Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T12:32:03Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 12:32
(Ingen forskjell)

nb>Efloean: Fjerner sideversjon 24778252 av 178.74.26.143. Gjentagelse, se første avsnitt.

2024-11-03T12:22:19Z

Fjerner sideversjon 24778252 av 178.74.26.143. Gjentagelse, se første avsnitt.

Ny side

{{Refforbedre|dato=2019-01}}
{{Snever artikkel|'''Dekker ikke imperialisme i førkapitalistisk tid, som f.eks. romersk imperialisme'''}}
[[Fil:Punch Rhodes Colossus.png|thumb|250px|[[Cecil Rhodes]] blir ofte brukt som eksempel på nyere vestlig imperialisme. Rhodes hadde store visjoner om engelsk herredømme i Afrika og hans kongstanke var å få bygget en jernbane gjennom hele Afrika fra sør til nord, Cape Town til Kairo]]
'''Imperialisme''' er en stats bestrebelse for å skaffe seg [[politikk|politisk]], [[kultur]]ell, [[økonomi]]sk eller [[militærvesen|militært]] herredømme utover sine egne grenser. I klassisk, vestlig form hadde den sitt høydepunkt fra [[1870]] til [[1914]]. Ordet kommer av [[latin]] (''imperare'' – å befale). Imperialismen var en maktkamp mellom stormaktene, der det handlet om å skaffe seg råvarer, arbeidskrefter og skatter fra de innfødte. Samtidig ønsket man å påvirke koloniene med ens egen [[religion]], [[språk]], [[kultur]] og [[teknologi]]. Mens ''imperialisme'' gir assosiasjoner til politisk, økonomisk og kulturell undertrykkelse, har [[imperium]] en sammensatt betydningshistorie, og brukes blant annet som et analytisk begrep for å fange trekk ved dagens globale politikk.

Imperialisme er intet nytt fenomen. Fenomenet er kjent i alle verdensdeler til alle tider. Det har forekommet i den antikke historien fra [[Romerriket]], [[antikkens Hellas]], [[Det persiske rike]], [[det ottomanske imperiet]], [[Egypts historie|det gamle Egypt]], [[Aztekere|det aztekiske imperiet]], [[det britiske imperiet]], [[Djengis Khan]] og i andre områder. Selv om praksisen har eksistert i tusener av år er [[terminologi]]en «imperialismens tidsalder» knyttet til [[kappløpet om Afrika]] på 1800-tallet, fremmet i verket ''Imperialism: A Study'' (1902) av den engelske økonomen [[John Atkinson Hobson]] (1858–1940).<ref>Cain, Peter (2021): [https://link.springer.com/referenceworkentry/10.1007/978-3-030-29901-9_181 J. A. Hobson and Economic Imperialism], ''The Palgrave Encyclopedia of Imperialism and Anti-Imperialism'', Online ISBN 978-3-030-29901-9; s. 1397–1403.</ref>

== Sentrale forutsetninger for imperialismen==
Det finnes ingen enkeltstående grunner til imperialismen. En rekke teorier er lansert for å forsøke å forklare fenomenet. Årsakene kunne variere alt etter «avsenderland» og situasjonen i «mottakerlandet». Noen land har hatt råvarer som sitt viktigste mål, og for andre har for eksempel nasjonalismen spilt en avgjørende rolle. Å modernisere koloniland har også vært oppgitt som en drivkraft.

=== Nye medisiner ===
Utviklingen i [[legevitenskap]]en bidro til nye medisiner som kunne beskytte imperialistene fra eksotiske sykdommer slik som [[malaria]]. [[Kinin]] er det eldste antimalariamidlet og det eneste frem til 1940-tallet.

==Motiver==
=== Sosialimperialisme ===
Ta bort fokus fra innenriksproblemer slik som store ulikheter og dyp fattigdom. Økte inntekter fra kolonier kunne brukes hjemme til sosiale ordninger og hadde støtte i den sterkt voksende arbeiderklassen.<ref>{{kilde www | url=https://www.marxists.org/reference/archive/hoxha/works/imp_rev/imp_ch4.htm | tittel=The theory of "three worlds": A counterrevolutionary chauvinist theory | forfatter= [[Enver Hoxha]] | språk=en | år=1978 | besøksdato=22. januar 2019 }}</ref>{{bedre kilde}}

=== Sosialdarwinisme ===
[[Fil:The white mans burden.gif|thumb|Satirisk fremstillg av «The White Man's Burden»]]
[[Fil:Slaves ruvuma.jpg|thumb|Arabiske slavehandlere langs elven [[Rovuma|Ruvuma]] (Rovuma) i dagens Tanzania og Mosambik]]
En tolkning av [[Charles Darwin|Darwins]] lære med målet om å «sivilisere de svake» innebar i at den rike vesten hadde plikt til å hjelpe de «fattige» og «uvitende» med å få «skikk» på seg selv. Dette kommer til uttrykk i [[Rudyard Kipling]]'s dikt ''[[The White Man's Burden]]'' fra 1899. Der tar han til orde for at den hvite mann har en plikt til å sivilisere de usiviliserte som han betegner som en blanding av halvt djevel og halvt barn.<ref>[http://www.wsu.edu:8080/~wldciv/world_civ_reader/world_civ_reader_2/kipling.html Rudyard Kipling, The White Man's Burden (1899)], Washington State University, av 24 november 2008</ref> Ettersom man trodde lavt utviklingsnivå skyldtes dårlige arveanlegg hos de innfødte, måtte de som hadde kommet lenger i utviklingen påta seg ansvaret for å styre. Kampen mot barbariske straffemetoder og [[slavehandel]]en var også argumenter som ble brukt. Spesielt kampen mot de arabiske slavehandlerne ble viet stor oppmerksomhet og ble den første store opinionsbevegelsen i europeisk historie.<ref>''Aschehougs Verdenshistorie'', 2. utgave, Bind 12 1870-1914, s.139, ISBN 82-03-22368-0</ref>

Etter første verdenskrig ble den offisielle begrunnelsen for videre kolonistyre «velferd», «omsorg» og «tilsynsstyre» til områdene kunne stå på egne ben. Etter hvert ble det også bevilget midler til «utvikling» i koloniene. Slik går det en linje fra imperialismen til dagens [[u-hjelp]].

===Kirkens ønske om misjonering===
Noen kristne bevegelser så det som en plikt å omvende [[hedning]]ene i «usiviliserte» land ut ifra [[Bibelen]]s [[misjonsbefalingen|misjonsbefaling]], [[Matteus]] 28:18-20: «''Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende''.» For de troende ble det ansett som en plikt enten å støtte eller selv delta aktivt i misjoneringsarbeidet overfor fremmede kulturer.<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011200077 | tittel= Hedningemisjonen i tverrsnitt : kortfattet populær misjonsteori | forfatter= Sven Wisløff Nilssen | forlag=[[Lutherstiftelsen]] | år=1938}}</ref>

===Etterspørselen etter råvarer ===
Etterspørselen etter råvarer som følge av industrialiseringen ble stadig viktigere utover på 1800-tallet.

===Våpenoverlegenhet===
Det var helt avgjørende for erobringer at vesten hadde total våpenteknisk overlegenhet. Amerikaneren [[Hiriam Maxim]] fant opp maskingeværet i 1880-årene. [[Maxim-geværet]] er blitt omtalt som imperialismens vidunderverktøy. Dette gjorde det mulig for et fåtall soldater og offiserer å stå i mot en «horde» av innfødte som stormet mot en sikker død.
[[Fil:Metralhadora 1884.jpg|thumb|left|Bilde av 1884 [[Maxim maskingevær]]]]

==Imperialistiske nasjoner i Europa==
[[Tyskland]], [[Belgia]], [[Spania]], [[Frankrike]], [[Italia]], [[Portugal]] og [[Storbritannia]] var landene som deltok i kampen om territorier. Imperialismen gikk verst utover de dårlig utviklede landene i [[Afrika]] og [[Asia]].
I 1885 på [[Berlin-konferansen]] møttes de europeiske stormaktene for å diskutere hvordan koloniseringen av Afrika skulle foregå. Det var ingen representanter for noen av landene i [[Afrika]] til stede på denne konferansen.

== Marxistisk syn på imperialismen==
Der historikerne setter opp lister over årsaker som virker i forskjellige og tildels tilfeldige kombinasjoner, så søker andre en mer systematisk forklaring, slik som [[Lenin]]. Kort fortalt mente han at imperialismen var en naturlig videreutvikling av vestens kapitalisme.

I [[marxisme|marxistisk]] språkbruk betegner imperialisme det Lenin omtalte som [[kapitalisme]]ns høyeste stadium, med følgende kjennetegn:
* Konsentrasjonen av produksjon og [[kapital (økonomi)|kapital]] har utviklet seg til et så høyt stadium at det har skapt [[monopol]] som spiller en avgjørende rolle i det økonomiske livet
* Bankkapitalen smelter sammen med industrikapitalen og på grunnlag av denne ''finanskapitalen'' blir det skapt et finansoligarki
* Kapitaleksporten, til forskjell fra vareeksporten, blir umåtelig viktig
* Internasjonale monopolistiske kapitalsammenslutninger tar form og deler verden mellom seg
* Oppdelinga av territoriet i hele verden mellom de største kapitalistmaktene er fullført

Lenin mente videre at imperialismen vil bære med seg en stadig kime til krig siden de imperialistiske stormaktene kun kan ekspandere på bekostning av hverandre. Dette synspunktet har blitt kritisert av enkelte nye marxister, blant andre [[Kees van der Pijl]] som mener at utviklingen av et transnasjonalt borgerskap med felles interesser opphever denne motsetningen og gir grunnlag for en imperialistisk fred. I henhold til en marxistisk analyse er altså ikke imperialismen avhengig kolonialisme, det dreier seg fremfor alt om at rike stater, imperialiststater, benytter seg av sin styrke til å generere [[profitt]] fra og vinne markedsandeler i den fattige verden.

== Se også ==
*[[Imperiets overanstrengelse]]
*[[Kappløpet om Afrika]]
*[[Kolonialisme]]
*[[Cecil Rhodes]] britisk imperialist

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* ''Aschehougs Verdenshistorie'', 2. utgave, Bind 12 1870–1914, s. 134–151, {{ISBN|82-03-22368-0}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.youtube.com/watch?v=U0KYI8DQQb0 «Empire In The Pre-Industrial World»], foredrag av professor [[Richard J. Evans]]
* [https://web.archive.org/web/20081025102631/http://historie.cappelen.no/historie2/kap3/ Cappelens nettsider om temaet]
* [https://web.archive.org/web/20081204093349/http://www.apollon.uio.no/vis/art/2000/2/kolonitiden Apollon Forskningsmagasin fra Universitetet i Oslo – Kolonitiden: Bedre enn sitt rykte]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Imperialisme| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]

Imperialisme - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Efloean: Fjerner sideversjon 24778252 av 178.74.26.143. Gjentagelse, se første avsnitt.