nb>Nit-hak2: Kategori

2025-07-28T10:56:58Z

Kategori

Ny side

{{Infoboks musiker
| sjanger = [[Klassisk]]
| instrument = [[Fiolin]]
}}
[[Fil:Norske komponister ved Musikkfesten i Bergen, 1898.jpg|miniatyr|upright=1.2|Norske komponister ved Musikkfesten i Bergen, 1898: Fra venstre: [[Christian Cappelen]], [[Catharinus Elling]], [[Ole Olsen (komponist)|Ole Olsen]], [[Gerhard Schjelderup|Gerhard Rosenkrone Schjelderup]], [[Iver Holter]], [[Agathe Backer Grøndahl]], [[Edvard Grieg]], [[Christian Sinding]], [[Johan Svendsen]] og Johan Halvorsen]]
{{Lytte
| filnavn=Johan Halvorsen - Passacaglia on a theme by Handel.ogg
| tittel=Händels ''Passacaglia'' av Halvorsen
| pos=right
}}

'''Johan August Halvorsen''' (1864–1935) var en [[Norge|norsk]] [[komponist]], [[Orkesterleder|dirigent]] og musiker. Han er særlig kjent for sitt virke som teaterkomponist.
{{ TOClimit | limit=2}} 

== Liv og virke ==
=== Oppvekst ===
Johan Halvorsen var sønn av Bernt Halvor Halvorsen (1816–68) og Johanne (Hanna) Hansdatter (1821–80). Faren var politibetjent i Drammen, men døde da Johan bare var fire år gammel. Efter å ha spilt både fiolin, fløyte, kornett og andre instrumenter i Drammen i ni år, reiste Johan som 15-åring til [[Kristiania]] for å ta fiolinundervisning hos [[Gudbrand Bøhn]] (1839–1906). Samtidig fikk han spillejobber på [[Folketheatret|Folketheatret.]] Etter at moren til Johan døde i 1880 innrullerte den italienskfødte dirigent [[Paolo Sperati]] (1821–84) ham endog i [[Forsvarets Stabsmusikkorps]].<ref>[http://nbl.snl.no/Johan_Halvorsen Johan Halvorsen] i ''Store norske leksikon''</ref>

=== Studier utenlands ===
I [[1884]] reiste Johan til [[Stockholm]] for å studere ved [[Kungliga Musikaliska Akademien]]. Etter noen korte måneder høsten 1885 som konsertmester ved [[Musikselskabet Harmoniens orkester]] i Bergen, fortsatte han sine studier ved [[Hochschule für Musik und Theater Leipzig]] 1886–88 under den russiske fiolinvirtuos [[Adolph Brodsky]] (1851–1929). Der møtte han også de norske komponistene [[Edvard Grieg]] (1843–1907) som var på turné og [[Christian Sinding]] (1856–1941), som hadde bodd der i en årrekke.
<gallery caption="Halvorsens læremestre">
Fil:Peter Christian Skovgaard Kapelmester Paolo Sperati 1846.jpg|[[Paolo Sperati]] (1821–84)
Fil:Gudbrand Bøhn.png|[[Gudbrand Bøhn]] (1839–1906)
Fil:Leopold Auer.jpg|[[Leopold Auer]] (1845–1930)
Fil:AdolphBrodsky.jpg|[[Adolph Brodsky]] (1851–1929)
Fil:Cesar-Thomson1.jpg|César Thomson (1857–1931)
Fil:Stein Grieg Halvorsen (1935).jpg|Skuespilleren [[Stein Grieg Halvorsen]] (1909–2013) var hans sønn.
</gallery>
Fra 1888 var han fiolinist og fiolinlærer i [[Aberdeen]], og så lærer ved [[Sibelius-akademiet|Helsingfors Musikinstitut]] i 1889–92. I Helsingfors skrev han også noen komposisjoner. Han studerte senere ved [[Konservatoriet i St. Petersburg]] med den ungarske fiolinlærer Leopold Auer (1845–1930), ved konservatoriet i [[Liège]] hos belgieren César Thomson (1857–1931), og hos den tyske komponisten Albert Becker (1834–99) ved [[Akademie der Künste]] i Berlin.

=== Fast jobb ===
I 1893 dro Johan til [[Bergen]] som nytilsatt teaterdirigent og dirigent for Harmoniens orkester. Da det nye [[Nationaltheatret]] åpnet i Kristiania i [[1899]], ble han dets første kapellmester. Lønnskonflikter og andre problemer gjorde at orkesteret lå delvis nede under [[den første verdenskrig]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/27080/Helexhovedoppgave.pdf |tittel=Opera Comique - Forutsetninger for operavirksomheten 1918–1921 |fornavn=Karen Austad |etternavn=Christensen |år=2006 |publikasjon=Hovedoppgave i musikk |utgiver=UiO |besøksdato=2025-01-22 }}</ref> I 1919–20 ble Johan en av tre dirigenter tilsatt ved det nystartede [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. Halvorsen mente lønna var for dårlig her også<ref>{{Kilde www |url=https://ofo.no/no/jubileum |tittel=De første sjefdirigentene |utgiver=Oslo-filharmonien |besøksdato=2025-01-22 }}</ref> og gikk tilbake til Nationaltheatret og var der frem til han pensjonerte seg i 1929.

=== Musikken ===
På initiativ fra [[Edvard Grieg]] nedtegnet Halvorsen en rekke [[Slått (musikk)|slåtter]] i [[1901]] etter spelemannen [[Knut Dale]] fra Telemark. Grieg bearbeidet siden slåttene for piano i sitt berømte opus 72. Halvorsen fremhevet gjerne Edvard Grieg og [[Johan Svendsen]] som sine største musikalske forbilder. I sin instrumentering er han tydelig influert av sistnevnte. Hans best kjente komposisjoner er ''[[Bojarenes inntogsmarsj]]'', ''[[Bergensiana]]'' og ''[[Reisen til Julestjernen]]''. Hans arrangement av [[Georg Friedrich Händel]]s ''Passacaglia'' for fiolin og bratsj er hyppig fremført over hele verden.

=== Priser og premier ===
* Ridder av [[Finlands hvite roses orden]]
* 1924 – medlem av [[Kungliga Musikaliska Akademien]]
* 1927 – kommandør av [[Dannebrogordenen]]
* 1927 – kommandør av [[St. Olavs Orden]]

=== Familie ===
Han giftet seg i 1894 med Anna («Annie») Grieg (1873–1957) av [[Grieg (slekt)]], niese av [[Edvard Grieg]]. Deres sønn [[Stein Grieg Halvorsen]] (1909–2013) ble også skuespiller og i sitt andre ekteskap med skuespiller Vibeke Falk (1938–), far til komiker og musiker [[Stein Johan Grieg Halvorsen]] (1975–). Som mange norske dirigenter og komponister var Halvorsen [[frimurer]].

== Verker/komposisjoner ordnet etter sjanger ==
(alle verknummer etter Øyvin Dybsands oversikt i doktoravhandling om Halvorsen)

=== Hardingfele solo ===
* 17 norske slåtter, originalopptegnelser etter [[Knut Dale]] (1901)
* Verk 62, 2 springdanser i Fossegrimen (1904–05)
* Verk 110, Fyrespel

=== To ﬁoliner ===
* Verk 19, Konsertcaprice over norske melodier

=== Fiolin og bratsj ===
* Verk 16, Passacaglia, fritt etter [[Händel]] (1893–94) [op. 20 nr 2]
* Verk 36, Sarabande con Variazioni, fritt etter [[Händel]] (1898)
* Verk 98, Air con Variazioni, etter Suite ancienne (tapt)

=== Strykekvartett ===
* Verk 12, Strykekvartett i e (1891; 1., 2. og 4. sats tapt, 3. sats rekonstruert av [[Birgitte Stærnes]] 2011)

=== Fiolin og piano ===
* Verk 5, Suite i g (1890)
* Verk 7, 6 Stimmungsbilder (1890-91)
* Verk 9, Capriccio, Allegro de Concert (1891/1896)
* Verk 10, Humoresque (1891, tapt)
* Verk 13, Huldrelok (1891)
* Verk 13, Furioso (1891, tapt)
* Verk 24, Norske Viser og Dandse nr. 1–18 (1895)
* Verk 28, Norske Viser og Dandse nr. 19–30 (1896)
* Verk 29, Norske Danser nr. 1 og 2 (1896)
* Verk 30, Air norvégien (1896) [op. 7]
* Verk 31, Élégie (1897)
* Verk 31, Crépuscule (1897)
* Verk 33, Danse Visionaire – [[Måneskinsmøyane]] (1898)
* Verk 35, Mosaique, Suite de morceaux caracteristique (5 satser, deriblant Veslemøys sang, 1898)
* Verk 39, Andante religioso (arr. for ﬁolin med piano eller orgel, 1899)
* Verk 47, Norwegische Weise – Lied des alten Fischers (fra Tordenskjold, 1901/1913) [op. 31]
* Verk 80, Kleine Tanz-Suite (Leicht spielbar, 1904-07) [op. 22]
* Verk 91, Intermezzi, 4 smaa Foredragsstykker (1910) [op. 23]
* Verk 102, Bryllupsmarsch, Intermezzo og In memoriam (1912) [op. 32]
* Verk 170, Norske Danser nr. 3–6 (1929-30, pianoversjonen tapt)

=== To ﬁoliner og piano ===
* Verk 90, Miniaturen, 5 duetter (1909) [op. 29]

=== Strykeorkester ===
* Verk 8, Rabnabryllup uti Kraakjalund (var. over Norsk folkevise, 1891)
* Verk 62, Fanitullen fra Fossegrimen (med hardingfele, 1904-05)
* Verk 87, Du gamla, du friska, du fjellhøga Nord, variasjoner
* Verk 90, Nattlig tog og Elegie (arr. etter Miniaturen, 1909)

=== Symfoniorkester ===
* Verk 1, Hallingdal Bataljons Marsch (1880, orkesterversjonen tapt)
* Verk 9, Capriccio (1891, orkesterversjonen tapt)
* Verk 12, Andante/Melodi (1891/1899, arr. av 3. sats fra Strykekvartett)
* Verk 15, [[Bojarenes inntogsmarsj|Bojarernes Indtogsmarsch]] (1893)
* Verk 18, 2 orkesterstykker (1894, tapt)
* Verk 25, Vasantasena-suite (1896)
* Verk 27, Norsk Nationalmarsch (1896, tapt)
* Verk 33, Danse Visionaire – [[Måneskinnsmøyane]] (1898)
* Verk 34, Festmarsch (1898)
* Verk 37, Scene i Skoven og Festmarsch fra Tornerose (1899, tapt)
* Verk 40, Norsk Festouverture for orkester (1899) [op. 16]
* Verk 43, Gurre-suite (Dramatisk suite nr. 2, 1900) [op. 17]
* Verk 47, Tordenskjold-suite (Dramatisk suite nr. 1, 1901) [op. 18]
* Verk 51, Niels Henrik Abel, Innledningsmusikk (1902, tapt)
* Verk 52, Kongen-suite (Dramatisk suite nr. 3, 1902) [op. 19]
* Verk 57, Dansescene fra [[Dronning Tamara]] (1903–04)
* Verk 62, Fossegrimen-suite (Dramatisk suite nr. 4, 1904-05) [op. 21]
* Verk 69, Hilsen til Norges Kongepar (1905)
* Verk 83, Hyldningsintrade (1907)
* Verk 94, Norway’s greeting to [[Theodore Roosevelt]] (1910) [op. 31]
* Verk 95, [[Bjørnstjerne Bjørnson]] In Memoriam (1910) [op. 30]
* Verk 98, Suite ancienne (1911) [op. 31]
* Verk 100, Johan Svendsen In Memoriam (1911, tapt)
* Verk 105, Serenade fra As you like it (1912) [op. 33]
* Verk 113, To Burlesker
* Verk 114, Valse élégiaque (bare delvis bevart)
* Verk 120, Fantasie (1918, tapt)
* Verk 122, Contredans (1918)
* Verk 126, 2 Norske rapsodier (1919–20)
* Verk 127, Spansk serenade fra Ruy blas (1920)
* Verk 132, [[Bergensiana]], variasjoner (1921)
* Verk 137, Intermezzo lyrique (1921, under pseudonymet «Dubois»)
* Verk 137, Marche Chevaleresque (1921, under pseudonymet «Bonard»)
* Verk 138, Sorte svaner (1921, under pseudonymet «Tschernowsky»)
* Verk 139, Dramatisk Intermezzo (1921)
* Verk 143, Fatum, Prélude (1922, under pseudonymet «Franck Smith», tapt)
* Verk 144, Mascarade-suite (1922)
* Verk 145, Italiensk serenade (1922, under pseudonymet «d’Ambrosio»)
* Verk 146, Norske Eventyrbilleder, suite fra Peik og stortroldet (1922–23) [op. 37]
* Verk 148, Symfoni nr. 1 i c-moll (1923)
* Verk 152, Prélude (1923, under pseudonymet «Tschernikow», tapt)
* Verk 153, Intermezzo (1924, under pseudonymet «d’Ambrosio», tapt)
* Verk 154, Symfoni nr. 2 i d-moll, Fatum (1924)
* Verk 157, Ballettsuite fra [[Reisen til Julestjernen]] (1924)
* Verk 161, Cello (1926, under pseudonymet «Parker», tapt)
* Verk 163, Rondo des Lutins (1927, under pseudonymet «d’Ambrosio», tapt)
* Verk 165, Norsk kjæmpedans (1927)
* Verk 165, Galder (1927, tapt)
* Verk 167, Symfoni nr. 3 i C-dur (1928)

=== Fiolin og orkester ===
* Verk 29, Norske Danser nr. 1 og 2 (1896)
* Verk 30, Air norvégien (1896/1903) [op. 7]
* Verk 35, Veslemøys sang (1898/1909, fra Mosaique)
* Verk 39, Andante religioso (1899)
* Verk 47, Norwegische Weise – Lied des alten Fischers (1901/1913, fra Tordenskjold) [op. 31]
* Verk 62, 1., 3. og 5. sats av Fossegrimen-suite (1903-04, ﬁolin eller hardingfele med ork.)
* Verk 86, Fiolinkonsert i g-moll (1907-09)
* Verk 102, Bryllupsmarsch (1912/1914)
* Verk 170, Norske Danser nr. 3–6 (1929-30, nr. 4 tapt)

=== Korps ===
* Verk 1, Hallingdal Bataljons Marsch (1880, JHs aller første komposisjon)

=== Sang og piano ===
* Verk 2, Det bästa av allt (1883, tilegnet Elise Svendsen)
* Verk 4, 6 Sange (Bjørnson) [op. 1]
* Verk 6, Zwei Gesänge (Storm) / Du og jeg
* Verk 11, 4 sanger (Ingemann/Vislie/Jacobsen/Runeberg)
* Verk 14, I Seraillets Have (J.P. Jacobsen)
* Verk 22, Gud signe Norigs land (Garborg)
* Verk 23, I Skogen (Bjørnson)
* Verk 23, Dokka (Garborg)
* Verk 43, 3 sanger fra Gurre (Drachmann)
* Verk 47, 2 sanger fra Tordenskjold (J.B. Bull)
* Verk 54, Til Bergen (Bjørnson)
* Verk 54, Trondhjem (Bjørnson)
* Verk 54, Salme på Olavsdagen (Bjørnson)
* Verk 55, Moderen synger (Olaug Løken)
* Verk 62, 3 sanger fra Fossegrimen (Eldegard)
* Verk 71, Østerdølsmarschen (Mortensson-Egnund)
* Verk 73, Til Thorvald Lammers (Rosenkranz Johnsen)
* Verk 75, Sværdliljen [Gladiolus] (Drachmann)
* Verk 89, I Slaatten (Garborg)
* Verk 106, Der var en Konning i Leire (Wiers-Jenssen)
* Verk 115, Valgsang (V. Krag)
* Verk 116, Flagsang (J. Fahlstrøm)
* Verk 124, Sang til «Næsset» (Benneche)
* Verk 129, 13 Skjærgårdsviser (V. Krag)
* Verk 134, Vuggesang (Bj. Engelstad)
* Verk 151, Studentersang
* Verk 171, O, sørland, du min moderjord (tapt i denne versjonen)
* Verk 173, Brønnøysund (Einar Høvding d.e.), arr. Leif G. Orvan

=== Sang og orkester ===
* Verk 37, Torneroses sang (1899, tapt)
* Verk 47, 2 sanger fra Tordenskjold (1901, tekst J.B. Bull)
* Verk 54, Til Bergen, Trondhjem og Salme på Olavsdagen (1903, tekst Bjørnson)
* Verk 71, Østerdølsmarschen (1906, tekst Mortensson-Egnund) [op. 23]
* Verk 72, 3 norske folkemelodier (1906)

=== Mannskor a cappella ===
* Verk 22, Gud signe Norigs land (1895, tekst Garborg)
* Verk 26, Hilsen fra Bergen ved den 7de store Sangerfest 1896 (tekst Johan Bøgh)
* Verk 71, Østerdølsmarschen (1906, tekst Mortensson-Egnund)
* Verk 88, Til Stavanger (1909, tekst S. Skavlan)
* Verk 99, Byens ærværdige Fædre (1911, tekst V. Dybwad)
* Verk 109, Østerdalssangen (1914, tekst J.B. Bull)
* Verk 131, Vort Sprog (1920, tekst N.C. Vogt)
* Verk 136, Dobbeltportræt (1921, tekst Wildenvey)
* Verk 136, Endnu et streif (1921, tekst Sommerset)
* Verk 136, Der skreg en fugl (1921, tekst V. Krag)
* Verk 136, Kjenner du noko til ’n Skiberg’s Per ? (1921, folkevise)
* Verk 136, Veslemøy (1921, tekst Garborg)
* Verk 142, Sang for Kristiania (1922, tekst N.C. Vogt)
* Verk 150, Mit fulde glas (1923, tekst Zetlitz)
* Verk 171, Aftenstemning (1930, tekst Bjørnson)
* Verk 171, Skogen (1895/1930, tekst Bjørnson)
* Verk 171, Noreg (1930, tekst Sivle)
* Verk 171, Thord Foleson (1895/1930, tekst Sivle)
* Verk 171, O, sørland, du min moderjord (1930, tekst V. Krag)

=== Damekor a cappella ===
* Verk 20, 4 norske folkeviser (1894, tapt)

=== Kor og orkester, eventuelt med sangsolo/-soli ===
* Verk 21, Varde (1895, tekst Sivle) [op. 11]
* Verk 21, Thord Foleson (1895, tekst Sivle, orkesterversjonen tapt)
* Verk 43, Aftenlandskab, innledning til Gurre (1900, tekst Drachmann)
* Verk 44, Sigurd Balkonfarer, parodisk ouverture (1900)
* Verk 52, 2 melodramaer («Forspil» og «Efterspil») fra Kongen (1902, Bjørnson)
* Verk 57, Alrune, innledning til Dronning Tamara (1903-04, Hamsun) [op. 20, nr 1]
* Verk 65, Udkast til en Jubilæumsfanfare for Bjørn Bjørnson, kor og ork. (1905)
* Verk 77, Kantate ved Kroningen i Trondhjems domkirke 22. juni 1906 (tekst S. Skavlan) [op. 27]
* Verk 169, Sangen i Norden, del 7, «Norge» (1929, tekst Juel)

=== Dramatisk musikk, større arbeider ===
* Verk 25, Vasantasena (1896, tilskrevet [[Shudraka]])
* Verk 43, Gurre (1900, Drachmann)
* Verk 47, Tordenskjold (1901, J.B. Bull)
* Verk 52, Kongen (1902, Bjørnson)
* Verk 57, Dronning Tamara (1903-04, Hamsun)
* Verk 62, Fossegrimen (1904-05, Eldegard)
* Verk 67, Christian Fredrik (1905, J.B. Bull)
* Verk 75, Prinsessen og det halve Kongerige (1906, Drachmann)
* Verk 98, Barselstuen (1911, Holberg) [=Suite ancienne]
* Verk 99, Mot Nordpolen, operette (1911, V. Dybwad)
* Verk 105, As you like it (1912, Shakespeare)
* Verk 112, Stor Ståhei for Ingenting (1915, Shakespeare)
* Verk 118, Mariannes Capricer (1916, Musset)
* Verk 119, Saul (1917, Wiers-Jenssen)
* Verk 121, Medea (1918, Euripedes)
* Verk 122, Julestue (1918, Holberg)
* Verk 127, Ruy blas (1920, Hugo)
* Verk 130, Macbeth (1920, Shakespeare)
* Verk 132, Jan Herwitz II (Wiers-Jenssen) [Bergensiana] (1921)
* Verk 133, Hamlet (1921, Shakespeare)
* Verk 137, Cyrano de Bergerac II (1921, Rostand)
* Verk 144, Mascarade (1922, Holberg)
* Verk 145, Trold kan tæmmes II (1922, Shakespeare)
* Verk 146, Peik og stortroldet (1922, A. Hiorth)
* Verk 156, Folkeraadet (1924, Heiberg, det meste er tapt)
* Verk 157, Reisen til Julestjernen (1924, Brandt)
* Verk 159, Drømmen til Radioland (1925, Th. Kloumann)
* Verk 160, Kjøbmanden i Venedig II (1926, Shakespeare)
* Verk 162, Prinsessen og spillemannen (1926, B. Ring)
* Verk 164, Spillet om den hvite ring (1927, Klabund)
* Verk 166, Barrabas (1927, N. Grieg, tapt)
* Verk 172, Askeladden (1930, Frogg og Maurstad)

=== Mindre scenemusikk, ofte bare enkeltnummer eller supplementer ===
* Verk 17, Midtsommer (1894, B. Lie, tapt)
* Verk 37, Tornerose (1899, Folkesen, tapt)
* Verk 38, Hos Sigbrit (1899, E. Brandes)
* Verk 41, Over Ævne (Første Stykke), Halleluja-koret (1899, Bjørnson)
* Verk 42, Over Ævne (Andet Stykke) (1899, Bjørnson)
* Verk 45, Trold kan tæmmes I (1900, Shakespeare)
* Verk 46, Aino, kort sørgemarsj (1901, Prydz)
* Verk 48, Harlekins Omvendelse (1901, Rode)
* Verk 49, Cyrano de Bergerac I (1901, Rostand)
* Verk 50, Fru Inger til Østraat, Ligsalme (1902, Ibsen)
* Verk 53, Røverne, ekstra sang til Offenbachs operette (1902, Michael Krohn, tapt)
* Verk 56, Jeppe paa Bjerget (1903, Holberg)
* Verk 58, Heksen (1904, Sardou)
* Verk 59, Brand, De usynliges kor (1904, Ibsen)
* Verk 60, Maria Stuart i Skotland, supplement til [og instru-mentasjon av] Nordraaks musikk (1904, Bjørnson)
* Verk 61, Byens Stolthed (1904, Wied)
* Verk 63, Kjærlighed uden Strømper (1905, Wessel)
* Verk 64, Opstandelse (1905, Tolstoj)
* Verk 66, Onkel Nabob (1905, Kræmmer)
* Verk 68, Kjærlighedens Komedie (1905, Ibsen)
* Verk 70, Den lille, uskikkelige Prinsesse (1905, Gabrielle Reuter, supplement til Max Marschalks scenemusikk)
* Verk 74, Lille Dorrit (1906, Schönthan)
* Verk 76, Et Opgjør (1906, Wied)
* Verk 78, Kjøbmanden i Venedig I (1906, Shakespeare)
* Verk 79, Babylons Konge (1906, Maurer)
* Verk 81, Djævelens Barn (1907, Shaw)
* Verk 82, Sangen om Florenz (1907, V. Krag)
* Verk 84, Anne Pedersdotter (1908, Wiers-Jenssen)
* Verk 85, Den stille Gade (1908, Barrie)
* Verk 92, Bygmester Solness (1910, Ibsen)
* Verk 93, Agilulf den vise (1910, Kinck)
* Verk 96, Livet ivold (1910, Hamsun)
* Verk 97, Anna Karénin (1911, Guiraud/Tolstoj)
* Verk 101, Marie Victoire (1911, Guiraud)
* Verk 103, Flekken som renser (1912, Echegaray)
* Verk 104, Fruen fra Havet (1912, Ibsen)
* Verk 106, Jan Herwitz I (1913, Wiers-Jenssen)
* Verk 107, Tornerose II (1913, Wiers-Jenssen)
* Verk 108, Den sidste Gjæst (1914, Kinck)
* Verk 111, Cornevilles klokker, ekstra sang for Kirsten Flagstad til bruk i Planquettes operette (1914)
* Verk 117, Over Vandene (1916, Engel)
* Verk 123, Dronning Bess (1919, B. von Horn)
* Verk 125, Dantons Død (1919, Brückner)
* Verk 128, Professor Storizyn (1920, Andrejev)
* Verk 135, Kirken (1921, N. Roll Anker)
* Verk 140, Kongsemnerne (1921, Ibsen)
* Verk 141, Halte Hulda (1922, Bjørnson)
* Verk 147, Blandt bolde riddere (1923, Marlowe)
* Verk 149, Aiolos (1923, Kübler)
* Verk 155, Kronbruden (1924, Strindberg)
* Verk 158, Vendetta (1925, Benelli)
* Verk 165, Hærmændene paa Helgeland (1927, Ibsen)
* Verk 168, Volpone (1928, Jonson)

=== Uviss besetning ===
* Verk 32, Kantate «Ved Indvielsen af Vestlandske Kunstindustrimuseum Tirsdag den 16de Marts 1897»

=== Piano (med unntak av Verk 3 bare uttog av musikk for andre besetninger) ===
* Verk 3, Mazurka-Album (1884, 4 mazurkaer tilegnet Elise Svendsen)
* Verk 15, Bojarernes Indtogsmarsch (arr. Grieg)
* Verk 25, Vasantasena-suite (4 satser 4-hendig)
* Verk 43, Gurre-suite (5 satser)
* Verk 47, Tordenskjold (potpourri)
* Verk 52, Kongen-suite (3 satser)
* Verk 62, Fossegrimen (potpurri)
* Verk 144, Contredanse og Gavotte fra Mascarade

== Teaterroller (utvalg) ==
{| class="wikitable"
|- bgcolor="#CCCCCC"
! År !! Tittel !! Forfatter !! Rolle !! Scene !! Ref.
|-
| rowspan=1|[[Teateråret 1899|1899]] || ''[[Over Ævne I]]'' || [[Bjørnstjerne Bjørnson]] || Musikalsk ledelse Musikkarrangement || [[Nationaltheatret]] || <ref>{{Kilde www|url=https://sceneweb.no/nb/production/15701/Over_%C3%86vne%20I |tittel=''Over Ævne I'' |besøksdato=13. februar 2021 |utgiver=[[Sceneweb]]}}</ref>
|}

== Gatenavn ==
I [[Stavanger]] er han hedret med ''Johan Halvorsens vei'' som ligger i Stokkadalen i [[Eiganes og Våland]] bydel.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|no}} [https://tv.nrk.no/program/fkur34000195/johan-halvorsen-tonedikter-og-teatermann Johan Halvorsen, tonedikter og teatermann], TV-dokumentar fra NRK der sønnen [[Stein Grieg Halvorsen]] minnes sin far
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20140714180001/http://www.mic.no/mic.nsf/doc/art2002092611250989823758 Artikkel på engelsk]
* {{språkikon|no}} [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-52890 Øyvin Dybsands doktoravhandling om Johan Halvorsen (Universitetet i Oslo, 2016)]
* {{språkikon|no}} [http://griegsociety.com/oyvin-dybsand-paper-2000/ Artikkel om Halvorsens virke i 1890-årenes Bergen]
* {{språkikon|no}} [http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2005041910245181640192 Artikkel om Halvorsens kantate til kroningen i Nidarosdomen 1906]
* {{språkikon|no}} [http://www.oslobilder.no/OMU/OB.RP14311d Portrett av Johan Halvorsen 1925], [[Oslo museum]]

{{Startboks}}
{{Verv| Forgjenger=ingen | Hva=[[Oslo-Filharmonien|Dirigent Oslo-Filharmonien]] sammen med [[Ignaz Neumark]] (1919-1921) og [[Georg Schnéevoigt]] (1919-1921) | Startår= 1919| Sluttår= 1920|| Etterfølger= [[Ignaz Neumark]] [[Georg Schnéevoigt]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Halvorsen, Johan}}
[[Kategori:Norske komponister]]
[[Kategori:Norske dirigenter]]
[[Kategori:Kommandører av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Finlands hvite roses orden]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Norske frimurere]]
[[Kategori:Personer fra Drammen kommune]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]

Johan Halvorsen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nit-hak2: Kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 20:03
(Ingen forskjell)