https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=HauldHauld - Sideversjonshistorikk2026-04-16T09:16:02ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Hauld&diff=59464&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-01T17:24:16Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:24</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Hauld&diff=59463&oldid=prevnb>Nordfra på 8. nov. 2024 kl. 10:412024-11-08T10:41:21Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Nahold.jpg|thumb|Holderness i [[Yorkshire]], et [[stedsnavn]] med mulig opphav i «hauld».]]<br />
'''Hauld''' ([[norrønt]] ''hauldr, hǫldr''<ref>[https://ordbok.uib.no/hauld «Hauld», ''Bokmålsordboka]</ref>) var den som stod høyest i [[høymiddelalderen]]s bondesamfunn. I østnorske lovtekster fra [[1100-tallet]] betyr ordet «fri mann» eller «bonde» i sin alminnelighet. Men på [[Vestlandet]] og nordpå var haulden en [[odelsrett|odelsbonde]]. I [[landsloven]]es tid utgjorde hauldene en høyere, neppe særlig tallrik gruppe av odelsbønder.<ref>''Grunntrekk i norsk historie'' (s. 51), Universitetsforlaget, Oslo 1991, ISBN 82-00-21273-4</ref><br />
<br />
Grunnbetydning av «hauld» var «odelsbonde», men må etter hvert ha dreid seg om en fåtallig gruppe, ettersom [[Frostatingsloven]] tar høyde for at det i et helt trøndersk [[fylke]] ikke nødvendigvis fantes en eneste hauld. [[lendmann|Lendmenn]] hadde hauldsrett, og stod i rang mellom [[jarl]]er og bønder, noe som tyder på at hauldene kom til å utgjøre lendmannsættene, og var det sjiktet som sendte sine sønner til [[hird]]tjeneste.<ref>[[Claus Krag]]: ''Norges historie fram til 1319'' (s. 156), Universitetsforlaget, ISBN 82-00-12938-1</ref><br />
<br />
Landsloven gjorde skillet mellom «hauld» og «bonde» gjeldende for hele landet, og tyder på at ordningen med [[leilending]]er var blitt vanlig, også østpå. En «bonde» var nå en som stod mellom haulden og [[løysing]]en.<ref>''Grunntrekk i norsk historie'' (s. 52)</ref><br />
<br />
Over haulden rangerte i [[høymiddelalderen]] bare menn med de høyeste verdigheter i [[hird]] og kirke: [[lendmann]], [[jarl]], [[hertug]], [[abbed]], [[biskop]] og [[erkebiskop]]. Mellom hauld og trelleætlinger stod i [[Gulatingsloven]] og [[Frostatingsloven]] fullfrie menn uten odelsbondestatus, slik som [[leilending]]er. Gulatingsloven kaller dem «bønder» med halv hauldsrett, trolig den gruppen Frostatingsloven kaller «årbårne menn» med 2/3 hauldsrett. En «årbåren mann» hadde 4 generasjoner med frimenn bak seg. Frostatingsloven omtaler «rekstegn» med halv hauldsrett, et omdiskutert begrep, kanskje mindre bofaste menn.<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 156-57), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323-5</ref><br />
<br />
Holderness i [[East Riding of Yorkshire]] har trolig navn etter en hauld som var bosatt der.<ref>[https://www.ancestry.co.uk/name-origin?surname=holderness «Holderness»,] [[stedsnavn]] i [[Yorkshire]]</ref><br />
<br />
Høyere status som fri mann fikk man bare dersom man var [[herse]] eller ble [[adel|adlet]]. Som hauld hadde man på 1100-tallet rett til å tåle [[mannebot]] for noen typer forseelser, i stedet for fysisk straff. For en mindre forseelse var manneboten 6 mark eller tilsvarende 643,14 gram [[sølv]] på 1100-tallet.{{tr}}<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Sosiale grupper]]<br />
[[Kategori:Norrøn tid]]</div>nb>Nordfra