Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-11T06:00:33Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2026 kl. 06:00
(Ingen forskjell)

nb>Butte: General fixes, typos fixed: ... → – (14) using AWB

2024-04-11T21:36:16Z

General fixes, typos fixed: ... → – (14) using AWB

Ny side

{{Infoboks film
| tittel = Herren og hans tjenere
| nasjonalitet = Norsk
| språk = Norsk
| sjanger = Drama
| regi = [[Arne Skouen]]
| produsent = [[Arild Brinchmann]]
| manus = [[Axel Kielland]] (skuespill)<br />Arne Skouen
| hovedroller = [[Claes Gill]]<br /> [[Wenche Foss]]<br /> [[Georg Løkkeberg]]
| musikk = [[Gunnar Sønstevold]]
| foto = [[Finn Bergan]]
| klipp = [[Bjørn Breigutu]]
| filmselskap = [[Norsk Film AS]]
| utgivelsesår = 1959
| premierer = 19. februar 1959 (Norge)
| format = Agascope<br>Svart-hvitt
| lengde = 1 t. 23
| aldersgrense = 12
}}
'''''Herren og hans tjenere''''' er en norsk dramafilm fra [[Filmåret 1959|1959]], basert på [[Axel Kielland]]s [[skuespill]] fra 1955, som igjen bygger på «Helander-saken» i Sverige. Kielland spiller dommeren i filmen som ble regissert av [[Arne Skouen]]. Hovedrollene spilles av [[Claes Gill]], [[Wenche Foss]] og [[Georg Løkkeberg]].<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel="Herren og hans tjenere"|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/kultur/_herren-og-hans-tjenere_-1.4530305|besøksdato=2017-06-16|etternavn=NRK|språk=no}}</ref> Filmen er i sort-hvitt.

==Handling==
Like etter at Sigurd Helmer er ordinert til [[biskop]], leverer hans erkerival Tornkvist et brev til politiet som hevder at Helmer har ervervet embetet på uærlig vis. Dermed starter en maktkamp mellom de to åndshøvdingene, som får store konsekvenser for Helmers liv. Brevet beviser at Helmer har tusket til seg embetet ved hjelp av anonyme brev som bakvasker Tornkvist. Senere, på festmiddagen på bispegården, lar han anklagene falle som en bombe blant gjestene. Samtidig offentliggjør han sin forlovelse med biskop Helmers datter Agnes som tar parti mot sin far og forlater sitt barndomshjem med Tornkvist. Festbordet oppløses i full forvirring, og tilbake står en fortvilet Helmer og hans kone som slites mellom kjærligheten til mannen og den kristne tro. Hun vil han skal ta på seg skylden som en riktig kristen. Etter hvert blir det klart at det er Helmers sekretær som har skrevet brevene. Hun forsøker å ta sitt eget liv etter å ha skrevet en tilståelse.
[[Fil:Biskop_Dick_Helander_01.jpg|thumb|Portrett av biskop Dick Helander.]]
===Bakgrunn for filmen og skuespillet===
Virkelighetens biskop het Dick Helander, og i 1954 ble hans anke avvist, og hans utnevnelse til biskop i Strängnäs stift i 1953 tilsidesatt. Før bispevalget hadde prestene i stiftet mottatt anonyme brev som roste kandidaten fra [[Uppsala]], Dick Helander, og svertet de andre. Kort tid etter at han var innsatt som biskop, ble han mistenkt for å ha skrevet brevene. Flere indisier pekte i Helanders retning, som at han hadde kjøpt en [[skrivemaskin]] i falskt navn. Han ble dømt for [[ærekrenkelse]]. I 1964 ble avsettelsen opphevet i [[Svea hovrätt]], men han ble fortsatt funnet skyldig.<ref>[https://www.kristianstadsbladet.se/familj/dag-for-dag-2/ ''Kristianstadsbladet]</ref> Avsettelsesdommen ble imidlertid erstattet med en liten bot, og regjeringen tilkjente Helander etterbetaling av lønn fra avsettelsen i 1953 til pensjonsalder i 1963, og full pensjon fra dette tidspunktet. Våren 2002 avslørte [[DNA]]-analyser av brevene at Helander ikke var den som hadde slikket igjen konvoluttene som inneholdt de over 30 anonyme brevene dommen var basert på. Brevene var skrevet av - iallfall gjenklistret av - en og samme person som ikke var Helander.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Helander-saken» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 10. april 2024 fra [https://snl.no/Helander-saken]</ref> Det ble reist spørsmål om Helanders kone eller sekretær kunne ha gjort dette, men en kjønnsbestemmelse ble foretatt og påviste at spyttet skrev seg fra en mann. Helanders [[fingeravtrykk]] ble funnet på to av i alt 235 brev, og brevene var skrevet på en skrivemaskin han disponerte. Helander forsikret så lenge han levde at han var uskyldig i saken, blant annet i bøkene ''I domkyrkans skugga'' og ''Oskyldigt dömd''. Han hevdet selv å vite hvem den skyldige var, men at hans [[taushetsplikt]] som prest hindret ham i å røpe vedkommende. Hadde DNA-analyse vært tilgjengelig på 1950-tallet, ville retten ha frikjent ham.<ref>[https://web.archive.org/web/20150213152202/https://www.advokatsamfundet.se/Advokaten/Tidningsnummer/2003/Nr-8-2003-Argang-69/DNA-kunde-ha-friat-domd-biskop/ Anders Frigell og Maria Allen: ''DNA kunde ha friat dömd biskop]</ref>

Han ble dømt for ærekrenkelser i en av de mest omtalte rettssakene i Sverige på 1900-tallet. Også i Norge fulgte man med på saken. Et par år etter dommen skrev forfatter og ''[[Dagbladet]]''-journalist [[Axel Kielland]] skuespillet ''Herren og hans tjener''. Det ble stor suksess på [[Nationaltheatret]] og andre teatre, også i Sverige og Finland. Deretter ble stykket satt opp som [[hørespill]], før det endelig ble filmatisert i 1959.<ref name=":0" />

==Om filmen==
Filmen fikk til dels god kritikk av ''[[Arbeiderbladet]]s'' Knut W. Nordal da den kom. Han roste særlig skuespillerprestasjonene, men skrev også: «''Mer betenkelig er det at den kampglade, politiserende kirkehøvding, som er dramaets hovedperson, har mistet en god del av sin skarpeste kanter under bearbeidelsen.''» ''Dagbladets'' anmelder [[Arne Hestenes]] var enda mer begeistret og skrev blant annet: «''...Aldri før har en norsk film hatt en nerve som denne''.» Men han skriver også at «''Claes Gill er for edel, han virker for sanddru og prektig, og ikke et øyeblikk tror man han har skrevet de famøse brevene.''»<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Braaten, Lars Thomas
| redaktør=
| utgivelsesår= 1995
| artikkel=Norske kinofilmer
| tittel= Filmen i Norge
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag=Ad Notam Gyldendal
| side=223
| isbn=82-417-0195-0
| id=
| kommentar=
| url=
}}</ref>
Kielland lar dramaets bakgrunn være en uforsonlig strid mellom to retninger innenfor den svenske kirken: en åpen og liberal kristendomsforståelse, representert ved biskop Helmer, og en ortodoks, streng og fordømmende retning, representert ved hans rival til stillingen og kommende svigersønn, dr. Tornquist.

===Priser===
Filmen ble i 1959 nominert til [[Gullbjørnen]] ved [[Filmfestivalen i Berlin]]. Wenche Foss ble samme år tildelt [[Filmkritikerprisen]] for sin innsats i filmen.

==I rollene==
{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 100%;"
|- valign="top"
|
* [[Claes Gill]] – Sugurd Helmer, biskop
* [[Wenche Foss]] – Fru Helmer
* [[Georg Løkkeberg]] – Arvid Tornkvist, dr. theol
* [[Urda Arneberg]] – Frk. Monsen
* [[Lars Andreas Larssen]] – Leif Helmer
* [[Anne-Lise Tangstad]] – Agnes Helmer
* [[Sverre Hansen (skuespiller)|Sverre Hansen]] – Statsadvokaten
* [[Harald Heide Steen]] – Forsvareren
* [[Axel Kielland]] – Dommeren
* [[Einar Sissener]] – Politiebetsmann
|
* [[Egil Hjorth-Jenssen]] – Skrivemaskinreperatøren
* [[Helge Essmar]] – Legpredikanten
* [[Hans Coucheron-Aamot]] – Steen, biskop
* [[Carl Frederik Prytz]] – Prest
* [[Rolf Christensen]]
* [[Erik Lassen]]
* [[Henny Moan]]
* [[Harald Heide-Steen jr.]]
* [[Øyvind Øyen]]
* [[Thor Hjorth-Jenssen]]
|
* [[Unni Torkildsen]]
* [[Harald Aimarsen]]
* [[Johnny Bergh]]
* [[Erik Melbye Brekke]]
* [[Oscar Egede-Nissen]]
* [[Stevelin Urdahl]]
* Baard Waage
|}
==Radiohørespillversjonen==
[[Fil:Herren og hans tjenere, Nationaltheatret - L0062 959Fo30141701260004.jpg|thumb|Kolbjørn Buøen som forsvareren og [[August Oddvar]] som biskop Sigurd Helmer i [[Axel Kielland]]s sceneoppsetningen av ''Herren og hans tjenere'' som hadde premiere på [[Nationaltheatret]] 28. september 1955.<ref>[http://forest.nationaltheatret.no/Productions/Details/876ce493-c72a-40e2-b04c-15d9877231a8 Nationalteatret om ''Herren og hans tjenere'']</ref> Samme skuespillere framførte en hørespillversjon i [[Radioteatret]] 1957. {{byline|Ragge Strand, ''[[Billedbladet NÅ]]''/[[Arkivverket]]}}]]

I 1957 kom en norsk [[Radioteatret|radiohørespillserie]] basert på boka.
'''Rolleliste'''
*Sigurd Helmer – [[August Oddvar]]
*Margrethe Helmer – [[Ella Hval]]
*Agnes – [[Maja Lise Rønneberg]]
*Leif – [[Toralv Maurstad]]
*Dr. Arvid Tornkvist – [[Børseth Rasmussen]]
*Frøken Monsen – [[Gøril Havrevold]]
*Statsadvokaten – [[Olafr Havrevold]]
*Forsvareren – [[Kolbjørn Buøen]]
*Dommeren – [[Axel Thue (skuespiller)|Axel Thue]]
*Politimesteren – [[Einar Sissener]]
*Verksmester Jens Gren – [[Tryggve Larssen]]
*Vaktmester Gunnar Berg – [[Sigurd Magnussøn]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Filmlenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{kursiv tittel}}

[[Kategori:Filmer fra 1959]]
[[Kategori:Norske filmer fra 1950-årene]]
[[Kategori:Norske dramafilmer]]
[[Kategori:Filmer basert på virkelige hendelser]]
[[Kategori:Filmer regissert av Arne Skouen]]
[[Kategori:Sort-hvitt-filmer]]
[[Kategori:Norskspråklige filmer]]
[[Kategori:Vinnere av Sølvklumpen]]

Herren og hans tjenere - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Butte: General fixes, typos fixed: ... → – (14) using AWB