Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-28T15:21:40Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 15:21
(Ingen forskjell)

nb>Ctande på 25. sep. 2025 kl. 16:12

2025-09-25T16:12:39Z

Ny side

[[Fil:Magnussonnenes saga 9 - G. Munthe.jpg|thumb|260px|«[[Harald Gille]] går over glødende jern» <br /> Tegning av [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]] til ''[[Heimskringla]].]]
'''Jernbyrd''' ([[norrønt]] ''járnburðr''), '''jernprøve''' eller '''ildprøve''' er en betegnelse på en prøve - en av flere typer [[gudsdom]]mer - brukt frem til sen [[middelalder]] for å teste om noen snakket sant. De som ble prøvd, skulle bære eller gå på glohett [[jern]]. Etter jernbyrden ble hender og føtter [[bandasje]]rt og forseglet slik at man ikke ved bruk av salve eller annet skulle fristes til å forsøke å helbrede eller skjule sårene. Om det tre dager senere ble funnet brannsår på hender eller føtter, hadde personen ikke bevist sin uskyld.<ref>Jørgensen, Jens Ulf: «jernbyrd» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 12. april 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/jernbyrd]</ref>

==Beskrivelse==
Fra [[antikkens Hellas]] kjennes en ildprøve ([[gresk]]: ''pyrobasia''), praktisert under dyrkelsen av [[Dionysos]].<ref>[https://vdoc.pub/documents/traditional-festivals-a-multicultural-encyclopedia-2ujsidsicmvg ''«Pyrobasia», A multicultural encyclopedia]</ref>
[[Fil:Ordeal by red-hot iron.jpg|thumb|200px|Etter å være anklaget for [[hor]] beviste [[Kunigunde av Luxemburg]] sin uskyld ved å gå over rødglødende plogjern.]]
Jernbyrden eller ildprøven var kjent fra førkristen tid blant [[germanerne]], [[angelsakserne]] og i [[vikingtiden]]. [[Harald Blåtann]] lot seg endelig overtale til å ta dåpen etter å ha sett [[misjonær]]en [[Poppo av Slesvig]] bære jernbyrd.
Etter at Skandinavia ble kristnet, ble det først til at den bare kunne foretaes i under en biskops tilsyn, og den falt etter en stund nesten helt bort. Den er også kjent, om enn med andre detaljer, fra andre kulturer.<ref>
Salim Alafenisch: ''Der Stellenwert der Feuerprobe im Gewohnheitsrecht der Beduinen des Negev'', Berlin 1982.</ref><ref name="Boyce">{{cite encyclopedia | url=http://www.iranicaonline.org/articles/atas-fire | title=Ātaš | encyclopedia=Encyclopædia Iranica | publisher=Encyclopædia Iranica Foundation | access-date=24. september 2013 | last=Boyce | first=Mary | year=2001 | volume=3 | url-status=live | archive-url=https://web.archive.org/web/20130928014545/http://www.iranicaonline.org/articles/atas-fire | archive-date=28. september 2013 }}</ref><ref>{{cite web |url=https://www.ncpedia.org/media/painting/sita-proves-her |title=Sita proves her purity by fire ordeal (Thai Ramayana mural) |work=NCpedia}}</ref><ref>{{Cite book|last=Kinsley, David R.|url=http://worldcat.org/oclc/772861669|title=Hindu goddesses : visions of the divine feminine in the Hindu religious tradition ; with new preface|orig-year=1997|year=1986|publisher=University of California Press|isbn=978-0-520-06339-6|oclc=772861669}}</ref>

[[Jyske lov]] omtaler ikke jernbyrd overhodet, men i [[Skånske lov]] forekommer jernbyrd i tre former:
* '''Skudsjern''' der den som ble prøvd, bar et stykke glødende jern ni skritt før han slengte det fra seg.
* '''Trugsjern''' eller '''kjelefang''' der en glødende jernbit skulle kastes i et trug (trau) eller en kjel,<ref>[https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=kedelfang «kedelfang», ''Danske ordbog]</ref> og hvis kastet mislyktes, skulle jernet tas opp, og kastet gjentas til det lyktes.
* '''Skrå''' bestod i at den som ble prøvd, skulle gå barføtt over 12 glødende [[plog]]jern.<ref>Jørgensen, Jens Ulf: «jernbyrd» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 12. april 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/jernbyrd]</ref>

[[Harald Gille]] skal ha gått på ni glødende plogjern for å bevise at han var sønn av [[Magnus Berrføtt|Magnus Berføtt]].<ref>''Ågrip'', kapittel 50</ref> [[Borghild Olavsdatter]], senere mor til kong [[Magnus Blinde]], skal også på 1100-tallet ha utført jernbyrd for å rense seg for rykter om et upassende forhold til [[Øystein Magnusson]].<ref>Snorre: ''Magnussønnenes saga'', kap. 19</ref> I [[1218]] bar [[Inga fra Varteig]] jernbyrd for å bevise at hennes sønn var av kongsætt - selv om [[pave Innocens III]] i det [[fjerde Laterankonsil]] i [[1215]] nektet kirkens velsignelse til den som underkastet seg jernbyrd.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Ordeals «prøver», ''Catholic encyclopedia'' (1913)]</ref>

== Kirkens holdning ==
[[Domstol]]er i [[Roma]] tok aldri i bruk vann- eller ildprøver. [[Pave]]ne var alltid imot dem og forsøkte fra tidlig tid å få dem avskaffet. [[Pave Nikolas I]] I forbød i 867 [[duell]] da [[frankere|frankerkongen]] Lothar II av [[Lothringen]]<ref>[https://www.britannica.com/biography/Lothar-II-king-of-Lotharingia Lothar II av Lothringen]</ref> søkte en avgjørelse i sin ekteskapelige strid med Teutberga som, hjulpet av en tjener, hadde underkastet seg vannprøven for å bevise sin uskyld, og med positivt resultat. Da [[erkebiskop]]en i [[Mainz]] undersøkte lovligheten av å bruke jernbyrd eller vannprøver overfor foreldre som hadde ligget sine barn i hjel, nedla [[pave Stefan V]] (885-91) forbud mot slike prøver. [[Pave Alexander II]] (1061-73) forkastet dem også, og [[pave Alexander III]] (1159-81) gjentok forbudet mot slik praksis overfor [[geistlighet]]en i [[Uppsala]]. [[Pave Celestin III]] (1191-98) forbød dueller. Ved det [[fjerde Laterankonsil]] i [[1215]] nektet [[pave Innocens III]] noen å få kirkens velsignelse før de underkastet seg vannprøve eller jernbyrd, og gjentok det tidligere duellforbudet. I løpet av [[reformasjonstiden]] ble imidlertid antikkens kaldtvannprøve gjenopptatt i [[hekseprosessene]],<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Ordeals «prøver», ''Catholic encyclopedia'' (1913)]</ref> da under navn som «vannprøve», «hekseprøve» eller «heksebad».<ref>[https://ordnet.dk/ods/ordbog?entry_id=60138141&query=heksepr%C3%B8ve «heksebad», ''Danske ordbog]</ref> Kirken hadde lært at vannet ved Jesu [[dåp]] i [[Jordanelven]] ble så hellig at det støtte fra seg alt urent og skyldig; mens [[heks]]en ifølge [[folketro]]en var for lett til å synke.<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge'' 1 (s. 128), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5</ref>

Pave Innocens III skrev i 1213 i et dekretal til [[Tore Gudmundsson|erkebiskopen av Nidaros]] at kirkens lover forkastet jernbyrd. Det var også pave Innocens som innkalte til det fjerde Laterankonsil som i sin kan. 18 forbød enhver geistlig medvirkning til jernbyrd og øvrige formentlige [[gudsdom]]mer. Det innskjerpede kirkelige forbud tok ikke feste med det samme: [[Inga fra Varteig]] bar i 1218 jern for å bevise at sønnen [[Håkon Håkonsson|Håkon]] hadde kong [[Håkon III|Håkon Sverresson]] til far.<ref>Sturla Tordsson: ''Håkon Håkonssons saga''</ref><ref>[[Henrik Ibsen]] lar i [[Kongs-Emnerne]] (1863) [[hertug Skule]] referere til hvordan alt lyktes for Håkon som fikk sin mor til å bære glødende jern for ham.</ref> Inga, moren til [[Håkon Håkonsson]], brukte prøven i 1218 som bevismiddel for at sønnen var av adelig byrd.

Denne [[bevisbyrde]] ble avskaffet i Danmark ca. [[1216]], det vil si kort etter det fjerde Laterankonsil. [[Valdemar Sejr|Valdemar seier]] erstattet denne form for bevisførelse med andre bevisformer. I [[Magnus Lagabøtes landslov]] fra [[1274]] er det ikke nevnt noe om jernbyrd.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Ole-Albert Rønning: [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0936-middelalderens-rettssystem-bevis.html «Bevis i middelalderens rettssystem»]. Hentet 9. mars 2017.</ref>

En [[synode]] holdt i [[Valladolid]] i 1322, erklærte i [[lov|kanon]] 27: «Vannprøver og ildprøver forbys. Den som deltar i dem, [[ekskommunikasjon|ekskommuniseres]].»<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Ordeals «prøver», ''Catholic encyclopedia'' (1913)]</ref> Likevel var vannprøven godt innarbeidet tidlig i 1600-tallets England, selv om den manglet [[lovhjemmel]], og de fleste [[dommer]]e tok avstand fra den. Etter 1736, da [[trolldom]] var fjernet fra engelsk lovverk, fortsatte ''swimming'' ([[svømming]]) som en form for [[lynsjing]], der den gamle gudsprøven ble misoppfattet som en form for straff der den mistenkte ble holdt under vann, ofte til en punkt der personens liv var i fare. Mer enn et dusin tilfeller er kjent fra 1700-tallets England,<ref>[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/oi/authority.20110803100546104;jsessionid=A9593090609AF7218EECA428F72908A0 «swimming»; ''Oxford reference]</ref> og så sent som i 1863 omkom en eldre, [[døvstumhet|døvstum]] franskmann bosatt i landsbyen Sible Hedingham i [[Essex]], av sjokket ved å bli «''swum in water''» da han ble anklaget for trolldom. To menn ble siktet for hans død og dømt til et halvt års [[straffarbeid]] i 1864.<ref>[https://www.geocaching.com/geocache/GC1QREP_which-way-is-witch-sible-series-1 «Which way is Witch?»]</ref><ref>[https://blogs.ucl.ac.uk/library-rnid/2019/08/02/dummy-the-deaf-witch-of-sible-hedingham/ H. Dominic W. Stiles: ''«Dummy» the deaf so-called «witch» of Sible Hedingham]</ref>

Jernbyrden og andre slike bevismetoder ble flere steder avløst av for eksempel ''[[compurgatio]]''.

== Moderne bruk av begrepet ==
[[Gunnar Reiss-Andersen]] skrev i [[1940]] diktet «Jernbyrd». Diktets siste strofe setter [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]] i direkte sammenheng med jernbyrden:
:''Bærer du jernbyrd mitt land?
:''- Som en kongsmor, din like,
:''bar dette brennende [[purpur]]
:''for retten til riket.''

== Referanser ==
<references />



{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rettshistorie]]
[[Kategori:Norsk religionshistorie]]
[[en:Trial by fire (law)]]

Jernbyrd - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande på 25. sep. 2025 kl. 16:12