nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur

2024-10-13T21:09:43Z

Fjerner Portal:litteratur

Ny side

{{Infoboks biografi
|bilde = Henrik Hovland.jpg
|Utdannet ved =[[Armand Hammer United World College of the American West]], [[Norsk skogskole]]
|bildetekst = Henrik Hovland med [[billedbok]]figuren ''Johannes Jensen''
}}
'''Henrik Hovland''' (født [[1965]])<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Henrik Hovland|url=https://snl.no/Henrik_Hovland|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2024-02-15|språk=no|fornavn=Dag|etternavn=Larsen}}</ref> er en norsk [[forfatter]], [[journalist]] og debattant. Han har skrevet bøker i flere sjangre, deriblant [[skjønnlitteratur]] om krig som erfaring og flere populære bildebøker.<ref name="Cappelen Damm">[https://www.cappelendamm.no/forfattere/Henrik%20Hovland-scid:921 Cappelen Damms presentasjon av forfatteren Henrik Hovland og bøkene hans]</ref> Som skribent og tidligere soldat har han vært engasjert i blant annet norsk militærpolitikk og fredsprosesser i internasjonale konfliktområder.

==Bakgrunn og arbeid==
Hovland vokste opp i [[Drammen]] og [[Lier]] i Buskerud. Han har en allsidig yrkeserfaring, blant annet fra konfliktområder i flere land. Han har utdannelse som [[tømmerhogger]], og som ung var han [[dekksgutt]] i Alaska, [[reiseleder]] i Spania, anleggsarbeider i USA og soldat i [[den franske fremmedlegionen]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989-09-15 | tittel = Drammens Tidende og Buskeruds blad 1989.09.15 | utgivelsessted = Norge;Viken;;Drammen;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19890915_158_213_1 | side = 20}}</ref><ref name="DT 2001.12.08" >{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2001-12-08 | tittel = Drammens tidende 2001.12.08 | utgivelsessted = Norge;Viken;;Drammen;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_drammenstidende_null_null_20011208_1_287_1 | side = 17}}</ref> Han studerte [[litteraturvitenskap]] ved [[Universitetet i Oslo]] i 1987–88 og var med i etableringsfasen av litteraturtidsskriftet ''[[Vagant]]''.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Ekstra-Vagant: litteraturtidsskriftet Vagants fem første år 1988-1992 : en antologi | isbn = 8203173322 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014010905089 | side = }}</ref> Hovland har dessuten arbeidet som [[sikkerhetsvakt]], [[etterforsker]] for [[FN]]s [[sannhetskommisjon]] i [[Guatemala]] (''Comisión de Esclarecimeniento Histórico''), privat etterforsker i [[Amazonas]], [[valgobservatør]] i [[Zimbabwe]], [[Uganda]], [[Peru]] og Guatemala og [[krigsreporter]] på [[Balkan]], i Mellom-Amerika og [[Irak]].<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/fra-krigen-til-barnerommet/65886550 </ref><ref>https://morgenbladet.no/profil/henrik-hovland </ref>

===Forfatterskap===
Hovland debuterte med noveller i ''[[Vinduet]]'' i 1988. Både debutboka, novellesamlingen ''Hvit mann'' fra 1989,<ref name="Hvit mann">{{ Kilde bok | forfatter = Hovland, Henrik (1965-) | utgivelsesår = 1989 | tittel = Hvit mann | isbn = 8202120594 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111304039 | side = }}</ref> og gjennombruddsromanen ''Amputasjon'' fra 2001 bygger på forfatterens erfaringer med krig og vakte en viss debatt.<ref name="DT 2001.12.08"/><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2001-11-18 | tittel = Fredriksstad Blad 2001.11.18 | utgivelsessted = Norge;Viken;;Fredrikstad;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_20011118_113_312_1 | side =42 }}</ref> ''Dagbladets'' hovedanmelder [[Øystein Rottem]] anmeldte romanen ''Amputasjon'' over to sider under tittelen «Rå og motbydelig»,<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/ra-og-motbydelig/65760362 </ref> mens forfatteren [[Stig Sæterbakken]] i debatten som fulgte, mente boken ble slaktet på moralsk grunnlag, og kalte den «et storverk» og «en av de aller vesentligste norske romanene på svært lang tid.»<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/hovlands-bok-er-et-storverk/65760652 </ref>

Hovland har også utgitt lett humoristiske [[barnebøker]] med eksistensielle temaer. Mest kjent er de fire [[billedbøkene]] om krokodillen Johannes Jensen, som alle er illustrert av [[Torill Kove]]. Bøkene om Johannes Jensen er oversatt til flere språk.<ref>https://www.nytimes.com/2012/02/08/books/even-crocodiles-get-the-blues.html </ref><ref>[https://www.mynewsdesk.com/no/cappelen-damm/pressreleases/henrik-hovland-faar-straalende-kritikk-i-usa-763302 Cappelen Damm 2012: ''Henrik Hovland får strålende kritikk i USA'']</ref>

===Journalistikk===

====Mellom-Amerika====
På 1980- og 1990-tallet arbeidet Hovland som frilansjournalist i Mellom-Amerika og Mexico der han rapporterte fra borgerkrigene og fra [[EZLN|zapatistopprøret]] i [[Chiapas]].<ref>https://journalen.oslomet.no/guatemala/2011/05/utsatt-flere-drapsforsok </ref> Bilder han tok av [[salvadoranske]] regjeringssoldater i felten, dokumenterte at de benyttet norsk-produserte [[M72|M72 rakettvåpen]] i kamp mot FMLN-geriljaen (''Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional'').<ref>Dag Hoel: Fred er ei det beste – Fra innsiden av den norske ammunisjonsindustrien, Spartacus, 2017, s.116- 125</ref> M72-saken fikk mye oppmerksomhet på politisk hold,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991-06-15 | tittel = M-72 raketter skal selges til USA, og videresendes ti Colombia. Kutt med journalisten Henrik Hovland og debatt i studio Ukeslutt | forlag = NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation) | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1993-00925P | side = }}</ref> og bidro til at [[Stortinget]] endret retningslinjene for [[norsk våpeneksport]].<ref>«Retningslinjer av 28. februar 1992 for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål.»</ref>

====Balkan====
Da [[jugoslaviakrigene]] brøt ut i 1992, dro Hovland til [[Sarajevo]] på kontrakt for ''Dagbladet''. Han var også flere ganger i [[Hercegovina]] der han fulgte [[Hrvatske obrambene snage|HOS]] (''Hrvatske obrambene snage'', ''Croatian Defence Forces'') og deres leder [[Blaž Kraljević]].
Som første journalist rapporterte han fra HOS' fangeleir Dretelj nær [[Čapljina]] i det sørlige [[Bosnia-Hercegovina]].<ref>Henrik Hovland: ''Fanger for sitt etternavn'', ''Dagbladet'' 25. juli 1992</ref> Hovland har senere vitnet i [[krigsforbryter]]rettssaker i Norge, Sverige og Bosnia.{{tr}}

====Guatemala====
Våren [[1994]], mens det pågikk fredsforhandlinger i Oslo mellom geriljaen tilknyttet [[Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca|URNG]] (''Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca'') i Guatemala og regjeringen, publiserte Hovland reportasjer i skandinavisk og guatemalansk presse fra [[Ixcán]] og [[Petén]] i Guatemala. Som første utenlandske journalist på et tiår, hadde Hovland fulgt Guatemalas FAR-gerilja (''[[Fuerzas Armadas Rebeldes]]'', ''Rebel Armed Forces'') i felten, og reportasjene dokumenterte geriljaens tilstedeværelse og styrke i vanskelig tilgjengelige jungelområder.<ref>Henrik Hovland: ''Den glemte krigens helvete'', ''Aftenposten'' 11. juni 1994 </ref>

Høsten 1996 ga Hovland ut dokumentarboken ''På hemmelige stier – i Guatemala og Mellom-Amerika'',<ref name="På hemmelige stier">{{ Kilde bok | forfatter = Hovland, Henrik (1965-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = På hemmelige stier: i Guatemala og Mellom-Amerika | isbn = 8202140838 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042603034 | side = }}</ref> der han skildrer sine opplevelser sammen med hær- og geriljastyrker og møter med guatemalanere i de områdene som ble hardest rammet av borgerkrigen. Boken brøt med det som hadde vært den rådende virkelighetsforståelsen i Norge, og ble ansett som svært kontroversiell i det norske bistands- og solidaritetsmiljøet.<ref>”Petter Skauen: -Dette er et makkverk, Hovland”, Intervju i Vårt Land 21. 01 1997</ref> Debatten som fulgte, var preget av harde fronter, men Hovland fikk noe støtte fra akademisk hold.<ref>''-Hovland har gjort en god jobb'', innlegg av Stener Ekern i ''Vårt Land'', 23.01. 1997 </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ekern, Stener (1954-) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Guatemala: the 1999 general elections: a discussion of electoral behaviour in Guatemala | isbn = 8290851049 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norwegian Institute of Human Rights | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009122100043 | side = }}</ref> Hovland hevdet at den sterkt venstreorienterte EGP-geriljaen (''[[Ejército Guerrillero de los Pobres]]'', ''Guerrilla Army of the Poor''), i likhet med hæren, hadde begått overgrep og massakrer mot sivile på landsbygda i Guatemala, og at flere norske bistandsorganisasjoner hadde finansiert geriljaen gjennom økonomisk støtte til geriljaens frontorganisasjoner.

Hovland var også kritisk til nobelprisvinneren [[Rigoberta Menchú]]. Etter å ha oppsøkt hennes hjemtrakter og intervjuet lokalbefolkningen og hennes egne slektninger, hevdet han at hun hadde snakket usant om sin egen bakgrunn og oppvekst, og at historien hun fortalte om sitt liv i boken ''Jeg, Rigoberta Menchú'' var propaganda for EGP-geriljaen.<ref>https://snl.no/Rigoberta_Mench%C3%BA_Tum</ref> Hovlands kontroversielle påstander om nobelprisvinneren ble bekreftet av ''The New York Times'' to år senere,<ref>https://www.nytimes.com/1998/12/15/world/tarnished-laureate-a-special-report-nobel-winner-finds-her-story-challenged.html </ref> og av [[David Stoll]], amerikansk professor i antropologi. I Stolls bok om Rigoberta Menchú, som ble utgitt i 1999, siteres Hovland, som Stoll mener var den første som stilte spørsmål ved sannhetsgehalten i hennes livshistorie.<ref>David Stoll: ''Rigoberta Menchú and the Story of All Poor Guatemalans'', Westview Press 1999, side 304: ”Hovland was the first person to challenge the factuality of I, Rigoberta Menchú based on interviewing in Uspantán, in a book about his experiences as a war correspondent titled (in Norwegian) "On secret trails in Guatamala and Central America".</ref> Rigoberta Menchús tilknytning til EGP ble senere bekreftet av EGPs tidligere representant i Europa, [[Arturo Taracena]].<ref>Arturo Taracena intervjuet av Luis Aceituno i ''El periódico de Guatemala'', Guatemala City, 3. januar 1999. Taracena, som hadde forlatt EGP, ønsket blant annet sin del av æren for at boken ''Jeg, Rigoberta Menchú'' ble til. En engelsk oversettelse av intervjuet er publisert i Arturo Arias (ed.): ''The Rigoberta Menchú Controversy'', University of Minnesota Press, 2001, s. 82-95.</ref> Også hennes nære rådgiver og mangeårig direktør for ''Fundación Rigoberta Menchú Tum'', Gustavo Meoño, har senere bekreftet at han var en av kommandantene i EGP i 1992, det året Rigoberta fikk nobelprisen.<ref>Dan Saxon: ''To Save Her Life: Disappearance, Deliverance, and the United States in Guatemala'', University of California Press, 2007, s. 31</ref>

Hovlands eksempler på massakrer begått av EGP-geriljaen ble senere bekreftet av den katolske kirkes utgravninger av massegraver,<ref>''AP NEWS'': ''Guatemalan mass grave provides rare look at rebel atrocities'', Johanna Tuckman, September 2, 1997</ref> og av FNs Sannhetskommisjon i Guatemala.<ref>Comisión para el Esclarecimiento Histórico (CEH), Memoria del Silencio, punkt 127- 143, Los hechos de violencia cometidos por la guerrilla).</ref><ref>CEH, Memoria del Silencio, Anexo1: Volumen 2, CASO ILUSTRATIVO No.110, MASACRE DE CHACALTE, SAN GASPAR CHAJUL, QUICHE, COMETIDA POR EL EJERCITO GUERRILLERO DE LOS POBRES (EGP)</ref> At geriljaen kontrollerte sivile organisasjoner som mottok støtte fra utlandet, inkludert Norge, er heller ikke lenger bestridt.<ref>Kevin A. Young, ed.: Making the Revolution: Histories of the Latin American Left, Cambridge University Press, 2019, s. 245-270.</ref>

====Irak====
I Midtøsten har Hovland skrevet reportasjer fra Iran og Irak. Under [[USAs invasjon i Irak]] i 2003 arbeidet han i det nordlige Irak og fulgte frontlinjene sørover. Han rapporterte fra Irak-krigen for ''Dagbladet'' fra blant annet [[Erbil]], [[Kirkuk]], [[Mosul]], [[Tikrit]] og [[Bagdad]].<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/fra-krigen-til-barnerommet/65886550)</ref>

==Samfunnsengasjement==
Hovland har deltatt i flere offentlige debatter. Blant annet har han kritisert konsensuskulturen i norsk kulturliv,<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/kosen-i-kulturen/66096964</ref> kvinnedominansen i forlagenes barnebokredaksjoner<ref>''Ut mot kvinnedominans – ensidig bokbransje'', Henrik Hovland intervjuet av [[Kaja Korsvold]] i ''Aftenposten'' 30. juli 2003</ref> og medienes og offentlighetens stemoderlige behandling av litteratur for barn.<ref>https://www.aftenposten.no/kultur/i/nQxB5/barneboeker-blir-oversett</ref><ref>https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rg0yA/ta-barneboeker-paa-alvor</ref> Han har anklaget norske bistandsorganisasjoner for å ha ideologiske skylapper, støtte ekstreme venstregrupper og mangle kunnskap om landene der de opererer.<ref>Henrik Hovland: ''Norsk Folkehjelp og EGP-geriljaen'', ''Bistandsaktuelt'' 1-1999, s. 20</ref><ref>Henrik Hovland: ''Bistand til taperne'', kronikk i ''Dagbladet'' 28. juli 1999</ref> Fra et [[sosialdemokratisk]] ståsted har han kritisert norsk venstreside for å være preget av revolusjonsromantiske forestillinger i synet på Latin-Amerika.<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/manipulering-i-guatemala/65546345</ref><ref>Henrik Hovland: ''Blind på venstre øye'', søndagskommentar i ''VG'' 19. juli 2009 </ref>

===Forsvarsdebatt===
I en serie kronikker, foredrag, intervjuer og radio- og TV-debatter fra starten av 1990-tallet og de neste tiårene var Hovland kritisk til organiseringen av det norske [[forsvaret]], og tok til orde for modernisering.<ref>[[Selma Lønning Aarø]] og [[Line Baugstø]] (red): ''100 års ensomhet, 15 norske skjønnlitterære forfattere om grunnloven'', Henrik Hovland: ''§109, Verneplikten'', s. 169-180</ref><ref>https://www.dagbladet.no/kultur/systemfeil-i-forsvaret/65987404</ref><ref>Henrik Hovland: ”Elitens svik” Søndagskommentar i VG, 15. mars 2009</ref> Hovland argumenterte for et større innslag av profesjonelle soldater,<ref>Hovland, Henrik (1997) «Vernepliktens framtid», ''Norsk Militært Tidsskrift'' 166 (11): s. 28–30.</ref><ref>Hovland, Henrik: «Avskaff dagens verneplikt», Aftenposten 07.03. 2006.</ref> og nødvendigheten av å innføre et underoffiserskorps/spesialistbefalskorps med erfaringsbasert kompetanse for å gi soldatene økt trygghet.<ref>https://arkiv.klassekampen.no/52557/article/item/null/saknar-militar-drilling</ref><ref>https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/aPR4A/Er-soldatene-godt-nok-ledet</ref><ref>Henrik Hovland: ''- Skaff bedre befal, Faremo'', ''Verdens Gang'' 15. november 2009</ref>

Hovland var også kritisk til behandlingen av norske [[veteran]]er, som han beskrev som «vårt tids [[krigsseiler]]e».<ref> Henrik Hovland: ''Vår tids krigsseilere'', søndagskommentar i ''VG'', 16. august 2009</ref> Han var en tidlig talsmann for at norske soldater sendt på krigslignende militære oppdrag i utlandet, faktisk deltok i krig, og at de burde kunne tildeles [[krigsmedalje]]r.<ref>https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/0GaK6/tausheten-etterpaa </ref><ref>Henrik Hovland: ''Æres den som æres bør'', søndagskommentar i ''VG'', 10. mai 2009</ref> Hovlands ulike synspunkter møtte mye motstand både fra politisk hold, fra fagforeningene og fra de eldre offiserene.<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/z7QAv/oensker-ikke-klasseskille</ref><ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/w8aPL/nei-til-ny-heltemedalje</ref>

Utover på 2000-tallet fikk synspunktene gradvis økende støtte, særlig blant yngre offiserer, parallelt med at norsk forsvarspersonell ble sendt til stadig skarpere operasjoner i utlandet.<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/0GXVM/krever-garvet-befal</ref> I 2002 ble [[Telemark bataljon]] omdannet til en helprofesjonell avdeling.

I 2009 ble [[Krigskorset med sverd]] gjeninnført. Da ble statuttene endret slik at den militære utmerkelsen kan tildeles for innsats ikke bare i tradisjonell [[folkerettslig]] krig, men også i væpnet konflikt som Norge er eller blir engasjert i. I 2010 ble statuttene for [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] og [[Krigsmedaljen]] endret på samme måte.<ref>{{Kilde www |url=https://www.mynewsdesk.com/no/forsvarsdepartementet-norge/news/medaljer-for-spesiell-innsats-14832 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-10-21 |arkiv-dato=2020-10-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201027070030/https://www.mynewsdesk.com/no/forsvarsdepartementet-norge/news/medaljer-for-spesiell-innsats-14832 |url-status=yes }}</ref> I 2015 vedtok Stortinget den nye militærordningen der en ny karrierevei for befal ble innført, kalt [[spesialistbefal]].<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/Ldrx/syv-av-ti-norske-offiserer-skal-bli-underoffiserer</ref>

Hovland har også i en årrekke vært engasjert i debatten rundt [[Heimevernet]],<ref>''Bør Heimevernet og Hæren slås sammen'', ''Dagbladet'', 25. april 2010</ref> og argumentert for en kvalitetsheving.<ref>https://www.nrk.no/ytring/solbergs-usikre-sikkerhetspolitikk-1.12891706</ref> Han var sterkt kritisk til nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling [[HV-016]] i 2010, en avdeling der han selv hadde tjenestegjort i ulike roller.<ref>https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/x3eVX/paa-ville-veier</ref>

===Miljøvern===
Hovland ble medlem av [[Norges Naturvernforbund]] som 14-åring i 1979 under [[Alta-saken]]. Han har i de senere årene flere ganger engasjert seg i kampen for å forsvare grønne lunger i Oslo mot nedbygging og privatisering,<ref>Henrik Hovland: «Bit for bit», søndagskommentar i ''VG'', 21. desember 2008</ref><ref>Johannes Jensen og Henrik Hovland: «Bevar Oslos grønne lunger!», debattinnlegg i Aftenposten Aften 3. desember 2008</ref> blant annet Marienlyst skole- og parsellhage og Geitmyra skolehager.<ref>https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/hvorfor-privatisere-skolehagen-1.1538781</ref> I 2020 ga han ut en faktabok for barn om pinnsvin i samarbeid med billedkunstneren [[Karen Aarre]]. Boken gir råd om hvordan mennesker kan hjelpe pinnsvin å overleve.<ref name="Gir lyst til å passe på pinnsvinet">[https://www.nrk.no/kultur/inspirerende-faktabok-om-pinnsvin-1.15085461 Anne Cathrine Straume, NRK 10. juli 2020: ''Gir lyst til å passe på pinnsvinet'' (ameldelse av ''Pinnsvin'' 2020)]</ref><ref name="Personlig pinnsvinprosjekt">[https://www.barnebokkritikk.no/personlig-pinnsvinprosjekt/#.X5A7HC1eFl0 Mette Moe, barnebokkritikk.no: ''Personlig pinnsvinprosjekt'' (anmeldelse av ''Pinnsvin'')]</ref> I 2023 ga han ut bildeboken ''Bjørnen herr Brun'' om en liten bjørnefamilies møte med nye hyttefelt.

===Ytringsfrihet===
Hovland satt i styret i [[Den norske Forfatterforening]] i perioden 2008-2012 der han var leder for Internasjonalt utvalg.<ref>https://morgenbladet.no/debatt/2008/pa_kanten_1</ref> I 2012 var Hovland en av medstifterne da den cubanske tidligere samvittighetsfangen [[Normando Hernández González]] etablerte ytringsfrihetsorganisasjonen ''Instituto Cubano por la Libertad de Expresión y Prensa'' (ICLEP) som ga hjelp til uavhengige aviser på Cuba, blant annet med støtte fra [[Fritt Ord]].<ref> https://www.aftenposten.no/verden/i/r8n70/fri-eller-i-fengsel-vil-jeg-fortsette-aa-kjempe</ref>

== Bibliografi ==
;For voksne
* [[Litteraturåret 1989|1989]]: ''Hvit mann'' – noveller, utgitt på [[Cappelen]] - ISBN 8202120594<ref name="Hvit mann"/>
* [[Litteraturåret 2001|2001]]: ''Amputasjon'' – roman - ISBN 8202202043<ref>[https://www.cappelendamm.no/_amputasjon-henrik-hovland-9788202246143 Cappelen Damm om ''Amputasjon'']</ref>

;For barn
* [[Litteraturåret 2003|2003]]: ''Johannes Jensen føler seg annerledes'' – [[billedbok]] illustrert av [[Torill Kove]], utgitt på [[Cappelen Damm]] - ISBN 9788202260514<ref>[https://www.barnebokkritikk.no/hva-er-det-med-johannes-jensen/#.X5A2wy1eFl0 Mette Moe, barnebokkritikk.no 2003: ''Hva er det med Johannes Jensen?'' (anmeldelse av ''Johannes Jensen føler seg annerledes'')]</ref>
* [[Litteraturåret 2004|2004]]: ''Glefs. Verdens farligste golden retriever'' – billedbok illustrert av [[Tone Lileng]] - ISBN 8202238625
* [[Litteraturåret 2005|2005]]: ''Johannes Jensen og kjærligheten'' – billedbok illustrert av Torill Kove - ISBN 9788202245931
* [[Litteraturåret 2009|2009]]: ''Johannes Jensen opplever et mirakel'' – billedbok illustrert av Torill Kove - ISBN 9788202290887
* [[Litteraturåret 2019|2019]]: ''Johannes Jensen tar nattoget'' – billedbok illustrert av Torill Kove - ISBN 9788241917837<ref>[https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse_-_johannes-jensen-tar-nattoget_-av-henrik-hovland-og-toril-kove-1.14571880 Anne Cathrine Straume, NRK 2019: ''God barnebok om å mestre angsten'' (anmeldelse av ''Johannes Jensen tar nattoget'')]</ref><ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/endelig-tilbake-etter-ti-ar/71129000 Maya Troberg Djuve, ''Dagbladet'' 2019: ''Endelig tilbake etter ti år'' (anmeldelse av ''Johannes Jensen tar nattoget'')]</ref><ref>[https://www.vg.no/rampelys/bok/i/wP9Q8o/barnebok-ikon-gjoer-comeback-henrik-hovland-johannes-jensen-tar-nattoget Kristine Isaksen, ''VG'' 11. juni 2019: ''Barnebok-ikon gjør comeback! Henrik Hovland: «Johannes Jensen tar nattoget»'' (anmeldelse av ''Johannes Jensen tar nattoget'')]</ref>
* [[Litteraturåret 2023|2023]]: ''Bjørnen Herr Brun'' – billedbok illustrert av [[Åshild Irgens]] – ISBN 9788241960215<ref>[https://www.vigmostadbjorke.no/Bjørnen-Herr-Brun/I9788241960215 Vigmostad Bjørkes presentasjon av Henrik Hovlands og Åshild Irgens ''Bjørnen Herr Brun'' 2023]</ref>

;Sakprosa
* [[Litteraturåret 1996|1996]]: ''På hemmelige stier i Guatemala og Mellom-Amerika'' – artikkelsamling - ISBN 8202140838<ref name="På hemmelige stier"/>

; Sakprosa for barn
* [[Litteraturåret 2020|2020]]: Pinnsvin – billedbok illustrert av Karen Aarre, gitt ut på [[Ena forlag]] - ISBN 9788241918919<ref name="Gir lyst til å passe på pinnsvinet" /><ref name="Personlig pinnsvinprosjekt"/>

== Illustrasjoner fra bildebøkene (utvalg) ==
<gallery mode=nolines widths=160>
Fil:Johannes Jensen hos Dr. Fjeld.jpg|Illustrasjon av [[Torill Kove]] fra ''Johannes Jensen føler seg annerledes'' fra [[2003]]
Fil:Johannes Jensen og tanntråd.jpg|Illustrasjon av [[Torill Kove]] fra ''Johannes Jensen''
Fil:Tonelilengglefs2.jpg|illustrasjon av [[Tone Lileng]] fra ''Glefs'' fra [[2004]]
Fil:Hovland-Glefs.jpg|Illustrasjon av [[Tone Lileng]] fra ''Glefs''
</gallery>

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* [http://www.forfatterkatalogen.no/forfattere/henrik-hovland/ Presentasjon av Henrik Hovland i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider]

== Eksterne lenker ==
* [https://www.cappelendamm.no/forfattere/Henrik%20Hovland-scid:921 Cappelen Damm forlags presentasjon av Henrik Hovland]
* [https://web.archive.org/web/20070927043950/http://fofo.no/Krigsforfatter%20med%20kroko-dilla.-mwRzQ1%2C.ips Intervju i ''Forsvarets Forum'' 2006]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hovland, Henrik}}
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske novellister]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Norske etterforskere]]
[[Kategori:Personer fra Drammen kommune]]
[[Kategori:Norske fremmedlegionærer]]

Henrik Hovland - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2026 kl. 16:42
(Ingen forskjell)