Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-19T18:09:31Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 18:09
(Ingen forskjell)

nb>Ezzex: kategorier

2021-04-09T05:15:27Z

kategorier

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Herbert Gerigk''' (født [[2. mars]] [[1905]] i [[Mannheim]] i [[Det tyske rike]], død [[20. juni]] [[1996]] i [[Dortmund]]) var en tysk [[musikolog]] som anses som en av de mest innflytelsersrike antisemitter innen musikkvitenskapen på 1900-tallet. Dette skyldes i særlig grad at han (sammen med [[Theophil Stengel]]) utarbeidet og utgav ''[[Lexikon der Juden in der Musik]]'', samt hans øvrige virksomhet som offiser i [[Einsatzstab Reichsleiter Rosenberg]].

== Liv og virke ==
=== Før Nasjonalsosialismen===
Etter å ha blitt doktor i 1928 habiliterte Gerigk seg i 1932 med en arbeid over den italienske komponisten [[Giuseppe Verdi]]. Dette var den første betydelige musikkvitenskapelige elhetsfremstilling om Verdi i Tyskland,{{tr}} og den utkom i serien «Die großen Meister der Musik».

===Nasjonalsosialismens Tyskland og annen verdenskrig===
I 1932 ble Gerigk medlem i [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|NSDAP]] og i 1933 i [[Sturmabteilung|SA]]. Deretter var han ''Kreiskulturwart'' i [[Danzig]].<ref name="Klee180">[[Ernst Klee]]: ''[[Das Personenlexikon zum Dritten Reich]]. Wer war was vor und nach 1945'' (= ''Die Zeit des Nationalsozialismus.'' Bd. 16048). 2. aktualisierte Auflage. Fischer-Taschenbuch-Verlag, Frankfurt am Main 2007, ISBN 978-3-596-16048-8, s. 180.</ref> Fra 1935 arbeidet han i [[Det tredje rike|det nasjonalsosialistiske tyske rike]] som «Leiter der Hauptstelle Musik im [[Amt Rosenberg]]».<ref name="Klee180"/> I 1935 ble han medlem i [[Schutzstaffel|SS]].<ref name="Klee179">Ernst Klee: ''Das Kulturlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945.'' S. Fischer, Frankfurt am Main 2007, ISBN 978-3-10-039326-5, s. 179.</ref>

Gerigk overtok planleggingen av [[Alfred Rosenberg]]s musikkpolitikk, og var ansvarlig for dens utøvelse i [[Amt Rosenberg]]. Dette hadde som mål å fjerne jødiske elementer fra musikklivet, fjerne jøder fra sine stillinger og undertrykke bruken av den såkalte [[Neue Musik]]. Fra 1937 var han utgiver av tidsskriftet ''Die Musik''.

Gerigks mest kjente verk er det antisemittiske ''Lexikon der Juden in der Musik'', som han utgav i samarbeid med Theophil Stengel fra [[Reichsmusikkammer]]. Oppslagsverket skulle forebygge at det ble oppsatt eller fremført verker av «jøder» eller de ifølge [[Nürnberglovene]] såkalte «halvjøder». I den tyske musikktradisjon var det forankret en rekke verker som det var særlig vanskelig å tilsidesette, som verker av komponistene [[Felix Mendelssohn Bartholdy]] og [[Gustav Mahler]]. Her gjorde leksikonet bruk av løgner og bevisst kildefusk for å sverte komponist eller verk.

Også under annen verdenskrig inntok Gerigk en viktig rolle i antijødiske tiltak. Han ledet «Amt Musik» i [[Einsatzstab Reichsleiter Rosenberg]] (ERR) og særlig [[Sonderstab Musik]], som forestod plyndringer av kulturgods ide okkuperte land og transporten av dette til Tyskland.<ref>Willem de Vries: ''Sonderstab Musik. Organisierte Plünderungen in Westeuropa 1940-45''. Dittrich, Köln 1998, ISBN 3-920862-18-X, s. 43</ref> I det okkuperte Frankrike røvet Gerigks folk i løpet av to år saker fra 34.500 jødiske hus og leiligheter, blant annet bostedene til [[Emmerich Kálmán]], [[Darius Milhaud]], [[Fernand Halphen]], [[Arno Poldes]], [[Gregor Piatigorski]] og [[Wanda Landowska]].<ref>[[Günther Schwarberg]]: ''Dein ist mein ganzes Herz. Die Geschichte des Fritz Löhner-Beda, der die schönsten Lieder der Welt schrieb, und warum Hitler ihn ermorden ließ'', Göttingen 2000, s. 175</ref> I 1942 skrev han: «Die Frage muß aufgeworfen werden, ob es im Zeichen der Liquidierung des Judentums in Europa angebracht ist, jüdische Mischlinge als Kulturschaffende in irgendeiner Form zuzulassen.»<ref>Sitat hos Ernst Klee, Personenlexikon, s. 180.</ref>

I 1943 ble han hovedskriftleder av det av Rosenberg ledede tidsskrift ''[[Musik im Kriege]]''. I 1944 ble han forfremmet til [[SS-Hauptsturmführer]] i [[Sicherheitsdienst des Reichsführers SS|Sicherheitsdienst]].<ref name="Klee179"/> <ref name="Klee180"/>

===Etterkrigstiden===
Etter annen verdenskrig slapp Gerigk å stå rettslig ansvarlig for sin delaktighet i jødeforfølgelsene. Riktignok var hans nasjonalsosialistiske fortid et hindre for hans videre akademiske karriere.{{tr}} Han kunne imidlertid virke som musikkritiker for [[Dortmund-avisen]] ''[[Ruhr Nachrichten|Ruhr-Nachrichten]]''. I 1953 forsøkte han med hjelp fra støttespillere i CDU og FDP å bli ''Kulturdezernent'' (kultursjef) i [[Bochum]], men lyktes ikke i det.<ref>Ernst Klee, Kulturlexikon, s. 180.</ref> I 1954 offentliggjorde han ''Fachwörterbuch der Musik'' på Verlag Bernhard Hahnefeld, som tidligere hadde utgitt «Lexikon der Juden in der Musik».

Gerigk ble bisatt på [[Ostenfriedhof Dortmund|Ostenfriedhof]] i Dortmund.

== Verker ==
*''Musikgeschichte der Stadt Elbing'', Elbinger Jahrbuch, 1929, H. 8
*''Giuseppe Verdi'' (in der Reihe „Die großen Meister der Musik“), Athenaion, Potsdam 1932
*''Vergreisung oder „Fortschreitende Entwicklung“?. Bemerkungen zum Hamburger Musikfest 1935''. I: Die Musik, XXVII/10 (Juli 1935), S. 721–727
*''Meister der Musik und ihre Werke'', Verlag Rich. Bong, Berlin 1936
*''Das Ende des Allgemeinen Deutschen Musikvereins.'' I: Die Musik, XXIX/10 (Juli 1937), S. 696–702
*''Puccini'' (in der „Schriftenreihe des Amtes Kulturgemeinde der NS-Gemeinschaft [[Kraft durch Freude]]“), M. Hesse, Berlin
*''[[Lexikon der Juden in der Musik]]'', med [[Theophil Stengel]], Verlag Bernhard Hahnefeld, Berlin 1943
*''Fachwörterbuch der Musik'' (in der Reihe „Keysers Nachschlagewerke“), Keyser, München 1966
*''Neue Liebe zu alten Schriften. Vom Autogrammjäger zum Autographensammler'', Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart 1974
* ''„Entdeckungen“ von Musikwerken''. I: [[Musik im Kriege]]. 1. Jg., Heft 9/10 (Dezember/Januar 1943/44).
* ''Mozarts Wiegenlied''. I: Musik im Kriege. 2. Jg., Heft 1/2 (April/Mai 1944).
* ''Die Jazzfrage als Rassenfrage''. I: Musik im Kriege. 2. Jg., Heft 3/4 (Juni/Juli 1944).

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*Anja Heuss: ''Kunst- und Kulturgutraub: Eine vergleichende Studie zur Besatzungspolitik der Nationalsozialisten in Frankreich und der Sowjetunion.'' Heidelberg 2000
*Willem de Vries: ''Sonderstab Musik. Organisierte Plünderungen in Westeuropa 1940-45''. Dittrich, Köln 1998, ISBN 3-920862-18-X
*[[Eva Weissweiler]]: ''Ausgemerzt! Das Lexikon der Juden in der Musik und seine mörderischen Folgen''. Dittrich, Köln 1999, ISBN 3-920862-25-2 (enthält neben einer Entstehungs- und Wirkungsgeschichte eine Faksimileausgabe des Lexikons von Gerigk und Stengel)
*[[Joseph Wulf]]: ''Musik im Dritten Reich.'' Frankfurt a. M. 1966

== Eksterne lenker==
* {{DNB-Portal|143061003}}
*[http://www.faz.net/aktuell/feuilleton/buecher/rezension-sachbuch-die-vorarbeiter-zum-tode-11314651.html „Die Vorarbeiter zum Tode“] in der FAZ, 24. Januar 2000, S. 55
*[http://www.uni-koeln.de/ew-fak/Mus_volk/scripten/probst/rassismus.html Musik und Rassismus (Dr. Gisela Probst-Effah)]
*[http://www.uni-giessen.de/~g51092/stetigkeit.html Musikwissenschaft in NS-Deutschland und ihre vergangenheitspolitische Bewältigung (Thomas Phleps)]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gerigk, Herbert}}
[[Kategori:Personer fra Mannheim]]
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Tyske musikkforskere]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:Musikkritikere]]
[[Kategori:SA-personell]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Antisemittisme]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]

Herbert Gerigk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ezzex: kategorier