Henriette Bie Lorentzen - Sideversjonshistorikk

https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Henriette_Bie_Lorentzen Henriette Bie Lorentzen - Sideversjonshistorikk 2026-04-26T03:54:35Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.45.1 https://www.wikisida.no/index.php?title=Henriette_Bie_Lorentzen&diff=121740&oldid=prev Wikisida: Én sideversjon ble importert 2026-04-09T06:19:04Z

<p>Én sideversjon ble importert</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 06:19</td> </tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div> </td></tr>  </table>

Wikisida https://www.wikisida.no/index.php?title=Henriette_Bie_Lorentzen&diff=121739&oldid=prev ~2026-16936-20 på 18. mar. 2026 kl. 07:27 2026-03-18T07:27:16Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 18. mar. 2026 kl. 07:27</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l12">Linje 12:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 12:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I etterkrigstiden fortsatte hun opplysningsarbeidet for humanismens idealer, og arbeidet rettet seg særlig mot kvinnene, som hun mente hadde en nøkkelrolle å spille i gjenoppbyggingen av landet. Hun var redaktør, utgiver og eier av tidsskriftet ''[[Kvinnen og Tiden]]'' i perioden 1945–1955, sammen med Norges første kvinnelige statsråd, [[Kirsten Hansteen]], og med støtte fra den svenske liberale politikeren [[Elisabeth Tamm]]. Tidsskriftet var også et sentrum for studiesirkler og sommerkurs på Nansenskolen. Hun fortsatte også sitt freds- og menneskerettsengasjement og sitt engasjement for den humanistiske filosofien i den brede og inkluderende tradisjonen Nansenskolen står for. Hun ble også ofte intervjuet om sine opplevelser i Gestapos fangenskap og i konsentrasjonsleir. Hun var også lektor og inspektør ved [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo|Den kvinnelige industriskole]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Forming i 100 år | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062804031 | side = }}</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I etterkrigstiden fortsatte hun opplysningsarbeidet for humanismens idealer, og arbeidet rettet seg særlig mot kvinnene, som hun mente hadde en nøkkelrolle å spille i gjenoppbyggingen av landet. Hun var redaktør, utgiver og eier av tidsskriftet ''[[Kvinnen og Tiden]]'' i perioden 1945–1955, sammen med Norges første kvinnelige statsråd, [[Kirsten Hansteen]], og med støtte fra den svenske liberale politikeren [[Elisabeth Tamm]]. Tidsskriftet var også et sentrum for studiesirkler og sommerkurs på Nansenskolen. Hun fortsatte også sitt freds- og menneskerettsengasjement og sitt engasjement for den humanistiske filosofien i den brede og inkluderende tradisjonen Nansenskolen står for. Hun ble også ofte intervjuet om sine opplevelser i Gestapos fangenskap og i konsentrasjonsleir. Hun var også lektor og inspektør ved [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo|Den kvinnelige industriskole]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Forming i 100 år | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062804031 | side = }}</ref></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hun var i de første etterkrigsårene en av de mest sentrale personene i gjenoppbyggingen av [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF), i nært samarbeid med [[Margarete Bonnevie]], og i etableringen av [[Oslo Kvinnesaksforening]] (1946) der hun og to kusiner satt i det første styret. På det første årsmøtet i NKF etter krigen i 1945 sa den nettopp hjemvendte konsentrasjonsleirfangen i åpningstalen at «sann humanisme er stridende humanisme ... vi må følge våkent med og alltid rope fra når det skjer urett».<ref>''[[Kvinnesaksnytt]]'', vol. 64, nr. 1</ref> For Bie Lorentzen inngikk kvinnesaken i et bredere humanistisk forankret menneskerettsengasjement. Hun stod hele tiden for et progressivt, liberalt, humanistisk samfunnssyn, der toleranse og respekt for menneskeverd var bærende idealer, og der støtten til alle utsatte og forfulgte grupper var viktig. Krigen lærte henne at uvitenhet åpner for hat og rasisme. Hun så sitt engasjement mot rasisme og sin støtte til skeives rettigheter som en naturlig forlengelse av kvinnesaken. I ''Hvor var kvinnene? Elleve kvinner om årene 1945–1960'', en essaysamling redigert av NKF-leder [[Kari Skjønsberg]], skrev hun at hun følte det som en oppgave å være med på å bygge «et samfunn med frihet for nød og frykt, en verden med lik rett for alle, uansett farge, rase eller kjønn».<ref name=HBL1979/> <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">«Håpet </del>er det vi trenger mest idag (...) vi må kjempe mot nynazisme og rasisme hver dag»<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, sa hun i 1995</del>.<ref name=Gjengangeren1995/> Hun <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">startet også en litterær studiesirkel som senere ble en av de tidlige gruppene </del>i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Amnesty International|Amnesty Norge]]</del>, og som <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">engasjerte seg </del>for <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[samvittighetsfange]]r</del>, og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">hennes engasjement for Amnesty stod sentralt i den senere fasen av livet hennes. Hun var også engasjert i [[Foreningen Norden]] og [[Bestemødre mot atomvåpen]]</del>.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hun var i de første etterkrigsårene en av de mest sentrale personene i gjenoppbyggingen av [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF), i nært samarbeid med [[Margarete Bonnevie]], og i etableringen av [[Oslo Kvinnesaksforening]] (1946) der hun og to kusiner satt i det første styret. På det første årsmøtet i NKF etter krigen i 1945 sa den nettopp hjemvendte konsentrasjonsleirfangen i åpningstalen at «sann humanisme er stridende humanisme ... vi må følge våkent med og alltid rope fra når det skjer urett».<ref>''[[Kvinnesaksnytt]]'', vol. 64, nr. 1</ref> For Bie Lorentzen inngikk kvinnesaken i et bredere humanistisk forankret menneskerettsengasjement. Hun stod hele tiden for et progressivt, liberalt, humanistisk samfunnssyn, der toleranse og respekt for menneskeverd var bærende idealer, og der støtten til alle utsatte og forfulgte grupper var viktig. Krigen lærte henne at uvitenhet åpner for hat og rasisme. Hun så sitt engasjement mot rasisme og sin støtte til skeives rettigheter som en naturlig forlengelse av kvinnesaken. I ''Hvor var kvinnene? Elleve kvinner om årene 1945–1960'', en essaysamling redigert av NKF-leder [[Kari Skjønsberg]], skrev hun at hun følte det som en oppgave å være med på å bygge «et samfunn med frihet for nød og frykt, en verden med lik rett for alle, uansett farge, rase eller kjønn».<ref name=HBL1979/> <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Hun la stor vekt på håp og sa i 1995 at «håpet </ins>er det vi trenger mest idag (...) vi må kjempe mot nynazisme og rasisme hver dag».<ref name=Gjengangeren1995/> Hun <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">sa at «unge mennesker skal ikke glemme at i alle land, </ins>i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">alle verdensdeler</ins>, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">selv der hvor krig </ins>og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">folkemord skjer, finnes det mennesker </ins>som <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kjemper </ins>for <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">toleranse, menneskeverd</ins>, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ytringsfrihet </ins>og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fred»</ins>.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"><ref name=Gjengangeren1995/></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hun mottok [[St. Hallvard-medaljen]] i 1995. Et [[Blå skilt|blått skilt]] minner om henne ved barndomshjemmet, [[Riddervolds gate (Oslo)|Riddervolds gate]] 9 i Oslo. Hun har også fått en bygning ved [[Oslomet]] og en sal ved [[Nansenskolen]] oppkalt etter seg, samt Henriette Bie Lorentzens ytringsfrihetsstipend ved Nansenskolen. I 2015 var hun en av tre nordmenn som ble løftet frem under en stor utstilling i [[Deutsches Historisches Museum]] i Berlin om andre verdenskrigs slutt i 12 land, der [[Frank-Walter Steinmeier]] i åpningstalen også fremhevet hennes innsats for kvinnesaken i etterkrigsårene.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Hennes engasjement for [[Amnesty International]] stod sentralt i den senere fasen av livet hennes. Hun startet en litterær studiesirkel som meldte seg kollektivt inn i Amnesty ved etableringen og som engasjerte seg for [[samvittighetsfange]]r. Hun var også engasjert i [[Foreningen Norden]] og [[Bestemødre mot atomvåpen]]. </ins>Hun mottok [[St. Hallvard-medaljen]] i 1995. Et [[Blå skilt|blått skilt]] minner om henne ved barndomshjemmet, [[Riddervolds gate (Oslo)|Riddervolds gate]] 9 i Oslo. Hun har også fått en bygning ved [[Oslomet]] og en sal ved [[Nansenskolen]] oppkalt etter seg, samt Henriette Bie Lorentzens ytringsfrihetsstipend ved Nansenskolen. I 2015 var hun en av tre nordmenn som ble løftet frem under en stor utstilling i [[Deutsches Historisches Museum]] i Berlin om andre verdenskrigs slutt i 12 land, der [[Frank-Walter Steinmeier]] i åpningstalen også fremhevet hennes innsats for kvinnesaken i etterkrigsårene.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Bakgrunn og tidlig liv (1911–1937) ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Bakgrunn og tidlig liv (1911–1937) ==</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l117">Linje 117:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 117:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Henriette Bie Lorentzen har vært intervjuet i en rekke sammenhenger om sine opplevelser under krigen. Hun var en av ti kvinner som medvirket i [[Karoline Frogner]]s film ''[[Mørketid – kvinners møte med nazismen]]'' (1994). Sammen med datteren Kristin var hun intervjuet i Cecilie N. Seiness' bok ''Livsmot'' (2001). Datteren Kristin har fortalt at hun ikke hadde et særlig nært forhold til moren i oppveksten, og at Henriette Bie Lorentzen etter krigen gikk fullt inn for sin samfunnsoppgave, som redaktør, freds- og kvinnesaksforkjemper. Først på sine eldre dager fikk hun et nærmere forhold til barna. Kristin var intervjuet i [[Mirjam Kristensen]]s bok ''Etter freden: Barn av konsentrasjonsleirfanger forteller''.<ref>[[Mirjam Kristensen]], ''Etter freden: Barn av konsentrasjonsleirfanger forteller'', [[Stiftelsen Arkivet]], 2009</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Henriette Bie Lorentzen har vært intervjuet i en rekke sammenhenger om sine opplevelser under krigen. Hun var en av ti kvinner som medvirket i [[Karoline Frogner]]s film ''[[Mørketid – kvinners møte med nazismen]]'' (1994). Sammen med datteren Kristin var hun intervjuet i Cecilie N. Seiness' bok ''Livsmot'' (2001). Datteren Kristin har fortalt at hun ikke hadde et særlig nært forhold til moren i oppveksten, og at Henriette Bie Lorentzen etter krigen gikk fullt inn for sin samfunnsoppgave, som redaktør, freds- og kvinnesaksforkjemper. Først på sine eldre dager fikk hun et nærmere forhold til barna. Kristin var intervjuet i [[Mirjam Kristensen]]s bok ''Etter freden: Barn av konsentrasjonsleirfanger forteller''.<ref>[[Mirjam Kristensen]], ''Etter freden: Barn av konsentrasjonsleirfanger forteller'', [[Stiftelsen Arkivet]], 2009</ref></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Henriette Bie Lorentzen la stor vekt på håp. I 1995 sa hun at «håpet er det vi trenger mest idag (...) vi må kjempe mot nynazisme og rasisme hver dag».<ref name=Gjengangeren1995/> Hun sa at «unge mennesker skal ikke glemme at i alle land, i alle verdensdeler, selv der hvor krig og folkemord skjer, finnes det mennesker som kjemper for toleranse, menneskeverd, ytringsfrihet og fred».<ref name=Gjengangeren1995/></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Henriette Bie Lorentzen ønsket ikke å ha en egen grav, og er begravet i anonym [[minnelund]] på [[Vestre gravlund]] i Oslo (gravnr. 20.912). Amnestys logo var plassert på forsiden av programheftet ved begravelsen.<ref>«[https://www.fvn.no/mening/kronikk/i/XbeP3o/torturistens-offer Torturistens offer]»</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Henriette Bie Lorentzen ønsket ikke å ha en egen grav, og er begravet i anonym [[minnelund]] på [[Vestre gravlund]] i Oslo (gravnr. 20.912). Amnestys logo var plassert på forsiden av programheftet ved begravelsen.<ref>«[https://www.fvn.no/mening/kronikk/i/XbeP3o/torturistens-offer Torturistens offer]»</ref></div></td></tr>  </table>

~2026-16936-20 https://www.wikisida.no/index.php?title=Henriette_Bie_Lorentzen&diff=96957&oldid=prev Wikisida: Én sideversjon ble importert 2026-03-11T12:41:54Z

<p>Én sideversjon ble importert</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. mar. 2026 kl. 12:41</td> </tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div> </td></tr>  </table>

Wikisida https://www.wikisida.no/index.php?title=Henriette_Bie_Lorentzen&diff=96956&oldid=prev nb>J.l.por på 28. jan. 2026 kl. 23:05 2026-01-28T23:05:53Z

<p></p> <a href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Henriette_Bie_Lorentzen&diff=96956">Vis endringer</a>

nb>J.l.por