Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T17:10:52Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:10
(Ingen forskjell)

nb>12u: /* Eksterne lenker */ La til offisielle lenker

2025-09-28T07:54:54Z

Eksterne lenker: La til offisielle lenker

Ny side

{{kursiv tittel}}
[[Fil:Harald Hardraades saga-Tittelfrise-G. Munthe.jpg|mini|Harald Hardraades saga-Tittelfrise-G. Munthe]]
'''Harald Hardrådes saga''' er den tiende [[Sagalitteratur|sagaen]] i sagasamlingen [[Heimskringla]], skrevet av den [[islandsk]]e [[skald]]en og [[høvding]]en [[Snorre Sturlason]] rundt 1230. Sagaen handler om den [[Liste over norske monarker|norske kongen]] [[Harald Hardråde|Harald Sigurdsson]], med tilnavn Hardråde («hard-styrer»), sønn av den østlandske småkongen [[Sigurd Syr]] og yngre halvbror av [[Olav den hellige]]. Harald var norsk konge i 20 år, fra [[1046]] til [[1066]].

== Om sagaen ==
Harald Hardrådes saga består av 101 kapitler fordelt på ca. 75 side. Sagaen handler om Haralds voksne liv, først i tjeneste som kriger i [[Bysants]], og deretter som konge i [[Norge]]. For opplysninger om Haralds barndom må vi konsultere [[Olav den helliges saga]], hvor Harald er omtalt både som barn<ref>Snorre, Olav den helliges saga, kap. 33</ref> og som ungdom<ref>Snorre, Olav den helliges saga, kap. 196, 198, 209</ref> i forbindelse med broren [[Olav Haraldsson]] (den hellige). Harald Hardådes saga inneholder i tillegg til fortellingen forholdsvis mange [[skaldekvad]], blant andre av brødrene [[Bolverk Arnorsson|Bolverk]] og [[Tjodolv Arnorsson]], og av [[Stuv den blinde Tordsson|Stuv skald]]. Harald skal dessuten selv ha diktet noen kvad; Snorre gjengir et omkved fra et av dem,<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 15</ref> og flere vers han skal ha diktet før slaget ved Stamford bridge.<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 91</ref>

== Handling ==
Sagaen starter med Haralds flukt fra Norge etter [[slaget på Stiklestad]]. Bare 15 år gammel var Harald med i slaget på broren Olavs side. Olav ble som kjent drept, og Harald ble skadet, men greide å rømme. Etter at en av Olavs menn hjalp i skjul på en gård langt fra folk, dro han til [[Sverige]], og deretter til [[Gardarike]] (lå i det som senere ble [[Belarus]], [[Russland]] og [[Ukraina]]) Her ble han noen år og arbeidet for kong [[Jaroslav I av Kyiv|Jarisleiv]] av [[Kyiv]].<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 1-2</ref> Deretter reiste Harald til [[Miklagard]] (nå [[Istanbul]]), hvor han tok tjeneste for keiser [[Mikael IV Paflagonieren|Mikael Katalaktes]].<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 3</ref> Snorre forteller at Harald ble en respektert kriger, og var både i [[Serkland]] ([[Midtøsten]] og [[Nord-Afrika]]), på Sikiløy ([[Sicilia]])<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 5</ref> og i [[Jorsal]]aland ([[Jerusalem]]).<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 12</ref>

I [[1045]] dro Harald igjen til Gardarike, hvor han ble gift med Jarisleivs datter [[Ellisiv av Kyiv|Ellisiv]].<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 17</ref> Deretter reiste han til Sverige, hvor han inngikk vennskap med [[Svein Estridsson]] (Ulvsson), som senere ble [[Liste over Danmarks monarker|dansk konge]]. Snorre forteller at siden «alle svearne var Sveins venner, (...) ble alle svear venner og hjelpesmenn for Harald også».<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 18</ref> Nå ville Harald og Svein ta opp kampen om å få både Norge og Danmark. De reiste rundt i [[Danmark]] og herjet da Harald fikk bud fra nevøen [[Magnus den gode]]. Magnus var da norsk konge, og tilbød onkelen Harald forlik og deling av riket, noe Harald ville takke ja til.<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 21</ref> Dette likte Svein dårlig, og mente Harald brøt avtalen de to hadde. Samme natt ble Harald utsatt for drapsforsøk fra en av Sveins menn, men hadde forutsett angrepet og kommet unna.<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 22</ref> Nå møtte Harald Magnus, og de inngikk vennskap og avtalte å dele kongeriket mellom seg. Magnus var relativt fattig etter å ha hatt store utgifter til [[leidang]], så det hjalp nok at Harald var blitt svært rik under tjenesten sin i utlandet. Snorre skriver at «alle som så på syntes det var et under at så mye gull skulle ha blitt samlet på ett sted i Norderlanda».<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 24</ref>

Harald og Magnus styrte riket sammen frem til Magnus døde i [[1047]].<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 28</ref> Nå ble Harald enekonge. Året etter giftet han seg med [[Tora Torbergsdatter]]. I den forbindelse forteller Snorre også om Haralds barn. Med Ellisiv hadde han døtrene [[Maria Haraldsdatter|Maria]] og [[Ingegjerd Haraldsdatter|Ingegjerd]], og med Tora fikk han sønnene [[Magnus Haraldsson|Magnus]] og Olav (senere kong [[Olav Kyrre]]).<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 33</ref> I sagaen forteller Snorre også om Haralds innsats som kirkebygger. Han fullførte nevøen Magnus' kirke i [[Trondheim]], i tillegg til en Mariakirke og en Gregoriuskirke.<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 38</ref> Han skal ifølge Snorre også ha grunnlagt Oslo.<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 58</ref>

I [[Trøndelag]] var det den mektige [[Einar Tambarskjelve]] som hersket. Forholdet mellom ham og Harald var dårlig, og fikk både Einar og sønnen hans brutalt overfalt og drept.<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 44</ref> Harald ønsket også å vinne Danmark, og kjempet flere slag mot Svein Estridsson. Det siste slaget mellom dem stod ved [[Slaget ved Niså|Niså]] i Danmark. Her fikk Haralds menn seier.<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 61-65</ref> Harald er kanskje mest kjent for sin deltakelse og fall i det berømte [[slaget ved Stamford Bridge]], som stod 25. september [[1066]]. Dette slaget forteller Snorre om på slutten av sagaen. Harald forsøkte å erobre også [[England]], men ble drept av en pil i strupen under slaget.<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 92</ref> Kapitlene i sagaen etter Haralds død handler om forholdene i England og [[Vilhelm Erobreren]], som ble engelsk konge etter [[slaget ved Hastings]], bare 19 dager etter Haralds fall.<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 96-97</ref> Vilhelm klarte altså det Harald hadde mislyktes i. Sagaens siste kapittel handler om Haralds sønner, Magnus og Olav. Begge ble konger etter farens død, men Magnus døde bare tre år senere, slik at den yngre broren Olav ble enekonge.<ref>Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 101</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Snorre Sturlasson, Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Gyldendal norsk forlag, Oslo 1979

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haardraades_saga Harald Hardrådes saga] hos [[Heimskringla.no]]

{{Heimskringla}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kongesagaer]]

Harald Hardrådes saga - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: /* Eksterne lenker */ La til offisielle lenker