Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T06:40:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 06:40
(Ingen forskjell)

nb>ThusGawk på 17. jan. 2026 kl. 20:37

2026-01-17T20:37:05Z

Ny side

{{Infoboks biografi
| utmerkelse = Riksmålsprisen (1991)
Neshornet, Klassekampens kulturpris (2015)
Det norske Akademis pris (2015)
| beskjeftigelse = Forfatter
}}
'''Kaj Skagen''' (født [[23. oktober]] [[1949]] i [[Strandebarm]]<ref>Født i Strandebarm ifølge [[Store norske leksikon|Store Norske Leksikon]], oppdatert 2023</ref>) er en norsk [[forfatter]]. Kaj Skagen mottok siden 1977 Statens garantiinntekt for kunstnere.<ref>Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere punkt 20.5</ref>

Skagen har «''helt siden debuten vært noe av en [[enfant terrible]] i den litterære og politiske debatten i Norge, på grunn av sine synspunkter så vel som sin måte å presentere dem på''», skriver [[Eivind Tjønneland]] i ''Norsk biografisk leksikon''.<ref name="ReferenceA">Eivind Tjønneland i Norsk biografisk leksikon (NBL)</ref>

== Bakgrunn ==
Foreldrene var kunstmaleren og læreren [[Kaare Johan Skagen]] (1911–94) og læreren Mary Emilie Skagen (1917-2004).<ref>{{Kilde www|tittel = Kaj Skagen – Norsk biografisk leksikon|url = https://nbl.snl.no/Kaj_Skagen|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2016-01-22}}</ref> Han er bror av filmkunstneren [[Sølve Skagen]] og professor i [[pedagogikk]] Kaare Skagen.

Skagen var elev ved [[Kragerø]] gymnas, og i 1968-69 ved [[Forsøksgymnaset i Oslo]]. 20 år gammel debuterte han som forfatter med [[novelle]]n «Det regner i byen i natt» i ''[[Magasinet for Alle]]''.<ref>nr. 13, 1970</ref> Han var i 1969 formann i Elevutvalget for Oslo og Omegn (EU), men tok tidlig avstand fra den norske [[maoisme]]n, for eksempel i artikkelen «[[Sosialistisk Ungdomsforbund|SUF]] – en ulv i fåreklær».<ref>''Aftenposten'', 9. august 1969</ref> Skagen var [[litteraturkritiker]] i ''[[Arbeiderbladet]]'' fra 1970 til 1975.<ref name="ReferenceA" />
== Forfatterskap ==
''[[Tidsskriftet Arken]]'' ble stiftet i 1978 av Stein Jarving, Kaj Skagen og [[Jan Bojer Vindheim]].
Initiativtagerne ville skape et bredt forum for det som den gang var på offensiven under begrepet «motkultur», med blikket rettet mot [[økologi]] og [[anarkisme]].<ref>Arken 1/1978, s. 3-4.</ref> Arken skulle være et organ for tanker som ble tenkt innenfor den anti-autoritære, ikke-marxistiske delen av 1960-tallets ungdomsopprør. Kaj Skagen var fra begynnelsen av og i de seks første årene tidsskriftets ansvarlige redaktør. Fra 1985 ble tidsskriftet redigert av Kaj Skagen og [[Peter Normann Waage]] i fellesskap, etter at Waage hadde hatt redaktøransvaret i 1984. Tidsskriftet utviklet seg til å et alment kulturtidsskrift med bredt interesse- og nedslagsfelt, men med en frittstående antroposofisk orientering.<ref>[[Cato Schiøtz]] i «Kaj Skagen, Den nødvendige utopi», ''Antropos'' 2009, s. 7-15.</ref>

Skagen debuterte i 1971 med ''Gatedikt'', som sammen med etterfølgeren ''Vi som arver maskinene'' (1972) representerte (etter [[Jan Bojer Vindheim]]) et frembrudd av den [[anarkist]]iske og [[hippie]]orienterte [[motkultur]]en i norsk offentlighet.<ref>Syver Linna: «En 'annerledes' og sterk debut», i ''Sosialistisk Perspektiv'' 5/1971.</ref> Skagen utga sin tredje diktsamling ''Dikt'' i 1977, og sin fjerde og foreløpig siste, ''Sarosperiodene,'' i 2009.

Hans første essaysamling, ''Mellom partikontoret og supermarkedet'' (1973) søkte et tredje standpunkt mellom en fordummende konsumkultur og en autoritær kapitalismekritikk.<ref name="ReferenceA" /> Han fikk [[Riksmålsforbundets litteraturpris]] i [[1991]] for essaysamlingen ''Natt til dommedag''.

=== Romaner ===
Romanene ''En elv under gaten'' (1976) og ''Barføtt gjennom Europa'' (1978) forteller om en gruppe opposisjonelle ungdommers liv i Oslo rundt 1970, konsentrert om hovedpersonen Jonas Ødes leting etter vennskap, kjærlighet og livsmening. I 1982 vant Skagen [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]]s store romankonkurranse med ''Broene brenner'' (delt førstepris med [[Jon Michelet]] og [[Nils Johan Rud]]).<ref>Bokspeilet 10/1982</ref>

Romanen ''Himmelen vet ingenting'' (1988) omhandlet et [[selvmord]] i forbindelse med konflikter i et sentralt kulturmiljø. Et samlet litteraturkritikerkorps leste romanen som en beskrivelse av en konflikt i [[Gyldendal Norsk Forlag]], der en av redaktørene tok sitt eget liv.<ref>Se Audun Vinger, «En forleggers død», ''Vinduet'' 1/2011, s. 116-117.</ref>

Romanen ''Hodeskallestedet'' (1994), som har undertittelen «Adalbert Morgenstjernes erindringer fra det tyvende århundre», er formet som et erindringsverk langt i munnen på vegetarkokken og skraphandleren Adalbert Morgenstjerne. Handlingen spenner over det tyvende århundre fra det gamle [[Østerrike-Ungarn]] og det industrielle gjennombruddet på [[Rjukan]] under [[første verdenskrig]], og til de norske etterkrigsårene, som formidles gjennom fortellingen om [[pietist]]en, radikaleren og mystikeren Tristian Ruglebarm, som etter hvert blir romanens hovedperson. Et hovedtema er Adalbert Morgenstjernes opplevelser fra et mysteriesenter ved [[Dornach]] i [[Sveits]], åpenbart modellert etter det første [[Goetheanum]] bygget av [[antroposof]]en [[Rudolf Steiner]], som har stått modell for romanens ''Der Doktor'', et universalgeni som gjør et tragisk og umulig forsøk på å redde den europeiske sivilisasjon fra undergangen ved å bringe en esoterisk verdensanskuelse til gjennombrudd. Litteraturkritikeren [[Henning Hagerup]] kalte romanen en «superb og overraskende roman».<ref>https://kajskagen.no/romaner/hodeskallestedet/kritikken/ Morgenbladet 2-5. september 1994.</ref>
[[Fil:Bazarovs barn.jpg|thumb]]
=== Sakprosa ===
I kampskriftet og essaysamlingen ''Bazarovs barn'' (1983) holdt han et oppgjør med den toneangivende, kulturradikale og [[marxist]]isk orienterte delen av norsk samtidslitteratur. Boken, som gikk i seks opplag, skapte en langvarig debatt etter hans kraftige utfall mot det han oppfattet som samtidens herskende forfattersjikt i Norge, så som [[Erling Gjelsvik]] (som han nå er nabo og god venn med), [[Espen Haavardsholm]], [[Liv Køltzow]], [[Knut Faldbakken]]. Skagen unnså seg ikke for å kalle Faldbakken «''en åndslivskatastrofe på to ben''», noe som sikret ham overskriften «Amok med kjøttøks» i ''[[Verdens Gang]]''.<ref>[https://kajskagen.no/sakprosa/bazarovs-barn/debatten/ Overskrifter under debatten]</ref> Skagen påpekte her hvordan kulturradikalerne oppfattet seg selv som «en opposisjon», mens det i realiteten var de som var «herskerne», så autoritære at folk med annet ståsted ble satt utenfor eller skremt fra å si sin mening.
[[Fil:OmslagMvM.jpg|thumb]]
I 2015 utga Skagen Rudolf Steiner-biografien ''Morgen ved midnatt''. Ved siden av å være en biografi, er boken også en verkanalyse ved at Steiners skrifter, artikler og foredrag frem til 1902 blir lagt frem, til dels i stor detalj.<ref>Pål Espen Moen, «Morgen ved midnatt - et livsprosjekt» i ''Cogito'' 30/2015, s. 66-72</ref>

=== Debattant ===
Skagen rettet i 1990 et kritisk blikk mot miljøkonsekvensene av [[Fiskeoppdrett|oppdrettsnæringen]] med artikkelen «Requiem for Salmo Salar».<ref>Tidsskriftet ''[[Samtiden]]'' 2/1990, s. 21-34.</ref> Skagen tok til orde mot [[Kosovokrigen|bombingen av Serbia]] i et langt innlegg på [[Dagsrevyen]].<ref>Kaj Skagen: «Utmelding av den norske stat» i ''Dagbladet'' 6. april 1999</ref><ref>[https://www.dialogos.no/kaj-skagen-og-antroposofien/ «Kaj Skagen og antroposofien»]</ref> Han startet en debatt i Norge om steinerskolene med artikkelen «Slik dør Steinerskolen», trykket i tidsskriftet ''[[Steinerskolen (tidsskrift)|Steinerskolen]]'' i 2003, hvor han mente [[steinerpedagogikken]] var i ferd med å forsvinne fra skolene. I 2009 kritiserte han i flere artikler [[Tore Rem]]s biografi om [[Jens Bjørneboe]], ''Sin egen herre''.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://samtiden.no/2011/01/13/sol-og-antisol-om-jens-bj%C3%B8rneboe-og-det-tyske/|tittel = Sol og antisol – om Jens Bjørneboe og det tyske|forfatter = Skagen, Kaj|dato = 13. januar 2011|publikasjon = Samtiden|besøksdato = 2016-01-22|arkiv-dato = 2016-01-29|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160129194437/http://samtiden.no/2011/01/13/sol-og-antisol-om-jens-bj%C3%B8rneboe-og-det-tyske/|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = ''To professorer slår seg løs'', Kaj Skagens siste innlegg i Bjørneboe-debatten|avis = Dagbladet|url = http://www.dagbladet.no/2009/11/04/kultur/debatt/debattinnlegg/antroposofi/bjorneboe/8878689/|dato = 4. november 2009|side = }}</ref><ref>Kaj Skagens hjemmeside: http://www.kajskagen.no/polemikk/jens-bjørneboe/bjørneboe-debatten-2009/ {{Wayback|url=http://www.kajskagen.no/polemikk/jens-bj%C3%B8rneboe/bj%C3%B8rneboe-debatten-2009/ |date=20180609153324 }}</ref> I en artikkel i ''[[Klassekampen]]'' hevdet Skagen at Rem hadde feiltolket Bjørneboes forhold til [[antroposofi]]en, og at han heller ikke hadde sett sammenhengen mellom Bjørneboes [[individualisme]] og samfunnsengasjement.<ref>Kaj Skagen, «Solen ble sort», ''[[Klassekampen]]'' 24.09.09, s. 20-21.</ref> Skagen har siden 2009 vært tilknyttet ''[[Dag og Tid]]'' som kommentator.

== Utmerkelser ==
* 1. pris i Gyldendal Norsk Forlags store romankonkurranse 1982.
* [[Riksmålsprisen]], 1991.
* Det Norske Akademis pris, 2015.<ref>[http://riksmalsforbundet.no/det-norske-akademis-pris-til-kaj-skagen Det Norske Akademis Pris til Kaj Skagen], Riksmålsforbundet, lest 22. januar 2016</ref>
* [[Neshornprisen]], Klassekampens kulturpris, 2015.<ref>{{Kilde avis|tittel = Neshornprisen 2015|avis = Klassekampen|url = http://www.klassekampen.no/article/99999999/TEMA/999999952|dato = 24. desember 2015|side = |url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160207184132/http://www.klassekampen.no/article/99999999/TEMA/999999952|arkivdato = 2016-02-07}}</ref>

== Utgivelser ==
==== Poesi ====
* [[Litteraturåret 1971|1971]]: ''Gatedikt''
* [[Litteraturåret 1972|1972]]: ''Vi som arver maskinene''
* [[Litteraturåret 1977|1977]]: ''Dikt''
* [[Litteraturåret 1987|1987]]: ''Fremmed følge''
* [[Litteraturåret 2009|2009]]: ''Sarosperiodene''

==== Romaner ====
* [[Litteraturåret 1975|1975]]: ''En lykkejegers bekjennelser''
* [[Litteraturåret 1976|1976]]: ''En elv under gaten''
* [[Litteraturåret 1978|1978]]: ''Barføtt gjennom Europa''
* [[Litteraturåret 1982|1982]]: ''Broene brenner''
* [[Litteraturåret 1988|1988]]: ''Himmelen vet ingenting''
* [[Litteraturåret 1995|1994]]: ''Hodeskallestedet'' <ref>*[http://www.kajskagen.no/romaner/hodeskallestedet-2/kritikken/ Henning Hagerups og Yngvar Ustvedts omtaler av "Hodeskallestedet"].</ref>
* [[2002]]: ''Livets tre.'' ''[[Legende]]r''
*[[2019]]: ''Himmelen vet ingenting''
*[[2023]]: ''Bergakrypten''
*[[2025]]: ''Nattens grenser. En kjærlighetshistorie'' <ref>{{Kilde www|url=https://dreyersforlag.no/produkt/nattens-grenser/|tittel=Romanen omtalt hos Dreyers Forlag|besøksdato=2025-09-02}}</ref>

==== Essays og sakprosa ====
* [[Litteraturåret 1980|1980]]: ''Notater om virkeligheten''
* [[Litteraturåret 1983|1983]]: ''Bazarovs barn. Grunner og avgrunner i norsk litteratur''
* [[Litteraturåret 1984|1984]]: ''Jens Bjørneboe om seg selv''
* [[Litteraturåret 1985|1985]]: ''Retten som ingen kunne målbinde, En forsvarstale for [[Arne Treholt]]''
* [[Litteraturåret 1991|1991]]: ''Natt til dommedag''
* [[Litteraturåret 1996|1996]]: ''Metafysikk eller selvmord. Et essay om Jens Bjørneboe og antroposofien''
* [[Litteraturåret 1998|1998]]: ''Ørkentaler''
* [[Litteraturåret 2009|2009]]: ''Den nødvendige utopi. Antroposofiske essays''<ref>*[http://libra.antropos.no/TS_Den_noedvendige_utopi.html Trond Skaftesmos omtale av "Den nødvendige utopi"] {{Wayback|url=http://libra.antropos.no/TS_Den_noedvendige_utopi.html |date=20150518085213 }}.</ref>
* [[2015]]: ''Morgen ved midnatt. Den unge Rudolf Steiners liv og samtid, verk og horisont''
*[[2018]]: ''[[Norge, vårt Norge]]. Et lands biografi.''<ref>[https://www.dn.no/magasinet/boker/anmeldt/anmeldelser/kaj-skagen/slik-har-du-aldri-sett-norge-for/2-1-301266] [[Bjørn Gabrielsen]]: «Slik har du aldri sett Norge før», ''[[Dagens Næringsliv]]''</ref>
*[[2018]]: ''Gralssøkeren. Rudolf Steiners idémessige utvikling 1895-1902''
*[[2019]]: ''Den forseglede ordre. Opplevd og tenkt 1949-2019''

'''Oversettelser til norsk'''

* [[1972]]: ''Yndlingsleken'' av [[Leonard Cohen]]
* [[1973]]: ''[[Skjønne tapere]]'' av Leonard Cohen

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Nbsøk|Skagen, Kaj|bøker av}}

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Erik Fosnes Hansen]]|Pris=[[Riksmålsforbundets litteraturpris|Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris]]|År={{LÅ|1991}}|Neste=[[Paal Brekke]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Ulrik Imtiaz Rolfsen]]<br />[[Frida Ånnevik]]|Pris=[[Neshornet, Klassekampens kulturpris|Vinner av Neshornet, Klassekampens kulturpris]]<br />sammen med [[Pia Maria Roll]]|År=[[Avisåret 2015|2015]]|Neste=[[Åsne Seierstad]]<br />[[Erik Hillestad]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Skagen, Kaj}}
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Norske essayister]]
[[Kategori:Norske antroposofer]]

Kaj Skagen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>ThusGawk på 17. jan. 2026 kl. 20:37