Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-16T18:24:31Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 18:24
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur

2024-10-13T20:47:51Z

Fjerner Portal:litteratur

Ny side

{{Infoboks kunstner
| navn = Käthe Kollwitz
| navn2 = Käthe Schmidt
| fsted = [[Königsberg]], [[Preussen]]<br />(idag [[Kaliningrad]], [[Russland]])
| dsted = [[Moritzburg (Sachsen)|Moritzburg]], [[Sachsen]]
| nasjonalitet = [[Tyskland|Tysk]]
| felt =
| utdannelse =
| periode = [[Ekspresjonisme]]
| kjente verk =
| beskyttere =
| inspirert av =
| inspirerte =
| utstilling =
| offentlig =
| innkjøpt =
| pris =
}}
'''Käthe Kollwitz''' født '''Schmidt''' (født [[8. juli]] [[1867]], død [[22. april]] [[1945]]) var en [[Tyskland|tysk]] [[tegner]], [[Grafikk|grafiker]] og [[skulptør]]. Hun hører til de mest betydningsfulle tyske kunstnere på [[1900-tallet]]. Kollwitz laget [[Tegnekunst|tegning]]er, [[litografi]]er, [[kobberstikk|kobber-]] og [[trestikk]], og var dessuten virksom som [[billedhugger]].

Hennes arbeid var et uttrykksfullt og ofte brennende redegjørelse av den menneskelige tilstand, og krigens bitre vilkår i løpet av den første halvdelen av [[1900-tallet]]. Hennes empati for de mindre heldige, de ulykkelige og de skadelidende er uttrykt mest kjent gjennom hennes visuelt krevende og ikonografiske grafiske verker som framstilte ofre av sult, fattigdom og krig.<ref>Bittner, Herbert (1959): ''Kaethe Kollwitz; Drawings'', Thomas Yoseloff,.s. 1</ref><ref>Fritsch, Martin, red. (2005): ''Homage to Käthe Kollwitz''. Leipzig: E. A. Seeman.</ref> Opprinnelig var hennes kunst fundert i [[naturalisme]]n, men tok siden [[Ekspresjonisme|ekspresjonistiske]] kvaliteter.<ref>Zigrosser, Carl (1969): ''Prints and Drawings of Käthe Kollwitz'', Dover, s. XIII. Sitat: «The aim of realism to capture the particular and accidental with minute exactness was abandoned for a more abstract and universal conception and a more summary execution.»</ref>

== Biografi ==

Käthe Schmidt vokste opp i en borgerlig og sosialt engasjert familie i den prøyssiske byen [[Königsberg]]. Som tenåring tok hun privatundervisning i maling og grafikk hos etablerte kunstnere i hjembyen.

Året 1885 flyttet hun til [[Berlin]] og gikk på det såkalte Dameakademiet hos ''[[Verein der Berliner Künstlerinnen]]''. Etter et par år dro hun tilbake til Königsberg og studerte ved kunstakademiet der.

Käthe giftet seg i 1891 med legen Karl Kollwitz som virket i arbeiderbydelen [[Prenzlauer Berg]] i Berlin. Paret fikk to sønner, Hans og Peter.

Kollwitz' opplevelser som hustru til en lege i Berlins fattigkvarter under og etter [[den første verdenskrig]] førte til hennes best kjente tegninger, [[litografi]]er og [[etsning]]er, med kvinnenes og barnas lidelser som fremste motiv. Hun mistet sin sønn Peter i verdenskrigen, noe som ikke bare hadde en sterk innvirking på hennes kunst, men som også førte til at hun ble [[Pasifisme|pasifist]]. Senere mistet hun et barnebarn under [[den andre verdenskrig]].

Politisk sympatiserte Kollwitz med [[sosialisme]]n, men ble aldri organisert i noe parti. Hun var medlem i den radikale kunstnersammenslutningen [[Berliner Secession]] og engasjert i ''[[Internationale Arbeiterhilfe]]'' som var blitt startet av [[Kommunismen|kommunistpartiet]] for å hjelpe sultrammede i [[Sovjetunionen]].

I 1928 ble Kollwitz hovedlærer i grafikk ved kunstakademiet i Berlin. Allerede i 1919 var hun, som første kvinne, blitt medlem av og lærer ved akademiet.

[[Fil:Kollwitzstatue.jpg|thumb|[[Gustav Seitz]]' statue av Käthe Kollwitz fra [[1960]], på Kollwitzplatz i det tidligere [[Øst-Berlin]] ([[Prenzlauer Berg]]).]]
Kollwitz mottok i [[1929]] den prøyssiske [[Orden (utmerkelse)|orden]]en ''[[Pour le Mérite]]''.

Før riksdagsvalget i juli 1932 var Käthe og Karl Kollwitz to av undertegnerne av et opprop, ''[[Dringender Appell (1932)|Dringender Appell]]'', som oppfordret tyskerne til å stemme på sosialdemokratene eller kommunistene for å hindre en [[Nazisme|nazistisk]] valgseier. Andre kjente personer som skrev under oppropet var [[Albert Einstein]], [[Erich Kästner]] og [[Heinrich Mann]].

En ny lignende appell ble publisert før valget i februar 1933, da [[Adolf Hitler]] allerede var blitt rikskansler. På grunn av hennes støtte til disse oppropene, måtte Kollwitz forlate kunstakademiet og den lærertjeneste hun hadde.

Tre år senere, i 1936, ble hennes kunst av nazistregimet klassifisert som ''[[Entartete Kunst]]'' (degenerert kunst); hennes kunstverk ble fjernet fra museer og hun fikk utstillingsforbud.

Under krigen laget hun bare mindre figurer, som hun ikke kunne vise fram.

Under den andre verdenskrig ble hun evakuert fra Berlin i 1943. Senere samme år ble hennes hus bombet, og mange av hennes tegninger, trykk og dokumenter gikk tapt. De siste årene av sitt liv bodde hun i [[Nordhausen]] og deretter i [[Moritzburg (Sachsen)|Moritzburg]], innbudt av prins [[Ernst Heinrich av Sachsen]].

Käthe Kollwitz døde i Moritzburg den 22. april 1945, bare noen uker før krigsslutt.

== Produksjon ==
Kollwitz laget totalt 274 trykk, både [[etsning]]er, [[tresnitt]] og [[litografi]]er.<ref name="StE print">[http://www.gseart.com/Artists-Gallery/Kollwitz-Kathe/Kollwitz-Kathe-Essays.php?essay=1 Käthe Kollwitz: The Complete Print Cycles.] Galerie St. Etienne, New York. Hentet 31. august 2015.</ref> Flere av de portretter hun laget i løpet av sitt liv var selvbiografiske - det ble om lag femti av dem. Hun laget omkring 1450 [[tegnekunst|tegninger]].<ref name="StE print" />

Hun laget også mange skulpturer. En av hennes skulpturer, som viser en kvinne, med en liggende mannsfigur i fanget, er eneste figurative utsmykning i «[[Stillhetens hus]]» i [[Berlin]] – et minnesmerke over alle forfulgte og fordrevne i verden. Det finnes også en mindre utgave av skulpturen i [[Käthe Kollwitzmuseet (Berlin)|Käthe Kollwitzmuseet i Berlin]], som ligger i [[Fasanenstraße (Berlin)|Fasanenstraße]], en tverrgate til [[Kurfürstendamm]].

== Arv og ettermæle ==
{{Sitat|Hennes tause linjer gjennomtrenger margen som et smerteskrik; et slikt skrik ble aldri hørt blant grekerne og romerne.|Gerhart Hauptmann<ref>Gerhart Hauptmann, sitert av Zigrosser, Carl (1969): ''Prints and Drawings of Käthe Kollwitz'', Dover, s. XIII, 1969.</ref>}}

[[Fil:Berlin, Neue Wache, interior view, 2005.jpg|thumb|«Mor med sin døde sønn», statue]]
Käthe Kollwitz er et emne hos den amerikanske forfatteren [[William T. Vollmann]]s prisvinnende roman ''Europe Central''. I boken beskriver Vollmann livene til de som ble berørt krigen og hendelsene under den andre verdenskrig i Tyskland og Sovjetunionen. Hennes kapittel har tittelen ''Woman with Dead Child'' («Kvinne med dødt barn»), navngitt etter hennes skulptur av samme navn.

En større versjon av en tilsvarende skulptur av Kollwitz, ''Mutter mit totem Sohn'' («Mor med sin døde sønn»), ble i [[1993]] plassert i sentrum av [[Neue Wache]] i [[Berlin]]. Stedet fungerer som et monument til «ofrene fra krigen og tyranniet».<ref>[http://theculturetrip.com/europe/germany/articles/k-the-kollwitz-and-berlin-s-neue-wache/ «Käthe Kollwitz and Berlin‘s Neue Wache»], Germany</ref>

Et større antall tyske skoler er oppkalt etter Käthe Kollwitz. Tre museer, et i [[Berlin]],<ref>[http://www.kaethe-kollwitz.de/museum-en.htm Käthe Kollwitz Museum Berlin] {{Wayback|url=http://www.kaethe-kollwitz.de/museum-en.htm |date=20100113030927 }}, offisielt nettsted.</ref> et i [[Köln]],<ref>[http://www.kollwitz.de/en/default.aspx Käthe Kollwitz Museum Köln], offisielt nettsted.</ref> og et i [[Moritzburg (Sachsen)|Moritzburg]]<ref>[http://www.kollwitz-moritzburg.de Käthe-Kollwitz-Haus Moritzburg], offisielt nettsted.</ref> er dedikert hennes arbeid. Æresbevisningen Käthe Kollwitz-prisen ble etablert i 1960.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* Benz, Andreas (1997): «Es gibt auch ein Leben vor dem Tod.“ Zu Käthe Kollwitz» i: ''Der Überlebenskünstler: Drei Inszenierungen zur Überwindung eines Traumas.'' Europäische Verlagsanstalt, Hamburg, ISBN 3-434-46233-3.
* Birnbaum, Brigitte (1986): ''Kathusch'', Kinderbuchverlag, Berlin, ISBN 3-358-00733-2.
* Fischer, Hannelore; Knesebeck, Alexandra von dem, red. (2010): «Paris bezauberte mich...» i: '' Zur Sonderausstellung im Kollwitz Museum Köln: Kollwitz und die französische Moderne, vom 29. Oktober 2010 bis 16. Januar 2011''. Hirmer, München, ISBN 978-3-7774-3041-6.
* Fritsch, Gudrun, red. (2013): ''Käthe Kollwitz und Russland. Eine Wahlverwandtschaft.'' Seemann, Leipzig, ISBN 978-3-86502-301-8.
* Fritsch, Martin, red. (1999): ''Käthe Kollwitz. Zeichnung, Grafik, Plastik. Bestandskatalog des Käthe-Kollwitz-Museums Berlin.'' Seemann, Leipzig, ISBN 3-86502-036-4.
* Fritsch, Martin, red. (2005): ''Hommage an, Homage to Käthe Kollwitz.'' Seemann, Leipzig, ISBN 3-86502-117-4.
* Grimoni, Lorenz, red. (2007): ''Käthe Kollwitz: Königsberger Jahre. Einflüsse und Wirkungen.'' Verlag der Kunst, Husum, ISBN 978-3-86530-100-0.
* Kämmerer, Ludwig (1923): ''Käthe Kollwitz. Griffelkunst und Weltanschauung.'' Dresden.
* Knesebeck, Alexandra von dem (2002): ''Käthe Kollwitz. Werkverzeichnis der Graphik'', Neubearbeitung des Verzeichnisses von August Klipstein, først publisert i 1955. 2 bind, Bern, ISBN 978-3-85773-040-5.
* Koerber, Lenka von (1957): ''Erlebtes mit Käthe Kollwitz.'' Berlin.
* Kollwitz, Hans, red. (1948): ''Käthe Kollwitz. Tagebuchblätter und Briefe.'' Berlin.
* Reinhardt, Hildegard (1992): «Sella Hasse und Käthe Kollwitz im Vergleich. Zwei sozialkritische Künstlerinnen zu Beginn der klassischen Moderne» i: ''Profession ohne Tradition. 125 Jahre Verein Berliner Künstlerinnen'', Berlinische Galerie (red.), Berlin.
* Schmalenbach, Fritz (1965): ''Käthe Kollwitz.'' Königstein i. Ts. (Verlag Langewiesche), (i serien ''Die Blauen Bücher''), ISBN 3-7845-2671-3.
* Schmidt, Werner, red. (1988): ''Die Kollwitz-Sammlung des Dresdner Kupferstichkabinetts. Graphik und Zeichnungen 1890-1912.'' DuMont, Köln, ISBN 3-7701-2297-6.
* Schymura, Yvonne (2014): ''Käthe Kollwitz 1867–2000. Biographie und Rezeptionsgeschichte einer deutschen Künstlerin.'' Klartext, Essen, ISBN 978-3-8375-1035-5.
* Seiderer, Ute (2006): «Between Minor Sculpture and Promethean Creativity. Käthe Kollwitz and Berlin's Women Sculptors in the Discourse on Intellectual Motherhood and the Myth of Masculinity» i: ''Practicing Modernity. Female Creativity in the Weimar Republic'', red. Christiane Schönfeld, Königshausen & Neumann, Würzburg, ISBN 3-8260-3241-1, s. 89–119.
* Trüper, Ursula (2001): «Leider war ich ein Mädchen» i: ''Über Käthe Kollwitz.'' Edition Nautilus, Hamburg, ISBN 3-89401-370-2.
* Fritsch, G.; Gabler, J.; Engel, H. (2013): ''Käthe Kollwitz''. be.bra verlag, Berlin , ISBN 978-3-95410-014-9.

== Se også ==
* [[Käthe Kollwitzmuseet (Berlin)]]
* [[Käthe Kollwitzmuseet (Köln)]]
* [[Käthe Kollwitshuset (Moritzburg)]]
* [http://www.nmwa.org/collection/profile.asp?LinkID=511 Käthe Kollwitz-utstilling i National Museum of Women in the Arts] {{Wayback|url=http://www.nmwa.org/collection/profile.asp?LinkID=511 |date=20120331052956 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}

{{Portal|kunst|Tyskland}}
{{Autoritetsdata}}


{{STANDARDSORTERING:Kollwitz, Kathe}}
[[Kategori:Tyske kunstnere]]
[[Kategori:Tyske tegnere]]
[[Kategori:Tyske grafikere]]
[[Kategori:Tyske illustratører]]
[[Kategori:Pasifister]]
[[Kategori:Pour le Mérite]]
[[Kategori:Entartet]]
[[Kategori:Personer fra Königsberg]]

Käthe Kollwitz - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur