Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-22T03:46:39Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 03:46
(Ingen forskjell)

nb>Avilena: /* Eksterne lenker */

2025-01-27T16:39:46Z

Eksterne lenker

Ny side

{{Infoboks geografi
| zoom = 11}}
'''Hopsjø''' ('''Handelsstedet Hopsjø''') var et handelssted ved [[Melandsjøen]] på [[Hitra]], etablert i [[1730]] av familien Hegge. Hopsjø som handelssted var i drift med få avbrudd frem til [[1953]]. Hopsjø var tingsted og trafikknutepunkt med det første dampskipsanløp på Hitra. Det har vært hermetikkfabrikk på stedet, [[Tran|trandamperi]], og produksjon av [[Sildoljefabrikk|sildeolje]] og [[Fiskemel|sildemel]]. En del gammel bebyggelse er bevart. Tidligere var det gårdsdrift og det er rester av fjøs.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017122048140|tittel=Kulturminner på Hitra|forlag=Kulturutvalget|utgivelsessted=[Hitra]|side=|utgivelsesår=1975}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016101448037|tittel=Norges bebyggelse|forlag=Norsk faglitteratur|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1957}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071608262|tittel=Trøndelags bygder i tekst og billeder|forfatter=Johansen, O.J.|forlag=Aktietrykkeriet i Trondhjem|utgivelsessted=Trondheim|side=|utgivelsesår=1947}}</ref> I 2001 bodde 297 personer i [[Grunnkrets|grunnkretsen]] Hopsjø.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041108033|tittel=Folke- og boligtelling 2001|forlag=Statistisk sentralbyrå|isbn=8253759703|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2003}}</ref>

Den som først og fremst gjorde handelsstedet mektig og kjent var Nils Rosing Parelius ([[1753]]–[[1799]]).<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016111829001|tittel=Hitra|forfatter=Fugelsøy, Maurits|forlag=Kommunene|utgivelsessted=[S.l.]|side=|utgivelsesår=1962}}</ref> Under han ekspanderte handelsstedet kraftig og etablerte internasjonale forbindelser med frakt i egne båter av fiskeprodukter til [[Frankrike]] og [[Spania]] og hentet [[manufaktur]], [[brennevin]] og vin, salt, sukker, tobakk og frukt i retur.

På høyden sent på 1800-tallet bestod stedet av 41 eiendommer og fire kirker med jordgods, deriblant [[Fillan kirke|Fillan]] og [[Dolm kirke]]. Grunnlaget for rikdommen var to [[fiskevær]], det ene var det største været sør for [[Lofoten]]; [[Titran]]. Handelsstedet var lenge det aller største på [[trøndelag]]skysten, med skjenkestue, gjestgiveri og [[skysstasjon]] og var sentral i [[jektefarten]] med transport av [[tørrfisk]] og [[klippfisk]] til [[Bergen]].

I begynnelsen av 1800 tallet ble Margretes Minde reist som Pareliusfamiliens lysthus, med park etter fransk smak og sjeldne trær. Den store indre ringmur påstås å være reist av tukthusfanger fra [[Trondheim]].

Restene av bygningsmassen ble i [[1989]] overtatt av [[Hopsjøstiftelsen]], som har restaurert og gjenreist bygningene og driver helårs virksomhet, og er arrangør av [[Hopsjødagene]] i uke 29 hvert år.

== Hopsjøstiftelsen ==
Hopsjøstiftelsen A/L ble etablert [[4. november]] [[1989]] med det formål å kjøpe og bevare restene etter handelsstedet Hopsjø. Bygningene som ble sikret av stiftelsen var selve pakkhusbrygga og krambua, i tillegg til at det er sikret avtaler for bruk av kaiområde med flytebrygge. Virksomheten har siden utviklet seg til å omfatte flere bygninger.

Initiativtaker til tilbakekjøpet og etableringen av stiftelsen var [[Tor Bugten]].

Stiftelsen startet restaureringsarbeidet umiddelbart og sommeren [[1990]] kunne brygga åpnes offisielt, inneholdende et serveringssted, mens krambua inneholdt Tor Bugtens enorme samling av gamle krambodting og ble et levende museum for hva som tidligere hadde foregått på stedet. I tilknytning til stedet finnes [[Margrethes Minde]] som er et lokalt utfartssted og tidligere landsted for handelsstedets eiere.

[[Dolm kirke]] på den andre siden av [[Dolmsundet]] var i handelsstedets eie i mange år.

I tillegg til et enormt antall dugnadstimer (25 000?) er det investert vel 3,5 millioner kroner i utbedring og gjenreisning av stedet. Stiftelsen er sammen med andre lokale aktører arrangør av de årlige Hopsjødagene hver juli.

Krambua kan spores tilbake til [[1716]], mens dagens bygning er noe yngere, men fra 1700-tallet. Litjbrygga ble gjenreist i [[1991]] og benyttes som lager og sanitærbygning.

De siste årene har også gården på Hopsjø blitt restaurert, med utgangspunkt i hvordan den så ut rundt 1900. Hovedlåna eies og disponeres av Neerland-familien, mens annekset opereres av driftsselskapet og er innredet for utleie.

I [[1992]] ble driften av stedet profesjonalisert ved etableringen av driftsselskapet [[Hopsjø Kyst og Kultursenter]] AS. Selskapet har idag det formelle ansvaret for driften av handelsstedet Hopsjø.

== Hopsjødagene ==
Hopsjødagene er et [[Kultur|kulturarrangement]] med utgangspunkt i det restaurerte handelsstedet Hopsjø.

Hopsjødagene er et samarbeid mellom Hopsjøstiftelsen, Nattseilerne og Hopsjøstiftelsens venner.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://dms-cf-02.dimu.org/file/022wazTWXJrw Mer om slekten Parelius og Hopsjø]
* [http://www.hopsjo.no/ Hopsjødagene]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger etablert i 1730]]
[[Kategori:Bosetninger i Hitra]]
[[Kategori:Byggverk i Hitra]]
[[Kategori:Handelssteder]]
[[Kategori:Hitras historie]]
[[Kategori:Næringsliv i Hitra]]

Hopsjø - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avilena: /* Eksterne lenker */