Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-05T08:26:06Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 08:26
(Ingen forskjell)

nb>Trygve W Nodeland: /* Navn */

2025-06-06T08:53:35Z

Navn

Ny side

:''se også [[hestehov (hest)]]
{{Taksoboks
| bilde=Tussilago_farfara_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-142.jpg
| bildetekst=Hestehov (''Koehler's Medicinal-Plants'', 1887)
| vitenskapsnavn=''Tussilago farfara''
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Kurvplanteordenen]]
| familia = [[Kurvplantefamilien]]
| genus = [[Hestehovslekta]]
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=hele landet
| habitat=næringsrik jord
}}
'''Hestehov''' (''Tussilago farfara'') er en [[flerårig plante]] i [[kurvplantefamilien]] med gule vårblomster som dukker opp som de tidligste på våren. Senere kommer bladene som er formet som en [[Hov (hest)|hestehov]]. Selv om blomstene er et elsket vårtegn, er bladene et brysomt ugress.

== Navn ==
Formen på bladene er bakgrunnen for navnet ''hestehov''.<ref name="Sjursen, 2012"/><ref name="snl"/> Det danske navnet ''følfod'', det svenske navnet ''hästhov'', det engelske ''coltsfoot'' og det samiske ''heastagazzarássi'' sikter også til bladenes form.<ref name="UiT, 1981"/> Det er gitt den mange dialektnavn også. Blomsten har fått navn som leirfivel (lerfivel), lersol, lerskrett, leirskjit, melakoll, kveillsøv, gollbåst, pinselilje og teleblom. De sistnevnte er for øvrig brukt om [[løvetann]] også.<ref name="UiT, 1981"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/281de1aca78291d740f75ad1dc734574?page=17&searchText=lerfivel|tittel=Merkelige norske stedsnavn|besøksdato=2025-06-06|forfattere=Gustav Heber|dato=1946|verk=www.nb.no}}</ref>

Slektsnavnet ''Tussilago'' kommer av ''tussis'' som betyr «hoste» og ''ago'' som betyr «driver ut».<ref name="Høeg, 1984, 55"/>

== Beskrivelse ==
Plantens nåværende vitenskapelige beskrivelse ble publisert av [[Carl von Linné]] i hans ''[[Species Plantarum]]'' i 1753.<ref name="Linné, 1753"/>

Den kan bli mellom 5 og 20 cm høy og vokser på næringsrik jord. Blomstene skyter ofte fram mens det enda ligger snø omkring [[Mars (måned)|mars]] og utover våren til [[mai]].

Jordstenglene vokser horisontalt under jorden og er rikt forgrenet.<ref name="Sjursen, 2012"/> De er hvite med hvite skjellblad, og kjennes sprø og saftige.<ref name="Sjursen, 2012"/>

Blomstene sitter på stengler med brunrøde skjellblad. De modne frøene spres med vinden ved hjelp av dunaktige fnokker på samme måte som hos arter i [[løvetannslekta]]. Etter blomstringen dør stenglene.

Frukten er en nøtt, og spres med vinden ved hjelp av en fnokk.<ref name="Sjursen, 2012"/>

Bladene er grunnstilte, mellom 10–30 cm i bredden og formet som en hestesko. Selv om de er mindre enn bladene hos [[legepestrot]], kan de minne om dem i formen. Bladformen er grunt lappet, og kanten er småtannet.<ref name="Sjursen, 2012"/> Som unge er de hvitfiltret på over- og undersiden, men med tiden blir oversiden glatt.<ref name="Sjursen, 2012"/>

== Utbredelse ==
Planten vokser i Europa, Nord- og Vest- Asia, Nord-Afrika, USA og Canada.

I Norge er den utbredet over det meste av landet, men noe sjeldnere i ytre kystsstrøk på Vestlandet, nord for Rogaland.<ref name="Sjursen, 2012"/> Den vokser så høyt som {{formatnum:1400}} meter over havnivå i Ullensvang i Hordaland.<ref name="Sjursen, 2012"/>

Formering og spredning skjer med frø og krypende jordstengler.<ref name="Sjursen, 2012"/>

== Bruk ==
=== I tradisjonell urtemedisin ===
Hestehov er en gammel medisinplante som har vært brukt mot hoste både i vesten og i [[Kina]]. Noe det vitenskapelig slektsnavnet ''Tussilago'' også vitner om. Blomster og blader har blitt røkt eller blitt brukt som urtete. Den sto i den norske [[farmakope]] på 1800-tallet.<ref name="A.W. Brøggers"/> Inneholdet av kreftfremkallende stoffer kalt [[pyrrolizidinalkaloider]] har ført til at man har sluttet å bruke den mange steder.<ref name="snl"/><ref name="Foster2000"/> I Den ble tatt ut av salg ved [[Norsk Medisinaldepot]] i januar 1982.<ref name="Høeg, 1984, 152"/>

[[Dioskorides]], en gresk lege i det første århundre, anbefalte urten mot tørrhoste og andre som hadde vanskelig for å puste.<ref name="Chevallier, 1996"/> Også [[Plinius]] og [[Hippokrates]] omtalte plantens medisinske virkning.<ref name="UiT, 1981"/> Stoffer i planten som har vært tillagt medisinsk virkning er slim av [[karbohydrater|polysakkarider]], [[tanniner]], [[askorbinsyre|vitamin C]], [[salpeter]] og [[sink]].<ref name="Chevallier, 1996"/><ref name="UiT, 1981"/> Droger av planten kalles ''farfarae folium'' og ''farfarae flores''.<ref name="Hjelmstad, u.å."/>

Panelet NDA (''Nutrition, Novel foods and Food Allergens'') hos [[Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet]] (EFSA) kom i 2009 fram til at det ikke er grunnlag for påstander om at inntak av preparater framstilt av hestehov har noen gunstig virkning på de øvre luftveiene eller på immunsystemet.<ref name="EFSA, 2009"/> Det frarådes bruk av blomstene siden de inneholder størst mengde av giftstoffer, og det frarådes bruk av blader over lengre perioder. Gravide, ammende og barn under 6 år bør ikke innta noen deler av planten. I noen land er det forbudt å lage urtemedisinske preparater som inneholder hestehov. Det er publisert informasjon om planten hos giftinformasjonen, det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet for akutte forgiftninger og forgiftningsfare. De anser planten som lite giftig.<ref name="Chevallier, 1996"/><ref name="Giftinformasjonen, u.å."/> Allerede i 1981 ble det i det populærvitenskapelige tidsskriftet [[Ottar (tidsskrift)|''Ottar'']] advart om å drikke te av blomstene siden det kunne være kreftfremkallende.<ref name="UiT, 1981"/>

=== I symbolikk ===
Hestehoven inngår i [[Kommunevåpen i Norge|kommunevåpenet]] til [[Nannestad]] kommune i [[Akershus]] fylke (Norge).

== Galleri ==
<gallery mode="packed">
Tussilago farfara SCA-6796.jpg|Bladene som kommer om sommeren
Tussilago farfara 2.jpg|Stengler med blad og blomster
Tussilago farfara20100409 57.jpg|Uåpnet knopp
Tussilago farfara paiseleht seemned.jpg|Modnet blomst
Tussilago farfara20100503 014.jpg|Frø med fnokker
Tussilago-farfara-2013.jpg|Tidlig framme om våren, gjerne i veikanter
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="A.W. Brøggers">{{ Kilde bok
| utgivelsesår = 1895
| tittel = Pharmacopoea Norvegica
| forlag = A.W. Brøggers bogtrykkeri
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031003048
| side = 117
}}</ref>
<ref name="Chevallier, 1996">{{ Kilde bok
| tittel = The encyclopedia of medicinal plants
| fornavn = Andrew
| etternavn = Chevallier
| utgivelsesår = 1996
| isbn = 0789410672
| side = 277
| url = https://archive.org/details/encyclopediaofme00chev/page/277/mode/1up
}}</ref>
<ref name="EFSA, 2009">{{ Kilde artikkel
| tittel = Scientific opinion on the substantiation of health claims related to Tussilago farfara L. and function of the upper respiratory tract and immune health (ID 2497) pursuant to Article 13(1) of Regulation (EC) No 1924/2006
| publikasjon = EFSA Journal
| utgivelsesår = 2009
| bind = 7
| hefte = 10
| sider = 1301
| doi = 10.2903/j.efsa.2009.1301
| url = https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/share/4DGJQRQE3GJVZ4GQWQTH?target=10.2903/j.efsa.2009.1301
}}</ref>
<ref name="Foster2000">{{ Kilde bok
| tittel = A field guide to medicinal plants and herbs of eastern and central North America
| utgivelsesår = 2000
| utgiver = Houghton Mifflin Co.
| sted = Boston
| fornavn1 = Steven
| etternavn1 = Foster
| fornavn2 = James A.
| etternavn2 = Duke
| side = 146, 147
| url = https://archive.org/details/fieldguidetomedi00fo/page/147/mode/1up?
| språk = engelsk
| utgave = 3
| isbn = 0-395-98815-2
}}</ref>
<ref name="Giftinformasjonen, u.å.">{{ Kilde www
| tittel = Er hestehov giftig?
| url = https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/planter-og-bar-a-a/hestehov/
| besøksdato = 2022-01-10
| verk = helsenorge.no
}}</ref>
<ref name="Hjelmstad, u.å.">{{ Kilde www
| tittel = Hestehov
| verk = Urtekildens planteleksikon
| besøksdato = 2022-01-10
| forfatter = Rolv Hjelmstad
}}</ref>
<ref name="Høeg, 1984, 55">{{ Kilde bok
| etternavn = Høeg
| fornavn = Ove Arbo
| utgivelsesår = 1984
| tittel = Våre medisinske planter
| isbn = 8270101567
| forlag = Det Beste
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021748611
| side = 55
}}</ref>
<ref name="Høeg, 1984, 152">{{ Kilde bok
| utgivelsesår = 1984
| tittel = Våre medisinske planter
| isbn = 8270101567
| forlag = Det Beste
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021748611
| side = 152
}}</ref>
<ref name="Sjursen, 2012">{{ Kilde oppslagsverk
| etternavn = Sjursen
| fornavn = Helge
| dato = 2012-03-06
| besøksdato = 2024-12-30
| oppslagsverk = Plantevernleksikonet
| tittel = Hestehov — ''Tussilago farfara''
| url = https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/7/
}}</ref>
<ref name="Linné, 1753">{{ Kilde bok
| url= https://www.biodiversitylibrary.org/page/26069142
| doi = 10.5962/bhl.title.37656
| språk = latin
| forfatter = [[Carl von Linné]]
| tittel = Species plantarum
| utgivelsesår = 1753
| side = 865
}}</ref>
<ref name="snl">{{ Kilde oppslagsverk
| tittel=hestehov
| url=http://snl.no/hestehov
| oppslagsverk=Store norske leksikon
| dato=2020-04-02
| besøksdato=2022-01-07
| språk=nb
}}</ref>
<ref name="UiT, 1981">{{ Kilde bok
| utgivelsesår = 1981
| tittel = Legeplanter på Nordkalotten
| utgivelsessted = Tromsø
| forlag = Universitetet i Tromsø
| url = https://www.nb.no/items/7af15a92f7285ce4985bc38fb8cde479?page=36
| side = 34,35
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gule blomster]]
[[Kategori:Kurvplantefamilien]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter som inneholder pyrrolizidinalkaloider]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]]

Hestehov - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Trygve W Nodeland: /* Navn */