Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-21T09:10:14Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 09:10
(Ingen forskjell)

nb>12u: Fremmedspråk i fotnote

2026-04-10T22:31:55Z

Fremmedspråk i fotnote

Ny side

{{Infoboks Wales sted
| navn = Holyhead
| walisisk = Caergybi
| bilde =St_Cybi's_Church_Holyhead_2004.jpg
| bildetekst = St. Cybis kirke.{{byline|Bbommel}}
| status = By (''[[Bystatus#Engelsktalende land|town]]'')
| befolkning = {{Befolkningen}}
| befolkningsår =
| hovedområde = [[Anglesey]]
| bevart = [[Gwynedd]]
| breddegrad = 53.3088
| lengdegrad = -4.6328
}}
'''Holyhead'''{{efn|[[walisisk]]: ''Caergybi'', «Cybis borg»}} er en historisk havneby, den største byen og et [[samfunn (Wales)|samfunn]] i [[Hovedområde (Wales)|grevskapet]] [[Anglesey]] i det nordvestlige [[Wales]]. Den ligger ikke på selve øya Anglesey, men på [[Holy Island]], som har broforbindelse med hovedøya, avgrenset av Irskesjøen i nord, og er atskilt fra øya Anglesey av det smale Cymyranstredet.<ref>{{Kilde www|url=https://visionofbritain.org.uk/place/507|tittel=History of Holyhead in The the Isle of Anglesey {{!}} Map and description|besøksdato=2024-10-12|verk=visionofbritain.org.uk}}</ref>

Den var opprinnelig forbundet med Anglesey via landsbyen Four Mile Bridge, strekker seg over begge sider av Cymyranstredet i Wales, og ligger omtrent 5 km sørøst for Holyhead.<ref name="Cathrall">Cathrall, William (1851): [https://books.google.com/books?id=DLYHAAAAQAAJ&pg=PA136 ''Wanderings in North Wales: A Road and Railway Guide-book : Comprising Curious and Interesting Historical Information with a Description of the Ancient Castles and Ruins of the Northern Principality, Its Churches, Towns, Mountains, Rivers, Lakes, Railways, Etc'']. William S. Orr and Company; s. 136.</ref> På midten av 1800-tallet finansierte John Stanley, 1. baron Stanley av Alderley,, en lokal [[Filantropi|filantrop]], byggingen av en større veibro,<ref name="Hughes">Hughes, Margaret (2001): ''Anglesey from the Sea - An Armchair Journey'', Gwasg Carreg Gwalch, ISBN 9780863816987; s. 73.</ref> lokalt kjent som «Cobb»; den fører nå A5 og jernbanelinjen. A55-feltsveien går parallelt med Cobb på en moderne veibro.<ref> [https://www.gettyimages.co.uk/detail/news-photo/aerial-photograph-of-holy-island-holyhead-and-the-stanley-news-photo/962697770 «Aerial View of Llandudno, Clwyd»], ''Getty Images''. 24. mai 2018</ref> I byen er Port of Holyhead, byens havneanlegg og en betydelig havn i [[Irskesjøen]] med direkte forbindelser til [[Irland]].<ref> Carradice, Phil (20. juni 2011): [https://www.bbc.co.uk/webarchive/https%3A%2F%2Fwww.bbc.co.uk%2Fblogs%2Fwales%2Fentries%2F63d5dd11-61a2-3833-9e74-e617bf7e98bf «The opening of Holyhead's new harbour»], ''BBC Blogs – Wales''.</ref> Befolkningen i selve byen per folketellingen i 2021 var 12 084.<ref>[https://www.citypopulation.de/en/uk/wales/admin/isle_of_anglesey/W04000870__holyhead/ «Holyhead Community in Wales»], ''City Population.</ref> {{Befolkningen}}.

==Etymologi ==
Byens engelske navn, Holyhead, har eksistert siden minst 1300-tallet. Som tilfellet er med mange kystområder i Wales, er navnet på engelsk betydelig forskjellig fra navnet på walisisk. Det refererer til stedets hellighet og har tidligere blitt gjengitt i ulike former som ''Haliheved, Holiheved, Le Holyhede'' og ''Holy Head''. Det walisiske navnet ''Caergybi'' stammer fra festningsverket som byen utviklet seg rundt. Stedet var kjent under navn som ''Karkeby'' («setet for Cybi»), ''Castro Kyby'' («festning Cybi») og ''Kaer Gybi'' («Cybis hvilested»).<ref>Owen, Hywel Wyn (2015): ''The Place-Names of Wales''. University of Wales Press. ISBN 978-1783161652; s. 23.</ref>

Før festningens innflytelse på navnet, var grendene som kom før det sannsynligvis kjent som ''Llan y Gwyddel'' («irenes kirke/sogn») og ''Eglwys y Beddi'' («gravenes kirke»).<ref>Jones, Gwilym; Roberts, Tomos (1996): ''Enwau Lleoedd Môn : The Place-Names of Anglesey''. Bangor, Wales: University of Wales Press. ISBN 0-904567-71-0; s. 122–123.</ref>

== Historie ==
=== Eldste historie ===
[[Fil:TrefignathMon.jpg|thumb|Trefignath gravkammer.]]
Helt siden forhistorisk tid har det vært bosetninger i området stammer, med sirkulære hytter, [[Gravhaug|gravkamre]] og [[bautastein]]er som er den høyeste konsentrasjonen i Storbritannia.<ref>[https://www.netferry.com/destination-guides/uk/wales/holyhead Guide of Holyhead], ''Netferry''</ref> Gravkammeret Trefignath på en liten høyde nær Trearddur, sør for Holyhead, er i sin mest komplette form som omfatter en stor steinhaug over tre steingraver. Den er datert til [[neolittisk tid]] (bondesteinalderen). ble utgravd mellom 1977 og 1979, og avdekket flere faser av bosetting med tre separate gravkamre bygget etter hverandre. Det er et fredet fornminne, vedlikeholdt av [[Cadw]].<ref>[https://cadw.gov.wales/visit/places-to-visit/trefignath-chambered-tomb «Trefignath Chambered Tomb»], ''Cadw''</ref><ref>[http://www.stone-circles.org.uk/stone/trefignath.htm «Trefignath Neolithic Chambered Cairn»], ''Stone-circles.org.uk''</ref> Trefignath ligger inntil en rekke små bautasteiner eller stående steiner som strekker seg omtrent 350 meter nordvestover. Bak disse, omtrent 450 meter fra Trefignath, ligger den større bautasteinen Tŷ Mawr.<ref>[https://cadw.gov.wales/visit/places-to-visit/ty-mawr-standing-stone «Tŷ Mawr Standing Stone»], ''Cadw''</ref>

Holyhead Old Town (gamlebyen) er bygget rundt St. Cybis kirke, som selv er bygget inne i et av Europas få [[Romersk Britannia|romerske]] [[borg]]er med tre vegger (den fjerde grensen var havet, som i sin tid nådde helt opp til borgen). Fortet hadde tre forsvarsmurer, og på hjørnet av hver av murene sto et rundt vakttårn, med den fjerde siden mot havet, og var sannsynligvis stedet for en kai for de patruljerende romerske krigsskipene.<ref name="Johnson">Johnson, Lily (26. mars 2021): [https://www.historyhit.com/locations/caer-gybi-roman-fort/ «Caer Gybi Roman Fort»], ''History Hit''.</ref> Romerne bygde også et vakttårn på toppen av Holyhead-fjellet inne i Mynydd y Twr, en [[Forhistorie|forhistorisk]] [[bygdeborg]].<ref> [https://www.pegasusarchive.org/ancientbritain/holyhead_mountain_hut_group.htm «Holyhead Mountain Hut Group»], ''Pegasus Archive''.</ref>

Anlegget er antagelig bygd en gang på 200- eller 300-tallet,<ref>Spridgeon, Dale (22. juni 2024): [https://www.bbc.co.uk/news/articles/cpvvgqevdxlo «Roman and medieval past unearthed in churchyard dig»], ''BBC News''</ref> og ble muligens forlatt rundt [[393]], da troppene ble sendt for å svare på opprøret til [[Eugenius]] av [[Gallia]].<ref>Milligan, Mark (16. august 2021): [https://www.heritagedaily.com/2021/08/caer-gybi-angleseys-roman-fort/139903 «Caer Gybi - Anglesey's Roman Fort»], ''Heritage Daily''.</ref>

=== Nyere historie ===
Holyhead har tre offisielt utpekte verneområder. Holyhead Central Conservation Area dekker den historiske gamlebyen som utviklet seg rundt den romerske borgen. Holyhead Beach Conservation Area ligger i Newry-promenaden, og Holyhead Mountain Conservation Area ligger nord for landsbyen Llaingoch.<ref>[https://www.anglesey.gov.wales/en/Residents/Planning-building-control-and-conservation/Built-and-natural-environment/Conservation-areas/Conservation-Area-Character-Appraisal.aspx «Conservation Area Character Appraisal»], ''Anglesey.gov.wales''</ref>

Det nåværende [[fyr]]et ligger på South Stack på den andre siden av Holyhead Mountain.<ref> [https://www.trinityhouse.co.uk/lighthouses-and-lightvessels/south-stack-lighthouse South Stack Lighthouse], ''Trinityhouse.co.uk''.</ref>

Soldiers Point Hotel, som ligger i nærheten av moloparken i Holyhead, ble etablert i 1848. Residensen til en ingeniør var ansvarlig for de statlige sponsede endringene av Holyhead havn som ble utført. Det ble bygget i 1848 og er et eksempel på en tidlig [[Viktoriatiden|viktoriansk]] [[Krenelering|krenelert]] bygning, og har to etasjer, tverrstripet gitter foran vinduene og fasadetårn. Det er kledd med [[stukkatur]]. Den ble hardt skadet i en brann i 2011.<ref> [https://coflein.gov.uk/en/site/15867/ «Soldiers Point Hotel (15867)»], ''Coflein''. RCAHMW.</ref>

== Transport ==
=== Kaianlegg ===
[[Fil:001 Holyhead Clock Tower 18.08.13 edited-2.jpg|thumb|left|upright|Klokketårnet til minne om utvidelsen av havnen Holyhead Docks mellom 1875 og 1880.]]
[[Fil:Holyhead, Isle of Anglesea.jpeg|thumb|Holyhead og dens havn, fargetrykk på litografi, ca. 1850.]]
[[Fil:Holyhead Railway Station, Holy Island (507270) (32932192272).jpg|thumb|Holyheads jernbanestasjon.]]
[[Fil:Neuadd Y Dref Caergybi, Holyhead Town Council (geograph 3662368).jpg|thumb|Holyhead Town Council.]]

Holyheads maritime betydning var på sitt høydepunkt på 1800-tallet med en 2,8 kilometer lang molo. Den ble bygget for å skape en trygg havn for fartøy som ble fanget i stormfullt farvann på vei til [[Liverpool]] og industrihavnene i [[Lancashire]]. Den er den lengste bølgebryteren i Storbritannia.<ref>Denton, A.; Leach, N. (2008): ''Lighthouses of Wales''. Landmark Publishing Ltd. ISBN 978-1-84306-459-6.</ref>

Gjennom slutten av 1700-tallet og hele 1800-tallet var Holyhead et viktig transittpunkt for landeiere, britiske parlamentarikere og militære tjenestemenn som reiste fra Irland til London. Det var også et transittpunkt for britiske eiere av multinasjonale eiendommer som besøkte sine «andre landområder» eller hus i London. Havnen i Holyhead opplevde betydelig utvikling gjennom 1800-tallet for å imøtekomme den økende passasjertrafikken mellom Holyhead og [[Dublin]], som nådde omtrent 14 000 passasjerer årlig innen 1814. Viktige forbedringer som ble gjort etter [[Act of Union 1800|unionsloven med Irland]] i 1800, omfattet belysningen av South Stack fyr i 1809, byggingen av en bebygd havn i 1810 og tillegget av en betydelig molo mellom 1848 og 1873. Selv om posttjenesten gjennom Holyhead ble midlertidig innstilt i 1838 til fordel for jernbanetransport gjennom Liverpool, førte utviklingen av kystjernbanen i Nord-Wales i 1850 til at den ble gjeninnført.<ref> Coward, Adam N. (2023): [https://www.ingentaconnect.com/content/uwp/whis/2023/00000031/00000004/art00003;jsessionid=2f2nxmg2xnj86.x-ic-live-01 «Connections Between Welsh and Irish Landed Estates, C.1650–C.1920: A Preliminary Overview»], ''Welsh History Review/Cylchgrawn Hanes Cymru. '''31''' (4): 558–560. doi:[https://doi.org/10.16922%2Fwhr.31.4.2 10.16922/whr.31.4.2].</ref>

Havnen i Holyhead er en travel fergehavn. [[Stena Line]], Nord-Europas største fergeselskap, opererer fra havnen, i likhet med [[Irish Ferries]]. Ferger seiler til Dublin.

=== Vei ===
Postveien som ble bygget av [[Thomas Telford]] fra London, styrket Holyheads posisjon som havnen hvorfra [[Royal Mail]] ble sendt til og fra Dublin med [[Mail coach|postvognen]]. Hovedveien [[A5 (Storbritannia)|A5]] ender ved Admiralty Arch (1822–24), som ble tegnet av Thomas Harrison for å minnes et besøk av kong [[Georg IV av Storbritannia|George IV]] i 1821 på vei til Irland, og markerte høydepunktet for den irske postvognvirksomheten. Holy Island og Anglesey er adskilt av Cymyran-stredet, som tidligere ble krysset på Four Mile Bridge; såkalt ettersom broen lå 6 kilometer fra Holyhead på den gamle [[bomvei]]en.<ref name="Cathrall"/>

=== Jernbane ===
Med åpningen av jernbanen fra London til Liverpool mistet Holyhead postkontrakten London-Dublin til havnen i Liverpool i 1839. Først etter ferdigstillelsen av Chester & Holyhead Railway i 1850, og byggingen av Holyheads jernbanestasjon, kom Irish Mail til Holyhead, drevet fra [[Euston jernbanestasjon]] i London av London & North Western Railway.<ref> «Famous named trains abolished», ''The Railway Magazine'', utgave 1216, August 2002, s. 14.</ref>

== Industri ==
[[Fil:Holyhead Port - 2024-06-15 01.jpg|thumb|Havneanlegget Holyhead Port.]]
[[Fil:The chimney stack of Anglesey Aluminium - geograph.org.uk - 874736.jpg|thumb|Den tidligere skorsteinen til Anglesey Aluminium.]]

Fram til september 2009 var Holyheads hovedindustri det enorme [[aluminium]]sverket i utkanten av byen, drevet av Anglesey Aluminium, et datterselskap av [[Rio Tinto Group]]. En stor [[brygge]] i havnen mottok skip fra [[Jamaica]] og [[Australia]], og lasten deres med [[aluminiumoksid ]]ble transportert på et taudrevet transportbånd som gikk under byen til anlegget. Bryggen er nå tilgjengelig for å legge til kai for besøkende [[Krysstoktskip|cruiseskip]].<ref> [https://www.anglesey.gov.wales/en/newsroom/news/acquisition-of-former-anglesey-aluminium-site-welcomed «Acquisition of former Anglesey Aluminium site welcomed»], ''Isle of Anglesey County Council''. 21. september 2022.</ref>

Kraftverket var avhengig av strømforsyningen til [[Wylfa kjernekraftverk]], nær landsbyen Cemaes. Wylfa nærmet seg imidlertid slutten av sin levetid og hadde kun tillatelse til å produsere fram til 2012.<ref> [https://web.archive.org/web/20120305192914/http://www.neimagazine.com/story.asp?sc=2057790 «Wylfa to continue generating until 2012»], ''Nuclear Engineering International''. Arkivert fra [http://www.neimagazine.com/story.asp?sc=2057790 originalen] 5. mars 2012.</ref> Den 18. oktober 2010 kunngjorde den britiske regjeringen at Wylfa var et av åtte steder de anså som egnet for framtidige kjernekraftverk.<ref> [https://www.bbc.co.uk/news/uk-politics-11564152 «Nuclear power: Eight sites identified for future plants»], ''BBC News'', 18. oktober 2010.</ref> Imidlertid ble reaktor 2 stengt ned i 2012. Reaktor 1 ble slått av 30. desember 2015, og dermed var 44 års drift på Wylfa avsluttet.

Havneanlegget Holyhead Port er en stor arbeidsgiver, og de fleste jobbene er knyttet til fergetjenester til Irland, drevet av Stena og Irish Ferries. Andre viktige arbeidsgivere innen industri-/transportsektoren i Holyhead var verftet Holyhead Boatyard, Gwynedd Shipping og Eaton Electrical, hvorav sistnevnte opplevde mange tap av arbeidsplasser i 2009.<ref> [http://www.dailypost.co.uk/news/local-news/holyhead-factory-closure-could-put-2808756 «Holyhead factory closure could put 265 jobs at risk»], ''Daily Post''. 19. april 2013</ref>

Fram til slutten av 2020 var havnen, som i 2021 sysselsatter250 ansatte, den nest travleste havnen med [[roroskip]] i Storbritannia etter Dover, med rundt 450 000 lastebiler som tok ferger til Dublin. Etter [[Avtalen om Storbritannias uttreden av EU|Brexit-avtalen]] førte til at Storbritannia gikk ut av [[EU]] falt godstrafikken fra Irland med 50 % i januar 2021.<ref>Partridge, Joanna (20. februar 2021): [https://www.theguardian.com/business/2021/feb/20/ports-feel-the-chill-as-trade-re-routes-around-brexit-britain «Ports feel the chill as trade re-routes around Brexit Britain»], ''The Observer''. ISSN 0029-7712.</ref>

== Kultur og sport ==
[[Fil:Dawn French 4.jpg|thumb|left|upright|[[Dawn French]] (født 1957), komiker og skuespillerinne, født i Holyhead, medspiller i komikerduoen ''French & Saunders''.]]
Holyheads kunstsenter, Ucheldre Centre, ligger i kapellet i et gammelt tidligere kloster. Det arrangeres regelmessige kunstutstillinger, forestillinger, verksteder og filmvisninger. Holyhead bibliotek ligger i den gamle markedshallen. Holyhead Maritime Museum holder til i det som hevdes å være Wales' eldste hus for [[bergingsbåt]]er. [[Livbåt]]stasjonen ble etablert i 1828.<ref> [http://rnli.org/findmynearest/station/Pages/Holyhead-Lifeboat-Station.aspx «RNLI: Holyhead»], ''Rnli.org''</ref> Holyhead var vertskap for den nasjonale kulturmønstringen [[Eisteddfod]] i 1927. Ysgol Uwchradd Caergybi, Holyheads [[Videregående skole]] var den første omfattende skolen i Storbritannia.<ref> [https://www.itv.com/news/wales/2014-12-19/are-comprehensive-schools-still-working-for-our-pupils «Are comprehensive schools still working for our pupils?»], ''ITV''. 19. desember 2014.</ref>

Ifølge folketellingen i Storbritannia i 2001 kan 47 % av innbyggerne i byen snakke [[walisisk]]. Den høyeste andelen talere er i aldersgruppen 15 år, hvorav 66 % kan snakke språket. Ifølge folketellingen i 2011 kunne 52,2 % av de i lokalsamfunnet som var født i Wales snakke walisisk.<ref>[https://fusiontables.googleusercontent.com/embedviz?q=select+col0%3E%3E1+from+1p2cQJzK-0MzvUO6sXtNjytPwLxF0lHRtceRfM3sO&viz=MAP&h=false&lat=52.73782428593626&lng=-2.9679409294125207&t=1&z=8&l=col0%3E%3E1&y=2&tmplt=2&hml=KML «O'r rhai a anwyd yng Nghymru, % yn gallu siarad Cymraeg»], ''Statiaith''.</ref>

Byens fremste [[fotball]]ag heter [[Holyhead Hotspur FC|Holyhead Hotspur]] og spiller i [[Cymru North]], som er annendivisjon (sammen med Cymru South) i walisisk fotball, mens reservelaget spiller i Gwynedd League, femte nivå. Caergybi FC. spiller i Anglesey League, sjette nivå. Holyhead Sailing Club tilbyr medlemmene fasiliteter for [[seiling]] og [[kajakk]]padling med svingende fortøyningsplasser, en jollepark og et klubbhus med restaurant og bar. Det ligger på Newry Beach i den historiske delen av havnen i Holyhead. [[Boksing|Bokseklubben]] Holyhead & Anglesey Amateur Boxing Club ble grunnlagt 1. april 2012 og ligger i Vicarage Lane, Holyhead. Klubben er åpen for alle over 10 år, og har en klasse for mannlige og kvinnelige lærlinger. Holyheads klipper brukes til [[coasteering]], en aktivitetsform som innebærer svømming, klatring og hopping i fjæra og hoppe fra klipper i forskjellige høyder. Holyhead er start- og målpunktet for Anglesey Coastal Path.<ref>[https://ldwa.org.uk/ldp/members/show_path.php?path_name=Isle+of+Anglesey+Coastal+Path «Anglesey Coastal Path»], ''Long Distance Walkers Association''.</ref>

== Fotnoter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
*[http://www.holyheadtowncouncil.com Holyhead Town Council], byrådet.
*[https://web.archive.org/web/20140620091445/http://www.holyhead.com/ Velkommen til Holyhead]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Anglesey]]

Holyhead - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Fremmedspråk i fotnote