https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Henrik_MohnHenrik Mohn - Sideversjonshistorikk2026-04-17T10:12:01ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Henrik_Mohn&diff=152501&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-17T02:37:36Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 02:37</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Henrik_Mohn&diff=152500&oldid=prevnb>Nit-hak2: Endret kategori2025-07-04T23:33:15Z<p>Endret kategori</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks biografi}}<br />
[[Fil:Mohnlandskap.jpg|thumb|Akvarell utført av Henrik Mohn fra Hankø 1882]]<br />
'''Henrik Mohn''' (1835–1916) regnes som grunnleggeren av [[meteorologi]] og fysisk [[oseanografi]] i Norge. Han var bror til [[Jakob Mohn]] og [[Emanuel Mohn]]. Etter ham er [[Henrik Mohns vei]] i Bergen og [[Mohnbukta]] på [[Spitsbergen]] samt [[Mohnryggen]] som skiller [[Norskehavet]] og [[Grønlandshavet]] oppkalt.<ref>{{Store norske leksikon|Henrik_Mohn}}</ref><br />
<br />
== Bakgrunn og virke ==<br />
Etter [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] 1852 ble han [[cand.min.]] i 1858 ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] og [[dr.philos.]], før han i 1861 ble assistent ved [[Observatoriet]] under [[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]].<br />
<br />
Høsten 1864 holdt han en foredragsserie i Den Polytekniske Forening om «Den moderne Meteorologi og Veirspaadomme». Foredragene ble trykt i ''[[Morgenbladet]]'', og vakte så stor oppmerksomhet at de førte til at det ble opprettet et meteorologisk institutt ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Christiania]]. Mohn ble kalt til det første professoratet 1. desember 1866 og til å bli [[Meteorologisk institutt]]s første direktør, en post han hadde i 47 år.<br />
<br />
Han organiserte en systematisk meteorologisk og klimatisk utforskning av landet og fikk i gang stormvarsler og daglige værvarsler.<br />
<br />
Boken ''Om Vind og Veir'', utgitt i 1872, ble i løpet av få år trykt på tysk, fransk, italiensk, spansk, russisk, polsk og finsk. Dette var den første fremstilling av moderne meteorologi basert på sammenstilling av observasjoner i synoptiske kart.<br />
<br />
I 1873 deltok han som offisiell norsk representant ved stiftelseskongressen for [[Verdens meteorologiorganisasjon]].<br />
<br />
Sammen med matematikeren [[Cato Guldberg]] publiserte han i 1880 avhandlingen ''Etudes sur les mouvements de l'atmosphère'', det vil si «Om bevegelser i atmosfæren», en matematisk modell for sykloner (stormsentra), der de beskrev den geostrofiske balansen mellom lufttrykk, [[corioliskraft]] og friksjon i vindfeltet. For første gang ble det forsøkt å behandle meteorologiske fenomener kvantitativt ut fra mekaniske og fysiske lover.<br />
<br />
Sommeren 1875 var han med [[DS «Hansteen»]] for oppmåling av den norske kystlinje. Stortinget ga støtte til [[Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]] med [[DS «Vøringen» (1861)|DS «Vøringen»]], med omfattende målinger i [[Norskehavet]]. Mohn deltok selv i toktene. En annen viktig bidragsyter var [[G.O. Sars]]. Målinger og analyser ble publisert over en årrekke. Mohn sitt hovedverket i publikasjonsrekken forelå i 1887: «Nordhavets Dybder, Temperatur og Strømninger».<br />
<br />
En artikkel Mohn skrev i ''[[Morgenbladet]]'' i 1884 om en transpolar strøm over det arktiske hav, ble inspirasjon for [[Fridtjof Nansen]] til å realisere ferden med [[«Fram»]] ti år senere. Under Fram-ekspedisjonen fikk han [[Monaøyene]] i [[Karahavet]] oppkalt etter seg.<br />
[[Bilde:Stamp Beerenberg.jpg|thumb|Mohn tegnet i 1881 en akvarell av [[Jan Mayen]] som han besøkte i 1877 under [[Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]], her avbildet på norsk [[frimerke]] NK448, utgitt 1.7.1957.<ref>{{Kilde www|tittel=A stamp with Jan Mayen on it|url=http://home.online.no/~vteigen/stamp.html|utgiver=Vidars Jan Mayen-side i samarbeide med Ishavsforeningen Jan Mayen|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120121012655/http://home.online.no/~vteigen/stamp.html|arkivdato=2012-01-21}}</ref>]]<br />
Henrik Mohn var en svært allsidig mann. Sammen med sine brødre var han med på å starte de første [[buekorps]] i Bergen. Han bidro også til flere teateroppsetninger som forfatter, skuespiller og teatermaler. På Nordhavsekspedisjonen malte han blant annet fra [[Jan Mayen]].<br />
<br />
== Utgivelser ==<br />
* {{Kilde bok|tittel=Omrids af krystallografien. Med et tillæg, indeholdende de vigtigste Stoffers Krystalformer|forfatter=[[Peter Waage]] og Henrik Mohn|utgivelsesår=1859|forlag=Johan Dahls forlag|kommentar=56 sider|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061610006}}<br />
* {{Kilde bok|forfatter=H. Mohn|tittel=Température de la mer entre l'Islande, l'Écosse et la Norvége|url=http://www.archive.org/details/tempraturedelam00instgoog|forlag=B. M. Bentzens Bogtrykkeri|utgivelsesår=1870}}<br />
* {{Kilde bok|forfatter=H. Mohn|tittel=Bidrag til Kundskaben om gamle Strandlinier i Norge|url=http://www.archive.org/details/bidragtilkundska00mohn|forlag=B. M. Bentzens Bogtrykkeri|utgivelsesår=1876|kommentar=Særskilt Aftryk af [[Nyt magazin for naturvidenskaperne]]}}<br />
* {{Kilde bok|tittel=Études sur les mouvements de l'atmosphère (del 1)|forfatter=[[Cato Guldberg]] og Henrik Mohn|url=http://www.archive.org/details/tudessurlesmouv00univgoog|utgivelsesår=1876|forlag=A. W. Brøgger}}<br />
* {{Kilde bok|tittel=Études sur les mouvements de l'atmosphère (del 2)|forfatter=[[Cato Guldberg]] og Henrik Mohn|url=http://www.archive.org/details/tudessurlesmouv03mohngoog|utgivelsesår=1880|forlag=A. W. Brøgger}}<br />
* {{Kilde bok|forfatter=H. Mohn|url=http://www.archive.org/details/astronomiskeobs00mohngoog|tittel=Astronomiske observationer til tids- og stedsbestemmelse|kommentar=Rapport fra [[Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]]|utgivelsesår=1882|forlag=[[Grøndahl]]}}<br />
* {{Kilde bok|forfatter=H. Mohn|url=http://www.archive.org/details/meteorologi00mohngoog|tittel=Meteorologi|kommentar=Rapport fra [[Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]]|utgivelsesår=1883|forlag=[[Grøndahl]]}}<br />
* {{Kilde bok|tittel=Nordhavets Dybder, Temperatur og Strømninger|forfatter=H. Mohn|kommentar=297 sider. Rapport fra [[Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]]|utgivelsesår=1887|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102300025|forlag=[[Grøndahl]]}}<br />
* {{Kilde bok|tittel=Meteorologi|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsesår=1903|kommentar=395 sider|forfatter=H. Mohn|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040204002}}<br />
<br />
== Verv og premier ==<br />
* [[H.K.H. Kronprinsens gullmedalje]] 1860 for avhandlingen ''Om Kometbanernes innbyrdes Beliggenhed''<br />
* [[Videnskabs-Selskabet i Christiania]], innvalgt 1861, formann i nat.vit. 1876–93 og preses/visepreses 1896 til 1914<br />
* [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] innvalgt 1870<br />
* [[St. Olavs Orden]], ridder av 1. klasse 1890, kommandør av 2. klasse 1895 og 1. klasse 1915<br />
* [[Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning]] 1914<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
{{STANDARDSORTERING:Mohn, Henrik}}<br />
[[Kategori:Norske meteorologer]]<br />
[[Kategori:Norske oseanografer]]<br />
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]<br />
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]<br />
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]<br />
[[Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden]]<br />
[[Kategori:Norske forfattere]]<br />
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]<br />
[[Kategori:Personer tilknyttet Meteorologisk institutt]]<br />
[[Kategori:Alumni fra Bergen katedralskole]]</div>nb>Nit-hak2