Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-10T11:16:22Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 11:16
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Språk- og lenkepuss

2025-08-16T09:14:22Z

Språk- og lenkepuss

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Herbert Wilhelm Alfred Jankuhn''' (født [[8. august]] [[1905]] i [[Węgorzewo|Angerburg]] i [[Øst-Preussen]], død [[30. april]] [[1990]] i [[Göttingen]]) var en tysk [[arkeolog]] og [[professor]] som var tilknyttet [[Nasjonalsosialisme|nazismen]].

På 1930-tallet meldte han se inn i [[Sturmabteilung|SA]], [[Schutzstaffel|SS]] og [[NSDAP]].

== Bakgrunn ==
Han ble født i den lille byen Angerburg i Øst-Preussen, som i dag er en del av [[Polen]]. Familien var høyreorienterte, konservative tyske nasjonalister. Faren var lærer i grunnskolen, og kjempet i form av et [[Polemikk|polemisk]] skrift mot den litauiske okkupasjonen av [[Memelland]] i 1923 som følge av [[første verdenskrig]].

Jankuhn tok [[abitur]] ved et gymnas i [[Tilsit]] i 1924. Før han begynte å studere samme høst, meldte han seg til militær grunnutdanning i [[Reichswehr]] og gjennomgikk seks ukers [[Infanteri|infanteriopplæring]] i [[Königsberg]]. Han begynte deretter å studere høsten 1924 i Königsberg, hvor han ble uteksaminert som idrettslærer i 1926. Han studerte deretter idrett, [[germanistikk]], filosofi, geografi, historie og [[Forhistorisk tid|prehistorie]] i [[Jena]] og [[Berlin]].

Ved avslutning av studiene arbeidet han ved Institutt for prehistorie ved [[Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin]]. Han fullførte her i 1933 en doktorgrad, med en avhandling om gotiske funn i [[Memel]].

== Arkeologisk forskning ==

Etter å ha avlagt doktorgraden i Berlin, flyttet Jankuhn til [[Christian-Albrechts-Universität zu Kiel]] og arbeidet den første tiden som [[vitenskapelig assistent]]. Etter hvert fikk han ansvar for blant annet arkeologiske undersøkelser i [[Hedeby]] og [[Danevirke]]. I årene 1932-1933 var han [[stipendiat]] hos [[Deutsches Archäologisches Institut]] og reiste på forskningsreiser til Balkan og Midtøsten. Han vendte tilbake til Kiel i 1933.

I 1936 ble han [[dosent]]. Han ble også leder for Schleswig-Holsteinisches Landesmuseum fram til krigsutbruddet. Fra 1941 til 1945 var han formelt ansatt ved [[Universitetet i Rostock]], og han underviste ved [[Georg-August-Universität Göttingen]] fra 1956 til 1973.

Jankuhn var en høyt ansett forsker, og han nedla et fremragende arbeid ved de arkeologiske undersøkelsene i Hedeby og Danevirke.{{tr}}

== Nasjonalsosialist ==
Ettermælet hans er likevel sterkt farget av at han var erklært [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialist]], og at han gikk aktivt inn for å underbygge nasjonalsosialismens ideologiske fundament, blant annet [[raselære]]n, vitenskapelig. Etter 1933 ble alle arkeologiske forskningsprosjekter vurdert opp mot deres nytteverdi for nasjonalsosialismen. Dersom de ikke tjente saken, måtte de skrinlegges. Arkeologer som ikke gikk med på dette, fikk yrkesforbud. Janhkuhn ble imidlertid med; han var medlem i [[Sturmabteilung|SA]] fra høsten 1933 og deltok blant annet i et ti ukers treningskurs i [[paramilitær]] virksomhet.

Han meldte seg inn i [[NSDAP]] i 1937. Samme år gikk han inn i [[Schutzstaffel|SS]] og ble en del av ''Stabssturmbann'', en stabsenhet med kontor i [[Kiel]]. Han arbeidet i nær forståelse med [[Heinrich Himmler]] i organisasjonen ''[[Ahnenerbe]]'' («ane-arv»), og var opptatt av utgravninger i grensetraktene mot Danmark med [[vikingtid]]ens [[Hedeby]] og [[Danevirke]]. Her klarte han å hindre [[Alfred Rosenberg]]s folk i å kjøpe opp Hedeby-området rett under nesen på ''Ahnenerbe''. Himmler var spesielt opptatt av Hedeby og besøkte utgravningene i mars 1937. Han var så opptatt av Hedeby-prosjektet at det ble største enkeltposten i ''Ahneneerbes'' budsjett. Da Jankuhn i 1938 ble direktør for det forhistoriske museum i Kiel, og utnevnt til ''[[SS-Sturmbannführer]]'' i Himmlers personlige stab, forskjøv det balansen i utgravningene at nordiske forskere fikk delta, slik at holdningen endret seg fra klart anti-dansk til et tysk-nordisk fellesprosjekt. Dette forpurret også planene i [[Josef Goebbels]]' propagandaministerium om å omskape høyborgen ved Hedeby til et friluftsteater som et slags nazistisk [[tingsted]].<ref>[https://tidsskrift.dk/soenderjydskeaarboeger/article/view/81275/116399 Jørgen Kühl: ''Heinrich Himmler, Søren Telling og Danevirke'' (s. 154-55)]</ref> i 1943 utga Jankuhn ''Die Ausgrabungen in Haithabu 1937-39''.<Ref>[https://www.abebooks.com/book-search/title/ahnenerbe/first-edition/ ''Die Ausgrabungen in Haithabu 1937-39, Ahnenerbe-Stiftung Verlag''], [[Berlin-Dahlem]] i 1943</ref>

Etter [[angrepet på Norge i 1940]] kom han som ''[[Hauptsturmführer]]'' og Himmlers spesielle utsending til Norge for å ivareta sikkerheten til norske – dvs. «germanske» – kulturskatter. Hans første oppdrag var å sikre framdriften av utgravningene av [[Raknehaugen]] på Romerike. Planen var at undersøkelsene skulle drives videre i tysk regi og med tyske midler, men dette ble avverget ved en snarrådig inngripen av [[Anton Wilhelm Brøgger]]. Brøgger måtte imidlertid godta at Vikingskipshuset på Bygdøy ble ekstra bombesikret under ledelse av Jankuhn. Jankuhn ville ikke ha noe med «den jødiske kunsthistorikeren og arkitekten» [[Harry Fett]] å gjøre, og foresto at han ble fjernet som riksantikvar og erstattet med en «pålitelig nordmann» som [[riksantikvar]].

Etter [[Operasjon Barbarossa|Tysklands angrep på Sovjetunionen]] i 1941 ble Jankuhn forflyttet til de okkuperte områdene i Ukraina og Sør-Russland, der han hadde tilsvarende oppdrag som i Norge. Det videre ansvaret for arkeologi i regi av okkupasjonsmakten ble overlatt til [[Ernst Sprockhoff]], ''[[Hauptmann]]'' i ''[[Wehrmacht]]'' og arkeolog fra [[Humboldt-Universität zu Berlin|Humboldt-universitetet i Berlin]].

i Ukraina var han blant annet på leting etter «krim-goterne», men ''Ahnenerbe'' måtte konkurrere med Alfred Rosenbergs ''Amt Rosenberg'', der en ''Sonderstab Vorgeschichte'' («spesialgruppe [for] forhistorie») som var opprettet i 1934, sendte 550 000 gjenstander innsamlet i øst-områdene til Tyskland. Jankuhns ''Sonderkommando'' konsentrerte seg i stedet om [[Krimhalvøya|Krim]] og [[Kaukasus]] som stod under militær administrasjon. <ref>[https://tidsskrift.dk/soenderjydskeaarboeger/article/view/81275/116399 Jørgen Kühl: ''Heinrich Himmler, Søren Telling og Danevirke'' (s. 154)]</ref>

I tiden 1942 til årsskiftet 1943/44 tjenestegjorde han i [[Waffen-SS]]-divisjonen [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] hvor hans enhet i strid med [[Haag-konvensjonen]] konfiskerte biblioteks- og museumsgjenstander, men denne operasjonen opphørte etter det tyske nederlaget mot [[Den røde armé]]s offensiv langs [[Dnjepr]] og mot [[Karpatene]]. Siden det etter hvert ble mangel på skolerte offiserer, tjenestegjorde han deretter som [[stabsoffiser]] under [[Felix Steiner]] og [[Herbert Otto Gille]], til tross for at han manglet formell militær utdannelse utover en grunnleggende infanteritrening. Han ble allikevel [[9. november]] 1944 tildelt [[Jernkorset|Jernkorset av første klasse]], noe som kan tyde på at hans overordnede, på denne tiden Gille, var fornøyd med innsatsen hans.

Da han gikk tilbake til ''Ahnenerbe'' i 1944 fikk han graden ''SS-Obersturmbannführer'' i ''[[Allgemeine-SS]]'', etter at Himmler hadde tilbakedatert en tidligere utnevnelse til ''[[SS-Obersturmführer]]'' slik at det skulle passe med bestemmelsene om opprykk. Som ''Obersturmbannführer'' hadde Jankuhn en grad som gjorde at han sto høyere enn de fleste andre vitenskapsmenn i Tyskland.

== Rehabilitert etter krigen ==
Etter det tyske nederlaget i 1945, ble Jankuhn satt i amerikansk krigsfangenskap. Tre faktorer gjorde imidlertid at en rekke SS-arkeologer, herunder Jankuhn, etter hvert ble rehabilitert. Det første var at den tidligere faglige rivaliseringen og konflikten med [[Alfred Rosenberg]] og kretsen rundt ham ble videreført, slik at Rosenberg fikk aleneansvaret for den såkalte nazistiske arkeologien, mens kretsen rundt Ahnenerbe klarte å framstå som ideologisk nøytrale og seriøse vitenskapsmenn.

For Jankuhn ble det videre nødvendig å få distansert seg fra sin tilknytning til SS. Han hevdet at han ble presset til å slutte seg til denne organisasjonen som i [[Nürnbergprosessen]] ble dømt til å være en kriminell organisasjon. Det er i ettertid imidlertid svært usannsynlig at han ble presset til å være medlem. SS oppfattet seg selv som en elite og ønsket ikke motvillige medlemmer, tvert imot skulle medlemskap henge høyt og være vanskelig å oppnå. Jankuhn klarte likevel å skaffe seg vitner som løy for å dekke Jankuhn. Innen Jankuhn ble stilt for retten, hadde det politiske klimaet endret seg og retten brydde seg ikke om å sjekke personalmappen og annen dokumentasjon rundt hans virksomhet.

Til slutt ble hans sterke faglige bakgrunn trukket fram, og etter å ha blitt løslatt, kom han umiddelbart tilbake til arkeologien. Fra 1956 og fram til han gikk av med pensjon i 1973 var han professor ved [[Georg-August-Universität Göttingen]]. Han ble boende i [[Göttingen]] fram til sin død.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* [[Terje Emberland]] og Jorunn Sem Fure (red): ''Jakten på Germania'', s. 152-180, [[Humanist Forlag]] 2009 ISBN 978-82-92-62254-4

{{Portal|Arkeologi}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Jankuhn, Herbert}}
[[Kategori:Personer fra Węgorzewo fylke]]
[[Kategori:Tyske arkeologer]]
[[Kategori:Tyske professorer]]
[[Kategori:Tyske raseteoretikere]]
[[Kategori:SS-generaler]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:SA-personell]]

Herbert Jankuhn - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Språk- og lenkepuss