https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=HevnHevn - Sideversjonshistorikk2026-05-25T23:53:00ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Hevn&diff=212725&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-05-25T18:45:19Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. mai 2026 kl. 18:45</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-212724:rev-212725 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Hevn&diff=212724&oldid=prevnb>Nordfra: Gulatingsloven om hevn som oppreisning.2024-11-06T09:44:34Z<p>Gulatingsloven om hevn som oppreisning.</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{denne|handlingen|filmen|Hevn (film)}}<br />
[[Fil:Peinture Palais de Justice de Toulouse.jpg|thumb|''[[Rettferdighet]] og guddommelig hevn forfølger lovbrudd'', malt av Pierre-Paul Prud'hon, 1805–08.]]<br />
'''Hevn''' er gjengjeldelse, når vondt gjengjeldes med samme mynt.<br />
<br />
I moderne samfunn er alvorlige former for hevn, som [[blodhevn]] eller vendetta, langt på vei forsvunnet. I [[norrøn tid]] fikk man ikke sette seg i død manns høysete før han var hevnet.<ref>Jon Geir Høyersten: ''Personlighet og avvik'' (s. 129), [[avhandling]] ved [[UiB]], ISBN 82-518-3946-7</ref><br />
<br />
I [[Andre Mosebok]] 21,23-25 innskjerpes det at «''skjer det en skade, skal du [[bot|bøte]] liv for liv, [[øye for øye]], tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, brannsår for brannsår, flenge for flenge, skramme for skramme''». Men var det en [[trell]] som fikk ødelagt øyet eller mistet tannen, holdt det å gi ham eller henne friheten.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/EXO/EXO.21 2. Mos, kap. 21,26-27, ''nettbibelen.no]</ref> <br />
<br />
Norrøn lov ga regler for et fredelig oppgjør i konflikter ved bøter til den skadelidte; men åpnet også for hevn som alternativ. I drapssaker var ikke alltid hevnen rettet mot gjerningsmannen, men mot en annen av samme ætt som det var «mer hevn» i. I 1260 kritiserte [[Håkon Håkonsson]] skarpt at slektninger til et drapsoffer hevnet seg på en slektning av drapsmannen som hadde høyere status, så hevnen dermed ville ramme hardere. Både kongen og kirken var opptatt av å understreke enkeltindividets - gjerningspersonens - ansvar.<ref>[[Claus Krag]]: ''Norges historie fram til 1319'' (s. 211), [[Universitetsforlaget]], ISBN 82-00-12938-1</ref> [[Gulatingsloven]] nevner hevn som første reaksjon i tilfelle «flokkdrap». Ble en mann drept i en flokk, «''da er det vel om det hevnes''». Flyktet gjerningsmannen, skal alle løpe etter, og ingen hindre det. En mann kunne i noen tilfeller drepe en lovbryter uten at den dreptes etterlatte kunne kreve bøter; dette gjaldt for en [[tyveri|tyv]] og for en mann tatt på fersk gjerning hos nære kvinnelige slektninger (hustru, søster, datter, mor, stemor, brors kone og svigerdatter). Gulatingsloven ordlegger seg som om hevn er den mest ærefulle [[oppreisning]]en, for ingen kan kreve rettsbot for seg selv (dvs. etter krenkelse som ikke medførte døden) mer enn tre ganger, «''verken mann eller kvinne, med mindre han hevner seg innimellom''».<ref>Claus Krag: ''Norges historie fram til 1319'' (s. 99)</ref> <br />
<br />
[[Francis Bacon]] beskrev hevn som en type «vill [[rettferdighet]]» som krenker loven ved å sette den til side.<ref>{{cite web|url=http://www.rjgeib.com/thoughts/revenge/revenge.html|title=Sir Francis Bacon: ''On Revenge''|work=rjgeib.com}}</ref><br />
<br />
Ifølge [[Immanuel Kant]] sørger hevnen for at balansen i [[universet]] gjenopprettes.<ref>[https://www.wz.de/politik/wozu-straft-der-staat-weil-er-raechen-und-vergelten-will_aid-46280395 Peter Kurz: ''Wozu straft der Staat – weil er rächen und vergelten will?'' («Hvorfor straffer staten - fordi den vil hevne og øve gjengjeldelse?»), ''Westdeutsche Zeitung]</ref><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[Represalier]]<br />
* [[Blodhevn]], [[æresdrap]]<br />
* [[Øye for øye]]<br />
* [[Nemesis]], gresk hevngudinne<br />
* [[Retributivisme]]<br />
* [[Pasifisme]]<br />
<br />
{{Følelser}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Følelser]]<br />
[[Kategori:Etikk]]</div>nb>Nordfra