Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-30T11:19:03Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 11:19
(Ingen forskjell)

nb>12u: Jf. stilmanual

2025-01-24T00:07:39Z

Jf. stilmanual

Ny side

{{infoboks biografi
| bilde =Caprinofilm - L0040 630Fo30141608220097.jpg
| bildetekst= Ingeborg Gude som dukkemaker i 1954 {{byline|''[[Billedbladet NÅ]]''/[[Arkivverket]]}}
}}
'''Ingeborg (Ingse) Gude''' (1890–1963)<ref name=":1" /> var en [[Norge|norsk]] tegner, [[illustratør]], dukkemaker, forfatter og [[visesanger]]. Hun er kjent for å ha laget dukkene til mange av sønnen [[Ivo Caprino]]s populære animasjonsfilmer.

Gude var gift første gang med interiørarkitekt Mario Caprino (fra Sardinia) og andre gang med kunstmaler [[Bernhard Folkestad|Bernhard D. Folkestad]].<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Jansen, Ebba | utgivelsesår = 1940 | tittel = Slekten Gude i Norge | utgivelsessted = Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071408102 | side = 80}} </ref>

==Liv og virke==
[[File:Caprinofilm - L0040 630Fo30141608220098.jpg|thumb|Ingeborg Gude med sønnen [[Ivo Caprino]] og dokker til trolig en reklamefilm i 1954.{{byline|''[[Billedbladet NÅ]]''/[[Arkivverket]]}}]]
=== Bakgrunn ===
Ingeborg Gude var datter av diplomaten [[Ove Gude]] (1853–1910) og Luise (Lilly) Egeberg (1856–1900).<ref>{{Kilde bok | forfatter = Jansen, Ebba | utgivelsesår = 1940 | tittel = Slekten Gude i Norge | utgivelsessted = Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071408102 | side = 77}} </ref> Moren var av slekten [[Egeberg (slekt fra Sjælland)|Egeberg]] (som opprinnelig kom fra Sjælland), mens faren var av slekten [[Gude]], sønn av maleren [[Hans Gude]] (1825-1903). Faren giftet seg igjen med Elna de Stjernholm.

Ingse flyttet med faren som hadde flere posteringer i London, Madrid, København og Berlin.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Haddal, Per | utgivelsesår = 1993 | tittel = Ivo Caprino!: et portrett av askeladden i norsk film | isbn = 8259012480 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Hjemmets bokforlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112900083 | side = }}</ref>

Etter farens død på post i [[Washington]] i 1910, flyttet Ingse med stemoren og søsteren Sigrid til Roma. Der giftet Ingse seg i 1912 med kunstneren Mario Caprino (1881–1959), som var sønn av en høyesterettsadvokat. De ble foreldre til filmskaperen [[Ivo Caprino]] (1920–2001) like etter flyttingen til [[Kristiania]], der Mario raskt fikk arbeid som italiensk konsul. De bodde på [[Snarøya]]. I 1923 ble de eiere av Snarøen Hovedgård, men gården ble ødelagt i brann samme år. De gjenreiste imidlertid bygningen.

===Kunstnerisk virke===
Ingse skilte seg fra Mario omkring 1927, og flyttet sammen med maleren [[Bernhard Dorotheus Folkestad]] (1879–1933). På denne tiden begynte hun for alvor å male.

Bernhard Folkestad døde i 1933. Senere var hun samboer med den dansk-norske maler og kunstkritiker [[Pola Gauguin]] (1883–1961) og startet med [[tinn (grunnstoff)|tinn]] og var innehaver av Tinnboden i Oslo. I 1941 utkom hennes første bok. Ingse Gude ble den første kvinnen som var med i [[Visens Venner]] (etablert 1944), og skrev selv flere viser med anti-nazistisk innhold. Hun illustrerte frem til 1947 [[Pus Thaulow]]s spalte i [[Dagbladet]].

Søsteren Sigrid (Simba) Gude (1892–1988) hadde giftet seg med ingeniør og fjellklatrer [[Alf Bonnevie Bryn]] (1889–1949).<ref name=":0" /> Ingse Gude bodde hos søsteren og svogeren i lengre perioder. Deres datter Siri Gude Bryn (1922–1999)<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Jansen, Ebba | utgivelsesår = 1940 | tittel = Slekten Gude i Norge | utgivelsessted = Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071408102 | side = 81}} </ref> giftet seg i 1950 med tinnsmeden [[Bjarne Sandemose]] (1924–2013).<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere | isbn = 8200068102 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120524002 | side = }} </ref> Sandemose var fra 1948 en av Ingeborg Gudes sønns nære medarbeidere ved Caprino Filmstudio.

Ingse laget noen dukker som skulle brukes i en oppsetning av [[Frithjof Tidemand-Johannessen]] (1916–1958). De ga sønnen Ivo inspirasjon til hans første dukkefilm, [[Tim og Tøffe|''Tim og Tøffe'']] (1949), som Ingse laget dukkene til. Hun hadde siden 1948 jobbet fulltid i et eget verksted i filmstudioet på Snarøya Hovedgård, der eksmannen Mario fortsatte å bo frem til sin død i 1959. Mario hadde i 1954 spilt tinnsmeden som støpte i [[Den standhaftige tinnsoldat (film)|''Den standhaftige tinnsoldat'']].

Ingse Gude var involvert i alle av sønnens filmer frem til sin død i 1963. Hun ble etterfulgt som modellør av [[Ingeborg Riiser]], som hadde vært assistent i Ingse Gudes siste film [[Papirdragen|''Papirdragen'']] (1963). Riiser var også modellør for produksjonen [[Flåklypa Grand Prix|''Flåklypa Grand Prix'']]. Senere overtok Ivo Caprinos datter [[Ivonne Caprino]] modelleringsarbeidet.

== Bibliografi ==
* {{LÅ|1941}}: ''Gamle norske ordtak''
* {{LÅ|1942}}: ''Dyra tenker sitt'' – [[billedbok]] med rim og tegninger
* {{LÅ|1945}}: ''Glimt i mørke : tegninger fra 1944'' – samling av tegninger og [[karikatur]]er

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|kunst}}
{{STANDARDSORTERING:Gude, Ingeborg}}
[[Kategori:Norske tegnere]]
[[Kategori:Norske illustratører]]
[[Kategori:Norske animatører]]
[[Kategori:Norske tinnsmeder]]
[[Kategori:Norske dukkemakere]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]

Ingeborg Gude - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Jf. stilmanual