Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T04:14:32Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 04:14
(Ingen forskjell)

84.211.238.235 på 30. nov. 2019 kl. 09:17

2019-11-30T09:17:37Z

Ny side

{{referanseløs}}
[[Fil:Infomedia.jpg|mini|Institutt for informasjons- og medievitenskap holder til i Fosswinckels gate 6 sammen med andre enheter på Det samfunnsvitenskapelige fakultet.]]

'''Institutt for informasjons- og medievitenskap''' er et av sju institutter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, [[Universitetet i Bergen]]. Instituttet ble etablert i [[2005]] ved en sammenslåing av «Institutt for informasjonsvitenskap» og «Institutt for medievitenskap».

Instituttet forsker på informasjons- og kommunikasjonsteknologi og medier ut fra en rekke ulike tilnærminger. Studiene ved instituttet spenner over både tradisjonelt akademiske og mer praksisorienterte tilbud.

Studietilbudet inkluderer det som tradisjonelt har vært [[informasjonsvitenskap]] og [[medievitenskap]], men etter sammenslåingen har det også blitt utviklet mer praktisk orienterte studietilbud, til dels med utgangspunkt i mer tradisjonelle studier som fjernsynsproduksjon og [[journalistikk]], men disse er også rettet inn mot produksjon for [[nye medier]].

== Etableringen av det medievitenskapelige miljøet i Bergen ==
I [[1963]] ble det utarbeidet en plan for utbyggingen av samfunnsvitenskapelige studier ved Universitetet i Bergen (den såkalte [[Knut Mykland|Mykland]]-komiteen). Blant de mange – og etter hver realiserte – planene var det også et forslag om et teoretisk orientert studium i journalistikk.

Radikaliseringen av studentmiljøet på slutten av 1960-tallet førte til en økt interesse for trivial- eller [[populærlitteratur]] blant [[litteratur]]studentene. Ved Nordisk institutt tok [[Audun Tvinnereim]] initiativ til studier av denne typen litteratur, et arbeid som ble videreført av [[Willy Dahl]].

I det samfunnsvitenskapelige miljøet ble [[Per Torsvik]] den sentrale organisatoren. Fra [[1972]] finansierte Forskningsrådet ([[NAVF]]) i noen år Sekretariatet for mediaforskning med Torsvik som forskningsleder. Samtidig ble Nordisk dokumentasjonssentral for massekommunikasjon, NORDICOM, etablert. Den norske avdelingen ble lagt til Universitetet i Bergen. Etter at finansieringen fra Forskningsrådet tok slutt, ble Torsvik ansatt på Sosiologisk institutt og sekretariatet ble omdøpt til Senter for medieforskning, der prosjekter ble organisert. Det var sporadiske kurs i mediefaglige emner på fagene [[sosiologi]] og [[sammenlignende politikk]].

== Fra massekommunikasjon til medievitenskap ==
I [[1983]] tok universitetsledelsen initiativ for å opprette et undervisningstilbud i mediefag. Både humanister og samfunnsvitere ga uttrykk for interesse for å bygge opp et slikt studium, og fra høsten [[1985]] ble det første kullet av grunnfagsstudenter tatt opp til et tverrfakultært studium i «massekommunikasjon og mediekunnskap». Faget var en nyskapning. I Oslo hadde det i noen år eksistert et reint samfunnsvitenskapelig grunnfag i kommunikasjon, og ved flere utenlandske universiteter hadde det vært humanistisk orienterte mediestudier, men det tverrfaglige studiet i Bergen hadde ingen klare forbilder. Institutt for massekommunikasjon ble etablert ved inngangen til [[1986]]. Faglige tyngdepunkter var i film og fjernsyn, populærkultur, journalistikkforskning og mediepolitikk, men forskningen var spredt over et bredt område. Etter kort tid ble det også etablert hovedfag. Til å begynne med var virksomheten delt i en samfunnsvitenskapelig og en humanvitenskapelig seksjon, men seksjonsgrensene falt bort i [[1996]].

I [[1994]] ble instituttets navn endret til Institutt for medievitenskap. Av praktiske grunner ble instituttet i [[2003]] knyttet til bare ett fakultet – det samfunnsvitenskapelige, men forskning og undervisning går fortsatt på tvers av grensene mellom samfunnsfag og humaniora.

== Studium i fjernsynsproduksjon, flytting og nyorientering ==
Mot slutten av 1980-tallet ble det drevet en aksjon for å få [[Stortinget]] til å vedta at [[TV 2]] måtte legges til Bergen. Som sitt bidrag til å styrke Bergen som medieby, tok universitetsledelsen på ny et initiativ på mediefronten, og et relativt praktisk innrettet undervisningstilbud i fjernsynsproduksjon startet opp ved instituttet i 1988. Faget overtok lokaler og utstyr etter et mislykket lokal-tv-initiativ, men høsten 1993 flyttet instituttet samlet inn i det nye samfunnsvitenskapelige bygget i Fosswinckelsgt. 6 (Lauritz Meltzers hus).

Etter mildt press fra ledelsen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, ble medievitere og informasjonsvitere samlet i ett institutt fra [[1. januar]] [[2004]]. Den faglige begrunnelsen for sammenslåingen var, fra medieviternes side, ønsket om å styrke satsingen på nye medier.

== Etableringen av informasjonsvitenskap ved UiB ==
I 1960-årene ble det gitt programmeringskurs ved UiB såvel i regi av Matematisk institutt som ved universitetets EDB-avdeling. Innen humaniora og samfunnsvitenskap var det også betydelige brukeraktiviteter i enkelte fag. Mens det i naturvitenskapelige disipliner først og fremst var de omfattende og kompliserte beregningsoppgaver som dominerte, var det organisering, lagring, prosessering og effektiv fremhenting av store datasett, ofte av tekstlig karakter, som interesserte i humaniora og samfunnsvitenskapene.

Etter at Stortinget i [[1970]] bevilget midler til informasjonsvitenskap, ble faget opprettet i [[1972]], og organisert i Institutt for informasjonsvitenskap, IFI. Det var da det første universitetsinstitutt innen datafag i Norge.

Det opprinnelige undervisningsopplegg omfattet systemteori, programmering, datalagring og utstyr som gjennomgående grunnstruktur. Dette opplegget ble godkjent i gradene cand.mag., cand. philol. og cand.polit., og i begrenset omfang i cand.real. og ved [[Norges Handelshøyskole]].

Fagets uteksaminerte kandidater ble fort ettertraktet i forvaltning og næringsliv. I begynnelsen av 1980-årene ble studenttilstrømningen så stor at inntaket ble regulert frem til omkring 1990.

== Forskningen på informasjonsvitenskap ==
De forskningsmessige interesser ved instituttet ble først og fremst knyttet til problemer knyttet til utvikling av store IT-baserte informasjonssystemer og organisering av store datamengder. I forskning samarbeidet instituttet i de første tiårene særlig med Norges Handelshøyskole, Utviklingsselskapet for næringslivet på Vestlandet, [[Chr. Michelsens Institutt]], Universitetets EDB-avdeling, miljøer innen det Historisk-filosofiske fakultet, og flere nasjonale og internasjonale statistiske organer.

På det nordiske plan var særlig impulsene fra de nordiske pionerer [[Börje Langefors]] og [[Peter Naur]] av stor betydning. Dette førte til at IFI tidlig kom med i det nordiske samarbeid både innen akademia og i regi av [[Nordisk ministerråd]].

I de senere årene har forskningsarbeidet i større grad funnet sted innen rammen av nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter.

== Eksterne lenker ==

* [http://www.uib.no/infomedia/ Instituttets hjemmesider]

{{UiB}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 2005]]
[[Kategori:Institutter ved Universitetet i Bergen|Informasjons- og medievitenskap]]

Institutt for informasjons- og medievitenskap - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

84.211.238.235 på 30. nov. 2019 kl. 09:17