https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=HardangerfjordenHardangerfjorden - Sideversjonshistorikk2026-04-16T16:22:32ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Hardangerfjorden&diff=150031&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-16T09:38:02Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 09:38</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-150030:rev-150031 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Hardangerfjorden&diff=150030&oldid=prevnb>Soleincitta på 30. jul. 2025 kl. 13:582025-07-30T13:58:46Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Andrebetydninger3|Hardangerfjord|Hardangerfjord}}<br />
{{infoboks vannmasse}}<br />
[[Fil:Bergen Hardangerfjord.png|thumb|Kartskisse med fjordarmer Eidfjorden og Sørfjorden.]]<br />
[[Fil:Søndre Bergenhus amt nr 21- Kart over Hardangerfjorden og omegn, 1866.jpg|thumb|Kart fra 1866 {{byline|[[Kartverket]]}}]]<br />
[[Fil:Hardangerfjorden from krokavatn 2.jpg|thumb|Utsikt over Hardangerfjorden fra et punkt over [[Norheimsund]]. [[Hardangerjøkulen]] kan sees i bakgrunnen, litt til høyre i bildet. Fjellet [[Samlen]] sees til høyre, nede ved fjorden, som et markant, trekantformet fjell. Kvamsøy ligger midt i fjorden. Bildet viser fjorden helt inn mot Ulvik og Eidfjord. {{Byline|Sindre Skrede|2007}}]]<br />
[[Fil:Norheimsund_i_Kvam.JPG|thumb|Hardangerfjorden ved Norheimsund ([[Ytre Samlafjorden]]). [[Folgefonni]] skimtes på sørsiden av fjorden.]]<br />
<br />
'''Hardangerfjorden''' er 183 kilometer lang og er Norges nest lengste [[fjord]] etter [[Sognefjorden]], og den femte lengste fjorden i verden.<ref name="snl"/> Den ligger i Vestland fylke i distriktene [[Sunnhordland]] og [[Hardanger]]. Fjorden regnes å gå fra [[Halsnøy]] og [[Huglo]] i vest i Sunnhordland til [[Odda]] og [[Eidfjord]] i øst i Hardanger.<ref name="Norgeskart"/><br />
<br />
Største dyp er på mer enn 850 meter like ved [[Norheimsund]] omtrent halvveis inn i fjorden. Isbreen [[Folgefonna]] ligger på sydsiden av Hardangerfjorden.<br />
<br />
Stor tetthet av oppdrettsanlegg for [[laks]] gjør Hardangerfjorden til en av fire store oppdrettsregioner i verden. <br />
<br />
Følgende kommuner har kystlinje mot fjorden (ytterst til innerst): [[Stord kommune|Stord]], [[Tysnes]], [[Kvinnherad]], [[Ullensvang]], [[Kvam]], [[Voss]], [[Ulvik]] og [[Eidfjord]]. <br />
<br />
Det er per 2019 forbud mot å fiske laks og sjøørret innenfor Ystadnes i Ølve.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fylkesmannen.no/nb/vestland/miljo-og-klima/fiskeforvaltning/skal-du-fiske-i-sjoen-les-her-forst/|tittel=Skal du fiske i sjøen? Les her først|besøksdato=2020-01-05|språk=nn|verk=Vestland}}</ref><br />
<br />
== Geologi ==<br />
Det er bred enighet om at ekte fjorder som Hardangerfjorden i hovedsak har blitt skapt av isbreers erosjon av berggrunnen. Hardangerfjordens hovedløp følger retningen til sprekkene i den [[Den kaledonske fjellkjede|kaledonske foldingen]] som har styrt isbreenes erosjon. Mens Sognefjorden blir jevnt dypere fra [[Terskel (geologi)|terskelen]] mot Nordsjøen og fra de innerste fjordarmene, består Hardangerfjorden av flere basseng skilt av terskler. Det varierende dyp med flere terskler skyldes trolig varierende bergarter.<ref name=":2" /> <br />
<br />
Fjorden har uregelmessig bredde slik at isbreen noen steder kunne fordele seg på større område og dermed eroderte med mindre kraft. Isbreen i Sogn var til sammenligning innestengt i en smal kanal med ensartet gneis til et punkt omtrent 30 km fra havet der isbreen spredte seg ut og mistet kraft.<ref name=":2" /> <br />
<br />
Den dypeste delen er [[Samlafjorden]] mellom Jonaneset ([[Jondal]]) og [[Ålvik]] med en markert terskel ved Vikingneset i [[Kvam herad]]. Hissfjorden-Sildafjorden-Kvinnheradsfjorden danner et litt grunnere basseng på knapt 700 meters dyp, Husnesfjorden mellom [[Skorpo (Kvinnherad)|Skorpo]] (ved [[Uskedalen]]) og [[Huglo]] danner et basseng på omkring 400 meters dyp. Ved Huglo og innløpet til [[Langenuen]] er det en terskel på omkring 150 meters dyp.<ref name=":2" /> <br />
<br />
Halsnøyfjorden danner et basseng til en terskel ved Otterøy litt innenfor [[Mosterhamn]] ([[Bømlafjordtunnelen]] går gjennom dette relativt grunne partiet), [[Bømlafjorden]] utenfor går ned til mer enn 400 meters dyp. [[Granvinsfjorden]] har en bunn omkring 200 meters dybde og bunnen faller ved munningen bratt ned til hovedfjordens bunn slik at Granvinsfjorden danner en [[hengende dal]] under vann. Sørfjorden har dyp på 300-400 meter og danner også en hengende dal. Den største istykkelsen over Sogn var omkring 3000 meter, mens det i Hardanger var noe mindre.<ref name=":2">Holtedahl, H. (1967). Notes on the formation of fjords and fjord-valleys. ''Geografiska Annaler. Series A. Physical Geography,'' 49(2/4): 188-203.</ref><br />
<br />
== Samferdsel ==<br />
[[Fil:O-3-9 Norge- Løfallstrand, Kvinnherad, Hardangerfjord (9354975729).jpg|thumb|[[Løfallstrand]] ferjekai omkring 1970. {{byline|Normanns kunstforlag}}]]<br />
[[Fil:Die Nebel lichten sich, Morgenstimmung am Hardangerfjord. 02.jpg|thumb|[[Hardangerbrua]] avløste bilferjen Brimnes-Bruravik.]]<br />
Hardanger ble bosatt fra sjøen og det var fjorden som var veien. De gamle [[Skipreide|skipreidene]] og mange kommuner var organisert rundt fjorden med tilhørende områder på begge sider. For eksempel til [[Kvam|Kvam herad]] hørte tidligere noen bygder på sørsiden av fjorden.<ref name=":1" /> <br />
<br />
Til 1631 hørte [[Hallingdal]] til Stavanger bispedømme, og av hensyn til biskopens reise over [[Hardangervidda]] var Eidfjord samtidig del av Hallingdal prosti og dermed under Stavanger-bispen.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok | forfatter = Bruland, Inge (1945-) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Stavangerkatedralen: vår enestående nasjonalhelligdom | isbn = 8299533902 | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Stavanger næringsforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092904035 | side = }} </ref><br />
<br />
Hardangerfjorden ble trafikkert med dampbåter fra omkring 1846. Fast rutetrafikk kom i gang i 1861 med ukentlige turer med stopp blant i Odda, Norheimsund og Rosendal. Fra 1865 gikk dampbåten Bergen-Stavanger innom Hardanger.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1930 | tittel = Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap: femti år 1880 * 1930 | utgivelsessted = Bergen | forlag = John Griegs Boktrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015120708065 | side = }} </ref> Fra 1850 var det en sterk økning i nye dampskipsruter og i 1866 var det kjørbar vei mellom Sognefjorden (Gudvangen) og Hardangerfjorden (Granvin). En populær turistrute (blant annet i regi av [[Thomas Cook]]) på slutten av 1800-tallet var med dampbåt til Hardanger, over land til Gudvangen via Vossevangen, og dampbåt tilbake til Bergen. Veibyggingen ble tilskyndet av de nye dampskipsrutene.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kulturhistorisk vegbok | isbn = 8273260267 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907726 | side = }} </ref> <br />
<br />
Da Voss fikk vei til Granvin (Eide), gikk en stor del av trafikken til og fra Voss, særlig varetransporten, om Granvin. Mye av denne trafikken forsvant da [[Vossebanen]] ble åpnet og Voss fikk direkte forbindelse med Bergen. Veiforbindelsen mellom Odda og [[Telemark]] på slutten av 1800-tallet stimulerte turisttrafikken på Sørfjorden.<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1935 | tittel = Fra Hordaland | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Kjenn ditt land | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080924020 | side = }} </ref><br />
<br />
Fra 1930-årene ble de gamle fjordbåtene (som tok kjøretøy om bord med heis) etter hvert erstattet av [[Ferje|bilferjer]]. Mellom Øystese og Granvin langs nordsiden av fjorden ble det anlagt på en til dels meget krevende strekning 1933–1941, inkludert [[Fyksesund bru|Fyksesundbrua]] som på den tiden var en uvanlig konstruksjon.<ref name=":0" /> [[Hardangerbanen]] forbandt i tiden 1935–1985 Bergensbanen med Hardangerfjorden.<br />
<br />
Hardangerfjordens arm krysses av [[Hardangerbrua]], [[ferjesambandet Bruravik–Brimnes]] ble lagt ned da broen åpnet. [[Utne]] har [[Ferjesambandet Kinsarvik–Utne–Kvanndal|ferjesamband med Kvanndal og Kinsarvik]]. [[Ferjesambandet Jondal–Tørvikbygd|Jondal og Tørrvikbygd]] har ferjesamband. [[Fergesambandet Gjermundshamn–Varaldsøy–Årsnes|Ferjen mellom Gjermundshamn og Årsnes]] går innom [[Varaldsøy]].<br />
<br />
== Side- og delfjorder ==<br />
fra vest mot øst<br />
[[File:Hardangerfjord in a Nutshell (13) (35652000844).jpg|thumb|[[Osafjorden]] rett innover på høyre side, [[Ulvik]] med Ulvikafjorden bak åsryggen til venstre.]]<br />
[[File:Fruit Farm in Hardangerfjord - 2013.08 - panoramio.jpg|thumb|Fruktdyrking i skråningene langs Sørfjorden, [[Ullensvang]] herad.]]<br />
[[File:Hardanger fjord - panoramio (1).jpg|thumb|[[Kvinnheradsfjorden]] sett østover fra [[Gjermundshamn]] ferjekai.]]<br />
* [[Bømlafjorden]] (danner utløpet av Hardangerfjorden mot [[Norskehavet]], og er strengt tatt ikke en del av fjorden)<br />
** [[Børøyfjorden (Bømlo)|Børøyfjorden]]<br />
** [[Førdespollen]]<br />
** [[Stokksundet]]/[[Sagvågsfjorden]]<br />
* [[Halsnøyfjorden]]<br />
** [[Bjoafjorden]]<br />
*** [[Ålfjorden]]<br />
*** [[Ølsfjorden]]<br />
*** [[Etnefjorden]]<br />
*** [[Melen (fjord)|Melen]]<br />
*** [[Skånevikfjorden]]<br />
**** [[Matrefjorden]]<br />
**** [[Åkrafjorden]]<br />
** [[Klosterfjorden]]<br />
** [[Langenuen]]<br />
* [[Husnesfjorden]] (første del som strengt tatt regnes som del av Hardangerfjorden)<br />
** [[Høylandssundet]]<br />
* [[Kvinnheradsfjorden]]<br />
** [[Onarheimsfjorden]]<br />
** [[Storsundet]]<br />
** [[Øynefjorden]]<br />
* [[Sildafjorden]]<br />
** [[Maurangsfjorden]]<br />
*** [[Austrepollen]]<br />
*** [[Nordrepollen]]<br />
* [[Hissfjorden]]<br />
* [[Samlafjorden]]<br />
** [[Ytre Samlafjorden]]<br />
** [[Indre Samlafjorden]]<br />
*** [[Fyksesund]]<br />
* [[Utnefjorden]]<br />
** [[Granvinsfjorden]]<br />
* [[Sørfjorden (Hardanger)|Sørfjorden]]<br />
** [[Kinsarvikbukta]]<br />
* [[Eidfjorden]]<br />
** [[Osafjorden]]<br />
*** [[Bagnsfjorden]]<br />
*** [[Ulvikafjorden]]<br />
** [[Simadalsfjorden]]<br />
<br />
== Hardangerfjorden i kunst ==<br />
<gallery widths="210px" heights="180px"><br />
Thomas Fearnley - Gravensfjord (1839).jpg|[[Thomas Fearnley]]: «Gravensfjord» (Granvinfjorden), 1839, olje på papir<br />
August Wilhelm Leu - Hardanger Fjord.jpg|[[August Wilhelm Leu]]: «Hardanger Fjord»<br />
Franz Richard Unterberger Am Hardanger Fjord in Norwegen.jpg|[[Franz Richard Unterberger]]: «Am Hardanger Fjord in Norwegen», olje på lerret<br />
Fritz Grebe Hardanger Fjord.jpg|[[Fritz Grebe]]: «Blick in den sommerlichen Hardanger Fjord», olje på tre<br />
</gallery><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references><br />
<ref name="Norgeskart">[http://www.norgeskart.no/#8/13665/6701030 Hardangerfjorden] på Norgeskart.no fra [[Statens kartverk]]</ref><br />
<ref name="snl">https://snl.no/verdens_lengste_fjorder</ref><br />
</references><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Fjorder i Vestland]]<br />
[[Kategori:Fjorder i Stord]]<br />
[[Kategori:Fjorder i Kvinnherad]]<br />
[[Kategori:Fjorder i Tysnes]]<br />
[[Kategori:Fjorder i Kvam]]<br />
[[Kategori:Fjorder i Ullensvang]]<br />
[[Kategori:Fjorder i Voss]]<br />
[[Kategori:Fjorder i Ulvik]]<br />
[[Kategori:Eidfjords geografi]]</div>nb>Soleincitta