Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-20T18:07:39Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2026 kl. 18:07
(Ingen forskjell)

nb>MPF: remove misidentified image

2020-11-17T17:57:49Z

remove misidentified image

Ny side

{{Taksoboks
| bilde = Oxyura maccoa.jpg
| bildetekst = <small>– hann i hekkedrakt –</small>
| norsknavn = kafferand
| vitenskapsnavn = ''Oxyura maccoa''
| synonymer = ''Erismatura maccoa''
| autor = [[Thomas Campbell Eyton|Eyton]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1838|1838]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Andefugler]]
| familia = [[Andefamilien]]
| subfamilia = [[Skarvender]]
| genus = ''[[Oxyura]]''
}}
{{Taksoboks-art
| kart = Oxyura maccoa distribution.svg
| habitat = grunne [[ferskvannsinnsjøer]] og [[alkalisjø]]er med tett [[takrørskog]] langs kantene
}}
'''Kafferand''' (''Oxyura maccoa'') er en [[monotypisk]] [[art]] i [[gruppe (biologi)|gruppen]] av [[skarvender]] (Oxyurinae) og inngår der som én av seks arter i [[slekt (biologi)|slekten]] ''[[Oxyura]]''. Arten er [[endemisk]] for [[Afrika]] og er utbredt i et område der det ikke eksisterer andre arter fra samme slekt, fra [[Eritrea]] og sørover til det nordlige [[Tanzania]]; i sør fra [[Namibia]] og [[Zimbabwe]] sørover til [[Western Cape]] i [[Sør-Afrika]].

== Taksonomi ==
Slektskapet mellom de ulike artene i ''Oxyura'' regnes fortsatt som uklare. Kafferand blir av noen regnet som nærmere beslektet med hvithodeand (''O. leucocephala'') enn de eksteriørmessig mer like slektningene [[trommeand]] (''O. vittata'') og [[blånebband]] (''O. australis'').<ref name="Livezey (1995)"/>

== Biologi ==
Kafferand måler cirka {{nowrap|46–51 cm}} og hannen veier typisk {{nowrap|820 g}}, mens hunnen veier cirka {{nowrap|516–720 g}}.<ref name="Carboneras, Kirwan & Sharpe (2018)"/>

Hannen har sort hode og nakke, men foran er halsen kastanjebrun. Det er også meste av kroppen ellers, bortsett fra den mørkere brune ryggen og [[gump|overgumpen]]. Buken er lys gråbrun, mens flygefjærene og stjerten er nærmest sorte. På undersiden er vingene gråhvite. Nebbet er nesten koboltblått. Hunnen er mørkere gråbrun til koksgrå på oversiden og lysere gråmellert langs flankene og i brystet. Buken er lys gråhvit og nebbet koksgrått. Når [[hekketid]]en er på hell [[myting|myter]] hannen og får såkalt [[eklipsedrakt]], ei [[fjærdrakt]] som minner mer om hunnens, bortsett fra at hodet forblir sort. Hunnen har ei lys stripe som renner under øyene og hun blir dessuten noe lysere nederst på kinnene. Også ungfuglene ligner hunnen.<ref name="Carboneras, Kirwan & Sharpe (2018)"/>

Arten trives i grunne [[ferskvannsinnsjøer]] og [[alkalisjø]]er med tett [[takrørskog]] langs kantene og noen områder med åpent vann. Den opptrer fra [[havnivå]]et (om enn sjelden) og opp i høyder på {{nowrap|3 000 [[moh]]}}. Når hekkesesongen er over trekker arten mot større innsjøer og [[lagune|brakkvannslaguner]].<ref name="Carboneras, Kirwan & Sharpe (2018)"/>

Kafferender eter [[frø]] fra [[akvatiske planter]], som ''[[Persicaria]]'' og ''[[Polygonum]]'', og akvatiske [[virvelløse dyr]], som [[insekter]] og [[insektlarver]], små [[krepsdyr]], små [[dafnier]] med mer. De eter nesten eksklusivt gjennom å filtrere bunnslam under [[dykking]], men de kan også besøke fôringsplasser for [[kveg]] og ta til seg av maten der. mer enn 50 prosent av hver dag brukes til hvile, spesielt sent på morgenen og sent på ettermiddagen. Om natten sover og hviler fuglene. I [[Etiopia]] observerer mat arten i flokker på opp mot 200 individer, og utenfor hekkesesongen har arten vært observert i flokker på opp mot {{nowrap|1 000}} individer andre steder.<ref name="Carboneras, Kirwan & Sharpe (2018)"/>

Hekketiden varierer med utbredelse og [[vannstand]]en. [[Paringssystem]]et er [[promiskuitet|promiskuøst]], i det begge kjønn parer seg med andre partnere. Hannene er imidlertid svært territoriale og forsvarer et lineært område på opp mot {{nowrap|80 m}} og inntil åtte hunner. Parene [[hekking|hekker]] solitært eller i løse grupper, ofte med en avstand på kun {{nowrap|5–40 m}}. [[Rede]]t bygges av passende plantematerialer av hunnen alene. Det måler typisk {{nowrap|20 cm}} i diameter og er gjerne omkring {{nowrap|8 cm}} dypt. Det fôres innvendig med [[dun]] og er som regel plassert i tett vegetasjon ([[takrør]] eller [[starr]]) over vann. Hunnen legger normalt {{nowrap|4–12}} (typisk {{nowrap|5–6}}) blåhvite egg, hvorav hvert egg legges med et intervall på {{nowrap|1–2}} dager og typisk veier cirka {{nowrap|73–98 g}}. [[Inkubasjonstid]]en tar cirka {{nowrap|25–27}} dager og hunnen ruger eggene alene. Avkommet blir hos mora i cirka fem uker, og ungene holder sammen i ytterligere tre uker til.<ref name="Carboneras, Kirwan & Sharpe (2018)"/>

Arten regnes som [[standfugl]], men den gjør korte trekk i enkelte områder, spesielt i sin sørligste utbredelse. Trekkene er som regel knyttet til vannstanden og tilgangen på mat i [[tørketid]]en.<ref name="Carboneras, Kirwan & Sharpe (2018)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Carboneras (2018).<ref name="Carboneras (2018)"/> Norske navn på arter følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
{{Tre}}
* [[andefugler|Anseriformes]], andefugler
** [[andefamilien|Anatidae]], andefamilien
*** [[plystreender|Dendrocygninae]], plystreender
*** [[skarvender|Oxyurinae]], skarvender (4 slekter, 9 arter)
**** ''[[Heteronetta]]'' (monotypisk)
***** ''[[gjøkand|H. atricapilla]]'', gjøkand
**** ''[[Nomonyx]]'' (monotypisk)
***** ''[[maskeand|N. dominicus]]'', maskeand
**** ''[[Oxyura]]'' (6 arter)
***** ''[[stivhaleand|O. jamaicensis]]'', stivhaleand
***** ''[[andesand|O. ferruginea]]'', andesand
***** ''[[trommeand|O. vittata]]'', trommeand
***** ''[[blånebband|O. australis]]'', blånebband
***** ''[[kafferand|O. maccoa]]'', kafferand
***** ''[[hvithodeand|O. leucocephala]]'', hvithodeand
**** ''[[Biziura]]'' (monotypisk)
***** ''[[pungand|B. lobata]]'', pungand
*** [[svaner og gjess|Anserinae]], svaner og gjess
*** [[ender|Anatinae]], ender

== Referanser ==
<references>
<ref name="Carboneras (2018)">Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).</ref>

<ref name="Carboneras, Kirwan & Sharpe (2018)">Carboneras, C., Kirwan, G.M. & Sharpe, C.J. (2018). Maccoa Duck (''Oxyura maccoa''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52936 on 18 May 2018).</ref>

<ref name="Livezey (1995)">Livezey, B.C. (1995) Phylogeny and comparative ecology of stiff-tailed ducks (Anatidae: Oxyurini). ''Wilson Bull''. '''107'''(2): 214–234.</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Andefugler]]

Kafferand - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>MPF: remove misidentified image