Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-29T03:38:28Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2026 kl. 03:38
(Ingen forskjell)

nb>Annelingua: Mellomrom etter komma.

2025-03-07T13:55:10Z

Mellomrom etter komma.

Ny side

[[Bilde:Frogner 1914.jpeg|miniatyr|Den offisielle utstillingsplakaten til jubileumsutstillingen på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i [[Oslo]] [[1914]], laget av [[Brynjulf Larsson]].]]
[[Bilde:Utstillingen 1914 DEX W 00028.jpg|miniatyr|[[Håndkolorert]] [[dias]] fra utstillingsområdet i [[Frognerparken]] i Oslo med [[Frognerdammen]] i forgrunnen.{{Foto|[[Anders Beer Wilse]] / [[Norsk Teknisk Museum]]}}]]
[[File:Jubileumsutstillingen 1914, kart OB.F20684b.jpg|thumb|Kart over utstillingsområdet fra jubileumsutstillingens offisielle beretning.{{Foto|[[Oslo Museum]]}}]]
'''Jubileumsutstillingen på Frogner''' var en utstilling i [[Frognerparken]] i [[Oslo]]. Den ble arrangert i tidsrommet [[15. mai]] til [[11. oktober]] [[1914]] og skulle markere hundreårsjubiléet for [[Norges Grunnlov]]. Utstillingen skulle blant annet vise Norges utvikling fra [[bondesamfunn]] til [[industrisamfunn]], men inneholdt også omfattende utstillinger av norsk [[landbruk]], [[skogbruk]], [[håndverk]], [[kunst]], [[idrett]] og [[friluftsliv]]. En egen avdeling for [[fiskeri]] og [[sjøfart]] ble anlagt på [[Skarpsno]] ved [[Frognerkilen]].

Utstillingen hadde 1,5 millioner besøkende, og bestod av 216 byggverk oppført for anledningen. Den [[Norges grunnlovsdag|17. mai]] ble det notert 30 000 besøkende i løpet av én dag, men dette ble overgått flerfold på utstillingens siste dag da den hadde hele {{formatnum:120000}} besøkende. Utstillingen var en sentral del av markeringen av 100-årsjubileet for [[Riksforsamlingen 1814]].

== Historikk og innhold ==
Da grunnlovsjubileet i 1914 nærmet seg, foreslo Kristiania Haandverks- og Industriforeninge å markere landets hundre år som selvstendig stat med en storslått utstilling i Frognerparken. Initiativtakeren var arkitekt og politiker [[Torolf Prytz]], leder for gullsmedfirmaet ''J. Tostrup''. Han hadde erfaring fra de store [[verdensutstilling]]ene i [[Paris]] og [[Chicago]]. Forslaget fikk tilslutning fra staten og Kristiania kommune, og fra andre kommuner og organisasjoner. En komité av innflytelsesrike menn fra næringsliv, politikk og samfunnsliv ble nedsatt for å legge planer og sørge for offentlig og privat finansiering. Tallrike underkomiteer ble dannet for å planlegge utstillingens avdelinger. Kong [[Haakon VII]] påtok seg å være utstillingens høye beskytter.

En arkitektkonkurranse ble utlyst i 1911, og vinnerne ble [[Adolf Jensen]], [[Rudolf Emanuel Jacobsen]] og [[Henrik Bull]]. Disse, sammen med de øvrige premierte arkitektene, fikk i oppdrag å utarbeide hovedplanen, og de enkelte byggesakene ble fordelt mellom dem. Jensen utformet bygningene for stat og kommuner, kunsthallen og inngangspartiet. Jacobsen og [[August Nielsen]] tegnet hovedrestauranten, sangerhallen og bygningene for landbruk og skogbruk. Henrik Bull ble utstillingens bygningssjef og tegnet broen, industrihallen i enden av anleggets akse, maskinhallen ved enden av [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] og anlegget på Skarpsno. Blikkfanget på Frogner var hovedrestauranten med sine to tårn i enden av [[Frognerdammen]], på en bro over [[Frognerelva]].

Utstillingen fylte det mest av arealet som [[Vigelandsanlegget]] opptar i dag, på begge sider av en midtakse som også er aksen i skulpturparken. I tillegg omfattet den arealene vest og sør for tunet på [[Frogner hovedgård]], hvor maskinhallen, motorhallen, transporthallen og bygningene for utstilling av jernbanemateriell. En provisorisk jernbanelinje ble anlagt herfra langs [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] til avdelingen ved Skarpsno.

I midtaksen på Frogner inngikk Henrik Bulls bro over Frognerdammene, som ble støpt i [[armert betong]] med granittsingel. I motsetning til utstillingsbygningene ble den laget som en permanent konstruksjon for bruk etter utstillingsperioden. Men konstruksjonen viste seg senere å svikte, og i 1920-årene ble den erstattet av en ny og mer solid bro med omtrent samme utseende, hvor skulpturer av [[Gustav Vigeland|Vigeland]] ble utplassert.

Forøvrig var alle bygninger provisorier. «Murbygningene» av lette trekonstruksjoner ble kledd med [[murpuss]] på [[armering]] av lekter og ståltråd, mens rene trekonstruksjoner ble valgt til bygninger for landbruk og skogbruk, og for sangerhallen og mange mindre paviljonger. Maskinhallen med sine tunge kraner hadde bærekonstruksjoner av [[stål]].

== Fornøyelsesavdelingen ==
Fornøyelsesavdelingen var ikke en del av den egentlige utstillingen, men et nødvendig tillegg for å trekke publikum og gi inntekter. Hele avdelingen ble satt ut på anbud til en [[Storbritannia|britisk]] entreprenør, B. Singer. Den lå på et eget området ut mot [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] nord for inngangspartiet, på et areal som opptok ca. 20 000 m². Berg-og-dal-banen, 700 meter lang, var et trekkplaster. Rundt hele førnøyelsesavdelingen gikk minityrjernbanen «The Flying Scotsman». Til glede for barn og voksne fantes de fleste innslag i fornøyelsesparker, som karuseller og skytebaner. Der lå også dansepaviljongen «Florasalongen» og [[varieté]]-scenen «Huskestua».

Bak en egen innhegning i nordøstre hjørne av fornøyelesavdelingen lå en attraksjon som var vanlig på den tids store utstillinger – en «[[menneskelig menasjeri|negerlandsby]]» med et åttitalls afrikanere fra «[[Kongo]]» (i virkeligheten kom de fra [[Senegal]]).<ref>«Helt vilt», side 15, ''Dagblad magasinet'' 5. april 2014</ref> De skulle bo og leve på sitt naturlige vis innenfor en innhegning på Frogner, i 20 primitive hytter oppført av siv og dekket av palmeblader, som om de var i sitt eget hjemland. Innbyggerne i bestod av kvinner og menn, voksne og barn som alle var kledt i tradisjonelle afrikanske drakter. De hadde med seg «[[Autentisitet (kulturminnevern)|autentiske]]» redskaper og husgeråd, smykker, våpen og religiøse rekvisitter for å illustrere «livet i Afrika» på en mest mulig autentisk måte. Utstillingens offisielle beretning forteller at landsbyens innvånere var stillferdige folk, som «dannet et billede av sport, lek, adspredelser, danse og haandverk i deres hjemland, i den grad troværdig gjengit, at de besøkende for en tid maa føle sig hensat i det mørkste land i Afrika».<ref>Brinchmann, N.A. (red.): ''Norges Jubilæumsutstilling 1914 – Officiel Beretning''. Kristiania 1924</ref>

== Gjenbruk ==
Enkelte av utstillingens [[paviljong]]er og utstilte objekter ble flyttet annetsteds:
* [[Tiedemanns Tobaksfabrik]]s paviljong, tegnet av arkitekt [[Erik Glosimodt|E. Glosimodt]], ble flyttet til [[Ekeberg]], hvor den ble tatt i bruk som restaurant. Den var den første [[Ekebergrestauranten]]
* Kirkens hus, tegnet av arkitekt [[Harald Aars]], ble flyttet til Grefsen og tatt i bruk som [[Grefsenåsen kapell]]. Bygningen ble revet på 1960-tallet
* [[Den Norske Turistforening]]s paviljong, nå kjent som KIF-hytta på [[Kolsås]] tegnet av arkitektfirmaet Berner og Berner. Det var turistforeningen som stilte den ut som en såkalt modellhytte. Den skulle vise det beste i norsk byggekunst. Da utstillingen var over ble hytta kjøpt av Kristiania Idræts Forening, derav navnet KIF-hytta. Hytta ble demontert og fraktet med tog til Sandvika stasjon og derfra fraktet videre stokk for stokk opp Kolsås hvor hytta står i dag. Hytta var ferdig montert og klart til bruk i 1916.
* Abraham Lincoln-monumentet, utført av [[Paul Fjelde]], gitt som en gave fra [[norsk-amerikanere|nordmenn]] i [[Nord-Dakota]] i USA, ble først oppsatt i barokkhagen bak Frogner hovedgård, men ble senere flyttet til et annet sted i Frognerparken, hvor amerikanske borgere i Norge feirer sin [[Uavhengighetsdagen (USA)|4. juli]].
* Skulpturen «Helhesten» av [[Gunnar Utsond]], som sto utenfor porten ved Kirkeveien, ble flyttet til [[Sjømannsskolen]] på Ekeberg
* Mange av de utstilte gjenstander fra Maskinhallen og den maritime utstillingen ble overtatt av stiftelsene [[Norsk Teknisk Museum]] og [[Norsk Sjøfartsmuseum]] og har dannet grunnstammen i disse museers samlinger.

Den neste større mønstringen av næringslivet i Norge skjedde med [[Trøndelagsutstillingen 1930]].
<gallery>
Jubileumsutstillingen 1914 OB.Z04082.jpg|Sjøfarts- og fiskeriavdelingen i [[Frognerkilen]] med utstillingsbygninger, fyrtårn og båter.{{Foto|Anders Beer Wilse / Oslo Museum}}
Jubileumsutstillingen 1914 A-70091 Ua 0001 168.jpg|Postkort med motiv fra jubileumsutstillingens inngangsparti mot [[Frogner stadion]] langs [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]].{{Foto|J. H Küenholdt A.S. / Oslo Museum}}
Jubileumsutstillingen 1914 OB.F08939d.jpg|Afrikanere stilt ut i «Kongolandsbyen», et tidstypisk «[[menneskelig menasjeri]]».{{Foto|Ukjent / Oslo Museum}}
Kongolandsbyen 2014.JPG|I 2014 ble fri gjendiktning av «Kongolandsbyen» oppført et helt annet sted i Frognerparken som et kunstprosjekt.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Norges jubilæumsutstilling 1914 Kristiania |utgivelsesår=1914 |tittel=Katalog over utstillere i de permanente avdelinger paa Frogner |utgivelsessted=Kristiania |forlag=Norges jubilæumsutstilling |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitailisert på Bokhylla av [[Nasjonalbiblioteket]] |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061808112 |side=406 sider }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Brinchmann, N.A. | utgivelsesår = 1923 | tittel = Norges jubilæumsutstilling 1914 : officiel beretning. D. 1| utgivelsessted = Kristiania | forlag = I kommission hos Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013020106034 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Brinchmann, N.A. | utgivelsesår = 1924 | tittel = Norges jubilæumsutstilling 1914 : officiel beretning. D. 2| utgivelsessted = Kristiania | forlag = I kommission hos Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061408107 | side = }}
*Ytreberg, Espen (2014) En forsvunnet by: Jubileumsutstillingen på Frogner 1914. Oslo: Forlaget Press.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/jubileumsutst.1914.html Jubileumsutstillingen i Kristiania]
* [http://www.abcnyheter.no/node/38883 En afrikansk landsby i Kirkeveien] {{Wayback|url=http://www.abcnyheter.no/node/38883 |date=20220202011333 }}
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=&format=Digitalt%20tilgjengelig&CustomDateFrom=&CustomDateTo=&pageSize=25&sortBy=ranking&searchString=creator:%22Norges%20jubil%C3%A6umsutstilling%22 Digitalt materiale om Jubileumsutstillingen i Nasjonalbiblioteket]
* [https://web.archive.org/web/20140606231258/http://www.digitaltmuseum.no/folder/2453 Norsk Folkemuseums bilder fra Jubileumsutstillingen på Digitalt Museum]
{{Portal|Oslo}}

{{Frognerparken}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Jubileer]]
[[Kategori:Kultur i Oslo]]
[[Kategori:1900-tallet i Oslo]]
[[Kategori:Utstillinger]]
[[Kategori:Frognerparken]]
[[Kategori:1914 i Norge]]

Jubileumsutstillingen på Frogner 1914 - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Annelingua: Mellomrom etter komma.