nb>Avilena: /* Liv og arbeid */

2025-05-17T07:27:58Z

Liv og arbeid

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Ingrid Espelid Hovig''' (1924–2018)<ref>{{Kilde avis|tittel=Ingrid Espelid Hovig er død|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/ingrid-espelid-hovig-er-dod-1.14151500|besøksdato=2018-08-03|etternavn=Carlsen|fornavn=Helge|dato=3. august 2018|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> var en norsk [[programleder|TV-programleder]], [[husstellærer]] og [[forfatter]]. Hun var programleder for over 300 episoder av programserien ''[[Fjernsynskjøkkenet]]''<ref>[https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/vmwol/landsmoderen-ingrid-espelid-hovig-eg-er-jo-berre-eit-kvardagsmenneske Anette Aasheim: «Eg er jo berre eit kvardagsmenneske»,] ''[[Aftenposten]]'' 13. oktober 10.2015</ref> i løpet av 34 år, noe som gjorde henne til en av landets mest kjente TV-personligheter, samt en innflytelsesrik formidler av kostholds- og matkultur. Hun var forfatter, redaktør, tilrettelegger eller promotør for et femtitalls [[Kokebok|kokebøker]] som har solgt flere hundre tusen eksemplarer.

Hovig mottok en rekke priser i Norge og internasjonalt for [[folkeopplysning]] om mat og ernæring, og ble i 1994 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun fikk en rekke priser, men den eneste hun vedkjente seg, var «Sølvpoteten» i 1994: «''Jeg elsker [[poteter]] og har framhevet dem i alle sammenhenger. Så akkurat potetprisen har jeg nok fortjent.''»<ref>Sidsel Hauff Hvattum: «Glade hjul», ''[[Kvinner og Klær]]'', desember 1997</ref>
[[Fil:Ingrid Espelid Hovig.2013.jpg|thumb|Ingrid Espelid Hovig under boksignering i [[Bergen]] i 2013. {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
== Liv og arbeid ==
Hovig vokste opp på [[Kleppestø]] på [[Askøy]] som den nest yngste i en søskenflokk på fem og søster til [[tannlege]] og [[Venstre]]-politiker [[Mons Espelid]]. Broren [[Halldor Espelid]] utdannet seg til jagerflypilot, ble skutt ned og henrettet etter rømning fra [[Stalag Luft III]] i 1944.<ref name="Amag" /> Hun var elev ved [[Bergen katedralskole]] i 1938,<ref>[http://da4.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=el13011930&gardpostnr=951#nedre Ingrid Espelid (1938) - Elevar ved Bergen katedralskole 1930-47, Digitalarkivet] {{Wayback|url=http://da4.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=el13011930&gardpostnr=951 |date=20140103001234 }}</ref> men tok [[artium]] som privatist i Bergen i 1947 og eksamen ved Statens lærerinneskole i husstell på [[Stabekk]] i 1950. Hovig var bakelærerinne på Risby husmorskole på [[Dokka]] 1950-52. I perioden 1952-62 reiste hun rundt i landet som husstellkonsulent for å demonstrere tilberedning av fisk på oppdrag av Opplysningsutvalget for fisk. Dette arbeidet la grunnlaget for hennes [[pedagog]]iske kostholdsformidlingsstil som hun senere ble kjent for som programleder i NRK.

I 1968–69 deltok hun i [[Fredskorpset]] i [[Uganda]]<ref name="Amag" /> og utga i 1970 ''Som ein dråpe i sand'' på [[Samlaget]] om sitt opphold i [[Afrika]].

På den tiden var det mottakerlandet som utplasserte Fredskorpsets deltakere. Hovig havnet dermed på [[fjernsyn]], i et land der fjernsyn var forbeholdt de rike. Men hun lærte seg å kjøre bil og reiste rundt det hun kunne. Imidlertid var ikke ugandisk [[sertifikat]] gyldig i Norge, så etter hjemkomsten måtte hun klare seg uten, men avgjorde at det var for brysomt å ha bil.<ref>Sidsel Hauff Hvattum: «Glade hjul», ''Kvinner og Klær'', desember 1997</ref>

23. juni 1977 giftet hun seg med [[arkitekt]]en [[Jan Inge Hovig]] som døde alt 4. juli etter en hasteoperasjon. Han ble gravlagt dagen før paret skulle ha reist på bryllupsreise.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ingrid Espelid Hovig (89) gravla ektemannen dagen før bryllupsreisen|url=https://www.vg.no/rampelys/i/WEM2g/ingrid-espelid-hovig-89-gravla-ektemannen-dagen-foer-bryllupsreisen|besøksdato=2018-08-04|språk=no}}</ref> Hun var selv interessert i [[arkitektur]], og drømte om å besøke [[operahuset i Sydney]]; men selv da hun var i [[lutefisk]]lag i [[Singapore]], ikke så langt unna [[Australia]], ble det med drømmen.<ref>Sidsel Hauff Hvattum: «Glade hjul», ''Kvinner og Klær'', desember 1997</ref> Hytten ved [[Mokkavatnet]] i [[Ogndal]] som mannen hadde tegnet, og dit de skulle reist på bryllupsreise, stod ikke ferdig da han døde, men hun fikk hjelp til å fullføre . folk fra Ogndalen la torv på taket.<ref>[https://www.vg.no/rampelys/i/vM3xj/droemmehytta-kan-bli-aarhundrets-bygg Kirsti Hovland: «Drømmehytta kan bli århundrets bygg»,] ''[[Verdens Gang]]'' 11. juli 2005 </ref> Her tilbrakte hun hver sommer fra 1976 til hun så seg nødt til å selge i 2010. Hovig var da 86 år og maktet ikke lenger reisen dit på egenhånd.<ref>[https://www.nrk.no/trondelag/selger-arkitekthytta-i-trondelag-1.7183010 «Selger arkitekthytta i Trøndelag», NRK 24. juni 2010 ]</ref>

Hovig var som sin bror aktiv politisk og sto på 42.-plass på [[Venstre]]s liste i [[Oslo]] ved [[kommunestyrevalget 2007]].<ref>[http://www.venstre.no/oslo/artikkel/3415 Oslo Venstres valgliste 2007] Venstre.no, 28. februar 2007,</ref> Ved [[stortingsvalget 2009]] sto hun på 20.-plass på Venstres liste i Oslo, og hun satt også i lokallagsstyret i [[Frogner (strøk)|Frogner]] og [[Majorstuen]] Venstre.<ref>[http://www.valg.oslo.kommune.no/getfile.php/Valg%20%28VALG%29/Internett%20%28VALG%29/Dokumenter/Offisiell_Venstre.pdf Oslo Venstres valgliste 2009] oslo.kommune.no</ref>

Som husstellærer regnet hun seg som «pedagog», ikke «kokke». I 1997 hadde hun gjennom livet deltatt i 700 tv-programmer og over 30 bøker, pluss spalter i [[ukeblad]]ene. Ellers voktet Hovig sitt privatliv nøye. «''Jeg syns jeg må ha litt for meg sjøl...det er noe med å bevare en kjerne som bare tilhører meg. Uten den ville jeg bare blitt en tom utstillingsfigur.''» Før jul ble det likevel mange telefoner hjem til henne: «''Gamle mennesker som ikke lenger husker...Småtasser som ber om oppskrift på boller. Eller en [[tenåring]] ringer for å lære seg [[hvit saus]]. Det er da veldig hyggelig.''»<ref>Sidsel Hauff Hvattum: «Glade hjul», ''Kvinner og Klær'', desember 1997</ref>

Hovig ble bisatt fra [[Frogner kirke (Oslo)|Frogner kirke]] 20. august 2018. Kulturminister [[Trine Skei Grande]], [[Thor Gjermund Eriksen]] fra NRK og [[Geir Mork]] fra [[Gyldendal forlag]] holdt tale i kirken.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ingrid Espelid Hovig bisettes|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/mat/ingrid-espelid-hovig-bisettes/70120269|besøksdato=2018-08-20|dato=2018-08-20|språk=no}}</ref>

=== ''Fjernsynskjøkkenet'' og kokebøker ===
Hovig var et av de aller første TV-ansiktene i Norge. Hun opptrådte på [[NRK]] allerede i 1956 under prøvesending: Torsdag 22. mars 1956 tilberedte Hovig sild og silderetter for seerne.<ref>Dahl, Hans Fredrik og Bastiansen, Henrik G.: ''Over til Oslo NRK som monopol 1945-1981'', Oslo 1999, s. 151</ref>

Tidlig i [[1960-årene]] ble hun programsekretær for kosthold, ernæring og forbrukerstoff i [[NRK]]. Best kjent er Ingrid Espelid Hovig som programleder for ''[[Fjernsynskjøkkenet]]'' fra 1964 til 1998. Hun ledet minst 300 sendinger av ''Fjernsynskjøkkenet'', hvorav 75 av programmene i tospann med ernæringsfysiolog [[Kaare Norum]].<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Gubalari | isbn = 8205256101 | | forlag = Gyldendal fakta | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110108071 | side = 26}}</ref><ref name="Amag">A-magasinet 25. oktober 2013.</ref> Hovig hadde som mål at ''Fjernsynskjøkkenet'' skulle vise mattradisjoner fra alle Norges landsdeler, og hun introduserte også internasjonale retter, ofte flere tiår før rettene ble utbredt i Norge. Blant kjente gjester var [[Julia Child]] i 1991<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Julia Child |publikasjon=tv.nrk.no|url=https://tv.nrk.no/serie/fjernsynskjoekkenet/FALF02001191/02-09-1991|dato=1991-09-02|forfattere=|via=|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-08-04|sitat=}}</ref> og [[Gro Harlem Brundtland]] i 1996,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Gro Harlem Brundtland |publikasjon=tv.nrk.no|url=https://tv.nrk.no/serie/fjernsynskjoekkenet/FALM19000396/26-12-1996|dato=1996-12-26|forfattere=|via=|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-08-04|sitat=}}</ref> samt flere prisvinnende kjøkkensjefer som [[Eyvind Hellstrøm]] 1984,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Eyvind Hellstrøm|publikasjon=tv.nrk.no|url=https://tv.nrk.no/serie/fjernsynskjoekkenet/FOLA00004284/07-06-1984|dato=1984-06-07|forfattere=|via=|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-08-04|sitat=}}</ref> [[Bent Stiansen]] (flere ganger) og [[Arne Brimi]] i 1985.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Fjernsynskjøkkenet - Arne Brimi|publikasjon=tv.nrk.no|url=https://tv.nrk.no/serie/fjernsynskjoekkenet/FOLA00003385/15-05-1985|dato=1985-05-15|forfattere=|via=|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-08-04|sitat=}}</ref>

Hovigs mest berømte uttrykk er «(''ja, så har vi) juksa litt''». Dette ble opprinnelig ikke skapt av Hovig, men stammer fra en [[parodi]] på ''Fjernsynskjøkkenet'' som [[Trond Kirkvaag]] lagde i 1973. ''Fjernsynskjøkkenets'' produsent syntes uttrykket var så artig at Hovig tok det i bruk fast i programmet deretter.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Hele Norges matmor|publikasjon=tv.nrk.no|url=https://tv.nrk.no/program/MUHH39001114/hele-norges-matmor|dato=2014-06-07|forfattere=|via=|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-08-04|sitat=}}</ref>

Hovig ga ut sin første kokebok i 1956 om fiskeretter. I 1967 utgav hun ''Ingrid Espelid ber til bords'' ([[Det Norske Samlaget]]). Den inneholdt oppskrifter fra ''Fjernsynskjøkkenet''. Siden skrev og bidro hun til over femti [[Kokebok|kokebøker]]. I 1982 utgav hun første utgave av ''Den rutete kokeboken''. Boka var en utvidet og omarbeidet utgave av ''Rutiga kokboken'' utgitt av ICA förlaget]fra 1980. Boka har kapitler om mat, helse og kosthold og hadde kostholdseksperter som fagkonsulenter. Den har senere kommet i seks nye utvidede utgaver, og ifølge forlaget solgt i 250 000 eksemplarer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.gyldendal.no/Sakprosa/Mat-og-drikke/Den-rutete-kokeboken|tittel=Den rutete kokeboken {{!}} Gyldendal|besøksdato=2018-08-03|fornavn=Gyldendal Norsk|etternavn=Forlag|språk=no-bokmaal|verk=www.gyldendal.no|url-status=yes}}</ref> I 2017 ble ''Den rutete kokeboken'' etter en avstemning blant medlemmene i [[Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening]] kåret til den beste norske sakprosaboken utgitt etter 1945 i kategorien ''mat, drikke og håndverk''. Den var dessuten boka som fikk flest stemmer uansett kategori da avstemningen ble presentert i P2-programmet ''[[Faktasjekken]]''.<ref>{{Kilde www|url=https://radio.nrk.no/serie/faktasjekken/MKRV22000717/05-08-2017|tittel=NRK Radio - Faktasjekken|besøksdato=2018-08-03|språk=no|verk=radio.nrk.no}}</ref>

== Priser og utmerkelser ==
I anledning Hovigs 70-årsdag begynte Faglig matråd samme år utdelingen av [[Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris]], som tildeles personer som gjør en særlig stor innsats for å formidle norsk mat og matkultur.

I 2017 ble det innstiftet et [[stipend]] i Hovigs navn til den som representerer Norge i det internasjonale kokkemesterskapet ''[[Bocuse d’Or]].

Priser tildelt Hovig:<ref name=":0" />
* Matprisen 1972, fra Opplysningskontoret for [[hermetikk]] og konservering
*[[Karl Evangs pris]] 1983
*Nicolai Eeg-Larsens pris 1985 for fortjenstfullt arbeid for kosthold og helse
* [[Kringkastingsprisen]] 1986
*Askøy kommunes kulturpris 1994
* Ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], 1994<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ingrid Espelid Hovig|url=http://snl.no/Ingrid_Espelid_Hovig|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-08-03|besøksdato=2019-01-25|språk=no}}</ref>
*Folkehelseprisen 1996 fra [[Nasjonalforeningen for folkehelsen]]
*Jubileumsprisen for sunt bondevett 1996 fra [[Norges Bondelag]]
* Gullrutens hederspris under [[Gullruten 1999]]
* Æresmedlem i Landslaget for lærere i heimkunnskap 2004.
* Seniorsakens Hederssenior 2010
* Det Norske måltids hederspris (2011)
*André Enghs gullnål (høyeste utmerkelse fra Norske kokkemesteres landsforening)

== Ettermæle ==
I 2018 ble et auditorium ved [[Oslomet – storbyuniversitetet]] gitt navnet Ingrid Espelid Hovigs auditorium.<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/kvinnenavn-kvinnenavn-pa-bygg-navn/na-har-alle-oslomets-bygg-fatt-sine-kvinnenavn/250694|tittel=Nå har alle OsloMets bygg fått sine kvinnenavn|besøksdato=2021-12-20|dato=2018-12-01|fornavn=Hege|etternavn=Larsen|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref>

Foruten [[Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris]], som har vært delt ut siden 1994, deles det ut et stipend i navnet «Ingrid Espelid Hovigs stipend» til de tre fremste deltagerne i konkurransen [[Årets kokk]].<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/oppretter-et-permanent-stipend-for-norges-fremste-kokketalenter/id2669885/]</ref>

== Litteratur ==
Om Ingrid Espelid Hovig:
* [[Ingar Sletten Kolloen]] ''Ingrid'' ([[biografi]]), 2013 ISBN 978-82-818-8125-9
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110108071|tittel=Gubalari : festskrift til Ingrid Espelid Hovigs 75-årsdag|etternavn=|fornavn=|forlag=Gyldendal fakta|år=|isbn=8205256101|side=|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1999}}

Av Ingrid Espelid Hovig:
{{Bibsys|Hovig, Ingrid Espelid 1924-}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051604016|tittel=Fiskeretter|forlag=Cappelen|side=|utgivelsesår=1956}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051000006|tittel=Ingrid Espelid ber til bords|forlag=Samlaget|utgivelsesår=1967}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072001007|tittel=Som ein dråpe i sand|forlag=Samlaget|side=|utgivelsesår=1970}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041208074|tittel=Lett traktering|forlag=Samlaget|isbn=8252102549|utgivelsesår=1973}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082107061|tittel=Aleneboerens kokebok|forlag=Gyldendal|isbn=8205084459|utgivelsesår=1975}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102308083|tittel=Bli slank med et smil|forlag=Gyldendal|isbn=8205087245|utgivelsesår=1976}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061905055|tittel=Min yndlingsrett|forlag=Gyldendal|isbn=8205090416|utgivelsesår=1976}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013043007136|tittel=Festmat|forfatter=Lampe, Agnete|forlag=Tiden|isbn=8210016792|utgivelsesår=1978}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021748063|tittel=Gyldendals store kokebok|etternavn=|fornavn=|forlag=Gyldendal|år=|isbn=8205116903|utgave=10.|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1979}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112808018|tittel=Mine beste kjøkkentips|forlag=Gyldendal|isbn=8205117454|utgivelsesår=1979}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062405036|tittel=Rutete kokeboken|forlag=Gyldendal|isbn=8205129592|side=|utgivelsesår=1982}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071304045|tittel=God mat, god ernæring|forlag=Gyldendal|isbn=8205150028|utgivelsesår=1984}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100907597|tittel=Velkommen til mitt kjøkken|forlag=Gyldendal|isbn=8205150850|utgivelsesår=1985}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120107622|tittel=Hus & hjem|forlag=Gyldendal|isbn=8205154341|utgivelsesår=1985}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062408011|tittel=God mat med Ingrid Espelid Hovig|forlag=Gyldendal|isbn=8205161895|utgivelsesår=1987}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009082501032|tittel=Maten en hjertesak|forfatter=Norum, Kaare R.|forlag=Nasjonalforeningen for folkehelsen/Universitetsforlaget|isbn=8200362760|side=|utgivelsesår=1987}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030548059|tittel=Ingrids beste julemat|forlag=Gyldendal|isbn=8205176825|side=|utgivelsesår=1988}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062307166|tittel=Smått og godt|forlag=Gyldendal|isbn=8205176744|utgivelsesår=1988}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072407066|tittel=Innvandra mat|forfatter=Skre, Arnhild|forlag=Det norske samlaget|isbn=8252130577|side=|utgivelsesår=1988}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062307167|tittel=Grønt og flott|forlag=Gyldendal|isbn=8205176841|utgivelsesår=1988}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070907098|tittel=Fisk til fest|forlag=Gyldendal|isbn=8205177201|utgivelsesår=1989}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021748011|tittel=Kjøtt til fest|forlag=Gyldendal|isbn=8252516289|utgivelsesår=1989}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062307165|tittel=Gode pastaretter|forlag=Gyldendal|isbn=8205177465|utgivelsesår=1989}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061938181|tittel=Varme småretter|forlag=Gyldendal|isbn=8205190933|utgivelsesår=1991}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111900061|tittel=Brødbakst|forlag=Gyldendal|isbn=8205177406|utgivelsesår=1991}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111500028|tittel=Skjell og skalldyr|forlag=Gyldendal|isbn=8205193320|utgivelsesår=1991}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111601001|tittel=Godt av kylling|forlag=Gyldendal|isbn=8205193185|utgivelsesår=1991}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100500014|tittel=Råd for uråd|forlag=Gyldendal|isbn=8205193061|side=|utgivelsesår=1991}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080801033|tittel=Godt av bær|forlag=Gyldendal|isbn=8205193177|utgivelsesår=1991}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010703049|tittel=Fiskeretter|forlag=Gyldendal|isbn=8205193207|utgivelsesår=1991}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010703033|tittel=Friske salater|forlag=Gyldendal|isbn=8205191085|utgivelsesår=1991}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080800084|tittel=Gode, gamle oppskrifter|forlag=Gyldendal|isbn=8205191093|utgivelsesår=1991}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010603029|tittel=Kaker til kaffekosen|forlag=Gyldendal|isbn=8205191115|utgivelsesår=1991}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120107547|tittel=Godt i mikrobølgeovn|forlag=Gyldendal|isbn=8205193053|utgivelsesår=1991}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007083001065|tittel=Festkaker|forlag=Gyldendal|isbn=8205191158|utgivelsesår=1991}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100504013|tittel=Godt av kjøttdeig|forlag=Gyldendal|isbn=8205193045|utgivelsesår=1991}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110904069|tittel=best of Norwegian traditional cuisine|forlag=Gyldendal|isbn=8205205779|utgivelsesår=1992}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015082448168|tittel=Høstetid|forlag=Gyldendal|isbn=8205209529|utgivelsesår=1993}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022600026|tittel=Gyldendals kokebok|forlag=Gyldendal|isbn=8205225443|utgivelsesår=1995}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051103032|tittel=Baking til lyst og glede|forlag=Gyldendal|isbn=8252529526|utgivelsesår=1995}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071600057|tittel=Ingrids minste|forlag=Gyldendal|isbn=8205243115|utgivelsesår=1996}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031804102|tittel=Ingrids utvalgte|forlag=Den norske bokklubben|isbn=8252534805|utgivelsesår=1996}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070204075|tittel=Hverdagsmat|forlag=I samarbeid med Statens ernæringsråd|isbn=8205241813|side=|utgivelsesår=1996}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022500035|tittel=God, lett og rimelig hverdagsmat|forlag=Norges diabetesforbund i samarbeid med Statens ernæringsråd|side=|utgivelsesår=1997}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072003017|tittel=Floyds fjordfiesta|forfatter=Floyd, Keith|forlag=Gyldendal fakta|isbn=8205251738|side=|utgivelsesår=1998}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090500002|tittel=Julegleder|forfatter=Mellbye, Anne-Lise|forlag=Gyldendal fakta|isbn=8252530818|side=|utgivelsesår=1998}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082204056|tittel=Vel bekomme!|forfatter=Thorsen, Øyvind|forlag=Gyldendal|isbn=8205265356|side=|utgivelsesår=1999}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070812001|tittel=Ingrids matkalender|forlag=Gyldendal fakta|isbn=8252536085|utgivelsesår=1999}}
* ''Ingrids matminner'' 2007
* ''Den Rutete fiskekokeboken'' 2007 <nowiki>ISBN 9788205373075</nowiki>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hovig, Ingrid Espelid}}
[[Kategori:Norske TV-programledere]]
[[Kategori:Norske kokebokforfattere]]
[[Kategori:Norske kokker]]
[[Kategori:Programledere for NRK TV]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Vinnere av Gullrutens hederspris]]
[[Kategori:Personer fra Askøy kommune]]

Ingrid Espelid Hovig - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avilena: /* Liv og arbeid */

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 13:28
(Ingen forskjell)