nb>Znuddel: Fjerner sideversjon 25568004 av ~2026-18669-6 (diskusjon)Mangler kilder

2026-01-09T17:39:12Z

Fjerner sideversjon 25568004 av ~2026-18669-6 (diskusjon)Mangler kilder

Ny side

{{koord|38|N|23|E|type:country_region:GR|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Ellinikí Dimokratía Ελληνική Δημοκρατία
| norsknavn = Den hellenske republikk
| flagg = Flag_of_Greece.svg
| flaggramme = ja
| flagglink = Hellas’ flagg
| våpen = Coat of arms of Greece.svg
| våpenstørrelse = 82px
| våpenlink = Hellas’ riksvåpen
| motto = [[Gresk]]: Elefthería í thánatos (Ελευθερία ή Θάνατος) (Frihet eller døden)
| antallspråk = 1
| språk = [[Gresk]]
| hovedstad = [[Athen]]
| innbyggernavn = Greker, gresk
| styreform = [[Demokrati]]sk [[republikk]]
| leder1t = [[Liste over Hellas' presidenter|President]]
| leder1p = [[Katerina Sakellaropoulou]]
| leder2t = [[Liste over Hellas’ statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Kyriakos Mitsotakis]]
| arealrang = 95
| areal = 
| vann = 0,86
| befolkningsrang = 70
| befolkningsår = 
| befolkning = 
| uavhengighetfra = [[Det osmanske riket]]
| uavhengighettid = [[25. mars]] [[1821]]
| valuta = [[Euro]]1
| valutakode = EUR
| tidssone = + 2
| nasjonaldag = [[25. mars]]
| nasjonalsang = [[Hymne til friheten|«Ὕμνος εἰς τὴν Ἐλευθερίαν» ''(Hymne til friheten)'']]
| ISO 3166 = GR
| toppnivådomene = [[.gr]]
| altplassering = EU location GRE.png
| plassering = Greece
| kart = Gr-map.png
| fotnoter = 1Før [[2001]]: [[Drakme]]
}}
'''Hellas''',{{efn|[[gresk]]: ''Ελλάδα'' (Elláda) eller ''Ἑλλάς'' (Hellás)}} offisielt '''Den hellenske republikk''', er en [[republikk]] i [[Sørøst-Europa]] på den sørlige enden av [[Balkan]]. Landet grenser til [[Albania]], [[Nord-Makedonia]] og [[Bulgaria]] i nord, [[Tyrkia]] i nordøst, [[Egeerhavet]] i øst, [[det joniske hav]] i vest, og [[Middelhavet]] i sør. Hellas er berglendt og fastlandet er oppstykket av bukter og viker omgitt av et stort antall øyer.<ref name=":5" /> Hellas består foruten fastlandet av over 2000 øyer og har dermed [[Liste over land etter kystlinje|verdens tolvte lengste kystlinje]]. De fleste øyene er delt inn i øygrupper, men den største, [[Kreta]], ligger ikke i en øygruppe.

Hellas har vært medlem av [[Den europeiske union]] siden 1981, [[NATO]] siden 1952, [[OECD]] siden 1961 og [[ESA]] siden 2005.

Ifølge [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling|OECD]] hadde en gjennomsnittlig greker i 2022 en årlig disponibel inntekt på {{formatnum:20791}} [[Amerikansk dollar|amerikanske dollar]] ({{formatnum:216000}} [[Norsk krone|kr]]). Dette er betydelig lavere enn OECD-snittet på {{formatnum:30490}} dollar ({{formatnum:317000}} kr).<ref>{{Kilde www|url=https://www.oecdbetterlifeindex.org/countries/greece/|tittel=Greece|besøksdato=2023-04-08|språk=en|verk=OECD Better Life Index|forlag=OECD}}</ref> [[Liste over land etter BNP per innbygger|BNP per innbygger]] var {{formatnum:20192}} dollar i 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://data.worldbank.org/country/greece|tittel=Greece {{!}} Data|besøksdato=2023-04-08|verk=data.worldbank.org}}</ref>

[[Athen]] er hovedstad. [[Thessaloniki]], [[Pireus]], [[Patras]], [[Kalamata]], [[Iraklio]], [[Larisa]], [[Volos]], [[Ioannina]], [[Kavala]], [[Rhodos by|Rhodos]] og [[Serres]] er noen av landets større byer.

== Etymologi ==
På norsk het landet ''Grekenland'' fram til 1932, da [[nynorsk]]- og [[samnorsk]]-krefter vant fram med sitt krav om at dette navnet skulle avskaffes, fordi det var importert fra det tyske ordet ''Griechenland'' via dansk. I ettertid har det offisielle landsnavnet vært ''Hellas'' på norsk.<ref name="Språkrådet">{{Kilde artikkel|forfatter=Språkrådet|tittel=Lesarspørsmål|publikasjon=Språknytt|url=https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-20162/spraknytt-12016/lesarsporsmal/|dato=|år=2016|utgave=1|sider=3-4|besøksdato=2022-08-08|arkiv-dato=2018-07-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180707234920/https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-20162/spraknytt-12016/lesarsporsmal/|url-status=unfit}}</ref>

Opprinnelsen til navnet ''Hellas'' er ikke kjent, men i oldtiden ble et mindre område i [[Thessalía]] kalt Hellas. I [[klassisk tid]] tilsvarte navnet omtrent det nåværende landet, men uten Makedonia og [[Trakia]].<ref name="Thorsen & Lundbo" (2023-08-25)>Thorsen, Kirsti des Bouvrie; Lundbo, Sten: «Hellas» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Henta 27. februar 2024 frå https://snl.no/Hellas</ref>

== Naturgeografi ==
{{utdypende artikkel|Hellas' geografi}}

Hellas grenser til [[Albania]], [[Nord-Makedonia]], [[Bulgaria]] og [[Tyrkia]]. Fastlands-Hellas består av den sørligste delen av [[Balkan]], (også kalt det greske fastlandet) og halvøya [[Peloponnes]]. Hellas' to største byer, [[Athen]] og [[Thessaloniki]], ligger her. I tillegg består Hellas av 1425 store og små øyer, hvorav 166 er bebodd. Øyene er delt inn i øygrupper slik som [[#Kykladene|Kykladene]], [[#Dodekanesene|Dodekanesene]], [[#Sporadene|Sporadene]], [[De joniske øyer]], [[#De nordøstlige øyene i Egeerhavet|de nordøstlige egeiske øyer]] og [[#De saroniske øyer|De saroniske øyer]]. Øya [[Kreta]] ligger ikke i noen øygruppe. Det gjør heller ikke [[Kypros]], som er nært knyttet til den greske interessesfæren, men som er eget land og geografisk ligger nærmere [[Tyrkia]].

=== Klima ===
Klimaet i Hellas er et typisk [[middelhavsklima]] med varme og tørre somre.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092948054|tittel=Sørøst-Europa|forlag=Det Beste|utgivelsesår=1997|isbn=8270102571|utgivelsessted=Oslo|side=99}}</ref> I Nord-Hellas kan vinteren ha kalde vinterdager, og det hender ofte at temperaturen kryper under minus på gradestokken. Det er ikke uvanlig at det er større mengder snø i fjellene. Dette er noe som gjør denne delen av landet populært for skientusiaster. Det forekommer også snø i lavlandet, men den blir bare liggende i kortere perioder.

Veskysten får en del regn om vinteren, mens østkysten er noe tørrere.<ref name=":5" /> Gjennomsnittstemperaturen i Aten om sommeren er 28 ℃ og i januar 9 ℃, Thessaloniki er litt kjøligere i januar. [[Iraklio|Iraklion]] på Kreta har gjennomsnitt 12 ℃ i januar.<ref name=":5" /> Juli og august er såkalte «røde måneder», da er det slett ikke uvanlig at temperaturen stiger over 40 ℃. Det er varmt i Hellas fra april til oktober. Det mest ustabile været i Hellas er tidlig på våren eller seint på høsten, da kan kraftig vind og regnvær holde på i flere dager.

=== Øyer ===
[[Fil:20070501 Xiliadou 14.JPG|thumb|Hellas består av 1425 store og små øyer, deriblant den nest største øya, [[Evvia|Evvia (Εύβοια)]].]]
*[[Kykladene]] består av [[Mykonos]], [[Delos]], [[Paros]], [[Antiparos]], [[Naxos (øy)|Naxos]], [[Koufonisia]], [[Keros]], [[Skhinousa]], [[Iraklia]], [[Donousa]], [[Amorgos]], [[Ios]], [[Folegandros]], [[Santorini]], [[Thirasia]], [[Anafi]], [[Milos]], [[Sifnos]], [[Serifos]], [[Syros]], [[Tinos]], [[Kythnos]], [[Kea]] og [[Andros]].
*[[Dodekanesene]] består av [[Astypalaia]], [[Rhodos]], [[Khalki]], [[Kastellorizo]], [[Kos]], [[Pserimos]], [[Kalimnos]], [[Tilos]], [[Telendos]], [[Nisyros]], [[Leros]], [[Patmos]], [[Lipsi]], [[Symi]], [[Kárpathos]] og [[Kasos]].
*[[Sporadene]] består av [[Skiathos]], [[Skopelos]], [[Alonnisos]] og [[Skiros]].
*[[De joniske øyer]] består av [[Korfu]], [[Paxos]], [[Antipaxos]], [[Lefkada]], [[Ithaka]], [[Kefalonia]], [[Zakynthos]] og [[Kythira]].
*De nordøstlige øyene i [[Egeerhavet]] består av [[Samos]], [[Ikaria]], [[Khíos]], [[Psará]], [[Inousses]], [[Lésvos]], [[Limnos]], [[Agios Efstratios]], [[Thasos]] og [[Samothraki]].
*De saroniske øyer består av [[Egina]], [[Poros]], [[Hydra (øy)|Hydra]] og [[Spetses]].

== Demografi ==
[[Fil:Population of Greece since 1961.svg|thumb|Befolkningen i Hellas fra 1963 til 2003.]]
14,3% av befolkningen er fra 0-14 år. 66,6% av befolkningen er fra 15-64 år. 19,1 % av befolkningen er over 65 år. Levealder for kvinner er 82,21 år. Levealder for menn er 76,98 år.

{| border="1" cellpadding="2" width="15%" style="border-collapse:collapse; border-color:#f2f2f4; margin-top:5px; margin-bottom:5px; font-size:95%; text-align:center;"
|- bgcolor="#f2f2f4"
| '''År'''
| '''Befolkning'''
| '''Endring'''
|-
| '''1971'''
|align="right"| 8 768 372
|align="right"| -
|-
| '''1981'''
|align="right"| 9 739 589
|align="right"| 11.1 %
|-
| '''1991'''
|align="right"| 10 259 900
|align="right"| 5.3 %
|-
| '''2001'''
|align="right"| 10 964 020
|align="right"| 6.9 %
|-
| '''2010'''
|align="right"| 11 306 183
|align="right"| 3.1 %
|}

=== Religion ===
[[Den ortodokse kirke i Hellas|Den gresk-ortodokse kirken]] er landets offisielle religion, men det er likevel full religionsfrihet. Hellas er et av [[Europa]]s mest religiøse land. 81 % av befolkningen oppgir at de tror på en [[Gud]], som er det tredje høyeste av alle [[EU]]-land, etter [[Malta]] og [[Kypros]]. 98 % av befolkningen definerer seg som [[kristne]] (97 % [[gresk-ortodokse]]). Det er svært få ikke-ortodokse kristne i Hellas. De utgjør om lag 1 % av den totale befolkningen. Det er 50 000 registrerte [[katolikker]], men den [[katolsk]]e innvandrerbefolkningen er så høy som 200 000. De [[protestant]]iske kirkene har 30 000 medlemmer, [[pinsevenner]] har 12 000 medlemmer, og [[Jehovas vitner]] har 28 243 aktive medlemmer. Andre trosretninger finnes, men utgjør svært lite av totalen: 653 [[mormoner]]e, 501 [[adventist]]er, og 30 [[metodist]]er.

0,95 % av befolkningen sier ifølge folketellingen i 1991 at de følger [[islam]], men totalt er det rundt 3 % av befolkningen som har [[muslim]]sk bakgrunn. Den muslimske minoriteten er hovedsakelig lokalisert helt øst i [[Trakia]], ikke langt fra [[Tyrkia]]. [[Athen]] er det eneste [[EU]]-hovedstaden uten et særskilt gudshus (moske) og dets kriterier for den muslimske befolkning. Hellas' historiske og tradisjonelle kamp mot tyrkere, samt folke-utvekslingen mellom Hellas og Tyrkia etter første verdenskrig og de påfølgende årene, er de historiske årsakene til det lille antallet muslimer i Hellas. De siste årene{{når}} har muslimene vært stadig mer utsatt for hets, angrep og forfølgelse fra høyre-ekstreme grupperinger og politiske partier, som har fått mer oppslutning siste årene <ref>[http://e24.no/makro-og-politikk/hellas-hoeyreekstreme-vil-raide-sykehus/20242725 «Høyreekstreme vil raide sykehus»] {{Wayback|url=http://e24.no/makro-og-politikk/hellas-hoeyreekstreme-vil-raide-sykehus/20242725 |date=20120818130756 }}, E24 15. juni 2012</ref><ref>[http://www.nytimes.com/2010/12/01/world/europe/01greece.html?_r=1 «Attacks on Immigrants on the Rise in Greece»], ''New York Times'' 1. desember 2010</ref><ref>[http://worldnewsvine.com/2010/11/greeks-shout-obscenities-egg-muslims-as-they-pray/ «Greeks Shout Obscenities»] {{Wayback|url=http://worldnewsvine.com/2010/11/greeks-shout-obscenities-egg-muslims-as-they-pray/ |date=20101119022717 }}, ''Worldnewsvine''</ref>. Ved valget i 2012 var oppslutningen til det mest høyre-ekstreme partiet i Hellas, [[Gyllent daggry]], økt til 7 %.

[[Jødedom]] har eksistert i Hellas i mer enn 2 000 år. I år 1900 var over halvparten av [[Thessaloniki]]s befolkning [[jøder]], eller 80 000. I dag har derimot Hellas ikke mer enn 5 500 [[jøder]].

== Historie ==
{{hoved|Hellas' historie}}
[[Fil:Greece MODIS Terra Satellite Image 19 Aug 2004.jpg|200px|thumb|left|Satellittbilde av Hellas]]
I den greske [[bronsealderen]] vokste det frem [[sivilisasjon]]er rundt [[Egeerhavet]]. Fra 3600 til 1000 f.Kr. var det rike kulturer knyttet til [[den minoiske sivilisasjon|minoiske]] [[Kreta]] og det [[mykensk kultur|mykenske]] [[Peloponnes]]. Rundt 800 f.Kr. oppstod flere [[bystat]]er. [[Polis]]ene grunnla flere [[koloni]]er rundt [[Middelhavet]]. De stod mot flere [[det persiske riket|persiske]] invasjonsforsøk og la grunnlaget for den [[hellenisme|hellenistiske]] sivilisasjonen. [[Aleksander den store]] spredte hellenismen over store deler av den da kjente verdenen.

[[Romerriket]] erobret Hellas i [[168 f.Kr.]] Gresk kultur hadde da lenge hatt innflytelse på romerne. De østlige delene av det romerske imperiet ble dominert av gresk kultur. Da det romerske riket ble delt i to, havnet Hellas i sentrum for de østlige delene. Med [[Konstantinopel]] som sentrum spredte [[Østromerriket]] gresk kultur. Konstantinopel falt i [[1453]], og området ble dominert av [[Det osmanske riket]].

Hellas var del av Det osmanske riket frem til [[1820-tallet]]. Grekerne gjorde da opprør og etter undertegnelsen av [[Konstantinopel-traktaten]] i 1832 ble Hellas anerkjent som selvstendig stat.

=== Andre verdenskrig ===
Etter [[slaget om Hellas]] i april 1941 ble Hellas [[Okkupasjonen av Hellas under andre verdenskrig|kontrollert av aksemaktene Italia og Tyskland]] (Kreta ble inntatt i mai 1941) samt [[Bulgaria]]<ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv36cj7ng|tittel=Repressed, Remitted, Rejected: German Reparations Debts to Poland and Greece|etternavn=Roth|fornavn=Karl Heinz|etternavn2=Rübner|fornavn2=Hartmut|etternavn3=Lewis|fornavn3=Ben|dato=2022|utgiver=Berghahn Books|isbn=978-1-80073-257-5|utgave=1|doi=10.2307/j.ctv36cj7ng.8}}</ref> og [[Den hellenske stat]], et kollaboratørregime, ble etablert. [[Konstantinos Logothetopoulos]] var statminister fra 1941 til april 1943.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Konstantinos Logothetopoulos (1878–1961): the controversial life of an eminent gynaecologist|publikasjon=Archives of Gynecology and Obstetrics|doi=10.1007/s00404-015-3652-y|url=https://doi.org/10.1007/s00404-015-3652-y|dato=2015-08-01|fornavn=Christos|etternavn=Iavazzo|etternavn2=Gkegkes|fornavn2=Ioannis D.|etternavn3=Gkegke|fornavn3=Xanthi-Ekaterini D.|etternavn4=Karamanou|fornavn4=Marianna|etternavn5=Androutsos|fornavn5=George|serie=2|språk=en|bind=292|sider=383–386|issn=1432-0711|besøksdato=2025-10-11}}</ref><ref name=":0">Apostolou, A. (2018). Greek Collaboration in the Holocaust and the Course of the War. In G. Antoniou & A. D. Moses (Eds.), ''The Holocaust in Greece'' (pp. 89–112). chapter, Cambridge: Cambridge University Press.</ref><ref name=":4">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt5vkqz3|tittel=Inside Hitler's Greece|etternavn=Mazower|fornavn=Mark|dato=1993|utgiver=Yale University Press|isbn=978-0-300-05804-8}}</ref> [[Holocaust i Hellas]] pågikk fra mars 1943 og over 80 % av landets rundt 75.000 jødiske borgere ble drept. De fleste jødene bodde i [[Thessaloniki]] som tidligere var en overveiende jødisk by.<ref name=":3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=The German Occupation and the Holocaust in Greece: A Survey|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/german-occupation-and-the-holocaust-in-greece-a-survey/10FC0F5A055B45EE5ACA24871CAC25CB|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Holocaust in Greece|dato=2018|besøksdato=2021-06-07|isbn=978-1-108-47467-2|side=15–35|doi=10.1017/9781108565776.003|fornavn=Iason|etternavn=Chandrinos|redaktørfornavn=A. Dirk|redaktøretternavn=Moses}}</ref><ref name="Bowman">Bowman, S. B. (2009). ''The Agony of Greek Jews, 1940–1945.'' Stanford University Press.</ref> Ioannis Rallis ble statsminister i april 1943.<ref name=":4" /> I august 1944 gikk sovjetiske styrker inn i Romania og kort tid deretter inn i Bulgaria slik at tyske styrker i Hellas sto i fare for å bli avskåret. Den tyske retretten hadde vært forberedt siden 1943 og tyske styrker raserte gresk infrastruktur mens de trakk seg nordover: telekommunikasjon, kjøretøy, havner og mesteparten av handelsflåtens skip ble ødelagt; [[Korintkanalen]] ble sperret.<ref name=":2" /> Generaloberst Alexander Löhr erklærte 3. oktober 1944 Aten for "[[åpen by]]"; han ville i strid med ordre oppgi by uten kamp og uten å rasere den. De siste tyske styrkene forlot Thessaloniki 31. oktober og tidlig i november var alle tyske styrker ute av landet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030948501|tittel=Den annen verdenskrig. 10. Mot undergangen|forfatter=Piekalkiewicz, Janusz|forlag=P. Asschenfeldts bokklubb|utgivelsesår=1988|isbn=8240105564|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Britiske styrker inntok Aten i oktober 1944.<ref name=":4" />

=== Borgerkrig og etterkigstid ===
Etter [[andre verdenskrig]] brøt det ut en [[Borgerkrigen i Hellas 1946–49|borgerkrig]] som varte i to år. Det ble gjennomført [[militærkupp]] i [[1967]], og [[monarki]]et ble avskaffet i [[1973]]. I [[1974]], etter å ha stått bak et [[statskupp]] på [[Kypros]], brøt [[militærjunta]]en sammen. Året etter ble Hellas erklært som [[republikk]], med et [[demokrati]]sk styresett.

== Politikk ==
{{Se også|Liste over Hellas’ presidenter}}
Hellas har vært republikk siden 1974 da den [[Den tredje greske republikk]] ble erklært. [[Hellas’ president|Presidenten]] er landets statsoverhode. Embetet som [[Den hellenske republikks visepresident]] var kortvarig i 1973. [[Hellas’ parlament]] er den [[Politisk forsamling|lovgivende forsamlingen]].

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Hellas ble medlem av [[EU]] i [[1981]].

Hellas ble medlem i NATO i 1952<ref>{{Kilde avis|tittel=– Sjelden to NATO-land krenker hverandres luftrom|avis=VG.no|url=https://www.vg.no/nyheter/i/41j8nq/sjelden-to-nato-land-krenker-hverandres-luftrom|dato=08.09.2020}}</ref>

Landet har obligatorisk vernepliktstjeneste for menn mellom 19 og 45 år, på tolv måneder. Forsvarsministeren besøkte Finland i februar 2024, for å se nærmere på den finske modellen før Hellas tar en beslutning om å gjøre endringer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eksperter: Putin tvinger Europa til dette|avis=TV2.no|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/eksperter-putin-tvinger-europa-til-dette/16859220/|dato=27.07.2024}}</ref>

==Næringsliv==

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP (Verdensbanken)
| 245,0 mrd USD
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Eurostat)
| 4,1 %
|
| 2007, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| BNP (vekst)
| 4,1 %
|
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Industriproduksjon
| -0,4 %
|
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Konsumpriser 2006
| 3,3 %
|
| 2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Konsumpriser 2007
| 2,9 %
|
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Renter 3 mnd 2006
| 3,90 %
|
| 2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Renter 3 mnd 2007
| 4,60 %
|
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Børsindeks 1. jan-7. mai 2008
| -17,7 %
|
| ''The Economist'' mai 2008
|-
| Arbeidsløshet
| 16,6 %
|
| Hellenic Statistical Authority. 11. august 2011
|-
| Handelsbalanse
| -50,5 mrd USD
|
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Betalingsbalanse
| -40,9 mrd USD
| -10,5 %
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Utviklingshjelp
| -2,00 mrd USD
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Budsjettbalanse
|
| -10,6 %
| Eurostat. 26. april 2011
|-
| BNP per innb
| 27,716 USD
|
| International Monetary Fund. 27. mai 2011
|}

=== Utenrikshandel ===
Viktige varer som blir eksportert fra Hellas er [[mat]]- og drikkevarer, [[petroleum]], stål, olivenolje og [[tobakk]]. Viktige importvarer er [[olje]], forskjellige maskiner blant annet til industri og transport, plastprodukter. Viktige handelspartnere er [[Frankrike]], [[Tyskland]] og [[Italia]].

== Kultur ==
{{se også|Gresk mytologi|Gresk arkitektur|Gresk skulptur}}

=== Litteratur ===
[[Fil:Hector brought back to Troy.jpg|thumb|Kampen om Troja]]
{{utdypende|Gresk litteratur}}
Gresk litteratur er [[litteratur]] skrevet på [[gresk språk]]. Man skiller mellom litteraturen i [[antikken]] (inntil [[300-tallet]] e. Kr.), i [[Østromerriket|bysantinsk]] (300-[[1100-tallet]]) og i moderne tid (etter [[1100-tallet]]). Gresk litteratur refererer også til de litterære skrifter av innfødte i områder under gresk innflytelse, og til hele perioden hvor gresktalende mennesker har eksistert. Gresk litteratur representerer den første betydelige litteratur i [[Europa]], og dens forfattere, verker, [[poetikk]] og [[Sjanger|sjangrer]] har vært dominerende for europeisk litteratur opp til moderne tid.

=== Matkunst ===
{{se også|Matstellet i antikkens Hellas}}

[[Fil:Spanikopita Greek dish.jpg|thumb|left|Spanakopita med feta.]]
[[Fil:Greek Salad Choriatiki.jpg|thumb|right|Klassisk gresk salat.]]
Det greske kjøkken er karakterisert av sunn middelhavsmat, noe som er særlig framhevet av deres velkjente matretter. Gresk kjøkken benytter friske ingredienser i et mangfold av lokale matretter som [[moussaka]], [[Gresk kjøkken|stifado]], [[gresk salat]], [[fasolada]], [[spanakopita]] og [[souvlaki]]. En del matretter har historie som går tilbake til [[antikkens Hellas]], som [[skordalia]] (en tykk puré bestående [[valnøtt]]er, [[mandel]], opphakket løk og [[olivenolje]]), linsesuppe, [[retsina]] ([[hvitvin]] eller [[rosévin]] forseglet med furuharpiks) og [[pasteli]] (en dessert med [[sesamfrø]] bakt med [[honning]]). Gjennomgående liker grekere ofte småretter som [[meze]]<ref>Den etymologiske opprinnelse til ordet meze kommer fra [[persisk]]e ''maze'' som betyr «smak».</ref> med ulike former for dip som [[tzatziki]], grillet [[blekksprut]] og små fisker, [[feta]]ost, [[dolma]] (grønnsaksrett med [[ris]], [[solbær]], og [[pinjekjerne]]r pakket inn i vinblader), ''poltos'', med oliven og ost. [[Olivenolje]] benyttes til nær enhver rett.

Søte desserter som [[galaktoboureko]] (pudding gjort av [[semule]] og [[filodeig]]), og drikke som [[ouzo]], [[metaxa]] og et mangfold av viner, inkludert [[retsina]] (en særegen gresk [[harpiks]]smakende hvit- eller rosévin). Gresk kjøkken varierer stort mellom det greske fastlandet og fra øy til øy. Den bruker ofte mer smakstilsetninger enn andre kjøkken langs [[Middelhavet]]: [[bergmynte]] (oregano), [[Mynteslekta|mynte]], [[hvitløk]], løk, [[dill]], og [[laurbær]]blader. Andre vanlige urter og krydder er [[basilikum]], timian, og [[fennikel]]frø. Mange greske matretter, særlig i de nordlige delene av landet benyttet såkalte ‘søte’ kryddersorter i kombinasjon med kjøtt, eksempelvis [[kanel]] og [[kryddernellik]] i sine matretter.

=== Sport ===
[[Fil:Brainsik-mykonoshora.jpg|thumb|En typisk gresk by på [[Mykonos|Mύκονος]].]]
Et av de største øyeblikkene i gresk idrettshistorie kom i 2004 da Hellas mot alle odds ble europamestere i fotball. Per juli 2008 ligger de på en 18.-plass på FIFAs verdensranking.

[[Olympiakos]] er den mest suksessrike fotballklubben i Hellas og har 37 seriemesterskap (de resterende klubbene har 36 til sammen), 24 cuptitler, har vunnet the double 14 ganger og spiller i år (2009–2010) for sitt sjette strake seriemesterskap. Klubben hører til [[Pireus]], og hjemmebanen [[Georgios Karaiskakis Stadion]], som klubben selv eier, har 33.334 sitteplasser og ble rekonstruert til [[Sommer-OL 2004|OL i Athen i 2004]], og har siden den gang stått i sin nåværende form.

AEK står for Athlitiki Enosis Konstantinoupoleos, og ble dannet i 1924 av greske flyktninger fra Istanbul, som den gang het Konstantinopel. Det er nå en av Hellas mest suksessrike fotballklubber, med 11 greske serietitler, 13 cupmesterskap og stadige opptredener i Champions League. De spiller sine hjemmekamper på 71000-seteren Olympic Stadion, hvor Champions League-finalen i 2007 ble spilt.

[[Panathinaikos]]' hjemmebane er til sammenligning et lite stadion. Den heter Apostolos Nikolaidis og tar 16620 tilskuere, men dette var i mange år det greske fotballandslagets hjemmebane. Panathinaikos har 19 seriemesterskap og 16 cuptitler å slå i bordet med, og har vært i kvartfinalen i Champions League.

[[Panionios FC]] er den eldste av alle greske toppfotballklubber, og ble dannet i Izmir i Tyrkia i 1890. Sammenlignet med de andre to, har ikke Panionios vunnet stort. Men de har vært i toppserien gjennom nesten hele sin eksistens. Deres hjemmekamper er på Panionios Stadion i bydelen Nea Smyrni (Nye Izmir), som tar 11700 tilskuere.

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Akropolis, Athen|Akropolis]] med [[Parthenon]] i [[Athen]] (1987)
* De arkeologiske utgravningene i [[Delfi]] (1987)
* De arkeologiske utgravningene i [[Epidauros]] (1988)
* De arkeologiske utgravningene i [[Olympia (Hellas)|Olympia]] (1988)
* De arkeologiske utgravningene i [[Vergina]] (1996)
* De arkeologiske utgravningene i [[Mykene]] og [[Tiryns]] (1999)
* [[Delos]] (1990)
* Kloster og grotte på øya [[Patmos]] (1999)
* Gamlebyen på [[Rhodos]] (1988)
* [[Meteora]] (1988)
* Klostrene i [[Dafniklosteret|Dafni]] ([[Athen]]), [[Hossios Luckas]] ([[Delfi]]) og [[Nea Moni]] på øya [[Khíos]] (1990)
* [[Athos]] (1988)
* [[Mistrá]] (1989)
* [[Tidlig kristen kunst|Tidlig kristne]] og [[Bysantinsk arkitektur|bysantiske]] monumenter i [[Thessaloniki]] (1988)
* [[Pythagoreion]] og [[Heraion]] på [[Samos]] (1992)
* [[Apollon Epikourios-templet]] i [[Bassae]] (1986)
* Gamlebyen i [[Korfu]] (2007)
* Det arkeologiske stedet [[Filippi]] (2016)
* [[Minoiske palasssentre]] (2025)

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2013 – [[Middelhavskjøkkenet]]
* 2014 – [[Mastikk]], aromatiske [[Harpiks|harpiksen]] fra busken [[Mastikstre|pistacia lentiscus]], på øya [[Khíos|Khios]]
* 2015 – [[Tinian]] [[marmor]] håndverk
* 2016 – [[Momoeria]], nyttårsfeiring i åtte landsbyer i [[Kozani]]-området, [[Vest-Makedonia]]

* 2019 – [[Transhumans|Transhumance]], sesongmessig driving av husdyr rundt Middelhavet og i alpene

* 2020 – [[Polyphonic Caravan]], [[Polyfoni|polyfoniske]] [[Epirus]]-sangen

* 2021 – [[Bysantinsk]] sang

== Se også ==
*[[Agiorgitiko]] stedstypisk [[vin]]drue

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20090405171834/http://www.landsider.no/land/hellas/ UDs land- og reiseinformasjon: Hellas]
{{globalis|Hellas}}

{{Navbokser
|liste1 ={{europa}}{{Land og territorier som grenser til Middelhavet}}
{{Navbokser
|tittel = Internasjonale relasjoner
|liste1 ={{EU-bunn}}{{eurosonen}}{{EØS-området}}{{WTO}}{{Schengen-landene}}{{BSEC}}{{NATO}}{{Europarådet}}{{La Francophonie}}{{OECD}}
}}
{{Gresk mytologi}}
}}
{{europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hellas| ]]
[[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1821]]

Hellas - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: Fjerner sideversjon 25568004 av ~2026-18669-6 (diskusjon)Mangler kilder

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 8. feb. 2026 kl. 19:36
(Ingen forskjell)