Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-24T07:37:35Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 07:37
(Ingen forskjell)

nb>Havets kongefisk: Tilbakestilte endring av ~2025-38356-47 (bidrag) til siste versjon av Moesia

2025-12-04T10:30:07Z

Tilbakestilte endring av ~2025-38356-47 (bidrag) til siste versjon av Moesia

Ny side

{{Infoboks språkgruppe
| region = Fram til [[1400-tallet]]: [[Europa]], [[Sør-Asia|Sør-]], [[Sentral-Asia|Sentral-]] og [[Sørvest-Asia]]; i dag: hele verden.
| antall = Ca. 3 milliarder
| kart = Indo-European branches map.png|thumb
| kartbeskrivelse = Utbredningen av indoeuropeiske språk i [[Eurasia]]
{{Legend|#00D4FF|[[Albansk]]}}
{{Legend|#7F6A00|[[Italisk]]}}
{{Legend|#FFD800|[[Gresk]]}}
{{Legend|#00269F|[[Indo-iransk]]}}
{{Legend|#FFAA00|[[Keltiske språk|Keltisk]]}}
{{Legend|#CD0000|[[germanske språk|Germansk]]}}
{{Legend|#57007F|[[Armensk]]}}
{{Legend|#4CC200|[[Baltisk]]}}
{{Legend|#007F0E|[[Slaviske språk|Slavisk]]}}
{{Legend|#A3A3A3|Ikke indoeuropeisk}}
| slektskap = språkfamilie
| inndeling = [[Albansk]]
| inndeling2 = [[Anatoliske språk|Anatolisk]] †
| inndeling3 = [[Armensk]]
| inndeling4 = [[Baltoslaviske språk|Baltoslavisk]]
| inndeling5 = [[Germanske språk|Germansk]]
| inndeling6 = [[Gresk]]
| inndeling7 = [[Indoiranske språk|Indoiransk]]
| inndeling8 = [[Italiske språk|Italisk]]
| inndeling9 = [[Keltiske språk|Keltisk]]
| inndeling10 = [[Tokariske språk|Tokarisk]] †
| urspråk = [[Urindoeuropeisk]]
| iso2 = ine
}}
[[Image:IndoEuropeanTree.svg|thumb|300px|De indoeuropeiske språkene avbildet som et familietre]]
[[Fil:The story of a word.jpg|thumb|Hvordan ordet «Ma» spredde seg til mange språk.{{Byline|[[Hendrik van Loon]]|1921}}]]
[[File:IE expansion.png|thumb|Spredningen av de indoeuropeiske språkene fra [[urindoeuropeisk]]]]
'''Indoeuropeiske språk''' er en [[språkfamilie]] som inneholder hundrevis av [[språk]], inklusive de fleste store språk i [[Europa]] og mange språk på det [[indiske subkontinent]] ([[Sør-Asia]]), [[det iranske høylandet]] ([[Sørvest-Asia]]) og [[Sentral-Asia]].

Denne språkfamilien har stor utbredelse, og omfatter blant annet [[norsk]], [[engelsk]], [[hindi]], [[spansk]], [[portugisisk]], [[bengali]], [[russisk]], [[fransk]] og [[tysk]]. Indoeuropeisk er den språkfamilien i verden som har flest talere; i 2025 rundt 3,39 milliarder mennesker har et indoeuropeisk språk som sitt morsmål<ref>{{Kilde www|url=https://www.ethnologue.com/insights/largest-families/|tittel=What are the largest language families?|besøksdato=2025-09-01|språk=en|verk=Ethnologue (Free All)}}</ref>. De [[indoiranske språk]]ene utgjør den største undergruppa av indoeuropeiske språk (omkring 313 av 446 nåværende språk<ref>{{cite web | url=https://www.ethnologue.com/subgroups/indo-iranian | title=Indo-Iranian| work = [[Ethnologue]]| year = 2023}}</ref><ref>{{cite web | url=https://glottolog.org/resource/languoid/id/indo1320 | title=Glottolog 4.7 – Indo-Iranian| access-date = 1 February 2023| work = [[Glottolog]] }}</ref>). Alle de indoeuropeiske språkene kan spores tilbake til en folkegruppe som bodde enten i [[Anatolia]] eller på [[Steppe|steppene]] i [[Øst-Europa]]. Denne folkegruppen kalles [[Urindoeuropeere|indoeuropeerne]], og de snakket [[urindoeuropeisk|ur-indoeuropeisk]], urspråket for alle de indoeuropeiske språkene.

Indoeuropeiske språk består hovedsakelig åtte nålevende undergruppene: [[Indoiranske språk|indoiransk]], [[armensk]], [[gresk]], [[albansk]], [[Italiske språk|italisk]], [[Keltiske språk|keltisk]], [[Germanske språk|germansk]] og [[Baltoslaviske språk|baltoslavisk]]. I tillegg er det flere utdødde undergrupper.

Det finnes skriftlige eksempler på bruk av indoeuropeisk så langt tilbake som i [[bronsealderen]], blant annet i språkformene [[mykensk gresk]] og [[hettitisk]].

== Historie ==

=== William Jones ===
Den som oftest får æren for å ha «oppdaget» språkfamilien, er engelskmannen [[William Jones (språkforsker)|William Jones]]. Han var dommer ved den øverste domstolen i [[Calcutta]] fra [[1783]]. Ettersom han hadde studert klassiske språk før han tok fatt på [[jus]]-studiet, var det naturlig for ham å lære seg [[sanskrit]], det gamle skriftspråket som er brukt i [[India]]s tidligste litterære og religiøse tekster. I sin tredje årsberetning til the [[Asiatic Society of Bengal]] i [[1786]], nevnte han kort at han la merke til at sanskrit viste klare likhetstrekk med både [[latin]] og [[gresk]].<ref>Colin Renfrew: ''Den europeiske gåte'', forlaget Pax, Oslo 1992.</ref>

=== Oppdagelsen av flere likhetstrekk ===
Man visste at det finnes elver som heter [[Alba]] i både [[tysk]], [[fransk]] og [[spansk]]; og elvenavnet ''Ara'' opptrer i både tysk, nederlandsk, [[engelsk]], [[skotsk]] og [[spansk]]. Elven [[Arno]], som flyter gjennom [[Firenze]], har nesten samme navn som [[Arna]] utenfor [[Bergen]]; Arna var opprinnelig et elvenavn også her. [[Themsen]] deler navn med den indiske elven [[Tamasi]] (som betyr «den mørke»). I 1926 satte [[Gordon Childe]] i sin bok ''The Aryans'' opp en liste over gloser han mente hadde opphav i et felles urspråk: ''Gud, far, mor, sønn, datter, bror, søster, farbror, svigersønn, svigerdatter, svigerfar, svigermor, ektemann, kvinne, enke, husfar, klan, konge, hund, okse, sau, geit, hest, gris, okse, ku, vallak, kveg, ost, fett, smør, korn, brød, plog, mjød, kobber, gull, sølv, barberkniv, syl, slyngestein, buestreng, spyd, sverd, øks, snekker, aksel, vogn eller hjul, nav, åk, skip, åre, hus, dør, karm, stolpe, jordvegger.''

På leting etter hvilket område [[Urindoeuropeisk|det indoeuropeiske urspråket]] kunne ha oppstått i, studerte [[Winfred Lehmann]] ordenes slektskap i ulike språk. Ved forsøk på rekonstruksjon av ord for metaller, fant han ikke ord for ''gull'' eller ''sølv'', langt mindre ''jern'', knapt nok en generell betegnelse for ''metall''. Sanskrit ''ayas'' (= «bronse», senere «kobber») og latin ''aes'' (= «kobber», «bronse») tilsvarer gammelengelsk ''ar'' (= «messing», «kobber»), som på moderne engelsk ble til ''ore'' (= «malm»).<ref>Winfred Lehmann: ''Historical linguistics, an introduction'', forlaget Holt, Rinestone and Winston, New York 1973.</ref>

Ut fra dette konkluderer Lehmann med at indoeuropeernes urspråk oppstod i et senneolittisk samfunn, ved arkeologiske funn identifisert som «en kultur som holdt til nord for Svartehavet fra femte årtusen f.Kr.». Vi finner ord for ''hjord, ku, sau, geit, gris, hund, hest, ulv, bjørn, gås, and, bie, eik, bøk, piletre, korn'', men mangelen på spesifikke ord for grønnsaker og ulike kornsorter «indikerer at de i all hovedsak må ha levd av animalsk føde».

== Undergrupper ==
I dag snakkes de indoeuropeiske språkene av rundt tre milliarder mennesker. Over tid har noen indoeuropeiske språk dødd ut, men de som overlevde, endte opp med å dominere både [[Europa]], [[Iran]] og [[India]].

Den indoeuropeiske språkfamilien består hovedsakelig av ti undergrupper:

=== Albansk ===
:''Hovedartikkel: [[Albansk]]''

Albansk har sin egen gren på det indoeuropeiske familietreet. Språket kan ikke klart kobles til noen andre grener, men har mange likheter med andre indoeuropeiske språk.
Man har antatt at albansk er den gjenlevende resten av de illyriske språkene, men kan også være beslektet med dakisk, siden det albanske kjerneområdet opprinnelig lå mye lenger nord[3]. Albansk nevnes som eget språk på 1300-tallet, og det første dokumentet på albansk, "Formula e pagëzimit" (dåpsformular), er datert 8. november 1462, og inneholder setningen Un'te paghesont' pr'emenit t'Atit e t'Birit e t'Spirit Senit (Jeg døper deg i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn)[4]. Den første trykte bok på albansk kom i 1555.

En artikkel i avisa New York Times viser til at det albanske språket kan være et av de eldste språkene i verden. Forskere studerte utviklingen av ord fra 103 moderne og utdødde språk hvor det ble laget et tre som så viste relasjoner rundt forskjellige språk.

=== Anatolisk ===
''Hovedartikkel: [[Anatoliske språk]]''

Gruppen av anatoliske språk representerer noen av de språkene som tidligst utviklet seg til språk som var grunnleggende forskjellig fra [[urindoeuropeisk|ur-indoeuropeisk]]. De anatoliske språkene nådde dette stadiet enda tidligere enn gresk. Alle de anatoliske språkene er utdødd i dag, men det finnes flere historiske kilder til språkene og folkegruppene som snakket dem. Et av de mest utbredte anatoliske språkene var [[hettittisk]], som ble snakket av [[hettittene]]. Hettittene bodde i [[Anatolia]] og kunne bruke [[kileskrift]]. De eldste tekstene som stammer fra hettittene ble skrevet 1700 år f.Kr, og ble tydet av [[Bedřich Hrozný]] i 1917.<ref>Beekes 1995:20-21</ref> Mange av disse tekstene har fortsatt ikke blitt fullt oversatt til et moderne språk.

Det finnes også en teori som går ut på at anatolisk ''ikke'' er en underfamilie av indoeuropeisk, men heller et søsterspråk til ur-indoeuropeisk, siden anatolisk har mange trekk som ikke forekommer i de øvrige indoeuropeiske språkene som tales i dag.<ref>Mallory & Adams 2006:28-31</ref>

=== Armensk ===
:''Hovedartikkel: [[Armensk]]''
Armensk utgjør også en egen gren av den indoeuropeiske språkfamilien, på samme måte som [[albansk]] gjør. Det hersker forskjellige oppfatninger blant [[lingvistikk|lingvister]] om hvilke andre språk armensk har nærmest slektskap til; noen mener [[gresk]], mens andre mener anatolisk. Armensk har undergått flere lydskifter tidlig i sin utvikling, og derfor kan mange ord være vanskelige å kjenne igjen, selv om de har røtter i [[urindoeuropeisk|ur-indoeuropeisk]].<ref>Beekes 1998:20</ref> Ett eksempel er ordet for «to», som er ''erku'' på armensk. Dette ordet stammer fra det ur-indoeuropeiske ordet ''*dwō''.<ref>Winter, W. (1992). Armenian. Indo-European Numerals, 57, 347.</ref><ref>DeLisi, J. (2013). Feature metathesis and the change of PIE* du̯ to Classical Armenian-rk-*. Diachronica, 30(4), 469-491.</ref>

=== Balto-slavisk ===
:''Hovedartikkel: [[Baltoslavisk]]''

De baltiske og slaviske språkene er nært beslektet, og man tror at de opprinnelig utgjorde én gruppe, og senere utviklet seg i forskjellige retninger.
==== Baltisk ====
:''Hovedartikkel: [[Baltisk]]''

De baltiske språkene, [[latvisk]] og [[litauisk]], har beholdt flere trekk fra ur-indoeuropeisk, som for eksempel syv av de åtte kasus som var i ur-indoeuropeisk og mye [[fonologi]], selv om denne språkgruppen skilte seg fra de andre ganske sent. Litauisk er det mest konservative språket av alle indoeuropeiske språk, og har bevart flest trekk fra ur-indoeuropeisk.<ref>Hans Henrich Hock, Brian D. Joseph. 1996. Language History, Language Change, and Language Relationship: An Introduction to Historical and Comparative Linguistics Walter de Gruyter, Jan 1, 1996 pp. 52-54</ref>
De baltiske språkene ble først skrevet ned rundt det 9. århundre, og skriftspråket som da ble benyttet kalles [[glagolitisk skrift]].<ref>Beekes 1995:22-23</ref><ref name="Slavic">Sussex, R., & Cubberley, P. (2006). The Slavic Languages. Cambridge University Press.</ref>

==== Slavisk ====
{{Hovedartikkel2|Slaviske språk}}

De slaviske språkene brukes i store deler av Øst-Europa, og omfatter språk som [[russisk]], [[serbisk]] og [[polsk]]. [[Kirkeslavisk]] er det tidligst kjente slaviske språket. Det var et tidlig ''lingua franca'' for slaverne, og var i bruk i den østlige delen av Europa på samme måte som [[latin]] ble brukt i den vestlige delen av Europa.

=== Germansk ===
:''Hovedartikkel: [[Germanske språk]]''
De germanske språkene inkluderer flere språk i Vest- og Nord-Europa, blant annet [[norsk]], [[svensk]], [[dansk]], [[engelsk]], [[tysk]], [[Frisisk|frisisk,]] [[nederlandsk]] og [[jiddisch]]. De germanske språkene kjennetegnes hovedsakelig ved en tidlig avsplitting fra urindoeuropeisk og en lydforskyvning kjent som [[Grimms lov]], som gjorde at alle stoppkonsonantene i germansk forandret seg fra de andre indoeuropeiske språkene. De germanske språkene har også mange ord som ikke kan spores til andre indoeuropeiske språk, mest sannsynlig ble disse ordene lånt av et annet språk som var i regionen som germanerne immigrerte til.
De sørligste av de germanske språkene lånte også flere ord fra de keltiske språkene, og disse spredde seg også nordover.<ref>http://www.ling.upenn.edu/~kroch/courses/lx310/handouts/handouts-09/ringe/celt-loans.pdf</ref><ref>Wayne Harbert. 2006. The Germanic languages. Cambridge University Press.</ref>

De germanske språkene kan deles inn i tre deler:<ref name="Hawkins">{{Cite book|last=Hawkins|first=John A.|chapter=Germanic languages|pages=[https://archive.org/details/worldsmajorlangu00comr/page/68 68]–76|editor=[[Bernard Comrie]]|title=The World's Major Languages|url=https://archive.org/details/worldsmajorlangu00comr|publisher=Oxford University Press|year=1987|isbn=0-19-520521-9}}</ref>
==== Nordgermansk ====
:''Hovedartikkel: [[Nordiske språk]]''
De nordgermanske språkene er de som snakkes i [[Skandinavia]], på [[Island]] og på [[Færøyene]]. Rundt 20 millioner folk snakker et nordgermansk språk som morsmål.<ref name="Holmberg">Holmberg, Anders and Christer Platzack (2005). "The Scandinavian languages". In ''The Comparative Syntax Handbook,'' eds Guglielmo Cinque and Richard S. Kayne. Oxford and New York: Oxford University Press. [http://www.dur.ac.uk/anders.holmberg/resources/The%20Scandinavian%20Languages.pdf Excerpt at Durham University] {{Wayback|url=http://www.dur.ac.uk/anders.holmberg/resources/The%20Scandinavian%20Languages.pdf |date=20071203191740 }}.</ref>

==== Vestgermansk ====
:''Hovedartikkel: [[Vestgermanske språk]]''
De vestgermanske språkene inkluderer blant annet [[tysk]], [[nederlandsk]] og [[engelsk]]. Denne gruppen er den største av de germanske undergruppene.

==== Østgermansk ====
:''Hovedartikkel: [[Østgermanske språk]]''
De østgermanske språkene inkluderer blant annet [[gotisk språk|gotisk]], men alle de østgermanske språkene har dødd ut. Men det er mange attester til språkene, blant annet fra [[romerriket|romerne]]. [[Bibelen]] ble også oversatt til gotisk. [[Krimgotisk]] overlevde ut til 1700-tallet.

=== Gresk ===
[[Fil:AncientGreekDialects (Woodard) en.svg|thumb|Utbredningen av de greske dialektene i antikken]]
:''Hovedartikkel: [[Gresk]]''
Selv om denne grenen inneholder bare i dag gresk, i tidlig gresk historie var det flere dialekter av gresk. En av de tidligste av disse variantene av gresk var [[mykensk]], som ble skrevet med [[linear B]]. Det greske språket som blir brukt i dag stammer fra den ionisk-attiske dialekten, som var sentrert i [[Athen]]. Denne dialekten ble dominerende i hele [[Hellas]] på grunn av Athens innflytelse og makt.

Språket har hatt mye prestisje gjennom historien, [[Aleksander den store]] tok over mye av landet mellom [[Hellas]] og [[India]], og gresk forble et ''lingua franca'' i mye av dette området i lang tid etter Aleksanders død. I [[romerriket]] ble gresk ansett som vitenskapen og filosofiens språk, så de fleste folk i høyere klasser lærte seg gresk. Språket ble også oppfattet slik i rennesansen, dog under latin i de fleste sammenhenger. [[Det nye testamentet]] ble originalt skrevet på gresk, og [[Det gamle testamentet]] ble oversatt kort tid etter at skriftene ble samlet. Dette har ført til at de fleste andre europeiske språk har mange [[lånord]] fra gresk.

Gresk er også det mest klart dokumenterte språket av de indoeuropeiske språkene, med attester og andre skrifter på og om språket i 34 århundrer.<ref>{{Cite web|title=Greek language |url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/244595/Greek-language |work=[[Encyclopædia Britannica]] |publisher=[[Encyclopædia Britannica, Inc.]] |accessdate=29. april 2014}}</ref>

=== Italisk ===
:''Hovedartikkel: [[Italiske språk]]''
Den italiske grenen av de indoeuropeiske språkene inneholder alle de romanske språkene, det vil si de som har sitt utspring fra [[latin]]. I dag gjelder det blant annet [[italiensk]], [[fransk]], [[spansk]] og [[rumensk]]. Før romerriket ble en stormakt i oldtiden, var det mange flere italiske språk, men disse falt ut av bruk i favør for latin. Noen{{Hvem}} mener at de italiske og keltiske språkene har et felles opphav, og senere skilte fra hverandre.

=== Indoiransk ===
:''Hovedartikkel: [[Indoiransk]]''

=== Keltisk ===
:''Hovedartikkel: [[Keltiske språk]]''
[[File:Celts in Europe.png|300px|thumb|right|Historisk utbredelse av keltiske folkeslag: <br />
{{Legend|#ffff43|Kjernen av den keltiske Hallstattkulturens territorium, 600 f.Kr}}
{{Legend|#97ffb6|Den keltiske ekspansjon i 275 f.Kr}}
{{Legend|#d2ffd2|Lusitansk område på Den iberiske halvøy, hvor keltiberiske folk bodde}}
{{Legend|#27c600|De seks keltiske nasjoner som var i den tidlige moderne periode}}
{{Legend|#1a8000|keltiske talende områder i dag}}
]]
De keltiske språkene dominerte mye av Sentral-Europa i oldtiden. [[Iberia]] var dominert av keltiberere, [[Frankrike]] av gallere, og De britiske øyer av britonner. I dag snakkes språkene bare i små deler av De britiske øyer, samt [[Bretagne (historisk region)|Bretange]].

=== Tokarisk ===
:''Hovedartikkel: [[Tokarisk]]''
Tokarisk er i dag utdødd, og man kjenner kun til språket fra noen buddhistiske tekster funnet i [[Xinjiang]] i Nordvest-[[Kina]].

=== Uklassifiserte indoeuropeiske språk ===
I tillegg til de klassiske ti undergruppene ovenfor, har det også eksistert flere andre, lite kjente, språk:

* [[Illyriske språk]] — muligens beslekta med messapisk eller venetisk; det er også foreslått et slektskap med albansk.
* [[Venetisk språk]] — nært beslekta med italisk.
* [[Liburniansk språk]] — tilsynelatende gruppert sammen med venetisk.
* [[Messapiansk språk]] — ikke totalt dechiffrert.
* [[Frygisk språk]] — språket i oldtidas [[Frygia]], muligens nært beslekta med gresk, trakisk eller armensk.
* [[Paioniansk språk]] — utdødd språk som en gang ble snakka i det nordlige Makedonia.
* [[Trakisk språk]] — muligens nært beslekta med dakisk.
* [[Dakisk språk]] — muligens nært beslekta med trakisk eller albansk – eller begge.
* [[Gammelmakedonsk|Gammelmakedonsk språk]] — beslekta med gresk; noen mener det er beslekta med illyrisk, trakisk eller frygisk.
* [[Ligurisk (oldtidsspråk)|Ligurisk språk]] — muligens ikke indoeuropeisk; muligens nært beslekta med keltisk.
* [[Lusitansk språk]] — muligens beslekta med keltisk, ligurisk eller italisk.

Det er ingen tvil om at det har eksistert andre indoeuropeiske språk som det ikke er spor igjen av.

=== Kunstige språk ===
Et stort flertall av [[kunstige språk]] kan delvis regnes som indoeuropeiske, på grunn av at de bruker indoeuropeiske språk som et grunnlag. Noen eksempler er:

* [[Interlingua]]
* [[Interlingue]] (Occidental)
* [[Latino sine flexione]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Robert S. P. Beekes, ''Comparative Indo-European Linguistics. An Introduction''. John Benjamins: Amsterdam, Philadelphia 1995.
* James P. Mallory & Douglas Q. Adams. Encyclopedia of Indo-European Culture. Fitzroy Dearborn: London 1997.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Indoeuropeiske språkgrupper}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Indoeuropeiske språk| ]]

Indoeuropeiske språk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Havets kongefisk: Tilbakestilte endring av ~2025-38356-47 (bidrag) til siste versjon av Moesia