Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T14:45:47Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 14:45
(Ingen forskjell)

nb>12u: Jf. stilmanual

2026-03-10T09:09:19Z

Jf. stilmanual

Ny side

{{Infoboks forsker}}
[[Fil:Andreas Bloch caricature 1905 2.png|thumb|Karikatur av [[Andreas Bloch]] i ''[[Korsaren]]'' fra [[1905]]. Scharffenberg får ris av [[Peer Gynt|mor Åse]] eller «[[Mor Norge]]».]]
'''Johan Scharffenberg''' (1869–1965) var en norsk [[psykiater]]. Han var dessuten [[kriminolog]], [[samfunnsforsker]] og [[forfatter]], samt medlem av [[Alkoholkommisjonen av 1910|Alkoholkommisjonen]] og aktiv i [[avholdsbevegelsen]]. Scharffenberg forfattet flere fagbøker og en lang rekke tidsskriftartikler i perioden 1898–1958. Han deltok i samfunnsdebatten om et stort antall temaer i sin levetid.

== Biografi ==
Han ble født i [[Moss]] som sønn av en [[offiser]]. Hans eldre bror Johannes Scharffenberg (1863-99) arbeidet som maskinist i [[Kongostaten]] til sin død.<ref>[https://kulturnav.org/07f50c15-aac8-43b2-9908-0cefd6ca4044 «Johannes Scharffenberg»]</ref> Denne broren skildres av [[Joseph Conrad]] i romanen ''[[Mørkets hjerte]]'' som «Freieslebens maskinist».<ref>[[Bjørn Godøy]]: ''Solskinn og død'' (s. 92), forlaget Spartacus, Oslo 2010, ISBN 978-82-430-0505-1</ref>

Fra 1882 til 1888 var Scharffenberg elev ved [[Molde videregående skole|Molde latingymnasium og middelskole]], hvor han debuterte som skribent i gymnasiastsamfunnets avis. Han gikk ut fra skolen som [[preseterist]] og ble medisinstudent ved [[Rikshospitalet|Rigshospitalet]] (universitetssykehus i [[Kristiania]]), hvor han snart begynte å kjempe for reformer. I 1900 var han [[lege]] med [[amanuensis]]stilling, bosatt på [[Mysen]] hos broren, som var privatpraktiserende lege. Åtte år senere nevnes Scharffenberg med tittelen ''[[doktorgrad|doctor]]'' (i [[psykiatri]]).

I 1910 var han innblandet i en privat straffesak mot general Thaulow (president i [[Norges Røde Kors]]) og overrettssakfører Julius Fougner.

Scharffenberg var lege ved [[Botsfengselet]] i [[Oslo]] fra 1919 til 40 og ved [[Oslo Hospital]]s asyl i perioden 1922–41. Han var sakkyndig i hundrevis av rettssaker gjennom mer enn en mannsalder. I tillegg var han det meste av livet en flittig samfunnsdebattant. Han skrev først i ''Romsdals budstikke'' som syttenåring i 1887. Hans siste [[kronikk]] stod i ''[[Morgenbladet]]'' i september 1964 da han var 94 år.<ref>[https://tidsskriftet.no/2011/03/anmeldelser/en-tropisk-orkan Erlend Hem: «En tropisk orkan», ''Tidsskrift for den norske legeforening]</ref>

I 1927 ble han som overlege medlem av en offentlig oppnevnt komité som skulle se nærmere på [[tater|omstreifer]]spørsmålet. Han var opptatt av hvorvidt kriminalitet var arvelig, aktiv i samtidens debatt omkring såkalt [[raselære|slektshygiene]] og tilhenger av steriliseringslovgivning. Scharffenberg var [[agnostiker]] og [[republikaner]] og langt mer opptatt av enkeltsaker enn partipolitikk. I 1937 meldte han seg inn i [[Arbeiderpartiet]]. Han var motstander av partivesen og [[parlamentarisme]] og tilhenger av [[direkte demokrati]] slik det blir praktisert i [[Sveits]].{{Trenger referanse}}

Han var motstander av [[dødsstraff]]. I mai 1945 da freden kom, var det stor støtte i befolkningen for å gjeninnføre dødsstraff i fredstid. Scharffenberg gikk tidlig mot strømmen, da han skrev i et debattinnlegg i ''[[Arbeiderbladet]]'' bare to uker etter den tyske kapitulasjon, at «''I krig er det en ond nødvendighet å drepe. Men man bør aldri drepe uten nødvendighet. En sådan nødvendighet foreligger ikke nå. Dødsstraffen bunner i gjengjeldelseslæren...Jeg skriver ikke ut fra sentimental medfølelse med landsforrædere og terrorister, men ut fra en fast overbevisning om at ... gjeninnførelse vil være et skritt tilbake mot fortidens barbariske rettspleie.''»

Han var videre tilhenger av [[trykkefrihet]], [[ytringsfrihet]], samt kvinners og [[homofili|homofiles]] rettigheter.

I slutten av 1920-årene var Scharffenberg en sterk pådriver for omfattende [[tvangssterilisering]] av omstreifere.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Per Haave]], [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/1628-sterilisering-av-omstreifere.html «Sterilisering av omstreifere»]. Hentet 29. des. 2016.</ref> For ham var det et mål at «barn ikke skal vokse opp på fantestien», men i ordnede forhold med skolegang.<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/95154/1/Masteroppgave_KennethAirlieKarlsen.pdf Kenneth Airlie Karlsen: ''Romanifolket i norsk presse 1845–1950'' (s. 73), 13. mai 2022]</ref>

Han var motstander av [[alkohol]], «''denne nervegift som gjør mennesker til dyr''», og betraktet alkoholisme som en sykdom. ''Fondet for Forskning og Folkeopplysning om Edruskap''<ref>{{Kilde www |url=https://edru.no/om-dnt-edru-livsstils-studentprosjekt/15/09/2022/ |tittel=FFFE – ''Fondet for Forskning og Folkeopplysning om Edruskap |besøksdato=2022-11-23 |arkiv-dato=2022-11-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221123182442/https://edru.no/om-dnt-edru-livsstils-studentprosjekt/15/09/2022/ |url-status=yes }}</ref> deler ut Scharffenbergprisen til en journalist eller fagperson som har levert rusforebyggende bidrag til norske medier.

[[Hitlers maktovertakelse]] fikk ham til å si: «''Jeg har mine røtter så dypt festet i tysk kultur, derfor er det så smertelig det som skjer i Tyskland i dag. For [[Adolf Hitler|Hitler]] er gal. Han har [[profet]]vanvidd, og det blir en ulykke for verden om han får råde.''»<ref> Magne Solheim: ''I skuggen av hakekross, hammar og sigd'' (s. 60), Luther forlag, ISBN 82-531-9264-9</ref> Scharffenberg var blant de første i Norge som advarte mot nazismen. I en serie på hele 29 kronikker i ''[[Arbeiderbladet]]'' i 1933 om [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] diagnostiserte han Hitler som «''paranoid [[psykopat]], profet på grensen til sinnssykdom''». Sammen med [[Carl Joachim Hambro|C.J. Hambro]] og [[Johan Ludwig Mowinckel|Mowinckel]] var han blant de få som engasjerte seg sterkt for [[jødene]]s vilkår i Tyskland, og Scharffenberg foreslo i 1936 å ta imot 5.000 jødiske [[flyktning]]er, men forslaget ble ikke tatt alvorlig.<ref name="Skjonsberg">Skjønsberg, Harald: Norsk politikk overfor jødiske flyktninger 1933-1940. ''Arbeiderhistorie'', årbok utgitt av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Oslo, 1987.</ref> Under [[andre verdenskrig]] ble Scharffenberg ilagt tale- og skriveforbud av den tyske okkupasjonsmakten på grunn av sin aktive motstand mot [[nasjonalsosialisme]]n i 1940. Året etter ble han avsatt fra sin stilling som overlege ved Oslo Hospital.

Scharffenberg ble utvalgt til å ønske [[Haakon VII|kong Haakon]] velkommen hjem våren 1945 da krigen var over.<ref>[http://virksommeord.no/tale/4523/ Scharffenbergs velkomsttale til kong Haakon]</ref>

Etter krigen var han en hard kritiker av [[Osvald-gruppen]] og dens leder [[Asbjørn Sunde]], som Scharffenberg i kronikker i rikspressen anklaget for [[likvidering]]er under andre verdenskrig. Scharffenberg var også en skarp kritiker av [[Nygaardsvold-regjeringen]]s opptreden under andre verdenskrig og av [[landssvikoppgjøret]] etter krigen. Han tok sterk avstand fra behandlingen av [[tyskerjente]]ne. Han var blant dem i sin samtid som forfektet det synspunktet at [[Kapitulasjonsavtalen 1940|Norge kapitulerte i 1940]], og ikke var i krig med Nazi-Tyskland, et spørsmål som har vært gjenstand for mye diskusjon, støttet av en del samtidige og senere historikere (bl.a. [[Hans Fredrik Dahl]]), men bestridt av andre.

I 1947 foreslo et enstemmig presidentskap i [[Stortinget]] ærespensjon til Scharffenberg for hans «''høitliggende livsgjerning i Norges tjeneste''», men han takket nei fordi han ønsket å føle seg ubundet.<ref>[https://tidsskriftet.no/2011/03/anmeldelser/en-tropisk-orkan Erlend Hem: «En tropisk orkan», ''Tidsskrift for den norske legeforening]</ref>

Gjennom hele sitt voksne liv, fra 1895 til sin død i 1965, arbeidet Scharffenberg med en biografi over [[Herman Major]], som skrev Norges første sinnssykelov i 1848, og som planla opprettelsen av [[Gaustad]] Asyl, men verket ble aldri fullført.

I en anmeldelse av [[Espen Søbye]]s Scharffenberg-biografi fra 2010 skriver [[Trond Berg Eriksen]] at Johan Scharffenberg stod for en «''prinsippfast, biologisk orientert humanisme slik [[Aldous Huxley]] og [[Bertrand Russell]] gjorde i det engelskspråklige rommet''». Søbye kaller ham en «ensom og viljesterk [[Henrik Ibsen|Ibsen]]-helt ''post festum''».<ref>Trond Berg Eriksen: «En myndig og talefør borger». ''[[Morgenbladet]]'' 12. nov. 2010</ref>

== Utgivelser ==
(utgitt i Kristiania/Oslo der annet ikke er angitt)

=== Fagbøker ===
* 1899: ''Reform af den medicinske undervisning'' (eget forlag)
* 1914: ''Alkoholen og samfundet. En kritisk revision af en svensk lægekomites arbeide «Alkoholen och samhället»'' ([[IOGT]]s norske forlag, [[Trondhjem]], også utgitt på svensk)
* 1917: ''Stortinget og afholdsbevægelsen. En historisk oversigt'' (IOGT, Trondhjem)
* 1918: ''Lægernes alkoholforordninger'' (IOGT, Trondhjem, også utgitt på svensk)
* 1921: ''Forslag til lov om motarbeidelse av alkoholbruken med motiver'', som medlem av Alkoholkommisjonen
* 1932: ''Hovedpunktene i arvelæren'' ([[Det norske Arbeiderparti]]s Forlag)
* 1945: ''Quo vadis, Norvegia?'', grunnlovsrevisjon ([[Johan Grundt Tanum Forlag]])
* 1950: ''[[Norske aktstykker til okkupasjonens forhistorie]]'' (Tanum)
* 1958: ''Folke Bernadotte og det svenske redningskorps 1945. [[Hugh Trevor-Roper|Trevor-Ropers]] angrep på Bernadotte'' (Tanum)

=== Artikler, særtrykk og småskrifter ===
(listen er ikke uttømmende; Scharffenberg skal ha forfattet omkring 1 000 artikler)
* 1898: ''Træk af dissektionens historie'' + ''Kadavere til universitetet'', særtrykk
* 1898: ''Studenterne og universitetet'', særtrykk
* «Det militære santitetsvæsen i Norge i midten af det 17de aarhundrede navnlig under Hannibalsfeiden 1643–45», i ''Norsk Magazin for Lægevidenskaben'' nr. 6/1900
* 1901: ''[[Johan Gottfried Erichsen]] og fødselstangens indførelse i Norge'', særtrykk
* 1902: ''Bidrag til familien Chamberlen's historie'', særtrykk
* 1902: «Bidrag til det danske veterinærvæsens historie i det 17deaarhundrede», i ''Maanedsskrift for Dyrlæger'', bind 14 ([[København]])
* 1902: «Havde de priviligerede kirurger eneret til at udøve kirurgi?», i ''Ugeskrift for Læger'' nr. 31–32/1902 (København)
* 1902: «Nogle dyreforsøg med tuberkuløse, serøse exsudater i smaamengder», i ''Hospital-tidende'' nr. 13–14/1902 (København)
* 1902: «Træk af den mandlige pseudohermafroditismes historie i Norge og Danmark», i ''Norsk Magazin for Lægevidenskaben'' nr. 9/1902
* 1902: ''Bidrag til Botanikens Historie i Norge i det 17de Aarhundrede'', særtrykk
* 1904: «Farvefaste legemer – ‘Schön's legemer’ – paavist i en tuberkuløs halsglandel», i ''Norsk Magazin for Lægevidenskaben'' nr. 8/1904
* 1904: «Fyldearresterne», i ''Afholdsvennernes Aarbog'' 1905 ([[Porsgrunn|Porsgrund]])
* 1904–05: ''Bidrag til de norske lægestillingers historie før 1800'', særtrykk i 3 bind
* 1905: ''Alkohol som nydelsesmiddel (og lidt om tobak, kaffe og te)'', særtrykk ([[Det Norske Totalavholdsselskap|Det norske Totalafholdsselskab]])
* 1905: «Bemerkninger om statistisk metode», i ''[[Tidsskrift for Den norske lægeforening]]'' nr. 5/1905
* 1905: «Kampen mod alkoholen i Norge», i ''Det ny Aarhundrede'' nr. 11, 22 & 24/1905 (København)
* 1905: ''Krænker den norske afholdslovgivning borgernes retmæssige krav paa personlig frihed?'', særtrykk (Det norske Totalafholdsselskab)
* 1909: ''Antiforbudsforeningen'', særtrykk
* 1909: ''Alkoholforbudets gjennemførelse i Norge'', særtrykk
* 1911: ''Direkte folkeafstemninger om rusdrikhandlen: «lokalt veto»'', særtrykk ([[Den Norske Godtemplarorden]]s storloge)
* 1925: ''Drikk, drukkenskap og forbud i Norge. Alkoholstatistiske oplysninger'', sammen med [[Philip Pedersen]] (Landskomiteen for avholdsundervisning)
* 1929: ''Om alkoholbrukets orsaker'', nr. 2 av ''Småskrifter i alkoholfrågan'' (Eklunds förlag, [[Stockholm]])
* 1943: ''Oscar Nissen: 1843 – 31.okt. – 1943'', sammen med [[Idar Handagard]]
* 1945: ''Torgny Segerstedt'', sammen med [[Harald Grieg]] og [[Vilhelm Moberg]], nr. 1 av ''Foreningen Nordens skrifter''
* 1947 ''[http://www.krigshistorie.net/scharffenberg_rettsbegrepene.html Oppløsning av rettsbegrepene] {{Wayback|url=http://www.krigshistorie.net/scharffenberg_rettsbegrepene.html |date=20200922164051 }}'', Morgenbladet, 1947
* 1948: ''[https://web.archive.org/web/20081119111544/http://www.krigshistorie.net/scharffenberg_sammenheng.html Den virkelige sammenheng]'', Morgenbladet nr. 184, 25. October 1948
* 1948: ''[http://www.krigshistorie.net/scharffenberg_uttalelser.html Kraftige uttalelser av overlege Scharffenberg] {{Wayback|url=http://www.krigshistorie.net/scharffenberg_uttalelser.html |date=20200922175021 }}''Privat intervju til Lofotposten 25.10.1948
* 1948: ''[http://www.krigshistorie.net/scharffenberg_bekjennegenskyld.html Vi bør erkjenne vår egen skyld] {{Wayback|url=http://www.krigshistorie.net/scharffenberg_bekjennegenskyld.html |date=20200922165701 }}'', Morgenbladet nr. 184, 9. april 1948
* 1951: ''[https://web.archive.org/web/20081119105731/http://www.krigshistorie.net/scharffenberg_hankey.html Lord Hankeys oppgjør]'' Morgenbladet nr. 181, 1950
* 1951: ''Like stemmerett: uretten mot Oslo'' (Tanum)
* 1951: ''[http://www.krigshistorie.net/scharffenberg_gjerninger.html Straffede og ustraffede gjerninger] {{Wayback|url=http://www.krigshistorie.net/scharffenberg_gjerninger.html |date=20200922161732 }}'', Morgenbladet, 1952
* 1955: «Kritisk tilbakeblikk på politikken i 1905», i ''Samtiden'' nr. 5–6/1955
* 1956: «Skjebnedagen i Potsdam 5. juli 1914», i ''Samtiden'' nr. 9/1956

=== Skjønnlitteratur ===
* 1889: ''Hjemløse Sange'', dikt, under [[psevdonym]]et Kai Lykke (Huseby & Co.s Forlag)

=== Annet ===
* 1914: Ulrik Quensel: ''Alkoholfrågan från medicinsk synpunkt'', referat og kritikk ved Scharffenberg (IOGT, Trondhjem)
* 1915: «Underklassens stilling til fædrelandets forsvar», foredrag i [[Norges forsvarsforening]]
* 1921: «Personlighetens frihet», foredrag (Trondhjem, også utgitt på svensk)
* 1936: [[Ragnar Nordli]]: ''Edgar Andre dødsdømt'', forord ved Scharffenberg
* 1969: ''Alkoholspørsmålets filosofi: fra Johan Scharffenbergs skrifter'', nr. 3 av ''Folkeskrifter om alkoholspørsmålet'' (Fondet for Forskning og Folkeopplysning om Edruskap)
* 1972: ''Frihet og menneskeverd. Artikler i utvalg'', ved August Schou ([[Aschehoug|H. Aschehoug & co (W.Nygaard)]])

[[Nasjonalbiblioteket]] i Oslo har dessuten en omfattende samling med avisutklipp av og om Scharffenberg.

== Litteratur ==
* 1939: ''Frihet – sannhet. Festskrift til Johan Scharffenberg, 70-årsdagen 23. november 1939'', redigert av [[Ragnar Vogt]]
* 1948: ''Johan Scharffenberg, Ragnar Vogt, Sven Aarrestad: biografier, bibliografier'', ved Olav Sundet, K. Haave og N. B. Johannessen (Landsrådet for edruelighetsundervisning)
* 1960: [[Otto Lous Mohr]]: «Johan Scharffenberg 90 år», i ''Samtiden'' nr. 1/1960
* 1962: Idar Møglestue: ''Kriminalitet og sosial bakgrunn'', «en analyse av overlege Johan Scharffenbergs materiale for fanger innsatt i Botsfengslet i 1920–1939», nr. 11 av ''Samfunnsøkonomiske studier'' ([[Statistisk sentralbyrå]])
* 1967: ''Johan Scharffenbergs minne'' ([[Landsforbundet for folkeavstemning]])
* 1972: Svein Ramstad: ''Johan Scharffenberg og avholdsbevegelsen til sommeren 1911'', hovedoppgave i historie ved [[Universitetet i Oslo]]
* 1972: Anders Nic. Sætre: ''Scharffenberg og rettsoppgjøret med to tillegg: 1. Scharffenbergs syn på forspillet til 9. april 1940.&ensp;2. Scharffenbergs syn på Norges forsvars- og utenrikspolitikk'', hovedoppgave i historie ved [[Universitetet i Bergen]]
* 1977: Olav Sundet: ''Johan Scharffenberg (1869–1965): samfunnslege og stridsmann'' (Tanum)
* 1990: [[Nils Johan Lavik]]: ''Makt og galskap: en psykiater i konfrontasjon med nazismen'' ([[Pax forlag]])
* 2002: Frode Tarjei Selman: ''«Thi jo mindre der fordres, des mindre vindes»: Johan Scharffenberg og striden om den medisinske undervisningen ved Det kongelige Frederiks universitet i Kristiania'', hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo
* 2010: [[Espen Søbye]], ''En mann fra forgangne århundrer. Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke 1869–1965. En arkivstudie''. Oktober, Oslo, 2010.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20041125005307/http://lotus.uib.no/norgeslexi/paxlex/alfabetet/s/s05.html#5 ''PaxLeksikon'']
* Einar Kringlen: [http://www.dagsavisen.no/meninger/article284235.ece «Hitler og Scharffenberg»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} – innlegg i ''Dagsavisen'' 2005
* Helge Pedersen: [https://web.archive.org/web/20051219200601/http://www.hf.uio.no/hi/prosjekter/Prosjekt1905/publikasjon/pedersen.doc ''Gud har skapat svarta och vita människor, jäfvulen derimot halfnegeren: En komparativ analyse av Jon Alfred Mjøen og Herman Lundborgs rasehygieniske ideer i Norge og Sverige. Ca. 1900–1935''] – hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo, 2003

=== Andre kilder ===
* [http://bibsys.no/ BIBSYS] {{Wayback|url=http://bibsys.no/ |date=20161215013851 }} (NTNU)
* [http://digitalarkivet.no/ Digitalarkivet]. Folketellingene av 1865 og 1900
* {{Kilde bok
| forfatter= Hattrem, Kjell Ove Nybø
| redaktør= Austigard, Bjørn; Strand, Rolf
| utgivelsesår= 1997
| artikkel=Professor Jacob Tanner forteller fra si ungdomstid i Molde (i samtale med Per Amdam og Nils Parelius)
| tittel= Årsskrift 1997
| utgivelsessted=Molde
| forlag=Romsdal sogelag
| side=247–272
| isbn=82-90169-51-5
| url=http://kjellovehattrem.com/professor_jacob_tanner_forteller_fra_si_ungdomstid_i_Molde.htm
}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Scharffenberg, Johan}}
[[Kategori:Norske psykiatere]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Personer fra Moss kommune]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]

Johan Scharffenberg - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Jf. stilmanual