Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T10:28:27Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 10:28
(Ingen forskjell)

nb>M14: Lenke

2022-10-10T06:28:33Z

Lenke

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Harald H. Langhelle''' (født [[25. desember]] [[1890]] i [[Bruvik]] sokn i [[Dale]] ved [[Bergen]], død [[6. oktober]] [[1942]]) var en norsk journalist og redaktør i flere aviser knyttet til [[arbeiderbevegelsen]], deriblant ''[[Arbeider-Avisa|Arbeider-Avisen]]'' i [[Trondheim]]. Han var eldste sønn av Hans og Laura Langhelle.

I april 1918 ansatte sentralstyret i [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] ham som sekretær for Nord-Norge, med sete i [[Harstad]]. Nordpå hadde han en hektisk periode, og holdt om lag 85 foredrag på et halvt års tid. Etter at kona døde måtte han imidlertid reise sørover igjen i november, og [[Sigurd Simensen]] tok over i Harstad.<ref>Side 339-340. [[Arvid G. Hansen]]: ''Den Røde ungdom i kamp og seier'', NKU forlag, Oslo 1923</ref>

I 1919 fikk Langhelle jobben som redaktør i avisa ''[[Nordlands Framtid|Nordlands Social-Demokrat]]'' i [[Bodø]], men flyttet til Trondheim i 1924 da han ble journalist i ''Arbeider-Avisen''. I [[Liste over stortingsrepresentanter 1922–1924|perioden 1922–1924]] representerte han [[Det norske Arbeiderparti]] (DnA) på Stortinget innvalgt fra bykretsene Bodø, Narvik, Tromsø, Hammerfest, Vardø og Vadsø. Fra 1935 satt han i Trondheim bystyre for DnA.

Etter utbruddet av [[andre verdenskrig]] og den tyske okkupasjonen av Norge, la Langhelle aldri skjul på sin mening om [[Nasjonal Samling|NS]]-styret og den tyske okkupasjonsmakten, noe som førte til at avisa ble stengt flere ganger. Langhelle var aktiv i motstandsarbeidet og nektet blant annet som redaktør i oktober 1940 å la være å offentliggjøre at Trondheims ordfører [[Ivar Skjånes]] ble avsatt.

I oktober 1942 ble Trondheim valgt som sted for tysk avskrekking mot sabotasjeaksjoner fra [[Hjemmefronten]]s og de alliertes side, blant annet på Glomfjord kraftanlegg og [[Fosdalens Bergverk]] i Malm. Reichskommissar [[Josef Terboven]] erklærte 6. oktober unntakstilstand i Trondheim, samt de omliggende kommunene, [[Nord-Trøndelag]] fylke, samt [[Grane]] kommune i [[Nordland]]. I dagene før dette hadde [[Gestapo]] mottatt en liste over personer som skulle fengsles og henrettes. 6. oktober, om morgenen ble det avholdt rettssak i [[Stiftsgården]] med blant annet Terboven og SS-general [[Wilhelm Rediess]] til stede, noe de anklagede ikke var.

I en notis dagen etter i de to avisene som fikk komme ut, ''[[Dagsposten]]'' og ''[[Adresseavisen]]'', ble det gjort kjent at ti borgere fra byen eller områdene rundt var blitt skutt som [[Sonofrene i Trøndelag|sonofre]]. To av de som ble skutt i Falstadskogen var ''Arbeider-Avisen''s redaktør, Harald Langhelle og teatersjef ved [[Trøndelag teater]] [[Henry Gleditsch]].

Familiene ble ikke informert og eiendelene til sonofrene ble beslaglagt. I dagene som fulgte ble ytterligere 24 personer henrettet ved [[standrett]] på [[Falstad fangeleir]].

Langhelle har veier oppkalt etter seg i Trondheim og i Bodø.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Langhelle, Harald}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1922–1924]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Trondheim]]
[[Kategori:Ap-politikere i Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk drept under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norsk arbeiderhistorie]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Myrdede journalister]]
[[Kategori:Norske journalister]]
[[Kategori:Personer fra Vaksdal kommune]]

Harald Langhelle - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>M14: Lenke