Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-05T08:27:15Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 08:27
(Ingen forskjell)

nb>Wkee4ager: Tilbakestilte endring av 2001:4640:56EA:0:94BF:F4E5:DA6B:97E9 (bidrag) til siste versjon av Botuluntu

2024-03-23T19:09:03Z

Tilbakestilte endring av 2001:4640:56EA:0:94BF:F4E5:DA6B:97E9 (bidrag) til siste versjon av Botuluntu

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Sambucus racemosa2.jpg
| bildetekst=[[Rødhyll]] i blomst
| norsknavn=hylleslekta
| vitenskapsnavn=''Sambucus''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1753]]
| regnum = [[planteriket]]
| divisio = [[dekkfrøede planter]]
| classis = [[tofrøbladete planter]]
| ordo = [[kardeborreordenen]]
| familia = [[moskusurtfamilien]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler = art
| artstall= 31 allment aksepterte arter<ref name="GBIF"/>
| utbredelse=stort sett tempererte områder på den [[nordlige halvkule]], to arter på den [[sydlige halvkule]]
| habitat=terrestrisk
| deler=art}}
* [[buskhyll]]
* [[sommerhyll]]
* [[svarthyll]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Hylleslekta''' er en [[slekt_(biologi)|slekt]] med forskjellige [[staude]]r, busker og små [[Tre|trær]].

== Hylleslekta i Norge ==
Ingen arter av hylleslekta forekommer naturlig i [[Norge]], men flere er innført som hageplanter. [[Rødhyll]] (''Sambucus racemosa'' subsp. ''racemosa'') og [[svarthyll]] (''Sambucus nigra)'' har naturalisert seg i Norge i ganske stor grad. Rødhyll har status SE (svært høy risiko) i den norske [[Fremmedartslista]], og svarthyll hadde hatt status HI (høy risiko), hvis svarthyll hadde vært innført til Norge etter år 1800. Både rødhyll og svarthyll ansees som høyst problematiske for norsk natur, og rødhyll har status som det største problemet av de to.<ref name="Fremmedart-svarthyll" /><ref name="Fremmedart-rødhyll" />

== Etymologi ==
«Sambucus» har sitt opphav fra [[latin]], der [[Lucius Junius Moderatus Columella|Columella]] og [[Plinius den eldre|Plinius]] brukte dette på hyll i år 70 e.kr.<ref name="Lid05-etyomologi_1" /> De to betegnelsene «racemosus» (hannkjønn), «racemosa» (hunnkjønn) og «racemosum» (intetkjønn) betyr klaseformet, og «nigrus» (hannkjønn), «nigra» (hunnkjønn) og «nigrum» (intetkjønn) betyr svart.<ref name="Lid05-etyomologi_1" /> De sistnevnte er [[adjektiv]]er, mens «Sambucus» er et [[substantiv]].

== Beskrivelse ==
De ulike hylleartene kan være små trær, busker eller sjeldnere flerårige buskaktige urter.<ref name="WFO-20220418"/>

[[Blad]]ene er sammensatt og kan være både likefinnet eller ulikefinnet.<ref name="WFO-20220418"/> Vanligvis er småbladene sagtannet.<ref name="WFO-20220418"/> Noen arter i slekten har [[øreblad]], men mange er helt uten. Når de finnes kan de være svært små eller vise seg i redusert form som klynger av skaftede kjertler ved bladfestet. De kan også være iøyenfallende.<ref name="WFO-20220418"/>

[[Blomst]]ene er små og ensymmetriske. Kronbladene er hvite til gulaktige. De har 5 [[pollenbærer]]e med slanke pollenstrenger som bærer pollenknapper vendt utover.<ref name="WFO-20220418"/> I [[fruktknute]]n finnes 3 til 5 åpne rom som hver for seg inneholder ett enkelt hengende frøemne.<ref name="WFO-20220418"/> Arret er inndelt i tre til fem deler og direkte forbundet med fruktknuten uten en mellomsittende griffel.<ref name="WFO-20220418"/>

Blomstene sitter mange sammen i en sammensatt [[blomsterstand]] som vanligvis avslutter grenens vekst.<ref name="WFO-20220418"/> Blomsterstanden kan utvikles som en tett eller åpen kvast kvast, slik den forgrener seg hos buskhyll eller i en sammensatt skjermkvast med flere hovedgrener som hver for seg bærer nye kvaster slik den gjør hos svarthyll.<ref name="WFO-20220418"/>

[[Frukt]]ene kalles «hyllebær», men er botanisk sett bærlignende steinfrukter, med 3–5 steiner som hver for seg inneholder ett enkelt frø.<ref name="WFO-20220418"/>

== Galleri ==
<gallery mode="packed">
Fil:Holunder-JR-T20-5642-5728-2022-05-23.jpg|Blomster hos svarthyll
Fil:Sambucus racemosa20100404 18.jpg|Kjertler hos rødhyll
Fil:Sambucus nigra 2004 a.jpg|Blomsterstanden hos svarthyll
Fil:Sambucus cerulea kz10.jpg|Frukt av [[Sambucus cerulea|''S. cerulea'']]
Fil:Sambucus mexicana fruits 2003-07-09.jpg|Frukt av [[Sambucus mexicana|''S.mexicana'']]
Fil:Sambucus ebulus 20110820 123521 Getxo 43p346556N 2p989250W r.jpg|Opprettstående fruktstander hos [[sommerhyll]]
Fil:Sambucus nigra 0004.JPG|Hengende fruktstander hos [[svarthyll]]
Fil:Sambucus racemosa a1.jpg|Røde frukter hos [[buskhyll]]
</gallery>

== Bruk ==
Hyllebærsaft kan lages av [[bær]]ene av både rødhyll og svarthyll, men svarthyll er vanligst i bruk. Men en kan også lage saft fra [[blomst]]ene til svarthyll. Saft av hylleblomst er lys, mens saften av bærene blir mørk rød.
Saften fra hyllebær kan gjøres om til [[vin]], og den kan også brukes som basis for [[hyllebærsuppe]].

Bærene og det hvite i blomstene fra svarthyll er spiselige og har vært brukt som medisin.<ref name=VmpTToL_1 /> De inneholder flavonglykosidene [[rutin]], [[isoquercetin]] og flere.<ref name=VmpTToL_1 /> Men bærene og blomstene inneholder også [[klorogensyre|klorogen–]], [[kaffesyre]], [[garvestoff]] og [[sukker]]. Flavonglykosidene og den flyktige oljen virker svette– og urindrivende, og kan derfor brukes ved forkjølelse, blærekatarr, og lett [[feber]].<ref name=VmpTToL_1 /> Bærene inneholder også [[sitronsyre|sitron–]], [[eplesyre|eple–]] og [[vinsyre]].<ref name=VmpTToL_1 /> Fargestoffet i svarthyll er [[antocyanosider]].<ref name=VmpTToL_1 /> De inneholder også [[β-karoten]] (som omdannes til [[vitamin-A]], diverse [[B-vitaminer]] og [[C-vitamin]] sammen med noe [[pektin]].<ref name=VmpTToL_1 /> Tørkede frukter virker mildt avførende.<ref name=VmpTToL_1 /> Rødhyllbær er brukt til saft og syltetøy.<ref name=VmpTToL_1 />
Svarthyll er spesielt mye brukt i utlandet. Svenskene har blant annet saften fra savrthyllblomster med navnet flädersaft.

== Forgiftningsfare ==
Alle arter i hylleslekten som forekommer viltvoksende i Norge, [[buskhyll]], [[svarthyll]] og [[sommerhyll]], er forbundet med risiko for gastrointestinale symptomer når deler av plantene inntas som naturmedisin, drikke eller mat.<ref name="PoiPla_1"/> Siden det har blitt funnet [[blåsyreglykosider]] i alle deler av planten, har forgiftningstilfeller vært sett i sammenheng med slike stoffer.

Ulike blåsyreglykosider finnes i tusenvis av plantearter,<ref name="Burrows et al. (2013)"/><ref name="Grant, (2016)"/> også i mange velkjente matplanter. De dannes normalt i plantene som sekundære metabolitter i ulik mengde basert på svært mange faktorer. De er ikke giftige i seg selv, men kan frigjøres som [[blåsyre]] i mage og tarm. [[Sambunigrin]] er et slikt glykosid som har fått navn etter hylleslekten (''Sambucus'').

Selv om det er funnet blåsyreglykosider i slekten er det sjelden at det rapporteres om forgiftninger.<ref name="Burrows et al. (2013)"/> På 1800-tallet ble det rapportert om en gutt i Skottland som led av kraftig oppkast og blodig diaré etter å ha spist blader av hyll.<ref name="Burrows et al. (2013)"/> En annen gutt fikk milde nevrologiske symptomer etter å ha spist blomster. Et tilfelle i 1980-årene omfattet elleve av tjuefem personer som drakk juice laget på hyllebær. Én av dem ble innlagt på sykehus. Det ble ikke funnet blåsyre i blodprøver av de syke, og alvorlighetsgraden av symptomene sto i direkte sammenheng med mengden de inntok.<ref name="Burrows et al. (2013)"/>

Mage- og tarmsymptomene som kan oppstå samsvarer ikke med forgiftningsforløpet man venter i forbindelse med blåsyreforgiftning.<ref name="Burrows et al. (2013)"/> Barken, frøene og fruktene inneholder på den annen side [[lektiner]] og [[harpiks]]lignende stoffer som kan være mageirriterende.<ref name="PoiPla_1"/><ref name="Burrows et al. (2013)"/>

Selv om rå frukter har en mageirriterende giftvirkning forsvinner virkningen i modne frukter ved varmebehandling.<ref name="snl-rødhyll"/><ref name="snl-svarthyll"/><ref name="Burrows et al. (2013)"/> Varmebehandling reduserer dessuten konsentrasjoner av blåsyreglykosider til et nivå som ikke er forbundet med forgiftningsfare,<ref name="Senica et al. (2016)"/> siden menneskekroppen tåler små mengder av giften som potensielt frigjøres i mage- og tarmsystemet.<ref name="Grant, (2016)"/> Også gunstige [[antocyanin]]er reduseres ved varmebehandling.<ref name="Senica et al. (2016)"/>

== Slektskap og arter ==

Hylleslekta ble tidligere kategorisert som tilhørende [[kaprifoliumfamilien]],<ref name="Lid98-1" /> men er flyttet til [[moskusurtfamilien]].<ref name="Lid05-1" /><ref name="GBIF" /> Foruten hylleslekta omfatter moskusurtfamilien seks andre slekter. Flyttingen fra kaprifolfamilien til moskusurtfamilien skjedde på grunnlag av [[Morfologi (biologi)|morfologiske]] og [[molekyl]]ære undersøkelser.<ref name=Blyttia-forklaring/>

De mest kjente hyllevekstene i [[Skandinavia]] er:

* [[Sommerhyll]] (''Sambucus ebulus'')
* [[Svarthyll]] (''Sambucus nigra'')
* [[Rødhyll]] (''Sambucus racemosa'')
* [[Amerikahyll]] (''Sambucus pubens'')
* ''Sambucus sibirica'' Nakai
* ''Sambucus kamtschatica''

I andre deler av verden finner man også de følgende hyllevekstene:

* ''Sambucus adnata'' Wall.
* ''Sambucus amabilis'' Cockerell
* ''Sambucus australasica'' (Lindl.) Fritsch
* ''Sambucus australis'' Cham. & Schltdl.
* ''Sambucus caerulea'' Raf.
* ''Sambucus canadensis'' L.
* ''Sambucus cerulea'' Raf.
* ''Sambucus chinensis'' Lindl.
* ''Sambucus coerulea''
* ''Sambucus gaudichaudiana'' DC.
* ''Sambucus henriana'' M.L.Samutina
* ''Sambucus hybr''
* ''Sambucus javanica'' Reinw. ex Blume
* ''Sambucus lanceolata'' R.Br.
* ''Sambucus longifolius''
* ''Sambucus maderensis'' Lowe
* ''Sambucus newtoni'' Cockerell
* ''Sambucus palmensis'' Link
* ''Sambucus peruviana'' Kunth
* ''Sambucus sieboldiana'' Blume
* ''Sambucus strumpfii'' Gutte
* ''Sambucus tigranii'' Troitsky
* ''Sambucus wightiana'' Wall.
* ''Sambucus williamsii'' Hance
* ''Sambucus winchesteri'' Knowlton

== Referanser ==

<references>
<ref name = "Blyttia-forklaring">{{Kilde artikkel
| etternavn = Elven
| fornavn = Reidar
| tittel = Elven, R. 2007. Bakgrunn for endringer i Lids flora 2005.
| publikasjon = Blyttia
| utgivelsesår = 2007
| bind = 65
| nummer = 3
| side = 176
| url = http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia_200703_skjermkvalitet_hele.pdf
}}</ref>
<ref name="Burrows et al. (2013)">{{Kilde bok
| isbn = 9780813820347
| utgivelsesdato = 2013-01-29
| utgivelsessted = Storbritannia
| utgiver = Wiley
| forfatter = Burrows, G. E., Tyrl, R. J.
| tittel = Toxic Plants of North America
| sider = 11–14
}}</ref>
<ref name="Fremmedart-rødhyll">{{Kilde www
| utgiver=Artsdatabanken
| tittel=Fremmedartslista Rødhyll Sambucus racemosa
| url=https://artsdatabanken.no/fremmedarter/2018/N/2043
| besøksdato=2020-12-13
}}</ref>
<ref name="Fremmedart-svarthyll">{{Kilde www
| utgiver=Artsdatabanken
| tittel=Fremmedartslista Svarthyll Sambucus nigra
| url=https://artsdatabanken.no/fremmedarter/2018/N/2018
| besøksdato=2020-12-13
}}</ref>
<ref name="GBIF">{{Kilde www
| utgiver=GBIF
| tittel=GBIF Sambucus L.
| url=https://www.gbif.org/species/2888721
| besøksdato=2020-12-13
}}</ref>
<ref name="Lid05-1">{{Kilde bok
| ref=Lid05-1
| forfatter= Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande
| redaktør= Elven, Reidar
| utgivelsesår=2005
| tittel= Norsk flora
| utgave=7
| utgivelsessted=[[Otta]]
| forlag=Det norske samlaget
| side=727
| isbn=82-521-6029-8
| språk=Nynorsk
}}</ref>
<ref name="Lid05-etyomologi_1" >{{Kilde bok
| ref=Lid05-etyomologi_1
| forfatter= Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande
| redaktør= Elven, Reidar
| utgivelsesår=2005
| tittel= Norsk flora
| utgave=7
| utgivelsessted=[[Otta]]
| forlag=Det norske samlaget
| side=1150, 1156 og 1158
| isbn=82-521-6029-8
| språk=Nynorsk
}}</ref>
<ref name="Lid98-1">{{Kilde bok
| ref=Lid98-1
| forfatter= Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande
| redaktør= Elven, Reidar
| utgivelsesår=1998
| tittel= Norsk flora
| utgave=6
| utgivelsessted=[[Gjøvik]]
| forlag=Det norske samlaget 1994
| side=568
| isbn=82-521-3754-7
| språk=Nynorsk
}}</ref>
<ref name="Grant, (2016)">{{Kilde artikkel
| forfatter = Grant, Elizabeth
| tittel = Attempted Quantification of the Cyanogenic Glycosides Prunasin and Sambunigrin in the Sambucus L. (Elderberry)
| utgivelsesår = 2016
| utgivelsessted = Honors College
| nummer = 389
| url = https://digitalcommons.library.umaine.edu/honors/389
}}</ref>
<ref name="PoiPla_1">{{Kilde bok
| ref=PoiPla_1
| forfatter= Frohne, Dietrich og Pfänder, Hans Jürgen
| utgivelsesår=2005
| tittel= Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians
| utgivelsessted=[[Oregon]], [[USA]]
| forlag=Timber Press Inc.
| side=126-128
| isbn=0-88192-750-3
| språk=Engelsk
}}</ref>
<ref name="Senica et al. (2016)">{{Kilde artikkel
| forfatter = Senica Mateja, m. fl.
| tittel = Processed elderberry (Sambucus nigra L.) products: A beneficial or harmful food alternative?
| publikasjon = LWT - Food Science and Technology
| bind = 72
| utgivelsesår = 2016
| sider = 182-188
| issn = 0023-6438
| doi = 10.1016/j.lwt.2016.04.056
}}</ref>
<ref name="snl-rødhyll">{{Kilde www
| verk = Store norske leksikon på snl.no
| forfatter = Grindeland, John Magne
| tittel = Rødhyll
| url = https://snl.no/rødhyll
| besøksdato = 2023-10-06
}}</ref>
<ref name="snl-svarthyll">{{Kilde www
| verk = Store norske leksikon på snl.no
| forfatter = Grindeland, John Magne
| tittel = Svarthyll
| url = https://snl.no/svarthyll
| besøksdato = 2023-10-06
}}</ref>
<ref name="VmpTToL_1">{{Kilde bok
| ref=VmpTToL_1
| forfatter= Høeg. Ove Arbo, Christophersen, Anne Sofie Wyller, Faarlund, Torbjørn, Lauritzen, Eva Mæhre, Løkken, Sverre, Røssberg, Bjørn Olav, Salvesen, Per H. og Sævre, Rune
| utgivelsesår=1984
| tittel= Våre medisinske planter trollskap, tradisjon og legekunst
| utgivelsessted=[[Oslo]], [[Norge]]
| forlag=Det beste
| side=160–161
| isbn=82-7010-156-7
| språk=Norsk
}}</ref>
<ref name="WFO-20220418">{{Kilde www
| verk = [[World Flora Online]]
| dato = 2022-04-18
| url = http://www.worldfloraonline.org/taxon/wfo-4000033909
| tittel = ''Sambucus'' L. Publisert på internett
| besøksdato = 2023-10-06
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Moskusurtfamilien]]
[[Kategori:Bær]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]

Hylleslekta - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Wkee4ager: Tilbakestilte endring av 2001:4640:56EA:0:94BF:F4E5:DA6B:97E9 (bidrag) til siste versjon av Botuluntu