Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-18T07:16:22Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2026 kl. 07:16
(Ingen forskjell)

nb>12u: La til komma

2024-11-21T10:31:12Z

La til komma

Ny side

{{andrebetydninger}}
{{Infoboks språk
| slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
| slekt2 = [[Germanske språk|Germansk]]
| slekt3 = [[Vestgermanske språk|Vestgermansk]]
| slekt4 = [[Høytyske språk|Høytysk]]
| slekt5 = '''Jiddisch'''
| offisielt = {{flagg|Russland}} [[Den jødiske autonome oblasten]] ([[Russland]])
}}
[[Fil:Page from Yiddish-Hebrew-Latin-German dictionary by Elijah Levita.jpg|thumb|En side av ei jødetysk–[[hebraisk]]–[[latin]]sk–[[tysk]] [[polyglott]]ordbok av [[Elijah Levita]] tryket på 1400- eller 1500-tallet.]]

'''Jiddisch''', eller '''jiddisk''', er et [[Germanske språk|germansk]] språk som tales av over tre millioner mennesker, hovedsakelig [[askenasiske jøder]], over hele verden. Språket oppstod i Sentral-Europa i høymiddelalderen, som en blanding av [[Tysk språk|middelhøytysk]] og sentraltyske [[dialekt]]er, og med mange lånord fra [[hebraisk]], senere også fra [[slaviske språk]]. Navnet jiddisch betyr «jødisk» og er opprinnelig en kortform for {{nowrap|{{hebraisk|yi|ייִדיש טיַיטש}}}} «jidish taitsh», eller «jødisk tysk». Ordforrådet består av ca. 80 % gjenkjennelige tyske ord, enkelte står nærmere standard høytysk enn mange høytyske dialekter; jiddisch betraktes av og til også som en tysk dialekt. Jiddisch skrives vanligvis med det hebraiske alfabetet.

Fram til andre verdenskrig var både østjiddisch og vestjiddisch dialekt i bruk. Vestjiddisch, som ble talt i Tyskland, Italia, Østerrike, Nederland, Frankrike og andre land, er i dag nesten utdødd: De fleste som talte denne dialekten ble utslettet i [[holocaust]].

Forfatteren [[Isaac Bashevis Singer]] (1904–1991), som skrev på jiddisch, fikk nobelprisen i litteratur i 1978. Den jiddischspråklige lingvisten [[Max Weinreich]] formulerte den meget siterte aforismen «A shprakh iz a diyalekt mit an armey un a flot» («Et språk er en dialekt med en armé og en flåte»).

==Jiddisch i geografien==
Tyske jøder betegnes som [[askenasiske jøder|askenasiske]], mens de [[Sefardiske jøder|sefardiske]] kommer fra [[Spania]] og [[Portugal]]. Forklaringen på disse betegnelsene kan hentes fra [[Det gamle testamente]], der [[Asjkenas]] var sønnesønn av [[Jafet]], den eldste sønnen til [[Noa]]. I 551 utga historikeren [[Jordanes]] verket ''[[Getica]]'' om [[goterne]], der han i avsnitt 1,4 omtaler [[Skandinavia]] med betegnelsen ''Skandza''. Likheten mellom ''Asjkenas'' og ''Skandza'' er slående når man skriver dem på hebraisk, altså uten vokaler. Avstanden mellom Skandinavia og Tyskland er heller ikke stor.

[[Sefarad]] var området der jødene levde i [[eksil]] etter at [[babylonerne]] inntok [[Judea]]. Konsonantene i ''Sefarad'' og ''Spania'' minner om hverandre, siden f og p ble stavet med samme bokstav både i hebraisk og [[arameisk]].

Enda mer underfundig er forklaringen på at [[slaviske]] og [[baltiske]] områder kalles ''Knaan'' på jiddisch. [[Kanaan]] var navnet både på lavlandet ut mot [[Middelhavet]] og på en av sønnene til [[Kam]], Noas andre sønn. [[1. Mosebok]]s 9. kapittel forteller hvordan Noa drakk seg så full at han kledde seg naken, og sønnene [[Sem (bibelsk person)|Sem]], Kam og Jafet måtte dekke ham til. Da han våknet av rusen, ropte han i sinne: «Lovet være Herren, Sems Gud! Kanaan skal være hans slave!» Man hentet altså assosiasjonen ''Kanaan'' = ''slave'' fra Bibelen, samtidig som slaverne som bor i de baltiske land, er opphav til vårt ord ''slave'' i betydningen ''trell''.<ref>Rolf Theil: "Skyformasjonane på San Fransiscos sørhimmel", forlaget Samlaget, Oslo 2007.</ref>{{bedre kilde}}

I en [[folketelling]] i Sovjetunionen fra 1959, oppgav 470 000 at de hadde jiddisch som morsmål.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bjpa.org/content/upload/bjpa/c__c/Dawidowicz%20Yiddish%20Pastt%20Present%20Perfect.pdf|tittel=YIDDISH: PAST, PRESENT & PERFECT|besøksdato=2020-03-28|forfattere=LUCY S. DAWIDOWICZ|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

== Ordbøker ==
Den eldste kjente ordboken der jiddisch var et av språkene ble publisert i 1542 med jiddisch, [[hebraisk]], tysk og latin som varianter.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.theparisreview.org/blog/2013/02/22/the-joys-of-yiddish/|tittel=The Joys of Yiddish Dictionaries|besøksdato=2020-03-28|dato=2013-02-22|fornavn=Ezra|etternavn=Glinter|språk=en|verk=The Paris Review}}</ref>

I 1891 ble den første engelsk-jiddische ordboken publisert, av Alexander Harkavy.<ref name=":0" /> Denne ordboken ble stadig revidert, og den siste utgave, som også inkluderer hebraisk, er fra 1928.<ref name=":0" />

En nyere ordbok er ''Modern English-Yiddish Yiddish-English Dictionary'', av Uriel Weinreich, utgitt i 1968.<ref name=":0" />

== Kjente forfattere og poeter ==
En av de første forfatterne som begynte å skrive bøker på det jiddiske språket var [[Salomon Abramovitsj]], bedre kjent som '''Mendele Moicher Sforim'''.

Andre kjente forfattere er:
* [[Sholem Ash]]
* [[S. Anski]]
* [[Sholem Aleichem]]
* [[Ester Kreitman]]
* [[I.J. Singer]]
* [[Isaac Bashevis Singer]]
* [[Chaim Grade]]
Blant kjente jiddisch-språklige poeter kan nevnes:
* [[Mordechai Gebirtig]]
* [[Jacob Glatstein]]
* [[Hirsh Glick]]
* [[Abraham Goldfaden]]
* Pinchus Kahanovitsj, bedre kjent som [[Der Nister]]
* [[Itzik Manger]]
* [[Abraham Sutzkever]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* W.B. Lockwood: ''Lehrbuch der modernen jiddischen Sprache. Mit ausgewählten Lesestücken'', Hamburg 1995.
* Marion Aptroot; Holger Nath: ''Einführung in die jiddische Sprache und Kultur'', Hamburg 2002.
* Solomon A. Birnbaum: ''Yiddish. A Survey and a Grammar'', Toronto 1979.
* Salomo A. Birnbaum: ''Die jiddische Sprache. Ein kurzer Überblick und Texte aus acht Jahrhunderten'', Hamburg 1974, 2. Aufl. 1986.
* Dovid Katz: ''Grammar of the Yiddish Language'', London 1987.
* Uriel Weinreich: ''Modern English-Yiddish Yiddish-English Dictionary'', New York 1968 (seither mehrfach neu aufgelegt).
* Ronald Lötzsch: ''Jiddisches Wörterbuch'', Leipzig 1990 (seither neu aufgelegt als Duden-Taschenbuch).
* Hans Peter Althaus: ''Mauscheln. Ein Wort Als Waffe'', Berlin 2003.
* Leo Rosten: ''Jiddisch. Eine kleine Enzyklopädie'', München 2002.
* Ulf Diederichs (Hrsg.): ''Das [[Ma'assebuch]] – Altjiddische Erzählkunst'', München 2003, 848 S., ISBN 3-423-13143-8

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{interwiki|kode=yi|språk=Jiddisch}}
* {{Språkikon|yi}} [https://web.archive.org/web/20040811172144/http://members.surfeu.at/veitschegger/texte/hebr..htm Hebräisches im Deutschen - Amen bis Zores -hebräisch - jiddisch -deutsch]
* {{Språkikon|yi}} [https://jiddisch.org Jiddische Seiten - Yiddishe Saiten] {{Wayback|url=https://jiddisch.org/ |date=20231014114819 }}
* {{Språkikon|yi}} [https://yiddishculture.org/basiclesson/index.html Dora Teitelboim Center for Yiddish Culture - Basic Yiddish Lesson] {{Wayback|url=https://yiddishculture.org/basiclesson/index.html |date=20231014114818 }}

{{Germanske språk}}
{{Språk i Sverige}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jiddisch| ]]
[[Kategori:Jødiske språk]]
[[Kategori:Germanske språk]]
[[Kategori:Språk i Israel]]
[[Kategori:Språk i Russland]]
[[Kategori:Språk i Tyskland]]
[[Kategori:Språk_i_Argentina]]

Jiddisch - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: La til komma