Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-30T11:34:17Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 11:34
(Ingen forskjell)

nb>Frankemann: Overflyttet noe fra artikkelen Samisk historie i etterkrigstiden.

2026-01-31T14:36:41Z

Overflyttet noe fra artikkelen Samisk historie i etterkrigstiden.

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Harald Eidheim''' (født 9. februar 1925 i Lid i [[Volda]], død 20. oktober 2012) var [[professor emeritus]] i [[sosialantropologi]] ved [[Universitetet i Tromsø]]. Han er kjent som en av grunnleggerne for den norske sosialantropologi som beskjeftiget seg med spørsmålet om [[same]]nes rettigheter og kultur. Eidheim studerte under [[Guttorm Gjessing]] på Etnografisk museum i Oslo og tok [[magistergraden]] i [[etnografi]] i 1958. Han ble ansatt som lektor på Etnografisk museum i [[1960]], og var med på å starte opp Etnografisk institutt (senere Institutt for sosialantropologi) ved [[Universitetet i Oslo]] i [[1964]]. Han var førsteamanuensis ved Institutt for sosialantropologi fra 1970 til 1990. I tillegg til studier blant samer i Finnmark, hadde Eidheim også feltarbeid fra [[Kenya]] og [[Dominica]].

== Samiske rettigheter ==
Det mest kontroversielle mente Eidheim var om samene har rett til selvstyre og landområder, noe som er sentralt innenfor moderne folke- og urfolksrett. Han argumenterte for at samenes tilstedeværelse i Norge var maskert i den offentlige språkbruken til langt ut i andre halvdel av 1900-tallet. Det begrunner han med uttrykk som «den samisktalende del av befolkningen», «folk i språkblandingdistriktene», «det samiske innslaget i den norske befolkningen» og «ett fargerikt innslag i felleskulturen.» Samene, mente han, hadde ingen retter, hverken individuelt eller kollektivt i kraft av sin samiskhet. Først ut på 1960-årene ble det et tema for styresmaktene at samen kunne ha legitime krav til særrettigheter. Som en konsekvens av Alta-konflikten rundt 1980 har dette vært et konstant tema i samfunnslivet. Spesielt har den internasjonale utviklingen i regi av FN-s arbeid for menneskerettigheter og folkerett gitt retning og innhold for samenes rettigheter.{{sfn|Eidheim|1999|p=7–13}}

== Utvalgte utgivelser ==
* [[1958]]: «Erverv og kulturkontakt i Polmak». Samiske Samlinger IV-I, Oslo.
* [[1960]]: «Robert Redfield (1898–1958)». Ethnos IV, Stockholm.
* 1960: «Kommentar til tilrådinga om samespørsmål». Samtiden nr. 9, Oslo.
* 1960: «Samane-nokre aktuelle problem». Sameliv, Samisk Selskaps Årbok 1958-60.
* [[1963]]: «Entrepreneurship in Politics» i F. Barth (ed.): The Role of the Entrepreneur in Social Change in Northern Norway. Universitetsforlaget, Oslo.
* [[1965]]. «Må samane betale eit fullverdig medborgarskap med sin kulturelle identitet?» Norges Finnemisjonsselskaps Årbok 1963-65, Oslo.
* [[1966]]. «Lappish Guest Relationships under Conditions of Cultural Change.» American Anthropologist. Vol. 68.
* [[1968]]. «The Lappish Movement: An Innovativ Political Process.» In Mare J. Swartz (ed.): Local-evel Politics. Social andCultural Perspectives. Chicago. Aldine Publ. Comp.
* [[1969]]. «When Ethnic Identity is a Social Stigma» in F. Barth (ed.): Ethnic Groups and Boundaries. Universitetsforlaget, Oslo.
* 1993. «Aspects of the Lappish Minority Situation» Universitetsforlaget Oslo 1971, 1973, 1977. (Inneholdet også nr. 5, 7, 8 og 9). Senere publisert i Oslo Occasional Papers in Social Anthropology No. 14, Dept. of Social Anthropology, University of Oslo 1987 1989, 1993.
* [[1971]]. «Samane -ein avvikarkategori i storsamfunnet-eller eit folk med rett til ei framtid?» i Sosialdepartementet (utg.): Menneske og miljø i Nord-Norge. Universitetsforlaget, Oslo.
* 1991. «Grand Bay. Lokalorganisasjon i en vestindisk landsby». Stensil, Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Oslo 1972. Senere publisert i Oslo Occasional Papers in Social Anthropology No 3, Dept. of Social Anthropology, University of Oslo, 1981, 1985, 1987, 1991.
* [[1976]]. «Om samfunnsfagenes bruksverdi». Innlegg ved IX Nordiske etnografmøte i Tromsø 1974. Acta Borealia, B. Humaniora No 13, Tromsø.
* [[1978]]. «Preliminary Report on the Baseline Study of Elangata Wuas and Klonito Group Ranches.» Mimeo. International Livestock Centre for Africa, Kenya Country Programme, Nairobi.
* 1978. «Status of the Baseline Study of Elangata Wuas and Kilonito Group Ranches.» (With Jean Claude Bille and Trevor Wilson) Mimeo. International Livestock Centre for Africa.Kenya Country Programme, Nairobi.
* [[1980]]. «Erfaringer fra arbeid i et tverrvitenskapelig forskningsprosjekt», i Rådet for internasjonale utviklingsstudier (utg.): Tverrfaglighet i undervisning og forskning, Oslo.
* [[1983]]. «Hovedtrekk ved samenes situasjon i dag.» Manuskript utarbeidet for Samekulturutvalget.
* [[1984]]. «Etnopolitiske dilemma i samisk organisasjonsarbeid», i Samisk kulturkonferanse
* 1984 Nordland fylke og Samisk kultursenter i Hattfjelldal (utg.): , Bodø.
* [[1985]]. «Indigenous Peoples and the State: The Sami Case in Norway in Norway», in J. Brøsted et al. (ed.): Native Power, Universitetsforlaget. Oslo.
* 1985. «Samenes retsstilling, – likeverd, velferd og rettferdighet.» Med G. Henriksen, P. Mathiesen og T. Thuen Nytt Norsk Tidsskrift nr. 2.
* [[1986]]. «Sametinget og myndighetsspørsmålet, Replikk til Carsten Smith.» Med G. Henriksen, P. Mathiesen og T. Thuen. Lov og Rett nr. 8.
* 1986. «Sameting og sameparagraf i grunnloven.» Med G. Henriksen, P. Mathiesen og T. Thuen. Nytt Norsk Tidsskrift nr. 4.
* [[1992]]. «Om å lage og se antropologisk film: Noen skrivebordsbetraktninger.» Norsk Antropologisk Tidsskrift 1/1991. -Engelsk versjon: «Making and Watching Antropological Film: Some Armchair Reflections», in The Nordic Eye, Proceedings from NAFA 1. NAFA/Intervention Press, Århus.
* 1998. «Om observasjon i terapiforløp-og kulturelle og profesjonelle kompetanser» Arbeidsmanuskript, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Karasjon 1988. Published in Eidheim, H. & Stordahl, V.: Kulturmøte og terapi i Sapmi, Davvi Girji, Karasjok.
* 1992. «Stages in the development of Sami Selfhood.» Working Paper no. 7, 1992, Department of Social Anthropology, University of Oslo.
* [[1993]]. «Bricolage og ingeniørverksemd i Sapmi» i Norges forskningsråd (ed.): Norsk sosialantropologi 1993-et utstnitt. Oslo.
* [[1995]]. «On the organization of knowledge in Sami Ethnopolitics.» In: Brantenberg, T., Hansen, J. & Minde, H.: Becoming visible. Proceedings of the Conference on Indigenous Politics and Self-Government. 8-10 Nov. 1993m The University of Tromsø. Sami Dutkamiid Guovddas. Tromsø.
* [[1997]]. «Ethnopolitical Development among the Sami after World War II». In: Gaski, Harald (ed.): Sami Culture in a New Era. The Norwegian Sami Experience. Davvi Girji OS, Karasjok.
* 1997. Om reinmerker: Kulturelle sammenhenger og norsk jus i Sapmi. Med Ivar Bjørklund. Tidsskrift for samfunnsforskning, nr. 4.
* [[1998]]. Kulturmøte og terapi i Sapmi : Med Vigdis Stordahl. (ed.) Davvi Girji OS, Karasjok.
* [[1999]]. Samer og nordmenn: Tema i historie, jus og sosialantropologi (ed.). Cappelen Akademisk Forlag, Oslo.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok
| ref= {{SfnRef|Eidheim1999}}
| redaktør=Eidheim, Harald
| utgivelsesår = 1999
| tittel = Samer og nordmenn – Temaer i jus, historie og sosialantropologi
| isbn = 82-456-0616-2
| utgivelsessted= Oslo
| forlag = Cappelen
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207087
}}

== Kilder ==
* [http://antropologi.org/faghistorieprosjekt/harald-eidheim/ antropologi.org: Harald Eidheim] {{Wayback|url=http://antropologi.org/faghistorieprosjekt/harald-eidheim/ |date=20131031105228 }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Eidheim, Harald}}
[[Kategori:Norske sosialantropologiprofessorer]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Universitetet i Tromsø]]
[[Kategori:Personer fra Volda kommune]]

Harald Eidheim - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Frankemann: Overflyttet noe fra artikkelen Samisk historie i etterkrigstiden.