Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-09T14:42:24Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2026 kl. 14:42
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-03-25T04:58:48Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks geografi område
| navn = Hellas’ geografi
| bilde = Europe location GRE.png
| motto-leadin =
| motto =
| land =
| koordinater = {{Koord|39|00|N|22|00|E|type:country}}
| grenseland = [[Albania]] 282 km [[Bulgaria]] 494 km [[Tyrkia]] 931 km [[Nord-Makedonia]] 228 km
| areal = {{Linfo|Hellas|areal}}
| areal_land = 130860
| areal_vann = 1140
| høyeste = [[Olympos]]fjellet 2 919 m
| laveste = [[Middelhavet]] 0 m
| landegrenser = 1 935 km
| kystlinje = 15 021 km
| klima = [[Middelhavsklima]]
| terreng =
| naturressurser = [[Bauxitt]], [[kull]], [[magnesium]], [[petroleum]], [[marmor]], [[sink]], [[nikkel]], [[bly]], [[vannkraft]], [[hvete]], frukt og grønnsaker, [[tobakk]], [[oliven]], [[salt]], [[druer]], [[bomull]]
| areal_dyrket = 19%
| areal_avling = 8%
| areal_beite =
| areal_skog = 50%
| areal_annet = 23%
| areal_irrigert = 13 140 km² (1993 est.)
| kart = Gr-map.png
| karttekst =
}}
'''Hellas' geografi''' består hovedsakelig av nær 80 prosent fjell og [[Hellas]] er således det mest fjellrike i Europa. De vestlige delene av Hellas består av innsjøer og våtmarksområder. [[Pindos|Pindosfjellene]] ligger sentralt i de nordlige delene av fastlandet, og har en gjennomsnittlig høyde på 2 650 meter over havet. Disse fjellene henger [[geologi]]sk sammen med de mange øyene i [[Egeerhavet]] helt ned til [[Kreta]] og [[Rhodos]]. Sentral- og vest-Hellas har mange høye og bratte topper, delt opp av mange kløfter og andre karakteristiske landskapstrekk. Verdens nest dypeste kløft, [[Vikos]], ligger her. Med et vertikalt fall på over 1 100 meter er den kun slått av [[Grand Canyon]] i [[USA]]. [[Olympos]]fjellet med sine 2 919 meter er Hellas' høyeste punkt. Hellas har kystlinje som er 13 676 km lang, den største i Middelhavsbassenget.<ref name="Coastline">[https://web.archive.org/web/20090613164558/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2060.html?countryName=Greece&countryCode=GR&regionCode=eu&#gr «Field Listing :: Coastline»], ''The World Fact Book CIA''. Arkivert fra [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2060.html?countryName=Greece&countryCode=gr&regionCode=eu&#gr originalen] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2060.html?countryName=Greece&countryCode=gr&regionCode=eu&#gr |date=20110503213215 }} 13. juni 2009</ref>

Hellas ligger i sørøstlige Europa og består av den sørligste delen av [[Balkan]]halvøya, (også kalt det greske fastlandet) og halvøya [[Peloponnes]].<ref>«[http://unstats.un.org/unsd/geoinfo/ungegn/docs/23-gegn/wp/gegn23wp48.pdf «United Nations Group Of Experts On Geographical Names: Working Paper No. 48»] (PDF). UN. 2006. </ref> Hellas’ to største byer, [[Athen]] og [[Thessaloniki]], ligger her. I tillegg består Hellas av en 1425 av store og små øyer, hvorav 166 er bebodd. Øyene er delt inn i øygrupper slik som [[Kykladene]], [[Dodekanesene]], [[Sporadene]], [[De joniske øyer]], [[Nordlige egeiske øyer]] og [[De saroniske øyer]]. Øya [[Kreta]] ligger ikke i noen øygruppe. Det gjør heller ikke [[Kypros]], som er nært knyttet til den greske interessesfæren, men som geografisk ligger nærmere [[Tyrkia]].<ref>[https://www.greeka.com/greece-geography/ «Geography of Greece»], ''Greeka''</ref>

Hellas grenser i nord til [[Bulgaria]], [[Nord-Makedonia]] og Albania, i vest mot [[Det joniske hav]], i sør mot [[Middelhavet]] og i øst mot [[Egeerhavet]]. Kystlinjen er 15 000 km lang. Landet strekker seg fra rundt 35°00′N til omtrent 42°00′N og fra 19°00′Ø til 28°30′Ø. Det får dermed store klimatiske variasjoner, selv om Middelhavet styrer det meste av klimaet.<ref>[https://climateknowledgeportal.worldbank.org/country/greece/trends-variability-historical «Greece - Trends & Variability - Historical»], ''World Bank Climate Change Knowledge Portal''</ref><ref>[http://www.emy.gr/emy/en/climatology/climatology «Climatology»] {{Wayback|url=http://www.emy.gr/emy/en/climatology/climatology |date=20230622143031 }}, ''HNMS, Hellenic National Meteorological Service''</ref>

== Fysisk geografi ==
[[Fil:Greece composite NASA.jpg|thumb|200px|left|Satellittbilde av [[Hellas]]]]
Hellas ligger i sørøstlige Europa, og grenser til [[Det joniske hav]] og [[Middelhavet]]. Det er et halvøyland, med en skjærgård på rundt 3000 øyer.

Landet har et totalt areal på 131 957 km2,<ref>[https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/greece/ «Greece»], ''CIA The World Factbook''</ref> hvorav landarealet er 130 647 km2 og indre vann (innsjøer og elver) utgjør 1 310 km2. Det har landegrenser med [[Albania]] (212 km), [[Nord-Makedonia]] (234 km), [[Bulgaria]] (472 km) og [[Tyrkia]] (192 km) som til sammen måler ca. 1110 km. Av landets totale territorium er 83,33 % eller 110 496 km2 fastlandsterritorium og resten 16,67 % eller 21 461 km2 er øyterritorium.<ref>Walker, H. Jesse (2012): [https://books.google.no/books?id=SeLdBgAAQBAJ&dq=Mainland+Greece+131,990+km2&pg=PA208&redir_esc=y#v=onepage&q=Mainland%20Greece%20131%2C990%20km2&f=false Artificial Structures and Shorelines], ''Springer Science & Business Media'', s. 208</ref> Landet har en eksklusiv økonomisk sone på 505 572 km2.

Hellas har kystlinje som er 13 676 km lang, avhengig av hvordan det måles, den største i Middelhavsbassenget.<ref name="Coastline"/>

80 % av Hellas er fjell. [[Pindos|Pindosfjellkjeden ]] ligger over sentrum av landet i nordvest-til-sørøstlig retning, med en maksimal høyde på 2637 moh. Utvidelser av den samme fjellkjeden strekker seg over [[Peloponnes]] og under vann over [[Egeerhavet]], og danner mange av [[Egeiske øyer|de egeiske øyer]], også [[Kreta]], og går sammen med [[Taurusfjellene]] i det sørlige [[Tyrkia]]. Sentrale og vestlige Hellas inneholder høye og bratte topper krysset av mange [[kløft]]er og andre [[karst]]iske landskap, som [[Meteora]] og Vikoskløften (Vikos Gorge) – sistnevnte er verdens dypeste kløft i forhold til bredden, og den tredje dypeste etter [[Barranca del Cobre]] i [[Mexico]] og [[Grand Canyon]] i [[USA]], stuper vertikalt i mer enn 1100 meter.<ref>''Guinness World Records 2005'': Special 50th Anniversary Edition</ref><ref>Chrysopoulos, Philip (4. mars 2024): [https://greekreporter.com/2024/03/04/vikos-gorge-greece-grand-canyon/ «Vikos Gorge: The Greek Grand Canyon»], ''Greek Reporter''</ref>

Fjellet [[Olympos]] er det høyeste punktet i Hellas, det 7. høyeste og det 9. [[Primærfaktor|mest framtredende]] fjellet på fastlandet i Europa (sammen med [[Gerlachovský štít]] i [[Slovakia]] og i [[Karpatene]] og [[Großglockner]] i [[Østerrike]] som et eget fjell),<ref>Schmitt, A. (1983): ''Nouvelles contributions à l'étude géologique des Pieria, de l'Olympe, et de l'Ossa'' (Grèce du Nord) [Ph.D. dissert.]. Mons, Belgium, Faculté Polytechnique de Mons</ref> som stiger til 2917 moh.<ref>Ampatzidis, Dimitrios; Moschopoulos, Georgios; et al (1. april 2023): [https://doi.org/10.1007%2Fs11629-022-7866-8 «Revisiting the determination of Mount Olympus Height (Greece)»], ''Journal of Mountain Science''. '''20''' (4): 1026–1034. doi:[https://doi.org/10.1007%2Fs11629-022-7866-8 10.1007/s11629-022-7866-8]. ISSN [1993-0321 1993-0321].</ref> [[Rodopifjellene]], som strekker seg til 2 191 moh,<ref>[https://bulgariawalking.com/hiking-tour/rhodope-mountains-hiking-trekking-walking-bulgaria/ Rhodope Mountains], ''Bulgariawalking.com''</ref> danner grensen mellom Hellas og [[Bulgaria]]; dette området er dekket med store og tette skoger.

Hellas' laveste punkt er havnivået.<ref>[https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/greece/ «Europe :: Greece»], ''The World Factbook'', CIA.</ref>

Sletter finnes i det østlige [[Thessalia]], i det sentrale [[Makedonia (Hellas)|Makedonia]] og i [[Trakia]] i nordlige Hellas.

=== Ytterpunktene i Hellas ===
[[Fil:Greece topo.jpg|thumb|[[Topografi]]sk kart over Hellas. ''Klikk for større utgave'']]
De ekstreme ytterpunktene i Hellas er<ref>[https://web.archive.org/web/20131213192314/http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_01_0002_00061.pdf «Statistical Yearbook of Greece 2009 & 2010»] (PDF), ''Hellenic Statistical Authority''. s. 27. Arkivert fra [http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_01_0002_00061.pdf originalen] (PDF) 13. desember 2013.</ref>

* Nord: landsbyen [[Ormenio]] (41°45′41″ N, 26°13′15″ E)
* Sør: øya [[Gavdos]] (34°48′11″ N, 24°07′25″ E)
* Øst: øya [[Strongyli Kastellorizou]] (36°06′17″ N, 29°38′39″ E)
* Vest: øya [[Othoni]] (39°51′11″ N, 19°22′41″ E)

=== Arealbruk ===
* Jordbruksareal: 63,4 % (2018 anslag)<ref name="indexmundi">[https://www.indexmundi.com/greece/land_use.html «Greece Land use»], ''Index Mundi''</ref>
* Dyrkbar jord: 19,71 % (2018 anslag)<ref name="indexmundi"/>
* Permanente avlinger: 8,95 % (2018 anslag)<ref name="indexmundi"/>
* Permanent beite: 34.8% (2018 anslag)<ref name="indexmundi"/>
* Skog: 30,5 % (2018 anslag)<ref name="indexmundi"/>
* Annet: 71,37 % (2012 anslag)<ref name="indexmundi"/>
* Irrigert land: 16.4 %, 15 550 km2 (2007 anslag)<ref>[https://data.worldbank.org/indicator/AG.LND.IRIG.AG.ZS?locations=GR «Agricultural irrigated land (% of total agricultural land) - Greece»], ''World Bank''</ref>

=== Det greske fastlandet ===
[[File:GreeceOMC.png|thumb|Det greske fastlandet med byer og øyer. ''Klikk for større utgave'']]
Fastlands-Hellas utgjør den sørligste delen av [[Balkan]]halvøya med ytterligere to mindre halvøyer som stikker ut fra den: [[Khalkidiki]] og [[Peloponnes]]. Den nordlige delen av landet omfatter regionene [[Makedonia (Hellas)|Makedonia]] og [[Trakia]]. Mot sør smalner fastlandet inn og omfatter regionene [[Epeiros]], [[Thessalia]] og [[Sentral-Hellas]], hvor regionen [[Attika]] og hovedstaden [[Athen]] ligger. Lenger sør er den mindre halvøya Peloponnes atskilt fra resten av det greske fastlandet av [[Korintbukta]] og [[Saroniabukta]], men forbundet med [[Korinteidet]].<ref>[https://www.worldatlas.com/articles/isthmus-of-corinth-geography-of-greece.html «Where is the Isthmus of Corinth?»], ''WorldAtlas''</ref>

Det greske fastlandet dekker omtrent 80 % av det totale territoriet i Hellas og er stort sett dekket av fjell. Den største fjellkjeden i Hellas er [[Pindos]]fjellkjeden, den sørlige forlengelsen av [[De dinariske Alper]], som danner ryggraden til det greske fastlandet, og skiller Epeiros fra Thessalia og Makedonia. Landets høyeste fjell er [[Olympos]], som også skiller Thessalia fra Makedonia. Den høyeste toppen stiger til 2 918 moh, noe som gjør den til den nest høyeste på Balkan-halvøya<ref>[https://www.mig-razlog.org/embmed/en/english-the-olympus-mountain/ Olympus – «Emblematic Mediterranean Mountains»], ''МИГ- Разлог''</ref> etter [[Musala]] i [[Rila]]fjellene som er 2 694 moh.<ref>[https://www.wikiloc.com/mountaineering-trails/maja-e-jezerces-the-highest-in-dinaric-alps-4838150 «Maja e Jezerces - the highest in Dinaric Alps»], ''Wikiloc''</ref>

Antall øyer varierer mellom 1200 og 6000.<ref>Marker, Sherry; Kerasiotis, Peter (2010): «Greece in depth», Nadeau, Mark, red.: ''Frommer's Greece''. Hoboken: Wiley; s. 12.</ref> Et antall som ofte er sitert i reiseguider er 1425 øyer, hvorav 166 sies å være bebodd.<ref>Poffley, Frewin (2002): ''Greek Island Hopping''. Thomas Cook; s. 15.</ref> Den greske turistorganisasjonen rapporterer et tall på 6000, med 227 av dem bebodd.<ref>Ellinikos Organismos Tourismou (EOT): [https://web.archive.org/web/20120603171916/http://www.visitgreece.gr/portal/site/eot/menuitem.7f0d4e449429307c12596610451000a0/?vgnextoid=e93aca1db0e27210VgnVCM100000460014acRCRD&lang_choosen=en Greek islands]. Arkivert fra [http://www.visitgreece.gr/portal/site/eot/menuitem.7f0d4e449429307c12596610451000a0/?vgnextoid=e93aca1db0e27210VgnVCM100000460014acRCRD&lang_choosen=en originalen] 3. juni 2012.</ref> ''[[Paris Match]]'' øker imidlertid dette tallet til 9 841 øyer, hvorav bare 169 har en registrert kontinuerlig menneskelig tilstedeværelse.<ref>[https://www.parismatch.com/Vivre/Voyage/Top-5-Les-plus-belles-iles-grecques-2016-1027084 «Top 5 : Les plus belles îles grecques»], ''Paris Match'' 28. julu 2016.</ref>

De greske øyene utgjør omtrent 20 % av landets totale territorium,<ref>Treves, Tullio; Pineschi, Laura (januar 1997): [https://books.google.no/books?id=x4uZat_RmpUC&q=greece+mainland+km2&pg=PA226&redir_esc=y#v=snippet&q=greece%20mainland%20km2&f=false ''The Law of the Sea'']. ISBN 9041103260; s. 226</ref> og varierer sterkt i størrelse så vel som i klima. Landets største øy er [[Kreta]], med Euboea ([[Evvia]]) som nest største. Andre store greske øyer er [[Rhodos]] og [[Lesbos]] i [[Egeerhavet]], og [[Korfu]] og [[Kefallinia]] i [[Det joniske hav]]. Mange av de mindre greske øyene danner øygrupper eller kjeder, tidvis kalt skjærgårder, med bemerkelsesverdige eksempler som [[Kykladene]] og [[Sporadene]] i henholdsvis i sør og i det sentrale Egeerhavet.

== Øygrupper ==
Kun større øyer er nevnt innenfor de respektive øygrupper. En rekke mindre og ubebodde øyer finnes også.
=== Kykladene ===
[[Kykladene]] består av [[Mykonos]], [[Delos]], [[Paros]], [[Antiparos]], [[Naxos (øy)|Naxos]], [[Koufonisia]], [[Keros]], [[Skhinoussas]], [[Irakila]], [[Donoussa]], [[Amorgos]], [[Ios]], [[Folegandros]], [[Santorini]], [[Thirassia]], [[Anafi]], [[Milos]], [[Sifnos]], [[Serifos]], [[Syros]], [[Tinos]], [[Kythnos]], [[Kea]] og [[Andros]].

=== Dodekanesene ===
[[Dodekanesene]] består av [[Rhodos]], [[Khalki]], [[Kastellorizo]], [[Kos]], [[Pserimos]], [[Kalimnos]], [[Tilos]], [[Telendos]], [[Nisyros]], [[Leros]], [[Patmos]], [[Lipsi]], [[Symi]], [[Kárpathos]], [[Kasos]] og [[Astypalaia]].

=== Sporadene ===
[[Sporadene]] består av [[Skiathos]], [[Skopelos]], [[Alonnisos]] og [[Skiros]].

=== De joniske øyer ===
[[De joniske øyer]] består av [[Korfu]], [[Paxos]], [[Antipaxos]], [[Lefkada]], [[Ithaka]], [[Kefallonia]], [[Zakynthos]] og [[Kythira]].

=== Nordlige egeiske øyer ===
[[Nordlige egeiske øyer]] i [[Egeerhavet]] består av [[Samos]], [[Ikaria]], [[Khíos]], [[Psará]], [[Inousses]], [[Lesbos]], [[Limnos]], [[Agios Efstratios]], [[Thassos]] og [[Samothrake]].

=== De saroniske øyer ===
[[De saroniske øyer]] består av [[Egina]], [[Poros]], [[Hydra (øy)|Hydra]] og [[Spetses]].

<gallery mode="packed" heights="150px">
Fil:Mytikas.jpg|Olympos
Fil:Kremasta Lake 03.JPG|Innsjøen Kremasta
Fil:Kanal von Potidea.jpg|Potideakanalen i Khalkidiki
Fil:Navagio 01.jpg|Navagiostranden på øya Zakynthos
</gallery>
== Klima ==
Det er ikke så enkelt å skildre klimaet i et land som har 2000 øyer, høye fjelltopper og luftmasser som kommer fra både subtropiske og polare strøk. [[Middelhavet]] styrer likevel det meste av klimaet, og den våteste tiden på året er vinteren. Somrene er så godt som helt tørre, og størst sjanse for [[regn]]byger har man lengst nord, men selv [[Thessaloniki]] får bare noen få våte dager hver måned. [[Temperatur]]en i lavlandet blir ofte svært høy (30-35°C), og nattetemperaturen i [[Athen]] går normalt ikke under 22°C i juli og august. Hellas' varmeste områder er det indre lavlandet i [[Peloponnes]] og [[Thessalia]]. I kystområdene blir som regel varmen dempet av en lett [[sjøbris]], og mange områder får en vedvarende nordlig [[vind]] kalt ''etesian''. Som de fleste andre steder i verden minker temperaturen med høyden, men i Hellas kanskje mer enn andre steder. På en varm ettermiddag kan temperaturen faktisk synke med så mye som 8°C per 1000 m.

[[Nedbør]]en tar seg litt opp på høsten, og det kan da komme enkelte [[tordenvær|tordenbyger]]. Selv midtvinters er det likevel lengre perioder med sol, kalt "de lykkelege dagene". Mest nedbør får vestsiden av [[Pindos]]- og [[Peloponnes]]fjellene, ofte i form av [[snø]]. På grunn av alle fjellområdene og alle øyene har kaldluften fra nord problemer med å trenge langt sør. Det betyr at kystbyene i nord er mye kaldere enn Athen og de sørlige områdene om vinteren. Kraftig kulde er sjelden, men et par ganger om vinteren kan snøbygene gå så langt sør som til Peloponnes, og det er ofte frost i enkelte dalstrøk. Om våren minker nedbøren igjen, men i Thessaloniki begynner den tørre perioden først i juni.

Athen har en årlig nedbørsnormal på 402 mm, mens Thessaloniki i nord har 470 mm. Athen har derimot bare normalt 27 mm fra juni og ut august.

== Fauna og flora ==

50% av Hellas er dekket av skoger med stor variasjon i vegetasjonen. En reise gjennom landet vil by på alt fra alpin [[Bartrær|barskog]] til typiske middelhavsplanter som for eksempel palmer.

[[Seler]], [[havskilpadde]]r og andre sjeldne marine dyrearter lever i havene rundt Hellas, mens skogene er hjem for blant annet [[brunbjørn]], [[gaupe]] og [[ulv]]. Også [[rådyr]], [[villgeit]], [[rødrev]] og [[villsvin]] lever her.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Commonsatlas|Greece|Hellas}}
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.uqac.ca/mhiggins/A%20Geological%20Companion%20to%20Greece.pdf ''A Geological Companion to Greece and the Aegean''] {{Wayback|url=http://www.uqac.ca/mhiggins/A%20Geological%20Companion%20to%20Greece.pdf |date=20220206045018 }} (PDF) av Michael og Reynold Higgins, Cornell University Press, 1996

{{Koord|39|00|N|22|00|E|type:country|vis=tittel}}
{{Europas geografi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hellas' geografi| ]]

Hellas’ geografi - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5