Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T05:19:33Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 05:19
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: Tilbakestilte endring av ~2026-12493-52 (bidrag) til siste versjon av Msbmt

2026-02-25T09:41:15Z

Tilbakestilte endring av ~2026-12493-52 (bidrag) til siste versjon av Msbmt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:41
Linje 42:		Linje 42:
	Marichen ble født i [[Altenburggården]] i sentrum av Skien i april 1799. Foreldrene [[Hedevig Christine Paus\|Hedevig Paus]] og [[Johan Andreas Altenburg]] giftet seg i 1794. Marichens morfar [[Cornelius Paus (1726–1799)\|Cornelius Paus]] døde i Altenburggården et knapt halvår etter at hun ble født. Johan Andreas Altenburg var først skipper, men sluttet tidlig å seile og var siden først og fremst reder og trelasthandler i Skien. Han eide også et stort brennevinsbrenneri på Lundetangen. I 1805 ble han omtalt som en av Skiens velstående menn. Da han døde i 1824 overtok Hedevig hans forretninger.		Marichen ble født i [[Altenburggården]] i sentrum av Skien i april 1799. Foreldrene [[Hedevig Christine Paus\|Hedevig Paus]] og [[Johan Andreas Altenburg]] giftet seg i 1794. Marichens morfar [[Cornelius Paus (1726–1799)\|Cornelius Paus]] døde i Altenburggården et knapt halvår etter at hun ble født. Johan Andreas Altenburg var først skipper, men sluttet tidlig å seile og var siden først og fremst reder og trelasthandler i Skien. Han eide også et stort brennevinsbrenneri på Lundetangen. I 1805 ble han omtalt som en av Skiens velstående menn. Da han døde i 1824 overtok Hedevig hans forretninger.

	Søskenene Hedevig og Ole Paus var fra [[Lårdal (tidligere kommune)\|Lårdal]] i [[Øvre Telemark]] der familien [[Paus]] hadde vært embetsmenn i århundrer. Ibsenforsker Jon Nygaard skriver at «i Øvre Telemark ble det i løpet av 1600-tallet etablert et aristokratisk samfunnssjikt», et «sammenfiltret embetsaristokrati» der de viktigste familiene var [[Paus]], [[Blom (slekt fra Skien)\|Blom]] og [[Ørn (slekt)\|Ørn]].<ref name=Nygaard2013/> Mot slutten av 1700-tallet flyttet Hedevig, Ole og søsteren Martha Paus til Skien og etablerte seg i byens borgerskap med hjelp fra slektninger i familien Blom, som hadde foretatt den samme reisen. Barna på Rising og i Altenburggården har blitt beskrevet som en utvidet søskenflokk i sosial forstand. Knuds eldste halvbror [[Henrik Johan Paus]] – oppkalt etter Knuds avdøde far – vokste selv opp i Altenburggården med Marichen. Selv om Ibsen ikke selv het Paus, var begge foreldrene oppvokst i familien og alle de tre besteforeldrene som Ibsen kjente – den sosiale bestefaren Ole Paus og de to bestemødrene Hedevig og Johanne – var født eller gift Paus.<ref name="Haave" /> Navnet Paus stammer fra [[middelalderbyen Oslo]] og betyr [[pave]], brukt som (kanskje ironisk) tilnavn.<ref name="Bakken">Kristin Bakken og Stefka G. Eriksen (2024), «Fortellinger fra Oslo og omegn: Fra rural til urban mentalitet», i Egil Lindhart Bauer (m.fl., red.), ''Det gamle Oslo 1000–1624'', s. 50–65, Cappelen Damm, ISBN 9788202738464</ref>		Søskenene Hedevig og Ole Paus var fra [[Lårdal (tidligere kommune)\|Lårdal]] i [[Øvre Telemark]] der familien [[Paus]] hadde vært embetsmenn i århundrer. Ibsenforsker Jon Nygaard skriver at «i Øvre Telemark ble det i løpet av 1600-tallet etablert et aristokratisk samfunnssjikt», et «sammenfiltret embetsaristokrati» der de viktigste familiene var [[Paus]], [[Blom (slekt fra Skien)\|Blom]] og [[Ørn (slekt)\|Ørn]].<ref name=Nygaard2013/> Familien Paus kalte seg på 1600-tallet også Vind etter prestegjeldet [[Vinje]], dit [[Peder Povelsson Paus]] kom som prest i 1618. Mot slutten av 1700-tallet flyttet Hedevig, Ole og søsteren Martha Paus til Skien og etablerte seg i byens borgerskap med hjelp fra slektninger i familien Blom, som hadde foretatt den samme reisen. Barna på Rising og i Altenburggården har blitt beskrevet som en utvidet søskenflokk i sosial forstand. Knuds eldste halvbror [[Henrik Johan Paus]] – oppkalt etter Knuds avdøde far – vokste selv opp i Altenburggården med Marichen. Selv om Ibsen ikke selv het Paus, var begge foreldrene oppvokst i familien og alle de tre besteforeldrene som Ibsen kjente – den sosiale bestefaren Ole Paus og de to bestemødrene Hedevig og Johanne – var født eller gift Paus.<ref name="Haave" /> Navnet Paus stammer fra [[middelalderbyen Oslo]] og betyr [[pave]], brukt som (kanskje ironisk) tilnavn.<ref name="Bakken">Kristin Bakken og Stefka G. Eriksen (2024), «Fortellinger fra Oslo og omegn: Fra rural til urban mentalitet», i Egil Lindhart Bauer (m.fl., red.), ''Det gamle Oslo 1000–1624'', s. 50–65, Cappelen Damm, ISBN 9788202738464</ref>

	===Knud gifter seg med Marichen===		===Knud gifter seg med Marichen===
Linje 188:		Linje 188:
	=== Modningsårene 1850–63 ===		=== Modningsårene 1850–63 ===
	[[Fil:Portrait of Henrik Ibsen, 1863-64 (cropped).jpg\|miniatyr\|Et av de eldste fotografiene av Ibsen fra ca. 1863/64, omtrent på det tidspunktet han begynte å skrive på ''Brand''.]]		[[Fil:Portrait of Henrik Ibsen, 1863-64 (cropped).jpg\|miniatyr\|Et av de eldste fotografiene av Ibsen fra ca. 1863/64, omtrent på det tidspunktet han begynte å skrive på ''Brand''.]]
	I 1850 flyttet Ibsen til [[Oslo\|Christiania]]. På vei til hovedstaden besøkte han hjemmet i Skien for siste gang. Familien hadde da sluttet seg til [[Gustav Adolph Lammers\|Lammers-bevegelsen]], en kristen vekkelsesbevegelse som avskrev blant annet litteratur som djevelens verk, og Ibsen kom til å ha lite kontakt med familien etter 1850.<ref>''Henrik Ibsen'' (s. 62), Læreboka forlag, Trondheim 2005, ISBN 82-994742-6-4</ref> Kanskje var det derfor han tok i bruk pseudonymet Brynjolf Bjarme igjen i et renskrevet manuskript av én fullført og én nesten fullført akt, med påskriften «Rypen i Justedal, nationalt Skuespil i fire Acter, af Brynjolf Bjarme. 1850» Tydeligvis danner sagnet om [[Jostedalsrypa]] bakgrunn for stykket, påbegynt etter at han sommeren 1850 fikk antatt ''[[Kjæmpehøjen]]''. Handlingen ble lagt til en norsk fjelldal i [[senmiddelalderen]]. En god del gjenkjennes i hans senere skuespill ''[[Olaf Liljekrans]]'' fra 1856.<ref>[https://www.ibsen.uio.no/DRINNL_RJ%7Cintro_creation.xhtml] [[Øystein Aarseth]]: «Rypen i Justedal»</ref>		I 1850 flyttet Ibsen til [[Oslo\|Christiania]]. På vei til hovedstaden besøkte han hjemmet i Skien for siste gang. Familien hadde da sluttet seg til [[Gustav Adolph Lammers\|Lammers-bevegelsen]], en kristen vekkelsesbevegelse som avskrev blant annet litteratur som djevelens verk, og Ibsen kom til å ha lite kontakt med familien etter 1850.<ref>''Henrik Ibsen'' (s. 62), Læreboka forlag, Trondheim 2005, ISBN 82-994742-6-4</ref> Kanskje var det derfor han tok i bruk pseudonymet Brynjolf Bjarme igjen i et renskrevet manuskript av én fullført og én nesten fullført akt, med påskriften «Rypen i Justedal, nationalt Skuespil i fire Acter, af Brynjolf Bjarme. 1850» Tydeligvis danner sagnet om [[Jostedalsrypa]] bakgrunn for stykket, påbegynt etter at han sommeren 1850 fikk antatt ''[[Kjæmpehøjen]]''. Handlingen ble lagt til en norsk fjelldal i [[senmiddelalderen]]. En god del gjenkjennes i hans senere skuespill ''[[Olaf Liljekrans]]'' fra 1856.<ref>[https://www.ibsen.uio.no/DRINNL_RJ%7Cintro_creation.xhtml] [[Øystein Aarseth]]: «Rypen i Justedal»</ref><ref>{{Citation\|title=Teaterliv på Bjørke: På talefot med den unge Ibsen\|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morenytt_null_null_19880709_54_79_1?page=3\|website=nb.no, Nasjonalbiblioteket\|date=2026-02-19\|accessdate=2026-02-19\|}}. Av signaturen 'K.' Avisa Mørenytt (ansvarleg redaktør Erik Bergmann), Lørdag 9. juli 1988, 54. årgang nummer 79, side 5.</ref>

	I Christiania gikk Ibsen fra 1850 på [[Henrik Anton Heltberg\|Heltbergs]] studentfabrikk for [[universitet]]skandidater, blant annet sammen med [[Bjørnstjerne Bjørnson]], mens han leilighetsvis tjente penger som journalist. Han strøk i [[gresk]] og [[aritmetikk]]. I realiteten hadde han bare gått to uker på skolen. På denne tiden var fattigdom så utbredt at det ikke vakte oppsikt at han opptrådte i bybildet iført et ullteppe til frakk og bare med [[kalosjer]] på bena. Sko hadde han ikke råd til.<ref>Karl Brodersen: «Kunstens kår», ''Frisprog – mer enn ord'' (s. 111), Riksmålsforbundet, Oslo 2003, ISBN 82-7050-055-0</ref> [[Ludvig Daae (1829–1893)\|Ludvig Daae]], Suzannahs fetter som var ett år yngre enn Ibsen, gikk også på Heltbergs studentfabrikk, og de to kan ha vært gamle kjente.<ref name=":0">{{Kilde bok\|tittel=Med Henrik Ibsen i fjellheimen\|etternavn=Østvedt\|fornavn=Einar\|utgiver=Oluf Rasmussens forlag\|år=1967\|isbn=\|utgivelsessted=Skien\|sider=\|kapittel=}}</ref>		I Christiania gikk Ibsen fra 1850 på [[Henrik Anton Heltberg\|Heltbergs]] studentfabrikk for [[universitet]]skandidater, blant annet sammen med [[Bjørnstjerne Bjørnson]], mens han leilighetsvis tjente penger som journalist. Han strøk i [[gresk]] og [[aritmetikk]]. I realiteten hadde han bare gått to uker på skolen. På denne tiden var fattigdom så utbredt at det ikke vakte oppsikt at han opptrådte i bybildet iført et ullteppe til frakk og bare med [[kalosjer]] på bena. Sko hadde han ikke råd til.<ref>Karl Brodersen: «Kunstens kår», ''Frisprog – mer enn ord'' (s. 111), Riksmålsforbundet, Oslo 2003, ISBN 82-7050-055-0</ref> [[Ludvig Daae (1829–1893)\|Ludvig Daae]], Suzannahs fetter som var ett år yngre enn Ibsen, gikk også på Heltbergs studentfabrikk, og de to kan ha vært gamle kjente.<ref name=":0">{{Kilde bok\|tittel=Med Henrik Ibsen i fjellheimen\|etternavn=Østvedt\|fornavn=Einar\|utgiver=Oluf Rasmussens forlag\|år=1967\|isbn=\|utgivelsessted=Skien\|sider=\|kapittel=}}</ref>

Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-18T18:05:09Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 18:05
(Ingen forskjell)

nb>Annelingua: Tilbakestilte endring av ~2026-89289 (bidrag) til siste versjon av Bingar1234

2026-01-07T11:24:28Z

Tilbakestilte endring av ~2026-89289 (bidrag) til siste versjon av Bingar1234

Vis endringer

Henrik Ibsen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: Tilbakestilte endring av ~2026-12493-52 (bidrag) til siste versjon av Msbmt

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Annelingua: Tilbakestilte endring av ~2026-89289 (bidrag) til siste versjon av Bingar1234