Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T05:28:49Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:28
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre på 6. nov. 2023 kl. 16:10

2023-11-06T16:10:20Z

Ny side

En '''innerst''' (av [[Lavtysk|mellomlavtysk]] ''insete'', egentlig «innsitter»<ref>[https://snl.no/innerst Innerst]. (2016, 12. januar). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 1. februar 2017.</ref> eller av ''indsitter''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Krag-Rønne, Cato | utgivelsesår = 1946 | tittel = Ordliste for ættegranskere | utgivelsessted = no# | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070506006 | side = }}</ref>) var en person som leide et rom eller et hus hos andre, men hadde egen husholdning.<ref name=":1" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tetmo, Terje A. | utgivelsesår = 1999 | tittel = Ordbok for slektsforskere | isbn = 8250425774 | utgivelsessted = no# | forlag = Grøndahl Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050408091 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schilbred, C.S.| utgivelsesår = 1981 | tittel = Gårds- og slektshistorie for Fluberg | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040448127 | side = }}</ref> Vedkommende kunne leve av et håndverk som [[skomaker]], [[snekker]] eller skinnfellmaker. Noen tok tilfeldig arbeid for daglønn og andre levde av [[almisse]]r.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sømark, Johannes | utgivelsesår = 1989 | tittel = Gard og grendeliv i Budalen | isbn = 8299198402 | utgivelsessted = no | forlag = Midtre Gauldal kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017092048053 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Folketelling Tromsø 1801 og 1875 | isbn = 8276634028 | forlag = Sentralen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017112907753 | side = }}</ref> Begrepet «innerst» ble brukt i det norske bondesamfunnet fra midten av 1600-tallet og ved folketellingen 3. desember 1900.{{tr}} Betegnelsen var i utgangspunktet nøytral.<ref name=":2" /> En innerst kunne være velstående som levde av sin formue og tilhøre de øvre sosiale lag («kondisjonerte losjerende»), men stort sett tilhørte han underklassen på landsbygda. Noen forble innerster hele livet.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Horgen, Jan E. | utgivelsesår = 1999 | tittel = Norske prestegarder | isbn = 8252923992 | forlag = Landbruksforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021703008 | side = }}</ref> Innersten var vanligvis mer underprivilegert enn [[husmann]]en og hadde som regel lavere status.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2003 | tittel = Husmannsplasser i Fåberg | isbn = 8290385560 | forlag = Fåberg historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062705139 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wasberg, Gunnar Christie | utgivelsesår = 1985 | tittel = ABC i slektsgransking | isbn = 8251796903 | utgivelsessted = no# | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091805029 | side = }}</ref> Betegnelsen ble brukt i [[folketellingen i 1801]] til dels i kombinasjon med andre kategorier som «fattig», «smed» eller «[[kår]]mann».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Folketeljinga 1801: ny bearbeiding = Population census 1801 : reprocessed = Population cencus 1801 | isbn = 8253711492 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statistisk sentralbyrå | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071606152 | side = }}</ref> Innerst kunne være en "retrettstilling" eller kunne være personer som ventet på å overta en gård eller en husmannsplass.<ref name=":2" />
[[Fil:Norges lover med hammer.jpg|thumb|Innerst var regulert av Christian Vs norske lov fra 1687]]
Schilbred definerer innerst som en losjerende med egen husholdning.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schilbred, C.S. | utgivelsesår = 1984 | tittel = Gårds- og slektshistorien for Eidanger | isbn = 8299123801 | utgivelsessted = [Porsgrunn] | forlag = Porsgrunn kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708027 | side = 48}}</ref> Betegnelsen i Norge ble brukt om en person som leide [[husrom]] hos [[leilending]] eller [[husmann]], men hadde sin egen husholdning.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gulbransen, Egil | utgivelsesår = 1948 | tittel = Norsk juridisk ordbok | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022701064 | side = 107}}</ref> Betegnelsen ble brukt på landet. Schilbred siterer dansk [[ordbok]] fra 1833: «''sidder til Huse, boer til Leie, enten hos en Gaardmand eller en Huusmand; en Indsidder''». Innersten var en fri lønnsarbeider uten arbeidsplikt for husbonden. Innerster er omtalt i [[Christian Vs Norske Lov]] 3. bok, 21. kapittel «''Om Tienistefolk paa Landet og i Kiøbstæderne, Inderster og Løsgængere''».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schilbred, C.S. | utgivelsesår = 1976 | tittel = Slekt og miljø: nøkkel til slektsforskning : veiledning for begynnere :... en orientering om slektsforskning gjennom tidene, om bruk av segl i forskningen, samt opplysninger om forholdene innen samfunnsklasser i Norge i gammel tid | isbn = 8251605555 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022806014 | side = }}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr5web/chr5_03_21.html|tittel=Chr. Vs NORSKE LOV: Tredie Bog. 21 Cap.- Institutt for arkeologi, konservering og historie|besøksdato=2017-02-01|forfattere=|dato=|språk=no|verk=Kong Christian Vs Norske Lov, 1687|forlag=UiO HF IAKH|sitat=}}{{Død lenke|dato=mars 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Etter loven hadde ugifte innerster plikt til å feste seg til tjeneste for et halvt eller helt år om gangen.<ref name=":2" /> Husmenn hadde eller kunne pålegges arbeidsplikt, noe som normalt ikke gjaldt for innerster. Innerster var normalt ikke involvert i gårdsdriften. De eldste folketellingen i Norge delte befolkningen på landet stort i bare tre hovedkategorier etter hvilken tilknytning de hadde til matrikulert jord: bonde, innerst og husmann.<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Sogner, Sølvi | utgivelsesår = 1990 | tittel = Far sjøl i stua og familien hans | isbn = 8200210308 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110601083 | side = }}</ref>

{{sitat|4. ''Ingen ledig Karl, eller Inderste, som sider til Huse paa Landet, maa bortfæste sig til Bonde-Arbejd og Tieniste ringere, end heelt, eller halvt, Aar uden et halvt Aars Løns Forbrydelse.''<br />
7. ''Inderster, være sig Karle, eller Qvinder, maa ikke af Gaard- eller Hus-Mænd til Værelse antagis under deris Fæstis Fortabelse, uden det dennem af Husbonden, eller hans Fuldmægtig, bevilgis, som om Indersters Forhold og Næring sig skal lade informere, saa det kand være Husbonden og Bonden uden Skade.''|[[Christian Vs Norske Lov]], 3. bok, 21. kap<ref name=":0" />}}

Tittelen har vært brukt i mer eller mindre negative bemerkninger helt frem til i dag, for eksempel i diverse [[bygdebok|bygdebøker]]. I boken om [[husmann]]splasser i [[Asker]] fortelles det om husmenn som hadde «innerst i huset» og i noen tilfeller var innersten en uføre eller fattig person som utløste tilskudd fra myndighetene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nilsen, Karl | utgivelsesår = 1999 | tittel = Askermotiver | isbn = 8290095074 | utgivelsessted = [Asker] | forlag = Asker og Bærum historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090504004 | side = }}</ref> I gårdshistorie for [[Åfjord]] og [[Jøssund]] nevnes mange innerster, i noen tilfeller familier med barn, ektepar («Ole med kone losjerer som innerst») eller innerst i egen familie («husbondens bror», «innerst hos faren», «fremdeles som innerst hos faren»).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hansen, Hans K. | utgivelsesår = 1986 | tittel = Åfjord og Jøssund gårdshistorie | utgivelsessted = [Åfjord] | forlag = Laget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015051308325 | side = }}</ref> I boka om [[Grue]] fortelles det også om innerster for eksempel en som «''er kalt husmann, men var helst innerst hos broren''», og en kvinne som ble innerst på en annen gård da mannen døde.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Trøseid, Hans Marius | utgivelsesår = 1990 | tittel = Grueboka: Finnskogen : gards- og slektshistorie | isbn = 8299206308 | utgivelsessted = [Grue] | forlag = Grue kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071608186 | side = }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/innerst Innerst] [[Store norske leksikon|SNL]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbrukshistorie]]
[[Kategori:Økonomisk historie]]
[[Kategori:Juridisk terminologi]]

Innerst - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre på 6. nov. 2023 kl. 16:10