Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-03T04:45:36Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 04:45
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: +lenke

2025-02-26T13:06:36Z

+lenke

Ny side

{{Infoboks myndighet}}
[[fil:G O SARS Bergen Norway 2009.jpg|thumb|Forskningsfartøyet [[FF «G.O. Sars» (2003)|«G.O. Sars»]].]]
[[fil:Ingoy 01.jpg|thumb|[[Ingøy hydrografiske stasjon|Målestasjonen]] på [[Ingøy]] vest av Nordkapp er den eneste i arktiske farvann nord for Lofoten.]]
'''Havforskningsinstituttet''' ('''HI''') er et norsk statlig [[forvaltningsorgan]] underlagt [[Nærings- og fiskeridepartementet]].<ref>[https://www.hi.no/resources/HI-Arsrapport-2021-til-hi.no-02.05.pdf]</ref> HI utfører forskning på marine ressurser, marint miljø, kystsone og havbruk. Det er Norges sentrale [[oseanografi]]ske forskningsmiljø.

Instituttet har eksistert siden 15. oktober 1900, og var underlagt [[Fiskeridirektoratet (Norge)|Fiskeridirektoratet]] til 1989. Fra 1989 er Havforskningsinstituttet direkte underlagt [[Nærings- og fiskeridepartementet]]. Instituttets virksomhet er konsentrert om [[havbruk]] og om økosystemene i [[Polhavet]], [[Barentshavet]], [[Norskehavet]], [[Nordsjøen]] og den norske kystsonen. Instituttet gir faglige råd til myndighetene, fiskeri- og oppdrettsnæringen og samfunnet for øvrig.

HIs hovedkontor ligger i [[Bergen]]. I tillegg har instituttet forskningsstasjoner i [[Austevoll]], [[Matre (Masfjorden)|Matre]] og [[Flødevigen]] og en avdeling i Tromsø.

==Historikk==
Forskningsstasjonen i [[Flødevigen]] ble opprettet i 1882, og er en av landets eldste marine forskningsstasjoner. Den har [[Skagerrak]], [[Nordsjøen]] og kystsonen som sitt arbeidsområde, og var også den første som begynte med forsøk på oppdrett av fisk og skalldyr i Norge. Det internasjonale forskningsprosjektet [[MAR-ECO]] langs [[Den midtatlantiske ryggen|Den midtatlantiske rygg]] i 2004 ble også ledet herfra. Forskningsstasjonen i Matre ble etablert i 1971, og har forskning på [[laks]] som sin hovedoppgave.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hi.no/hi/lab/forskningsstasjonen-matre|tittel=Lab og stasjoner: Forskningsstasjonen Matre|besøksdato=2022-11-04|språk=no|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref> Forskningsstasjonen Austevoll åpnet i 1978 og arbeider mest med marine arter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hi.no/hi/lab/forskningsstasjonen-austevoll|tittel=Lab og stasjoner: Forskningsstasjonen Austevoll|besøksdato=2022-11-04|språk=no|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref> I 2003 etablerte HI en avdeling i [[Tromsø]] – [[Havforskningsinstituttet Tromsø]]. Der ligger også Marbank – en nasjonal marin biobank med hovedfokus på bunnlevende makro- og mikroorganismer, bakterier og sopp (fungi).<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.hi.no/hi/forskning/forskningsgrupper/marbank|tittel=Marbank|besøksdato=2022-11-04|språk=no|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref>

Etter fusjonen med [[Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning]] (NIFES) 1. januar 2018<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/nfd/pressemeldinger/2017/havforskningsinstituttet-og-nifes-blir-havforskningsinstituttet/id2569093/|tittel=Havforskningsinstituttet og NIFES blir Havforskningsinstituttet|besøksdato=2022-11-04|dato=2017-09-01|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Nærings- og fiskeridepartementet}}</ref>, har instituttet ca. 1100 ansatte, inkludert mannskap på fartøyene. Havforskningsinstituttet er dermed det nest største marine forskningsinstituttet i Europa.

Etter fusjonen har instituttet også oppgaver knyttet til ernæring, fisk som mat og fôr til fisk.

Et sensornettverk på 300 m djup ble skadet i 2021.<ref>{{cite web|first1=Laurids|last1=Hovgaard|title=Fire kilometer strømkabel forsvundet fra havets bund ud for Norge|url=https://ing.dk/artikel/fire-kilometer-stroemkabel-forsvundet-havets-bund-ud-norge-251810|website=|language=da|date=2021-11-09|publisher=Ingeniøren}}</ref><ref>{{cite web |last1=Røise |first1=Martin Braathen |title=Fiberkabel forsvant på mystisk vis: Nå har de funnet deler av den |url=https://www.digi.no/artikler/fiberkabel-forsvant-pa-mystisk-vis-na-har-de-funnet-deler-av-den/515419 |website=Digi.no |publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |archive-url= https://web.archive.org/web/20211126190934/https://www.digi.no/artikler/fiberkabel-forsvant-pa-mystisk-vis-na-har-de-funnet-deler-av-den/515419 |archive-date=26. november 2021 |language=no |date=26. november 2021 |url-status=live}}</ref>

==Forskningsfartøy==

Havforskningsinstituttet (HI) bemanner og drifter forskningsfartøyene [[FF «Johan Hjort»|«Johan Hjort»]], [[FF «G.M. Dannevig»|«G.M. Dannevig»]], [[FF «G.O. Sars» (2003)|«G.O. Sars»]] og [[FF «Prinsesse Ingrid Alexandra»|«Prinsesse Ingrid Alexandra»]]. I tillegg bemanner og drifter HI det [[NORAD]]-eide fartøyet [[FF «Dr. Fridtjof Nansen» (2017)|«Dr. Fridtjof Nansen»]], som opererer langs kysten av Afrika og i Det indiske hav, det isgående fartøyet [[FF «Kronprins Haakon»]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.hi.no/hi/om-oss/fasiliteter/vare-fartoy/kronprins-haakon|tittel=Kronprins Haakon|besøksdato=2022-11-04|språk=no|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref>, som eies av [[Norsk polarinstitutt]], «Hans Brattström»<ref>{{Kilde www|url=https://www.hi.no/hi/om-oss/fasiliteter/vare-fartoy/hans-brattstrom-1|tittel=Hans Brattström|besøksdato=2022-11-04|språk=no|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref>, som eies av [[Universitetet i Bergen]] og sjømålingsfartøyet MS «Hydrograf»<ref>{{Kilde www|url=https://www.hi.no/hi/om-oss/fasiliteter/vare-fartoy/hydrograf|tittel=Hydrograf|besøksdato=2022-11-04|språk=no|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref>, som er eid av [[Statens kartverk]].

==Faste stasjoner==
Havforskningsinstituttet har tre biologiske forskningsstasjoner og åtte ''faste hydrografiske stasjoner'' langs kysten. De hydrografiske stasjonene ble opprettet på [[1930-tallet]]. Der måles temperaturen og saltinnholdet (saliniteten) i sjøen fra 1 meters dyp og ned til 300 meters dyp om lag hver annen uke. Ved [[Forskningsstasjon Flødevigen|Forskningsstasjonen Flødevigen]] gjøres det målinger daglig.

De faste stasjonene er angitt nedenfor, med opprettelsesår, kommune og havområde det gjøres målinger i, samt angivelse av gjennomsnittlig overflatetemperatur (1945–1990) på 1 meters dybde målt nærmest mulig midt i måneden:

{|class=wikitable
!Stasjon
!Opprettet
!Kommune
!Fylke
!Havområde
!Overflate °C jan
!...°C jun
!...°C okt
|-
|'''[[Forskningsstasjon Flødevigen]]'''
|[[1882]]
|[[Arendal]]
|[[Aust-Agder]]
|[[Skagerrak]], Tromøya
|4,9
|14,0
|13,0
|-
|[[Lista hydrografiske stasjon]]
|[[1942]]
|[[Farsund]]
|[[Vest-Agder]]
|[[Nordsjøen]], Lista
|4,5
|12,7
|12,7
|-
|[[Indre Utsira hydrografiske stasjon]]
|[[1942]]
|[[Utsira]]
|[[Rogaland]]
|[[Sirafjord]]
|4,9
|11,2
|11,6
|-
|[[Ytre Utsira hydrografiske stasjon]]
|[[1942]]
|[[Utsira]]
|[[Rogaland]]
|[[Nordsjøen]]
|5,5
|11,2
|12,1
|-
|'''[[Forskningsstasjon Austevoll]]'''
|[[1978]]
|[[Austevoll]]
|[[Hordaland]]
|[[Nordsjøen]]
|
|
|
|-
|'''[[Forskningsstasjon Matre]]'''
|[[1971]]
|[[Masfjorden]]
|[[Hordaland]]
|[[Nordsjøen]]
|
|
|
|-
|[[Sognesjøen hydrografiske stasjon]]
|[[1935]]
|[[Gulen]]
|[[Sogn og Fjordane]]
|[[Sognesjøen]], Ytre Sogn
|6,4
|11,3
|10,7
|-
|[[Bud hydrografiske stasjon]]
|[[1946]]
|[[Fræna kommune|Fræna]]
|[[Møre og Romsdal]]
|[[Hustadvika (havstykke)|Hustadvika]], Romsdal
|5,6
|10,1
|10,9
|-
|[[Skrova hydrografiske stasjon]]
|[[1935]]
|[[Vågan kommune|Vågan]]
|[[Nordland]]
|[[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]], Lofoten
|4,4
|8,7
|8,9
|-
|[[Eggum hydrografiske stasjon]]
|[[1935]]
|[[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]]
|[[Nordland]]
|[[Vesterålen]], Lofothavet
|5,3
|7,5
|9,0
|-
|[[Ingøy hydrografiske stasjon]]
|[[1936]]
|[[Måsøy kommune|Måsøy]]
|[[Finnmark]]
|[[Barentshavet]]
|4,7
|6,7
|7,4
|}

== Sjømatdata ==
Sjømatdata er en database som drives av Havforskningsinstituttet og blant annet inneholder opplysninger om eventuelle uønskede stoffer og næringsstoffer i fisk og annen sjømat.

Havforskningsinstituttet (HI) er utpekt som Nasjonalt referanselaboratorium (NRL) for en rekke fagområder innen kjemisk, mikrobiologisk og veterinærmedisinsk analyse på næringsmidler, fôr og dyrehelse. Som NRL er HI en del av EU sine nettverk av Nasjonale referanselaboratorier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hi.no/hi/lab/neringsstoff-lab/nasjonalt-referanselaboratorium|tittel=Næringsstoff-lab|besøksdato=2025-02-26|språk=no|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref>

==Avdeling i Tromsø==
Havforskningsinstituttet avdeling Tromsø ble etablert i 2003 og arbeider i første rekke med forskning på skalldyr, sjøpattedyr og fisk.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.hi.no/hi/lab/forskningsstasjonen-tromso|tittel=Avdeling Tromsø|besøksdato=2022-11-04|språk=no|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref> Marbank ble en del av Havforskningsinstituttet i 2012.<ref name=":0" />

Tromsøvdelingen er et bindeledd mot de andre forskningsmiljøene i [[Tromsø]], blant andre [[Universitetet i Tromsø|UiT Norges arktiske universitet]] / [[Norges fiskerihøgskole]], [[Norsk polarinstitutt]] og [[NOFIMA]].<ref name=":1" />

==Direktører==
Havforskningsinstituttet har hatt følgende øverste ledere, som i nyere tid har vært en åremålsstilling:
;Fiskeriundersøgelsene, Kristiania
* –1893: [[Georg Ossian Sars]]
* 1893–1900: [[Johan Hjort (1869–1948)|Johan Hjort]]
;Havforskningsinstituttet, Bergen
* 1900–1916: [[Johan Hjort (1869–1948)|Johan Hjort]]
* 1916–1943: [[Oscar Sophus Sund]]
* 1948–1969: [[Gunnar Rollefsen]]
* 1972–1986: [[Gunnar Sætersdal]]
* 1986–1992: [[Odd Nakken]]
* 1992–2003: [[Roald Vaage]]
* 2004–2016: [[Tore Nepstad]]
* 2016–2022: [[Sissel Rogne]]<ref>regjeringen.no [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sissel-rogne-ny-havforskningsdirektor/id2457541/ Sissel Rogne ny havforskningsdirektør] 09.10.2015</ref>
* 2022–2028: [[Nils Gunnar Kvamstø]]<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nils-gunnar-kvamsto-blir-ny-direktor-for-havforskningsinstituttet/id2867537/ Nils Gunnar Kvamstø blir ny direktør for Havforskningsinstituttet], Regjeringen</ref>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20131214130554/http://www.havforsk.etp.no/havforsk/vedlegg/Sakshaug-og-Mosby-Norsk-oseanografis-historie.pdf Norsk oseanografis historie] – Egil Sakshaug og Håkon Mosby. Norsk Oseanografisk Komite, 1976.
* [https://web.archive.org/web/20150409175349/http://www.havforsk.etp.no/havforsk/vedlegg/Skreslet-History-of-Norwegian-marine-science.pdf History of Norwegian Marine Science] – Stig Skreslet, i ''Océanis'' Årgang 33, nr 3-4, 2007.
*[https://Sjomatdata.hi.no Sjomatdata.hi.no] Sjømatdata

{{Etater under Nærings- og fiskeridepartementet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Havforskningsinstituttet| ]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1900]]
[[Kategori:Vitenskap i 1900]]
[[Kategori:1900 i Norge]]
[[Kategori:Norges natur]]

Havforskningsinstituttet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: +lenke