https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=KalkulasjonKalkulasjon - Sideversjonshistorikk2026-05-01T09:15:54ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Kalkulasjon&diff=103247&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-16T18:10:22Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 18:10</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Kalkulasjon&diff=103246&oldid=prevnb>Catsymptotally: Skrivefeil2023-11-05T22:30:56Z<p>Skrivefeil</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>En '''kalkulasjon''' er en beregningsprosess der ett eller flere tall regnes ut basert på en matematisk formel eller en [[algoritme]].<ref name=DM/> Ordet kan bli brukt for å omtale prosessen, men kan også brukes for å omtale en beskrivelse av stegene i prosessen. Mer løselig kan ordet også brukes om å gjøre et overslag, en estimering.<br />
<br />
Resultatet av en kalkulasjon er en '''kalkyle'''.<ref name=AG/> Ordet brukes gjerne om en oppstilling av den gjennomførte beregningen.<br />
<br />
== Etymologi ==<br />
Ordet «kalkulasjon» er avledet fra det [[latin]]ske ordet «calx», som betyr [[kalk]] eller [[kalkstein]].<br />
Endelsen «ulus» er en [[diminutiv]] form, og ordet «calculus» ble brukt for å betegne en liten stein. <br />
I [[romerriket]] kunne en utføre beregninger ved hjelp av et tellebord - en bord og småstein. Verbet «calculare», som bokstavelig betydde å bruke småstein, fikk etter hvert betydningen «å utføre [[aritmetikk]]».<ref name=ED/><br />
<br />
== Matematikk ==<br />
På 1600-tallet ble ordet «calculus» i [[matematikk]] knyttet til det nyoppdagede fagfeltet [[infinitesimalregning]].<ref name=ED/> Gradvis er bruken av «calculus» i engelsk språk vokst til å omfatte fagfeltet som på norsk kalles [[matematisk analyse]] eller «kalkulus».<br />
<br />
== Økonomi == <br />
I [[økonomi]] er kalkulasjon eller kostnyttekalkyler en metode for å balansere alle innsatsfaktorer mot gevinster, for å beregne resultat, avkastning eller tilbakebetalingsvilkår. Kalkulasjon er et verktøy for å sette pris på varer og tjenester.<br />
<br />
=== Varehandel ===<br />
Kalkulasjon er viktige prinsipp i all varehandel. Alt fra kjøp og salg av vanlige varer som mat, til byggevarer og hele ferdige systemer. Kalkulasjon bygger på beregning av en vares grunnkostnader og man kalkulerer basert på sine ressurser, inn et påslag for å oppnå fortjeneste. Dette påslaget kan variere stort og konkurranse mellom bedrifter vil styre påslagsprosenten<br />
<br />
=== Tjenester ===<br />
I denne sammenhengen skal gjerne et stykke arbeid utføres for en fastpris, eller enhetspris. En tiltakshaver(f.eks staten, eller en privat boligbygger) vil ha rollen som ønsker arbeidet utført, han kan da lage et anbud som beskriver hva som skal utføres. Entreprenør vil være parten som utfører arbeidet og kommer fram til en pris for å utføre arbeidet. Entreprenøren lager da en kalkyle . Kalkylen omfavner da både innkjøp av materialer og arbeidstimer som medgår for å komme i mål. Entreprenøren oversender prisen/prisene til tiltakshaver for en vurdering. Entreprenøren sender da et pristilbud. Det er vanlig at tiltakshaver har spurt flere entreprenøren slik at en vurdering og sammenligning av priser kan gjøres.<br />
<br />
Dette er fremgangsmåten for bygging av f.eks infrastruktur, boliger og offshore i Norge.<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<br />
<references><br />
<ref name=DM>{{Kilde bok<br />
| forfatter=E.J.Borowski, J.M.Borwein<br />
| redaktør= <br />
| utgivelsesår=1989<br />
| artikkel=<br />
| tittel=Dictionary of mathematics<br />
| bind=<br />
| utgave=<br />
| utgivelsessted= Glasgow<br />
| forlag= Collins<br />
| side=<br />
| isbn= 0-00-434347-6<br />
| id=<br />
| kommentar= <br />
| url= }}<br />
</ref><br />
<ref name=ED><br />
{{Kilde bok<br />
| forfatter= Steven Schwartzman<br />
| redaktør= <br />
| utgivelsesår=1994<br />
| artikkel=<br />
| tittel=The words of mathematics. An etymological dictionary of mathematical terms used in English<br />
| bind=<br />
| utgave=<br />
| utgivelsessted= Washington, DC<br />
| forlag= The Mathematical Association of America<br />
| side=<br />
| isbn= 0-88385-511-9<br />
| id=<br />
| kommentar= <br />
| url= }}<br />
</ref><br />
<ref name=AG><br />
{{Kilde bok<br />
| forfatter= <br />
| redaktør= Trond Smith-Meyer, Øyvind reisegg<br />
| utgivelsesår=2001<br />
| artikkel=<br />
| tittel=Aschehougs og Gyldendals store ettbinds leksikon<br />
| bind=<br />
| utgave=<br />
| utgivelsessted= Oslo<br />
| forlag= Kunnskapsforlaget<br />
| side=<br />
| isbn= 82-573-1260-6<br />
| id=<br />
| kommentar= <br />
| url= }}<br />
</ref><br />
</references><br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[Abakus (kuleramme)]]<br />
* [[Kalkulasjonsrente]]<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Differensialregning]]<br />
[[Kategori:Økonomisk terminologi]]<br />
[[Kategori:Matematisk terminologi]]<br />
[[Kategori:Problemløsning]]</div>nb>Catsymptotally