Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-12T08:50:10Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 08:50
(Ingen forskjell)

nb>Edorfbir: + 4 kategorier; ±Kategori:Europas flora→Kategori:Europas hageplanter via HotCat.

2024-10-17T07:15:07Z

+ 4 kategorier; ±Kategori:Europas flora→Kategori:Europas hageplanter via HotCat.

Ny side

{{Forveksling|edelkastanje}}
{{Taksoboks
| bilde=Illustration Aesculus hippocastanum0 clean.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=hestekastanje<ref name="adb_taxon" />
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[karplanter]]
| classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[lønneordenen]]
| familia = [[lønnefamilien]]
| subfamilia = [[Hippocastanoideae]]
| genus = [[hestekastanjeslekten]]
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="iucn">{{Kilde artikkel
| url=https://www.iucnredlist.org/species/202914/122961065
| side=e.T202914A122961065
| tittel=''Aesculus hippocastanum''
| forfatter=D.J. Allen og S. Khela
| verk=The IUCN Red List of Threatened Species
| dato=2017}}</ref>
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|HI|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=skog
| kart=Aesculus hippocastanum range.svg
| karttekst=Naturlig utbredelse}}
'''Hestekastanje''' (''Aesculus hippocastanum'') er et løvfellende tre i [[hestekastanjeslekten]], som inngår i [[lønnefamilien]]. Tidligere ble det regnet til en egen familie, [[hestekastanjefamilien]]. Til tross for navnet er treet ikke i nær slekt med [[edelkastanje]]. Arten hører hjemme i Sørøst-Europa, men er vanlig plantet som prydtre i alle [[Temperert klima|tempererte]] strøk på grunn av det vakre bladverket og den oppsiktsvekkende blomstringen.

== Beskrivelse ==
Hestekastanjen kan bli 25–30 m høy med en stammediameter på 2 m og blir opptil 300 år gammel. Unge trær har glatt og grå bark, mens barken hos eldre trær er gråbrun og sprekker opp i lange flak som løsner i begge ender. Knoppene er glinsende mørkt rødbrune, 2,5 cm lange, 1,5 cm brede og klebrige om våren. Bladene er håndkoblete med 5 eller 7 omvendt eggformete, tilspissede og sittende småblad. Midtsmåbladet er inntil 25 cm langt og 10 cm bredt. Bladarrene er hesteskoformete med spor etter «sømmene». Høstfargen varierer og kan være skarlagensrød eller gyllen og oransje.<ref name="mitch">{{Kilde bok
| forfatter=A. Mitchell
| andre=Oversatt av I. Gjærevoll
| utgivelsesår=1977
| tittel=Trær i skog og hage
| side=351
| forlag=Tiden
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601061
| isbn=82-10-01282-7}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=A. Roloff
| tittel=Beiträge zur Rosskastanie
| artikkel=Biologie und Ökologie der Rosskastanie (''Aesculus hippocastanum'' L.)
| publikasjon=LWF Wissen: Berichte aus der Bayerischen Landesanstalt für Wald und Forstwirtschaft
| side=13–16
| utgivelsesår=2005
| url=http://www.lwf.bayern.de/mam/cms04/service/dateien/w48-beitraege-zur-rosskastanie.pdf
| issn=0945–8131}}</ref>

[[Blomsterstand]]en er en 15–30 cm høy topp med kransstilte stilker. Hver stilk har 5 tettsittende blomster. Blomsten er [[Bilateral symmetri|zygomorf]] og har 5 frynsete, hårete [[kronblad]] som er hvite med purpurrøde eller gule flekker ved basis. De øverste blomstene i blomsterstanden er hannlige; tvekjønnede blomster sitter i midten og rent hunnlige lengst ned. I Mellom-Europa blomstrer hestekastanje i april–mai, men i Norge ikke før i mai–juni. [[Pollinering]]en gjøres av insekter, først og fremst [[bier]] og [[humler]]. [[Nektar]]en inneholder opptil 75 % sukker. Frukten er en grønn, kulerund, tornete [[Kapsel (botanikk)|kapsel]] som er 6 cm i diameter. Den inneholder som regel ett [[frø]], mer sjelden to–tre. Frøene kalles [[nøtt]]er, men er ikke nøtter i botanisk forstand. De er glinsende brune med en stor, hvit flekk.<ref name="mitch"/><ref name="aas">{{Kilde bok
| forfatter=G. Aas
| tittel=Beiträge zur Rosskastanie
| artikkel=Zur Systematik und Biologie der Gemeinen Rosskastanie (''Aesculus hippocastanum'')
| side=6–11
| publikasjon=LWF Wissen: Berichte aus der Bayerischen Landesanstalt für Wald und Forstwirtschaft
| utgivelsesår=2005
| url=http://www.lwf.bayern.de/mam/cms04/service/dateien/w48-beitraege-zur-rosskastanie.pdf
| issn=0945–8131}}</ref>

== Utbredelse og økologi ==
Hestekastanje vokser vilt i fjellene på [[Balkan]] opptil 1600 moh. Hovedforekomsten i [[Hellas]] er i de nordvestlige [[Pindos]]fjellene. I [[Albania]] og [[Nord-Makedonia]] er arten vanligst i fjellene nord for [[Ohridsjøen]]. Den vokser i skyggefulle raviner og fjellskoger på dyp, næringsrik jord sammen med [[sølvlind]], [[agnbøk]], [[mannaask]], [[valnøtt]], [[europahumlebøk]] og på noen steder [[gresk edelgran]]. Det er også beskrevet en naturlig forekomst i østlige [[Bulgaria]].<ref name="aas" /><ref name="eafts">{{Kilde bok
| forfatter=C. Ravazzi og G. Caudullo
| redaktør=J. San-Miguel-Ayanz m.fl.
| utgivelsesår=2016
| tittel=European Atlas of Forest Tree Species
| artikkel=''Aesculus hippocastanum'' in Europe: distribution, habitat, usage and threats
| utgivelsessted=Luxembourg
| forlag=Publication Office of European Union
| isbn=978-92-79-52833-0
| url=http://ies-ows.jrc.ec.europa.eu/efdac/download/Atlas/pdf/Aesculus_hippocastanum.pdf
| besøksdato=2019-02-27
| arkiv-dato=2019-02-27
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190227182245/http://ies-ows.jrc.ec.europa.eu/efdac/download/Atlas/pdf/Aesculus_hippocastanum.pdf
| url-status=død
}}</ref>

Arten er svært følsom for skogbrann. Frøene tåler ikke uttørking, og nye planter kan derfor ikke etablere seg på åpne og tørre steder. Trusler mot arten er angrep av [[hestekastanjeminermøll]] (''Cameraria ohridella'') og andre insekter, forurensning, hogst og skogbrann. Det finnes mindre enn 2500 viltvoksende, voksne trær, og arten har status som ''sårbar'' på [[IUCNs rødliste]].<ref name="iucn"/><ref name="eafts" />

Hestekastanje er vanlig forvillet i [[Vest-Europa]] fra [[Spania]] i sør til [[De britiske øyer]] og [[Skandinavia]] i nord. I Norge er den funnet forvillet nordover til [[Levanger]] i [[Trøndelag]]. Arten sprer seg med frø, men fortrenger i liten grad andre arter. Det kan skyldes at frøene er for store og tunge til at fugler og småpattedyr kan frakte dem langt, og at frøene er svært ømfintlige for utørking. I den norske [[fremmedartslista]] er hestekastanje vurdert til å ha ''potensielt høy risiko'' med bakgrunn i stort invasjonspotensial, men ingen kjent økologisk effekt.<ref name="iucn"/><ref>{{Kilde bok
| forfatter=G. Aas og M. Lauerer
| tittel=Beiträge zur Rosskastanie
| artikkel=Die Gemeine Rosskastanie (''Aesculus hippocastanum'') als Neubürger in unserer Flora
| side=17–20
| publikasjon=LWF Wissen: Berichte aus der Bayerischen Landesanstalt für Wald und Forstwirtschaft
| utgivelsesår=2005
| url=http://www.lwf.bayern.de/mam/cms04/service/dateien/w48-beitraege-zur-rosskastanie.pdf
| issn=0945–8131}}</ref><ref name="fremmedart" />

== Fossiler ==
Hestekastanje har en typisk [[relikt]] utbredelse. I tidlig [[pleistocen]], for omtrent én million år siden, hadde arten en videre utbredelse i Europa. Reduksjonen i utbredelsen kan skyldes utryddelsen av store pattedyr som kunne spre frøene, og frøenes lave toleranse for uttørking, som må ha skapt problemer i det tørre klimaet under [[istid]]ene.<ref name="eafts" />

De eldste [[fossil]]ene av ''Aesculus'' i Europa er fra tidlig [[miocen]]. Slekten hadde størst utbredelse i [[pliocen]] og var da vanlig i Mellom-Europa. Fossiler fra pleistocen er bare funnet i [[Spania]], [[Frankrike|Sør-Frankrike]] og [[Italia]]. Her vokste hestekastanje sammen med andre løvfellende, varme- og fuktighetskrevende planter. I [[Lombardia]] i Nord-Italia fantes den i tidlig pleistocen sammen med [[hickory]], [[Vingenøtt|vingevalnøtt]], [[Valnøttslekta|valnøtt]], ''[[Guttaperkatre|Eucommia]]'', [[villvin]] og [[Bøkeslekten|bøk]]. I nærheten av [[Roma]] vokste hestekastanje for 1,9–1,8 millioner år siden sammen med hickory, [[Kastanjeslekten|kastanje]], vingevalnøtt, ''[[Nyssa]]'', bøk, ''Eucommia'', [[Ambratreslekta|ambratre]] og [[Tulipantreslekten|tulipantre]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=J.M. Postigo, F. Gómez Manzaneque og C. Morla
| tittel=Survival and long-term maintenance of tertiary trees in the Iberian Peninsula during the Pleistocene: first record of ''Aesculus'' L. (Hippocastanaceae) in Spain
| publikasjon=Vegetation History and Archaeobotany
| utgivelsesår=2008
| bind=17
| side=351–364
| url=http://oa.upm.es/id/file/28718
| issn=1617-6278}}</ref>

== Historie ==
Hestekastanje ser ut til å ha vært ukjent for de [[Antikken|antikke]] forfatterne, selv om den vokser i Hellas. Det var kanskje [[Det osmanske rike|ottomanene]] som begynte å dyrke treslaget. Vestlige besøkende i [[Istanbul]] på 1500-tallet la merke til disse trærne og opplyser at de ble kalt «hestekastanje» fordi nøttene ble gitt som medisin til syke hester. [[Carolus Clusius|Clusius]] skriver at trær ble sendt fra Istanbul til [[Wien]] i 1574 og 1581. Dyrking av hestekastanje ble deretter raskt vanlig i Vest- og Sentral-Europa.<ref name="lack">{{Kilde artikkel
| forfatter=H.W. Lack
| tittel=The discovery and rediscovery of the horse chestnut
| publikasjon=Arnoldia
| utgivelsesår=2002
| bind=61
| nummer=4
| side=15–19
| url=http://arnoldia.arboretum.harvard.edu/pdf/articles/2002-61-4-the-discovery-and-rediscovery-of-the-horse-chestnut.pdf
| jstor=42955270
| issn=0004-2633
| besøksdato=2019-03-06
| arkiv-dato=2020-05-01
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200501161619/http://arnoldia.arboretum.harvard.edu/pdf/articles/2002-61-4-the-discovery-and-rediscovery-of-the-horse-chestnut.pdf
| url-status=yes
}}</ref>

Det var lenge ukjent hvor hestekastanje vokser vilt. De fleste botanikere mente at arten kom fra India, noe som gjenspeiler seg i det franske artsnavnet ''marronier d’Inde'' og det italienske ''castagno d’India''. En engelskmann hadde sett ville hestekastanjer i Pindos i 1790-årene, men denne observasjonen ble avvist av botanikerne. Grenseendringer mellom Hellas og Det ottomanske rike gjorde etter hvert området mer tilgjengelig, og fra 1879 ble mange voksesteder oppdaget.<ref name="lack"/>

== Nytte ==
Arten plantes som prydtre i store hager, parker og langs gater i alle tempererte strøk. [[Kultivar]]en 'Baumannii' har doble, hvite blomster og setter ikke frø. Hestekastanje er meget vanlig plantet i Norge nordover til [[Nordland]]. Den finnes også noen steder i [[Troms]], men utvikler seg ikke fullt der. Kjente gater med hestekastanje i Norge er [[Bygdøy allé (Oslo)|Bygdøy allé]] i Oslo og nedre del av [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] i Trondheim.<ref name="mitch" />

Nøttene på hestekastanjen smaker bittert og er giftige i rå tilstand. De inneholder giftige [[saponin]]er, men også 8–11 % [[protein]]er. Nøttene kan brukes som dyrefôr hvis en koker dem slik at saponinene går over i vannet. En har også kokt nøttene for å lage lim som ble brukt av bokbindere og salmakere.

Trevirket er lysegult, og det er ingen fargeforskjell mellom [[Yteved|yte-]] og [[kjerneved]]. Virket er mykt, lett og lite bestandig, og har liten kommersiell verdi.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=D. Grosser
| tittel=Beiträge zur Rosskastanie
| artikkel=Das Holz der Rosskastanie – Eigenschaften und Verwendung
| side=35–38
| publikasjon=LWF Wissen: Berichte aus der Bayerischen Landesanstalt für Wald und Forstwirtschaft
| utgivelsesår=2005
| url=http://www.lwf.bayern.de/mam/cms04/service/dateien/w48-beitraege-zur-rosskastanie.pdf
| issn=0945–8131}}</ref>

=== Naturmedisin ===
Hestekastanje har i [[Folkemedisin|folkemedisinen]] vært brukt mot venøs insuffiens.<ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/livsstil/alternativ-medisin/naturpreparat/hestekastanje|tittel=Hestekastanje|besøksdato=2024-09-23|dato=2014-10-06|språk=no|verk=NHI.no}}</ref>

Virkestoffet er en blanding av saponiner som kalles aescin. Hestekastanje brukes også i [[homøopati]]en og i Bachs blomstermedisin.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.lwf.bayern.de/mam/cms04/service/dateien/w48-beitraege-zur-rosskastanie.pdf|tittel=Beiträge zur Rosskastanie|forfatter=N. Lagoni|side=69–72|artikkel=Samen der Rosskastanien in der Medizin|issn=0945–8131|publikasjon=LWF Wissen: Berichte aus der Bayerischen Landesanstalt für Wald und Forstwirtschaft|utgivelsesår=2005}}</ref>

== Galleri ==
<gallery>
Aesculus hippocastanum(02).jpg|Vekstform
20140209Aesculus hippocastanum4.jpg|Bark
Paardekastanje knop.jpg|Knopp
20170406Aesculus hippocastanum2.jpg|Blader
Aesculus hippocastanum 13-3-2006.JPG|Bladarr
Rosskastanie (14089049005).jpg|Blomster
Aesculus hippocastanum fruit.jpg|Frukt
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
| url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1084
| tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for hestekastanje ''Aesculus hippocastanum'' som HI (PH i 2018) for Fastlands-Norge med havområder
| besøksdato = 2023-09-15
| forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
| dato = 2023-08-11
| verk = Fremmedartslista 2023
| utgiver = Artsdatabanken
| url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
| url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/103564
| tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
| besøksdato = 2023-04-12
| utgiver = Artsdatabanken
| dato = 2023-04-12
| url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hippocastanoideae]]
[[Kategori:Tresorter]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Flerfargede blomster]]
[[Kategori:Europas hageplanter]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Albanias flora]]
[[Kategori:Bulgarias flora]]
[[Kategori:Hellas' flora]]
[[Kategori:Nord-Makedonias flora]]

Hestekastanje - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Edorfbir: + 4 kategorier; ±Kategori:Europas flora→Kategori:Europas hageplanter via HotCat.