Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-03T16:33:15Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2026 kl. 16:33
(Ingen forskjell)

nb>Patandor: Tilbakestilte endringer av ~2025-34486-60 (bidrag) til siste versjon av ~2025-19913-6

2025-11-18T14:10:21Z

Tilbakestilte endringer av ~2025-34486-60 (bidrag) til siste versjon av ~2025-19913-6

Ny side

'''Jærsk''' er navnet på [[talemål]]et eller [[dialekt]]en på [[Jæren]]. Det hører til de [[vestlandsk|sørvestlandske]] [[dialekt|dialektene]]. Jærsk tales særlig i kommunene [[Klepp]], [[Time kommune|Time]] og [[Hå]] samt i byområdet [[Stavanger]]-[[Sandnes]]-[[Sola]]-[[Randaberg]].

Dialekten (talemålet) kalles «jærsk» (eller jærmål) og hører til de sørvestnorske a-målene. Innenfor [[Rogaland]] er Ryfylke-mål (rundt fjordbygdene i [[Ryfylke]]) og jærsk hovedgruppene. Grensen for -r i flertall går tradisjonelt nord for [[Rennesøy]], mens nordgrensen for [[Stemt konsonant|"bløte" konsonanter]] går tradisjonelt på nordsiden av [[Boknafjorden]]. På jærsk sier man tradisjonelt "hesta" og "jente", nord for Rennesøy og i selve [[Stavanger]] by sier man tradisjonelt "hestar" og "jenter". Ifølge dette målmerket har jærsk tradisjonelt utbredelse nord til [[Boknafjorden]].<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=dialekter på Jæren|url=https://snl.no/dialekter_p%C3%A5_J%C3%A6ren|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-08-24|språk=no|fornavn=Martin|etternavn=Skjekkeland}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224045|tittel=Rogaland|forlag=Gyldendal|isbn=8205109672|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1979}}</ref><ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102820011|tittel=Jæren|forfatter=Hetland, Tom|forlag=Dreyer bok|isbn=8270962465|utgivelsessted=[Stavanger]|side=|utgivelsesår=1990}}</ref><ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091738002|tittel=Jærboka|forlag=Norsk Oikos|isbn=8270961000|utgivelsessted=[Ås]|side=|utgivelsesår=1981}}</ref>

Grensen mot Dalane i sør kjennetegnes ved blant annet bøyning av sterke og svake hunkjønnsord der Dalane har ulik og jærsk lik bøyning. Sør på Jæren finnes den gamle totalsformen "okke" og "okka" i stedet for "åsse" og "vårt/vår/våre". Jærsk snakkes særlig i kommunene [[Klepp|Hå]], [[Time (kommune)|Time]] og [[Klepp]]. Folkemålet i byene Stavanger og Sandnes har tradisjonelt hatt tydelig preg av jærsk ved siden av et "finere" bymål. Stavanger og Sandnes har hatt sterk tilflytting på 1900-tallet, hvilket har påvirket talemålet. I byene er tradisjonelle former som "steidn" (stein) og "fjeddl" (fjell) mindre utbredt enn på bygdene. I Stavanger er det flere låneord fra dansk og andre fremmedspråk som tysk og nederlandsk. I Stavanger finnes blant annet avvik i flertallsbøyning av intetkjønn (huser og husene, i stedet for hus og huså).<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" /><ref name=":3" /> I [[Stavanger]], [[Sandnes]], [[Sola]] og [[Randaberg]] er [[Stavanger-dialekt]] utbredt.

Jærsk kan deles i et nordlig og et sørlig område. Den største forskjellen er pronomenet «oss», som nord for [[Hå]]-elva er «osse», mens det sør for elva er [[okka|«okke»]].

[[Skarre-r]] er et trekk ved jærsk. Personlig pronomen entall (eg/jeg) er påvirka av vokalsenkning og er derfor ikke «eg» som på [[Stavanger-dialekt]]en men «æg».{{tr}}

Å ta (å ta – tar – tok – har tatt) bøyes slik på jærsk: å ta – tæge – tog – he toge.

==Kjente brukere av dialekten==
[[Kaizers Orchestra]] er et jærsk rockeband som bruker jærsk når de synger. 11. desember 2007 mottok de Rogaland fylkeskommune sin Bragdpris 2007. I begrunnelsen heter det: ''Kaizers Orchestra har opparbeidet seg et renommé som et av Norges beste konsertband. De er kjent både nasjonalt og internasjonalt, og har markedsført Rogaland og jærdialekten på en god måte.''

Fotballspilleren [[Erling Braut Haaland]] kommer fra [[Bryne]] og snakker jærsk offentlig.

[[Arne Garborg]] skrev et [[landsmål]] med sterkt innslag av jærsk.

==Grammatikk==

===Substantiv===

====Hankjønn====

Hovedregel:

En gutt – gutten – fleire gutta – adle guttane

====Hunkjønn====

Hovedregel:

Ei jenta – jentå – fleire jente – adle jentene

Ei dør – dørå – fleire døre – adle dørene

====Intetkjønn====

Hovedregel:

Ett hus – huse – fleire hus – adle huså

Ett eple – eple – fleire eple – adle eplene

===Verb===

Alle verb har a-ending i infinitiv, som for eksempel i «å skriva», bortsett fra i nå-verb som «å gå» og «å nå».

====Sterke verb====

'''A-verb''':

Å hiva - hive - heiv - he heve

Å snofla – snofle – snofla – he snofla (å snofla = å snuble)

'''E-verb''':

Å spæla – spæle – spælte – he spælt

Å prøva – prøve – prøvde/-te – he prøvd-/t

'''Nå-verb''':

Å nå – når – nådde – he nådd

Å spy – spyr – spudde – he spudd

Å slida – slide – sleid – he slede

Å kryba – krybe – kraob/krøyb – he krøbe

===Pronomen===

====Personlige pronomen====

'''Subjektsformer''':

Entall: Æg, du, han, hu, dæ

Flertall: Me, de/dåkke, dei

''' Objektsformer''':

Entall: Mæg, dæg, (h)an, (hen)na, det

Flertall: Osse/Okke, dåkke, dei

====Eiendomspronomen====

'''Entall''':

Hankjønn: Min, din, (h)ans, (hen)nas

Hunkjønn: Mi, di, (h)ans, (hen)nas

Intetkjønn: Mitt, ditt, (h)ans, (hen)nas

'''Flertall''':

Vår(t)/Okka, dåkka/as, deira/as

===Spørreord===

'''Bokmål – jærsk'''

Hva – kæ

Hvor – kor

Hvem – kem/kenn

Hvorfor – keffår/koffår

Hvordan – koss/kossen

Når – korti/koti/kæ ti

Hvilken/hvilke/hvilket – kæ for ein/kæ for nogen/kæ for et/kæ for ei

=== Okka ===
''Okka'' (utt.: ''åkka'') er et [[Dialekt|dialektord]] fra deler av Sørvestlandet. Det kommer fra [[norrønt]] ''okkar'' (genitiv av ''vit'' «vi to») med samme betydning som eiendomspronomenet «vår», «vårt» eller «våre» på [[bokmål]] (som f.eks. ''okka by, okka hus'' og ''okka ræge'', for henholdsvis «vår by», «vårt hus» og «våre reker»). ''Okka'' er i bruk i lokale dialekter fra sør for [[Hååna]] i [[Hå]], og helt sør til [[Mandal]]. Ordet brukes også på [[Island]] (''okkar'') og [[Færøyene]] (''okkara'') med samme betydning og opphav som tilsvarende i Norge.

Skrivemåten ''okka'' har også lang historisk bruk: I en «[[oversettelse]]» av [[Romerbrevet]] til [[Jær-dialekt]] fra 1698, omtales [[Kristus]] som ''okka herræ'' («vår herre»).<ref>[[Språkrådet]]: [http://språkrådet.no/nb-NO/Sprakhjelp/Leik/Ord_5/Anno_1711_og_1698,_ditt_og_da/ Anno 1711 og 1698, ditt og datt, niese og boer]{{død lenke|dato=august 2017|bot=InternetArchiveBot}}, besøkt 13.12.2011</ref> [[Ivar Aasen]], i sin ''Prøver af Landsmaalet i Norge'' (1853), skriver ''okka'' med ''o''. I hans fotnote til vendingen ''hjå okke'' skriver han at det betyr «hos oss» og legger til «''Lyder sædvanlig isj’okke. I [[Hardanger]] hedder det; isjaa aako (isj’aako, el. sjaako). I det gamle Sprog: hjá (í hjá) okkr.''»<ref>[[Ivar Aasen]]: ''Prøver af Landsmaalet i Norge'', Christiania, 1853. s. 47-48.</ref>

== Referanser ==
<references />

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske dialekter]]
[[Kategori:Jæren]]

Jærsk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Patandor: Tilbakestilte endringer av ~2025-34486-60 (bidrag) til siste versjon av ~2025-19913-6