Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-16T09:28:47Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 09:28
(Ingen forskjell)

~2025-39103-55: Arealet til Jostedalsbreen, basert på NVE¨s breatlas fra 2022.

2025-12-08T13:16:10Z

Arealet til Jostedalsbreen, basert på NVE¨s breatlas fra 2022.

Ny side

{{Infoboks isbre
| navn = Jostedalsbreen
| bilde = Briksdalsbreen.JPG
| bildetekst = [[Briksdalsbreen]] er en av de mer kjente [[brearm]]ene av Jostedalsbreen
| type =
| land = Norge
| beliggenhet = [[Luster]], [[Sogndal]], [[Sunnfjord (kommune)|Sunnfjord]] og [[Stryn]] i [[Vestland]], samt [[Skjåk]] i [[Innlandet]]
| areal = 458 [[kvadratkilometer|km²]]
| lengde =
| tykkelse =630
| topp = 1952 [[meter over havet|moh.]]
| bunn = 350 [[meter over havet|moh.]]
| pf =
| posisjonskart = Vestland
| breddegrad = 61.710556
| lengdegrad = 6.924167
| koordinatregion = NO-14
}}
'''Jostedalsbreen''' er en [[isbre]] i [[Vestland]] fylke, i kommunene [[Luster]], [[Sogndal]], [[Sunnfjord (kommune)|Sunnfjord]] og [[Stryn]], samt en liten del i [[Skjåk]] kommune i [[Innlandet]]. Breen dekker et areal på 458 km² (areal basert på Sentinel-2 satellittbilder fra 2019) og er den største isbreen på det europeiske [[fastland]], noe som utgjør 20 % av fastlandets breareal.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/isbreane-i-stor-endring-_-har-gjort-overraskande-funn-1.17100775|tittel=Isbreane i stor endring – har gjort overraskande funn|besøksdato=2024-11-02|dato=2024-11-02|fornavn=Andreas|etternavn=Vatne|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> [[Jostedalsbreen nasjonalpark]] ble opprettet i [[1991]] og dekker et areal på 1315 km².

Jostedalsbreens høyeste punkt er [[Høgste Breakulen]] 1952 moh. Det høyeste fjellet nær breen er [[Lodalskåpa]] 2083 moh. Flere brearmer går langt ned i dalene, bl.a. [[Bøyabreen]] i [[Fjærland]] og [[Nigardsbreen]], begge til ca. 300 moh.

På det tykkeste er breen ca. 600 meter. Tykkelsen varierer en god del. [[Tunsbergdalsbreen|Tunsbergsdalsbreen]] var over 600 meter ved målinger offentliggjort i 2024, Lodalsbreen var rundt 50 meter og ved Lovarden var isen 25 meter tykk. Den sørlig og midtre delen av breen er forbundet med et område på 25 meter tykkelse og dersom breen minker videre kan midtre og sørlig del bli adskilt. Også den nordre delen den mist forbindelsen med midtre del. Under isen er terrenget ujevnt og der breen forsvinner kan det dukke opp innsjøer.<ref name=":0" />

Jostedalsbreen strekker seg over et stort platå i over 1.600 moh. Den har en sammenhengende lengde på vel 60 km og dekker nesten halvparten av nasjonalparken.

Øverst på Jostedalsbreen kan det snø nesten året rundt, og nysnø legger seg på gammel snø slik at underliggende lag gradvis hardner til is som deretter siger nedover. Lenger nede er det varmere, og smeltingen tiltar.

== Endringer over tid ==
Jostedalsbreen har variert sterkt i størrelse siden [[siste istid]]. I perioder har den trolig forsvunnet helt. Antagelig begynte den siste gjendannelsen av breen rundt 500 f.Kr. Rundt [[1700]] var den nokså lik Jostedalsbreen i moderne tid, men i [[den lille istid]] på 1700-tallet vokste den voldsomt og raserte flere [[gårdsbruk]] i [[Nordfjord]] og selve Jostedalen. Senere variasjoner kan ses i endemorene som ble avsatt ved hvert av breens fremstøt. Ved Nigardsbreen er 1875-[[morene]]n spesielt synlig. Rundt 1930 strakte breen seg til det nåværende utløpet av Nigardsvannet, som ble dannet under breens raske tilbakegang 1930-67. Tilbakegangen var deretter mye langsommere, og stoppet i starten av 1980-årene. Total tilbakegang i årene 1750-1990 var nesten 5 km. Tidlig på 1990-tallet pågikk en oppbygging av breens nedre deler, slik at den vokste seg tykkere enn på lenge, mens de andre store brearmene ned mot Jostedalen trakk seg tilbake.<ref>[[Claus Helberg]]: ''Til fots i fjellet'' (s. 193), 1993, ISBN 82-90339-35-6</ref>

<mapframe text="Kart: Jostedalsbreen" width=300 height=300>
{
"type": "ExternalData",
"service": "geoshape",
"ids": "Q654352"
}
</mapframe>

== Brearmer og utløpere ==
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-113 (cropped).jpg|miniatyr|''Justedalsbræ i Sogn.'' Illustrasjon hentet fra ''Norge fremstillet i Tegninger'' (1848).]]
Jostedalsbreen har 28 navngitte [[brearm]]er. Fra nordøst og sydover er de største:
* [[Austdalsbreen]] i [[Jostedalen]]
* [[Stigaholtbreen]] i Jostedalen
* [[Lodalsbreen]] og [[Småttene]] i Jostedalen
* [[Fåbergstølsbreen]] i Jostedalen
* [[Nigardsbreen]] i Jostedalen
* [[Tuftebreen]] i [[Krundalen]] i Jostedalen
* [[Baklibreen]] i Krundalen i Jostedalen
* [[Bergsetbreen]] i Krundalen i Jostedalen
* [[Vetledalsbreen]] i Krundalen i Jostedalen
* [[Tunsbergdalsbreen]] i Jostedalen
* [[Austerdalsbreen]] med [[Torsbreen]], [[Odinsbreen]] og [[Lokebreen]] ved [[Veitastrond]]
* [[Langedalsbreen]] i Langedalen i Veitastrond
* [[Bjørnakyrkjebreen]] i Langedalen i Veitastrond
* [[Nystølsbreen]] i Langedalen i Veitastrond
* [[Vetle Supphellebreen]] i [[Fjærland]]
* [[Supphellebreen]] med [[Flatbreen]] i Fjærland
* [[Bøyabreen]] i Fjærland
* [[Vetlebreen]] i Fjærland
* [[Marabreen]] i [[Jølster]]
* [[Lundabreen]] i Jølster
* [[Befringsbreen]] i [[Stardalen]] i Jølster
* Breen ved [[Kaldakari]] i Stardalen i Jølster
* [[Melkevollbreen]] i [[Olden]]
* [[Tjøtabreen]] i Olden
* [[Briksdalsbreen]] i Olden
* [[Brenndalsbreen]] i Olden
* [[Ruteflottbreen]] ved [[Loen]]
* [[Kjenndalsbreen]] ved Loen
* [[Krunebreen]] i Loen
* [[Bødalsbreen]] i Loen
* [[Bohrsbreen]] i Loen
* [[Erdalsbreen]] i [[Stryn]]
* [[Vesledalsbreen]] i Stryn
* [[Sygneskarsbreen]] i Stryn

== Turisme og friluftsliv ==
[[Fil:Lodalskåpa brenibba.jpg|thumb|left|Jostedalsbreen, [[Lodalskåpa]] og [[Brenibba]] er de høyeste [[nunatak]]ene på Jostedalsbreen.]]
[[Briksdalsbreen]] og [[Nigardsbreen]] er de mest kjente delene av Jostedalsbreen og besøkes årlig av titusener turister. Det er bygget tre museer og sentre rundt breen; i Jostedalen ligger [[Breheimsenteret]], i [[Fjærland]] [[Norsk Bremuseum]], og i Stryn [[Jostedalsbreen nasjonalparksenter]].

Det er en rekke kjente breturer på Jostedalsbreen. Kryssingen fra Tungestølen opp [[Austerdalsbreen]] og Kvitesteinsvarden over breen ned til Kattenakken og Briksdal, er blant de mest klassiske breturer i Norge. Turen ble først gått i [[1894]] av to grupper som ikke kjente til hverandre: [[William Cecil Slingsby]] og hans følge, og Kristian Bing og Daniel Sygnesand.

'''Josten på langs''' er en moderne klassiker på ski, gjerne gjennomført i mai måned. Den starter gjerne i Erdalen i [[Stryn]] eller på Sota seter i [[Skjåk]] og følger breen til Flatbrehytta og [[Fjærland]] i sør i løpet av ca. tre dager.

Skiturene '''Loen rundt''' og '''Olden rundt''' er også klassiske skiturer som tar ca. tre dager.

== Referanser ==
<references />
==Litteratur==
*L. Ryvarden og B. Wold: ''Norges isbreer''. Universitetsforlaget 1991.

==Eksterne lenker==
* [http://www.jostedal.no/ Jostedalen]
* [http://www.bre.museum.no/ Norsk Bremuseum]
* [http://ut.no/omrade/4.1256/ Turforslag til Breheimen med Jostedalsbreen på DNT og NRKs nettsted ut.no] {{Wayback|url=http://ut.no/omrade/4.1256/ |date=20141003040326 }}
* [http://www.briksdalsbre.no/ Briksdalsbreen]
* [http://www.jostedalsbre.no/ Jostedalsbreen nasjonalparksenter] {{Wayback|url=http://www.jostedalsbre.no/ |date=20060424060756 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jostedalsbreen| ]]
[[Kategori:Breheimen]]
[[Kategori:Severdigheter i Vestland]]
[[Kategori:Breer i Luster]]
[[Kategori:Breer i Sogndal]]
[[Kategori:Breer i Sunnfjord]]
[[Kategori:Breer i Stryn]]
[[Kategori:Fjærland]]
[[Kategori:Severdigheter i Stryn]]
[[Kategori:Severdigheter i Sunnfjord]]
[[Kategori:Severdigheter i Sogndal]]

Jostedalsbreen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2025-39103-55: Arealet til Jostedalsbreen, basert på NVE¨s breatlas fra 2022.