Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-16T11:27:09Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 11:27
(Ingen forskjell)

nb>Nit-hak2: Presisert kategori

2025-06-26T23:59:21Z

Presisert kategori

Ny side

:''Artikkelen er om legen Jens Johan Hjort (1798–1873), ikke om politikeren [[Jens Johan Hjort]], født 1964.
{{Infoboks biografi}}
'''Jens Johan Hjort''' (1798–1873) var en norsk lege. Han var en av de første som tok doktorgraden ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]].<ref>{{kilde www|url=http://www.oslomilsamfund.no/Galleriet/Wordfiler-portr-biografi/Hjort_Jens_Johan.doc|tittel=Generalkirurg dr.med. Jens Johan Hjort|utgiver=[[Oslo Militære Samfund]]|forfatter=Ernst Nøva|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120423220336/http://www.oslomilsamfund.no/Galleriet/Wordfiler-portr-biografi/Hjort_Jens_Johan.doc|arkivdato=2012-04-23}}</ref><ref>{{kilde bok|forfatter=E. Schønberg|tittel=Oversigt over den norske medicinske literatur i det nittende aarhundre|forlag=Biglers forlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020203023|side=15|utgivelsesår=1897}}</ref>

== Liv og virke ==
Han tok [[examen artium]] i 1816 og ble [[cand.med.]] 1822 fra [[Det Kongelige Frederiks Universitet]]. Deretter ble han utnevnt til ''compagniechirurg''. Han hadde vært i den Kristiansandske Infanteribrigade fra tidlig 1821, og fortsatte fra 1822 i Artilleribrigaden. Han virket ved de fleste sykehus i nærområdet, som Akershus Amtssykehus, Christiania bys sivile sykehus, Fødselsstiftelsen og [[Rikshospitalet]], der han ble reservelege i 1837 og overlege i 1841 ved hudsykeavdelingen.

Fra 1826 var han brigadelege etter å ha blitt anbefalt for denne stillingen av [[generalkirurg]] [[Michael Skjelderup]], som var hans lærer på universitetet. Da Skjelderup ble konstituert generalkirurg i 1847 til 1853, virket Hjort midlertidig i hans sted. Hjort foretok studieturer til militære leger i Sverige i 1845 og i København i 1850.

Hjort forsket samtidig videre til en ''licenciat'' i 1826 og en [[dr.med.]] i 1830, på avhandlingen ''De functione retinæ Commentatio'', som altså handlet om [[retina]] (øyets netthinne). Prøveforelesningen var ''Om Halvblindhet (amaurosis dimiata)''. Han ble promotert den 26. februar 1830, samme dag som [[Christen Heiberg (1799–1872)|Christen Heiberg]].

I studietiden var han medlem av «Fysiografisk Forening», sammen med blant andre Christen Heiberg, [[Christian Boeck]] og [[Niels Henrik Abel]]. I 1826 etablerte han «Det Lægevidenskabelige Journal- og Læseselskab» i Christiania<ref>{{kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081404054|tittel=Rikets hospital|forfatter=[[Torolf Elster]]|forlag=Gyldendal|side=68|kommentar=310 sider|utgivelsesår=1990}}</ref>, som senere ble [[Det norske medicinske Selskab]]. De utga [[Eyr]] fra 1826 til 1837, og fra 1840 [[Norsk Magazin for Lægevidenskaben]] der Hjort var i første redaksjonen. Det var også i disse to tidsskriftene han publiserte.

Utover å være øyelege var han også praktiserende i fattigvesenet og befattet seg med [[radesyke]]. Hjorts studier fra vestlige Norge i 1832 gjorde at han mente syfilis var en egen sykdom, fem år før den franske Philippe Ricord fastslo det samme. I motsetning til Hjort mente [[Wilhelm Boeck]] og [[Daniel Cornelius Danielssen]] at radesyken var syfilis i enkelte stadier.<ref>{{kilde www|url=http://www.arkivverket.no/manedens/aug2003/hovedside.html|tittel="..i Byen vil ingen huuse mig, mine Saar og Elendighed tiltager"|utgiver=Arkivverket|utgivelsesår=2003}}</ref>

Hjorts kur mot syfilis var en ''derivasjonskur'', det vil si å legge et plaster; Boeck og Danielssen ivret for en kvikksølvfri teknikk de kalte ''syfilisasjon''. Danielssen, som holdt til i Bergen, var for øvrig i studietiden på 1830-tallet en elev av brigadelege Hjort.

== Ridder av St. Olavs Orden ==
I 1868 ble Jens Johan Hjort slått til ridder av [[St. Olavs Orden]].

== Familie ==
Han giftet seg i 1827 med Lovise Augusta Petersen (1798–1837). Blant deres barn var medisinprofessor [[Johan Storm Aubert Hjort]] (1835–1905), som også var øyelege og militærlege. Etter at hans første hustru var død, giftet han seg med Sarine Pauline Bolling (f. 1808).<ref>{{Kilde www|url=http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01038027003547|tittel=Folketelling 1865 for 0301 Kristiania kjøpstad|besøksdato=2021-10-21|forlag=Arkivverket : Digitalarkivet|sitat=Person: 002 Sarine Pauline Hjort f Bolling}}</ref>

== Bibliografi (utvalg) ==
* «De functione retinæ Commentatio», ''Particula 1ma'' 1826
* «Hvorvidt finder en Vexelvirkning Sted mellom begge Nethinder hos Mennesket», ''Eyr'', 1828
* «De functione retinæ Commentatio», ''Particula 2da'' 1830
* {{kilde artikkel|forfatter=J. J. Hjort|tittel=Bidrag til Kundskab om de endemiske Hudsygdomme|publikasjon=[[Norsk Magazin for Lægevidenskaben]]|utgivelsesår=1840|side=1:1-25}}
* «Om Arvelighed som Aarsag til den spedalske Sygdom», ''[[Norsk Magazin for Lægevidenskaben]]'', 1856
* ''Om spedalskheden'', 1871

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Hjort, Jens Johan}}
[[Kategori:Norske leger]]
[[Kategori:Oftalmologer]]
[[Kategori:Norske kirurger]]
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Radesyke]]

Jens Johan Hjort (1798–1873) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nit-hak2: Presisert kategori