Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-19T19:09:23Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2026 kl. 19:09
(Ingen forskjell)

nb>Ctande: /* Liv og virke */

2025-11-03T16:40:32Z

Liv og virke

Ny side

{{Infoboks person med verv
| navn2 = Heinrich Aloys Elisabeth Maria Brüning
| verv = [[Tysklands kansler]]
| regjering = Brüning I og II
| fra = 30. mars 1930
| til = 30. mai 1932
| forgjenger = [[Hermann Müller]]
| etterfølger = [[Franz von Papen]]
| verv2 = [[Liste over Tysklands utenriksministre|Tysklands utenriksminister]]
| regjering2 = Brüning II
| fra2 = 10. oktober 1931
| til2 = 30. mai 1932
| forgjenger2 = [[Julius Curtius]]
| etterfølger2 = [[Konstantin von Neurath]]
}}
'''Heinrich Aloys Elisabeth Maria Brüning''' (født [[26. november]] [[1885]] i [[Münster]], død [[30. mars]] [[1970]] i Norwich i Vermont i USA) var en tysk økonom og politiker fra [[Deutsche Zentrumspartei|Det katolske sentrumspartiet]]. Han var [[Tysklands kanslere|Tysklands 21. rikskansler]] fra 1930 til 1932, da han ble etterfulgt av [[Franz von Papen]].

== Liv og virke ==
Brüning studerte historie, jus og nasjonaløkonomi i [[München]] og [[Strasbourg]], og ved [[London School of Economics]].<ref name=":0">{{Kilde www|url = https://www.dhm.de/lemo/biografie/biografie-heinrich-bruening.html|tittel = Heinrich Brüning 1885-1970|besøksdato = 2015-12-2|forfattere = |dato = |forlag = LeMO - [[Deutsches Historisches Museum]]}}</ref> Han tjenestegjorde i [[første verdenskrig]] som [[maskingevær]]skytter, ble tildelt [[jernkorset]] og etter hvert utnevnt til offiser. Han tok doktorgrad i økonomi med en avhandling om nasjonaliseringen av den engelske jernbanen.

I [[Valget i Tyskland 1924 (desember)| valget i 1924]] ble han innvalgt i riksdagen for [[Deutsche Zentrumspartei|Det katolske sentrumspartiet]], hvor han representerte [[Wrocław|Breslau]] i [[Schlesien]].<ref name=":0" /> I 1929 ble han partiets formann. Han ble regnet for å tilhøre høyrefløyen innen Sentrumspartiet.

Han var anerkjent for sin innsikt i finanspolitikk, og ble utnevnt til rikskansler etter at den sosialdemokratiske regjeringen til [[Hermann Müller]] kollapset i 1930. Hans forslag til å løse den krisen landet befant seg i som følge av den økonomiske depresjonen, høyere skatter og budsjettkutt, ble imidlertid avvist av riksdagen, og ble først satt i verk da president [[Paul von Hindenburg]] begynte å regjere ved dekreter basert på § 48 i Weimar-forfatningen. Dermed medførte finanskrisen medført rekke «nødsforordninger», gjennomførte med diktatoriske maktmidler i håpet om at større ulykker derved kunne avverges. At disse forordninger overhodet kunne realiseres i noen utstrekning skyldtes i første rekke rettenkende mennesker visste at det ikke var politisk maktsyke som gjorde dr. Brüning til diktator. Når han tok Weimargrunnlovens diktatorparagraf i bruk, var det ikke efter fascistisk eller bolsjevistisk forbilde for å innføre en terror-regjering — det var for å danne et bolverk mot finansielt og politisk kaos. Også det tyske sosialdemokrati innså dette, og slo for en tid en strek over alle tradisjonelle læresetninger for å slutte opp om Brüning.

Imidlertid gjæret det sterkt i de revolusjonære partier, hvis hovedfører var (som en kommentator uttrykte det i januar 1932:) «»eventyrpolitikeren»<ref>[https://services.katolsk.no/historie/Tidsskriftet%20St.%20Olav/%c3%85rganger/1932/1932_02.pdf [[Tidsskriftet St Olav]], 14. januar 1932, nr. 2, 1932, Den verdenspolitiske situasjon ved nyttårsskiftet: ''</ref> [[Adolf Hitler]], som hadde notert en ikke ganske ringe fremgang ved lokale valg.

Tiltakene var imidlertid uten den ønskede effekt, og Brüning gikk av som kansler, og dette banet i januar 1933 vei for den såkalte ''[[Machtergreifung]] fra Hitlers side.

I 1934 flyktet Brüning fra Tyskland for å unnslippe [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistenes]] forfølgelse av sine politiske motstandere. Han dro via [[Sveits]] til [[USA]], hvor han ble engasjert som gjesteprofessor ved [[Harvard University]]. I 1937 ble han fast ansatt som professor i [[offentlig administrasjon]] ved [[Harvard Business School]].

Han reiste tilbake til Tyskland først i 1951, hvor han underviste som professor i statsvitenskap i [[Köln]].<ref name=":0" /> Men på grunn av misnøye med politikken til [[Konrad Adenauer]], som han hadde hatt et dårlig forhold til allerede i 1920-årene, reiste han i 1955 tilbake til USA. Der skrev han sine memoarer fra perioden 1918-1934, som ble publisert i 1970. I memoarene fremstilte han seg som en kjølig strateg med en klar plan for å hindre nazistene i å komme til makten, et synspunkt han også tidligere hadde gitt uttrykk for i samtaler med blant andre [[Harry Kessler]], [[Winston Churchill]] og Hindenburg-biografen Wheeler-Bennett.

== Se også ==
* [[Heinrich Brünings første regjering]]
* [[Heinrich Brünings andre regjering]]

== Litteratur ==
* Werner Conze: [http://www.ifz-muenchen.de/heftarchiv/1953_3.pdf#page=68 «Zum Sturz Brünings»] i Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte'', 1953, s. 261–288 (pdf)''
* Klaus Jaitner: [http://www.ifz-muenchen.de/heftarchiv/1980_4_3_jaitner.pdf ''Deutschland, Brüning, und die Formulierung der britischen Außenpolitik''], 1980 (PDF; 2075 kB)
* Detlev Junker: ''Heinrich Brüning (1885–1970).'' I Wilhelm von Sternburg (red.): ''Die deutschen Kanzler. Von Bismarck bis Schmidt.'' Frankfurt am Main 1987, ISBN 3-596-24383-1, s. 311–323.
* Rudolf Morsey: [http://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/ku.php?tab=per&ID=1585 Biografi over Heinrich Brüning], i prosjektet Westfälische Lebensbilder, ''Westfälische Geschichte'' 9. mars 2004. Med lenker til en mengde online-ressurser om Brüning.
* Rudolf Morsey: ''Heinrich Brüning.'' I Lothar Gall (red.): ''Die großen Deutschen unserer Epoche.'' Komet, Frechen 2002, ISBN 3-89836-216-7.
* Gerhard Schulz: ''Von Brüning zu Hitler. Der Wandel des politischen Systems in Deutschland 1930–1933'' (= ''Zwischen Demokratie und Diktatur. Verfassungspolitik und Reichsreform in der Weimarer Republik.'' Bind 3). Walter de Gruyter, Berlin/New York 1992, ISBN 3-11-013525-6.
* [[Heinrich August Winkler]]: ''Weimar 1918–1933: Die Geschichte der ersten deutschen Demokratie.'' Beck, München 1993, ISBN 3-406-37646-0.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{DNB-Portal|118515969}}
* {{språkikon|de}} [http://www.reichstag-abgeordnetendatenbank.de/selectmaske.html?pnd=118515969&recherche=ja Heinrich Brüning] i ''Datenbank der Reichstagsabgeordneten''
* {{DHM-HdG|Bio=heinrich-bruening|Titel=Heinrich Brüning|Autor=Sonja Kock, Gabriel Eikenberg}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Julius Curtius]]|Hva=[[Tysklands utenriksministre|Tysklands utenriksminister]]|Startår=[[1931]]|Sluttår=[[1932]]|Etterfølger=[[Konstantin von Neurath]]}}

{{Sluttboks}}
{{Portal|Tyskland}}
{{Tysklands rikskanslere 1918–45}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bryning, Heinrich}}
[[Kategori:Personer fra Münster]]
[[Kategori:Tyske kanslere]]
[[Kategori:Tyske politikere]]
[[Kategori:Zentrum-politikere]]
[[Kategori:Tyske utenriksministre]]
[[Kategori:Tyske finansministre]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Harvard]]
[[Kategori:Alumni fra London School of Economics]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Weimarrepublikken]]
[[Kategori:Partiledere]]
[[Kategori:Personer i utlendighet]]
[[Kategori:Tyske professorer]]
[[Kategori:Samfunnsøkonomer]]

Heinrich Brüning - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande: /* Liv og virke */