p) og motstanden (R) :
Q = Delta p / R

===«Shunting»===
Shunting er et fenomen hvor det ''ikke'' foregår utveksling av gasser eller stoffer i kapillaret. Dette ses f.eks. i lungevevet hvis [[alveole]]ne er klappet sammen eller er væskeholdige.

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Anatomi]]
[[Kategori:Biologisk transport]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]

Kapillar - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>JhsBot: bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}