https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Isaac_CasaubonIsaac Casaubon - Sideversjonshistorikk2026-04-09T00:04:50ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Isaac_Casaubon&diff=118632&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-08T12:40:15Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 12:40</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-118631:rev-118632 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Isaac_Casaubon&diff=118631&oldid=prevnb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur2024-10-13T19:00:55Z<p>Fjerner Portal:litteratur</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks forfatter<br />
| navn = Isaac Casaubon<br />
| bilde = Isaac Casaubon from NPG.jpg<br />
| bildestørrelse =<br />
| bildetekst = Isaac Casaubon<br />
| pseudonym =<br />
| født = {{Fødselsdato|1559|02|18}}<br />
| fsted = [[Genève]]<br />
| død = {{Dødsdato og alder|1614|07|1|1559|02|18}}<br />
| dsted = [[London]]<br />
| beskjeftigelse = Forfatter, filolog<br />
| nasjonalitet = {{Flagg|Frankrike|lenke}}<br />
| språk = [[Latin]], fransk<br />
| periode =<br />
| genre =<br />
| debutarbeid =<br />
| signatur =<br />
| url =<br />
}}<br />
'''Isaac Casaubon''' (født [[18. februar]] [[1559]], død [[1. juli]] [[1614]]) var en [[klassisk|klassisk lærd]] og [[filolog]], den første i [[Frankrike]], og senere i [[England]]. I sin tid ble han av mange ansett som den mest lærde mann i [[Europa]].<br />
<br />
Casaubon ble født i [[Genève]] og ble professor i [[Montpellier]] i 1596, i [[Lyon]] 1598, i [[Paris]] 1599 og bibliotekar hos [[Henrik IV av Frankrike]] i 1603. I 1610 bosatte han seg i England.<br />
<br />
Blant Casaubons arbeider er det best kjente ''De satyrica græcorum poesi et romanorum satira'' (1605), samt en rekke utgaver av klassiske forfattere som [[Theofrastos]] (1592), [[Athenaios]] (1598), [[Aulus Persius Flaccus]] 1605, [[Polybios]] (1609) med flere.<br />
<br />
== Arv og ettermæle ==<br />
Foruten de bøker nevnt, utga og kommenterte Casaubon antikke forfattere og skrifter som [[Aulus Persius Flaccus]], [[Sveton|Suetonius Tranquillus]], [[Aiskhylos]], og ''[[Historia Augusta]]''. Hans utgave på [[Polybios]], som han la ned enormt arbeid med, ble etterlatt uferdig. Hans mest ambisiøse verk var hans revisjon av teksten til ''Deipnosophistæ'' av [[Athenaios]], med kommentarer. Om [[Theofrastos]] viser kanskje hans mest karakteristiske fortrinn og dyktighet som kommentator. ''Exercitationes in Baronium'' er om enn et fragment av den massive og kritiske gjennomgang som han fullførte. Den sviktet å presentere den ukritiske karakter av kirkehistorikeren [[Cesare Baronio]]s historie, og fikk kun moderat suksess, selv blant [[Protestantisme|protestanter]].<br />
<br />
Hans analyse av ''Corpus Hermeticum'', en egyptisk-gresk visdomstekst, snudde den tidligere oppfatningen i Europa at disse tekstene var datert til Moses' tid ved isteden å lokalisere dem til mellom [[100-tallet|100-]] og fra [[200-tallet]] e.Kr. Hans brevveksling på latin ble til sist samlet av [[Theodorus Janssonius van Almeloveen]] ([[Rotterdam]], 1709), som organiserte brevene i en detaljert biografi av Casaubon. Dog var denne nederlandske redaktøren kun kjent med Casaubon dagbok i utdrag. Dagboken, ''Ephemerides'', viss manuskript er bevart i biblioteket i [[Canterbury]], ble trykt i 1850 av forlaget Clarendon Press. Det utgjør en verdifull nedtegnelse av dagliglivet til en lærd litterat på 1500-tallet.<br />
<br />
== Litterære forbindelser ==<br />
Forskeren i romanene [[Umberto Eco]]s roman ''Foucaults pendel'' (1989) og ''Middlemarch'' (1874) av [[George Eliot]] har navnet Casaubon. [[Mary Gentle]] ga navnet til en romanfigur i hennes romaner ''Rats and Gargoyles'' (1990) og ''The Architecture of Desire'' (1991) som hyllest til Isaac Casaubon. [[Ross King]] nevner Casaubon i hans roman ''Ex-Libris'' (1998) hvor han er sagt å ha avslørt ''Corpus Hermeticum'' som en forfalskning, en ide som antagelig er lånt fra [[Frances Yates]]' ''Giordano Giordano Bruno and the Hermetic Tradition'' (1964).<br />
<br />
I deres bok ''Isaac Casaubon, the Jews, and a Forgotten Chapter in Renaissance'' (2011) viser forfatterne Anthony Grafton og Joanna Weinberg at Casaubon var også en hebraisk lærd som hadde en dyp interesse i [[Jødedom|jødiske]] studier. Den jødiske bibliotekar [[Isaac ben Jacob]] nevner i sin bibliografi ''Otsar Hasefarim'' (1880) om ''Michlol'', en hebraisk bok av David Kimhi vedrørende [[hebraisk]] grammatikk, som han tilskriver en «rabbiner Isaac Casaubon».<br />
<br />
== Bibliografi ==<br />
* Casaubon, Isaac (1973): ''De Satyrica Graecorum & Romanorum Satira'', Paris, 1605. Faksimileutgave, red. Peter E. Medine, Scholars' Facsimiles & Reprints, ISBN 978-0-8201-1115-5.<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Marrone, Caterina (2002): ''I geroglifici fantastici di Athanasius Kircher'', Nuovi Equilibri, Viterbo, ISBN 88-7226-653-X. s. 166<br />
* Parry, G. J. R. (2002): ''A Protestant Vision: William Harrison and the Reformation of Elizabethan England''. Cambridge: Cambridge University Press. s. 303.<br />
* Pattison, Mark (1875): ''Isaac Casaubon, 1559–1614'', Longmans, Green,<br />
* [[Frances A. Yates]]: ''Giordano Bruno and the Hermetic Tradition.'' Routledge and Kegan Paul, London, 1964.<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
* [https://web.archive.org/web/20140416181156/http://www.cristoraul.com/ENGLISH/readinghall/MODERN-HISTORY/Wars_of_Religion/2-MONTAIGNE.html ''The Wars Of Religion'' Chapter II. «French Humanism and Montaigne»], ''Cambridge Modern History'', Volume III<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
{{STANDARDSORTERING:Casaubon, Isaac}}<br />
[[Kategori:Sveitsiske forfattere]]<br />
[[Kategori:Franske forfattere]]<br />
[[Kategori:Latinspråklige forfattere]]<br />
[[Kategori:Personer fra Genève]]<br />
[[Kategori:Fødsler i 1559]]<br />
[[Kategori:Dødsfall i 1614]]</div>nb>TholmeBot