Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-04T16:08:50Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 16:08
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2023-08-28T19:03:07Z

Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks kunstner}}
'''Johannes Haukland''' (1918–2015) var en norsk tegner, som særlig i 1950-årene «satte preg på vår visuelle hverdag».<ref name="Norgeskatalogen">Arvid Løhre: «Frimerkekunstneren og postmannen Johs. Haukeland», ''Norgeskatalogen 2005'', Oslo: Oslo Filatelistklubb, 2004, s. 413–224.</ref> Han tegnet en rekke norske frimerker og ble benyttet som reklametegner av det norske [[Postverket]].

== Biografi ==
[[Fil:Sandnes komm.svg|mini|Haukland tegnet i 1950 vinnerutkastet til byvåpen for Sandnes. Det ble vedtatt i 1972]]
Haukland vokste opp i Sandnes og var elev ved [[Stavanger katedralskole|Kongsgård skole i Stavanger ]],<ref>Stavanger Aftenblad Debatt & Kultur: "Han er far til byvåpenet", 21. april 2010 s.8.</ref>men valgte å slutte for å bli postelev i Sandnes i 1937 og begynte siden i Postverket.<ref name="Årbok">Arne Hove: «Johannes Haukland – kunstneren bak frimerker og byvåpenet», ''Sandnes historie- og ættesogelag, Årbok nr. 6'', 2003, s. 103–108.</ref> Etter å ha fullført etatsutdannelsen ble han i 1939 stasjonert i [[Larvik]], for deretter i [[1941]] å bli forflyttet til tjeneste ved Poststyret, det senere [[Postdirektoratet]], i [[Oslo]].<ref name="Norgeskatalogen" /><ref name="Årbok" /> Her arbeidet han inntil han gikk av med pensjon i januar 1986.<ref name="Årbok" /> Han hadde da de siste årene vært økonomidirektør i Posten.<ref name="Norgeskatalogen" /><ref name="Logolageren">Jan I. Thorsen: «Logolageren», ''Postavisen'', nr. 19, 2002, s. 15.</ref>

Ved siden av arbeidet i Postdirektoratet tok Haukland i årene 1942 til 1948 kveldskurs ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]].<ref name="Norgeskatalogen" /> Hans tegnetalent kom til uttrykk både gjennom reklametegning for arbeidsgiveren, og ved utforming av over tjue norske frimerker.<ref name="Årbok" /> De første frimerkene Haukland tegnet ble utgitt i anledning av [[Verdenspostforeningen]]s jubileum i 1949 og ble til etter en åpen konkurranse der han vant premie.<ref name="Norgeskatalogen" /> Han tegnet deretter en rekke særfrimerker til forskjellige anledninger, deriblant frimerkene til [[Vinter-OL 1952|vinter-OL i Oslo]] i 1952. Frimerket som i 1953 ble utgitt med tilleggsavgift til inntekt for [[Landsforeningen mot kreft]] ble tegnet av Haukland med utgangspunkt i en skisse av [[Henrik Sørensen]].<ref name="Årbok" /> Hauklands egne tegninger ble til frimerker for hundreårsjubileene for [[Televerket]] og [[Norges Statsbaner]] i 1954, [[Haakon VII|kong Haakon]]s 85-årsdag i 1957, jubileene for [[Det Norske Totalavholdsselskap]] og [[Selskabet for Norges Vel]] i 1959, særfrimerket for [[Flyktninghjelpen]] i 1960, og frimerkene til 150-årsjubileet for [[Camilla Collett]]s fødsel i 1963. Haukland tegnet også bruksfrimerker, der de første av disse bar [[Haakon VII|kong Haakon]]s portrett. Også disse frimerkene ble til etter en konkurranse, der Haukland sammen med fem andre var invitert til å delta.<ref name="Norgeskatalogen" /> Bruksfrimerker fra hans hånd med [[Olav V|kong Olav]]s portrett ble utgitt i årene 1958 til 1962. Haukland sto også bak utformingen av [[Tjenestemerke|offentlig sak-frimerkene]] utgitt 1955 til 1983. Han tegnet dessuten også motivstempler.<ref name="Norgeskatalogen" />

Da [[De forente nasjoners postadministrasjon]] i 1952 utlyste konkurranse om å tegne FN-frimerke, vant Haukland andreprisen for sitt forslag.<ref name="Årbok" /> Premien var på 500 [[Amerikanske dollar|dollar]].<ref>«Haukland tar ny frimerkepremie», ''VG'', 27. november 1952, s. 6.</ref> Forslaget ble ikke utgitt som frimerke, men gjorde at Haukland ble kjent som frimerkekunstner internasjonalt.<ref name="Norgeskatalogen" /> I 1959 tegnet han et frimerke for [[Ghana]].<ref name="Norgeskatalogen" /><ref name="Årbok" />

Haukland ble benyttet som reklamekunstner for Posten. Da [[Postsparebanken]] ble startet i 1950 tegnet Haukland bankens logo, «Postsparebankgutten», og [[Postsparebankmerker|innskuddsmerkene]], som ble benyttet i [[bankbok|bankbøkene]].<ref name="Norgeskatalogen" /><ref>Jan I. Thorsen: «Blått lys for den lille røde», ''Postavisen'', nr. 22, 2004, s. 24–25.</ref> Han tegnet også den første reklameplakaten for Postsparebanken,<ref>[http://www.postbanken.no/seg-person/no/om_oss/om_oss/historie/ Historien om Postbanken]{{Død lenke}}, Postbanken.</ref> samt annet reklamemateriell for banken.<ref name="Norgeskatalogen" />. For publikasjonen ''Post'' (senere ''Postavisen'')<ref>Jan I. Thorsen: «Et bedriftsblad blir født», ''Postavisen'', nr. 19, 2002, s. 10.</ref> utformet han også forsidelogoen, som ble benyttet fra 1952 til 1984.<ref name="Logolageren" /> Haukland utformet også «feriemerker», merker til bekreftelse av innbetaling av penger til feriegodtgjørelse, en ordning organisert gjennom Postverket.<ref name="Norgeskatalogen" />

I anledning av [[Vinter-OL 1994|vinter-OL på Lillehammer]] i 1994 utformet Haukland flere utkast til mynter, der fire av disse vant premie i konkurransen<ref>«12 vinnerutkast til OL-mynter», ''Aftenposten'', 3. april 1990, s. 3.</ref> og der ett av dem ble til en av minnemyntene utgitt av [[Norges Bank]].<ref name="Årbok" /> Mynten er i gull og har pålydende 1 500 kroner.<ref name="Norgeskatalogen" />

Haukland sto også bak kommunevåpenet for [[Sandnes]], en sølv [[Okarina|leirgauk]] på grønn bakgrunn.<ref name="Årbok" /> Allerede i 1950 vant han en konkurranse om å tegne byvåpen, men hans forslag til motiv ble først offisielt vedtatt i 1972.<ref name="Norgeskatalogen" />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Haukland, Johannes}}
[[Kategori:Norske tegnere]]
[[Kategori:Postfolk]]
[[Kategori:Norske frimerkekunstnere]]
[[Kategori:Personer fra Sandnes kommune]]

Johannes Haukland - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5