Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-15T18:30:59Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2026 kl. 18:30
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8

2021-07-22T21:58:38Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8

Ny side

{{koord|67|49|50|N|12|49|19|E|type:city|vis=tittel}}
'''Helle''', også kalt '''Hell''', var et [[fiskevær]] i [[Moskenes]] kommune i [[Nordland]]. Stedet ligger ved Buvågen på vestsida av [[Lofotodden]], den sørvestlige enden av [[Moskenesøya]].

I dag er det ingen bosatte på vestsida («yttersida») av Moskenesøya, men fram til rundt 1950 var det flere små bygder og gårder i bukter og viker på den sida av øya. I motsetning til i fiskeværene på innersida av øya (mot [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]]), var folket i bygdene på yttersida [[selveier]]e og ikke prisgitt noen [[væreier]].

Helle var den sørligste av disse bygdene og hadde i 1900 46 innbyggere. Væreier Ellingsen på [[Å (Moskenes)|Å]] startet fiskemottak på Helle i 1902, og i 1908 fikk stedet skole. 15. juli 1920 ble det opprettet [[brevhus]] på Helle, med ukentlig postrute til [[Sørvågen]]; fra 12. desember 1933 var poststedsnavnet ''Hellodden''. Poststedet ble nedlagt 1. desember 1950.<ref>[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet/Poststedsdatabasen/?a=alfa_sted&sid=3866 Poststedsdatabasen: Helle] {{Wayback|url=http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet/Poststedsdatabasen/?a=alfa_sted&sid=3866 |date=20140714221534 }} (besøkt 22. september 2012)</ref> På grunn av dårlige havneforhold på yttersida rodde mennene fra dette området fiske fra fiskeværene på innersida. Fiskerne fra Helle fisket fram til 1917 fra [[Ånstad (Moskenes)|Ånstad]], og deretter fra Å. Fra 1926 ble det imidlertid drevet vinterfiske ([[Lofotfisket]]) fra Helle. I 1939/40 ble det gjort undersøkelser med tanke på å få bygd bedre havn på Helle eller i naboværet [[Refsvika]], men ingen planer om dette ble realisert.

Den vanskelige geografien på Moskenesøya, med bratte fjell, gjorde det komplisert å bygge [[telefon]]linjer til bygdene på yttersida. I 1928 fikk Helle [[radiotelefoni|radiotelefon]]forbindelse med [[Sørvågen radio]], og det ble bygd ei vanlig telefonlinje videre fra Helle til Refsvika litt lengre nord. Forbindelsen mellom Helle og Sørvågen var den første i landet med [[dupleks (kommunikasjonsteknologi)|dupleks]] radiotelefoni, der man kunne sende i begge retninger på samme linje.<ref>Erling Svanberg: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110308003 Langs vei og lei i Nordland - Samferdsel i Nordland gjennom 3000 år]''. Nordland fylkeskommune, Bodø 1990. ISBN 82-7416-021-5 (s. 523, digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])</ref> Men radiotelefonutstyret ble inndratt under [[2. verdenskrig]], og etter krigen var forbindelsen dårlig. På slutten av 1940-tallet fikk Helle og Refsvika strømaggregater som ga bygdene elektrisk lys, men det ble aldri bygd noen fast elektrisitetsforsyning til disse bygdene.
{{sitat|Det va så ei sjuka. Folk de gikk på takan og begynt å riv!|Innbygger fra Yttersida om fraflyttingen<ref>''På et berg eg kalla mett'', s. 173</ref>|right}}
I 1946 hadde Helle 58 innbyggere, men samme år begynte den endelige fraflyttingen fra fiskeværet. I oktober 1949 ble det sendt en felles søknad fra Helle og Refsvika til Moskenes kommune om økonomisk støtte til å flytte. Kommunen viste forståelse for søknaden, men sendte den videre til [[Fiskeridepartementet]]. Departementet valgte å kjøre saken som en prinsipiell prøvesak, og [[Stortinget]] behandlet dermed spørsmålet om å gi fraflyttingsbidrag til Helle, Refsvika, Ånstad og [[Hermannsdalen]] i [[Lofoten]], [[Øyfjordvær]] i [[Troms]] og [[Syltefjorden (Båtsfjord)|Syltefjord]] i [[Finnmark]]. Stortinget bevilget 100 000 kroner til fraflyttingen av Helle og Refsvika. Den endelige summen ble 76 000 kroner, som ble fordelt som lån til 15 søkere.

De siste fire familiene med til sammen 24 personer dro fra Helle i 1950. Av de 15 familiene som fikk lån for å flytte fra Helle og Refsvika flyttet 11 til Sørvågen. Ved fraflyttingen fra Helle og de andre stedene på yttersida ble hus og [[naust]] revet og tatt med for å bygges opp igjen der folk så slo seg ned, og dermed sto bare hus[[tuft]]er og [[båtstø (båt)|båtstø]]er igjen.

Stortingsrepresentant [[Sigurd Lund Hamran]] (1902-1977) var født og oppvokst på Helle.

== Litteratur ==
*Gro Røde: ''På et berg eg kalla mett - Hverdagsliv og fraflytting Lofotodden 1900-1950''. Orkana Forlag, Stamsund 1994. ISBN 82-91233-04-7
*[[Carl Schøyen]]: ''Nord i værene''. Gyldendal, Kristiania 1915. (kapittel ''Paa Hell'')

== Kilder ==
*''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012400011 På et berg eg kalla mett]'' (digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])
<references/>

== Eksterne lenker ==
*[http://turliv.no/lofoten/hell.html Bent Svinnung: Hell / Buvågen (Moskenesøy)]
*[http://turliv.no/lofoten/03rundtur.html Bent Svinnung: Ydmyk på Yttersia]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fiskevær i Nordland]]
[[Kategori:Bosetninger i Moskenes]]
[[Kategori:Tidligere bosetninger i Nordland]]

Helle (Moskenes) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8