Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-17T02:27:52Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 02:27
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur

2024-10-13T18:26:38Z

Fjerner Portal:litteratur

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Ingjald Nissen''' (1896–1977) var en norsk [[psykolog]], [[filosof]] og [[statsstipendiat]], mest kjent for sin bok ''[[Psykopatenes diktatur]]'' (1945) og sitt begrep [[hersketeknikk]]er.

== Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Nissen tilhørte en norsk gren av den danske slekten [[Nissen (slekt fra Sønderjylland)|Nissen (fra Sønderjylland)]]. Han ble student i [[1915]] og tok [[magister]]grad i filosofi i [[1925]]. Han studerte deretter [[psykologi]], [[sosiologi]] og [[filosofi]] utenlands, og kom blant annet i kontakt med den [[Østerrike|østerrikske]] filosofen [[Alfred Adler]]s «individualpsykologi».

=== Psykiater, forfatter ===
Han praktiserte som [[psykoanalytiker]] i Oslo, med [[konsesjon]] fra [[1939]]. Allerede i [[1938]] ble han imidlertid [[statsstipendiat]], og kunne bruke tid på forfatterskapet.

Hans forfatterskap omfatter blant annet ''Sjelelig forsvar: mindreverdighetsfølelse, seksualhemning og maktstreben'' ([[1930]]), hvor han redegjør for Adlers teorier; ''Sjelelige kriser i menneskets liv: [[Henrik Ibsen]] og den moderne psykologi'' ([[1931]]), hvor han bruker Adlers teorier på Ibsens [[drama]] ''[[Vildanden]] – [[Rosmersholm]] – [[Hedda Gabler]]''; ''Psykologisk-analytisk teknikk: Praktiske retningslinier'' (1936), utgitt av [[Vitenskapsakademiet]]; ''Psykologiske motiver i [[Gustav Vigeland]]s kunst'' i ''Kunst og Kultur'' [[1951]]; og hans oppsummerende verk ''Menneskelige oppgaver og utveier: Ledende idéer i mitt forfatterskap'' (1966). Nissen virket også en periode som litteraturanmelder i [[Arbeiderbladet]]. Han var en nær venn av maleren [[Alfred Hagn]].

I en særklasse står hans mest kjente verk ''Psykopatenes diktatur'' ([[1945]]), hvor han, ifølge [[Atle Kittang]], gjør «''et ambisiøst forsøk på å forstå den tyske katastrofen i et psykososiologisk perspektiv. Her kombineres flere av Nissens viktigste begreper (mindreverdighet, maktvilje, mannsforbund, forventning) i en [[analyse]] av det [[Nazisme|nazistiske]] [[diktatur]]ets psykopatologiske grunnstruktur.''» Nissens [[hypotese]] var at nazismen er det psykopatiske menneskets [[samfunn]]sform. Han mente at det hadde hersket en påfallende passivitet overfor nazismen i de vestlige [[demokrati]]ene i tiden før [[andre verdenskrig]], parallelt med hvordan psykopatiske individer kan drive normale mennesker inn i en fortvilt tilstand der de overtar eller tilpasser seg psykopatens idéer for å overleve. I virkeligheten var det krefter i de demokratiske landene som advarte om den fremvoksende nazismen, slik som [[Johan Scharffenberg]] med sin artikkelserie i ''[[Dagbladet]]'', hvor han [[diagnose|diagnostiserte]] [[Hitler]] som sinnssyk.<ref>Asbjørn Jaklin: ''De dødsdømte'' (s. 220), forlaget Gyldendal, Oslo 2011, ISBN 978-82-05-41088-6</ref>

Ingjald Nissen har blitt utlagt som opphavsmann til begrepet "[[hersketeknikk]]", som han benyttet på trykk første gang i en bok han ga ut i 1931, ''Sjelelig forsvar : mindreverdighetsfølelse, seksualhemning og maktstreben''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401003|tittel=Sjelelig forsvar : mindreverdighetsfølelse, seksualhemning og maktstreben|forfatter=Nissen|fornavn=Ingjald|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=145|utgivelsesår=1930}}</ref>. Han behandlet dette også i [[1966]] i ''Menneskelige oppgaver og utveier''.<ref>http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070831/OAKTUELT001/708310030 {{Wayback|url=http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=%2F20070831%2FOAKTUELT001%2F708310030 |date=20070927213114 }}</ref> Imidlertid var det også andre sakprosaforfattere som benyttet begrepet hersketeknikk tidlig på 1930-tallet, deriblant Olav Storstein i en bok utgitt i 1934.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110204071|tittel=Kateterskole eller arbeidsskole|forfatter=Storstein, Olav|forlag=Fram|utgivelsessted=Oslo|side=10|utgivelsesår=1934}}</ref>

Nissen ble medlem av [[Norsk Kvinnesaksforening]], etter at [[Margarete Bonnevie]] hadde blitt ny leder i 1936.<ref>{{cite news |last= |first= |date=1936-05-05|title=Upprop|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_norsktidend_null_null_19360505_2_103_1 |work=Norsk Tidend|location= |access-date= }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Atle Kittang. «Ingjald Nissen» I: ''[[Norsk biografisk leksikon]].'' 2. utg. Bd 6. 2003
* Karlsen, Øivind. ''Ingjald Nissens forfatterskap''. Universitetsforlaget, 1971. (Bibliografi)
* [http://nabo.nb.no/bok?_b=sambok&pf=Nissen%2C+Ingjald sambok] 33 bøker av Nissen

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nissen, Ingjald}}
[[Kategori:Norske psykologer]]
[[Kategori:Norske filosofer]]
[[Kategori:Norske litteraturhistorikere og litteraturkritikere]]
[[Kategori:Statsstipendiater]]
[[Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Bergen]]
[[Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]

Ingjald Nissen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur