Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T14:44:14Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 14:44
(Ingen forskjell)

nb>12u: https://sprakradet.no/stedsnavn-og-navn-pa-statsorgan/navn-pa-statsorgan/

2025-10-05T16:26:09Z

https://sprakradet.no/stedsnavn-og-navn-pa-statsorgan/navn-pa-statsorgan/

Ny side

{{Infoboks biografi
| navn = Hans Strøm
| bilde = HansStroem1726-1797.jpg
| fsted = Borgund, Møre og Romsdal
| dsted = Eiker
| commons = Hans Strøm
}}

[[File:HansStrømHaugKirkeMinne.jpg|thumb|Minnesmerke over Hans Strøm ved Haug Kirke i Øvre Eiker]]

'''Hans Strøm''' (1726–1797) var en norsk [[prest]], [[Naturvitenskap|naturforsker]] og [[topografi|topograf]]. Han fikk i 1780 tittel av [[professor]]. Strøm er avbildet på et norsk [[frimerke]], og ett av undervisningsbyggene på [[Høgskolen i Volda]] er oppkalt etter ham.

Han utarbeidet blant annet mønsterverket ''Søndmørs Beskrivelse''. Kanselliet i København ga ordre om at beskrivelsene av de ulike delene av riket skulle bruke denne beskrivelsen som forbilde. I et brev til [[Johan Ernst Gunnerus]] uttrykte Strøm sin støtte til og planer for et eget universitet i Norge – han ville selv gi penger og bøker dersom det ble opprettet. Strøm nøt betydelig anerkjennelse i sin samtid. Hans skjønnlitterære og teologiske skrifter er i hovedsak glemt, mens hans topografisk-naturvitenskapelige tekster har dokumentarisk verdi, ved at forhold i samtiden blir beskrevet konkret og nøkternt.<ref name="Djupedal">Djupedal, Reidar (1966): Om Hans Strøm. ''Tidsskrift for Sunnmøre historielag'', 41.-42. årgang (1965-1966).</ref>

Det er sagt om Strøm ''…at han var en forskerbegavelse og viste en arbeidsenergi av sjelden rang''.<ref>Broch, H. 1954.</ref>

Boksamlingen hans ble testamentert til [[Deichmanske bibliotek]], der finnes nå omkring fem hundre bøker fra Strøms samling. Han hadde omkring to tusen bind da han døde.<ref>Sunnmørsposten 23. april 1997.</ref> En stor del av de mange brevene Strøm skrev er tapt og noen av disse er kjent gjennom sitat. Ni brev til biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] er bevart, to brev til [[Christopher Hammer]] og ett brev til [[Carl von Linné]] er også bevart. Djupedal omtaler også brev til [[Johan Christian Schønheyder]], biskop i Trondheim og visepreses i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|vitenskapsselskapet]].<ref name="Djupedal" />

== Bakgrunn ==
Foreldrene var [[Peder Strøm]] (1682–1741, prost i [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund]], dagens Ålesund) og Gunhild (Gunnela Susanne) Hagerup (1687–1764). Han hadde en eldre søster, Aarsille Cathrine g. Lund (1724-1748), en tvillingbror, Ole (1726-1782) og en yngre bror, Jens Henrik (1729-1800). Ole var [[leksikograf]] i Danmark.<ref>http://www.denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Medier/Leksikograf/Ole_Str%C3%B8m</ref> Jens var borgermester i Christiania og i Bragernes.<ref>Sunnmørsposten 24.10.1997.</ref> Strøm var farbror til forfatteren [[Hanna Winsnes]] og søskenbarn av [[Melchior Falch]]s andre kone.<ref>{{kilde www |url=http://snl.no/Str%C3%B8m%2FOle_Henriksen_Str%C3%B8ms_slekt |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-04-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140419012106/http://snl.no/Str%C3%B8m%2FOle_Henriksen_Str%C3%B8ms_slekt |arkivdato=2014-04-19 }}</ref> Onkelen [[Eiler Hagerup d.e.]] var biskop i Nidaros og, i likhet med faren Peder, medlem av det pietistiske selskapet «Syvstjernen». Fetrene [[Hans Hagerup de Gyldenpalm]] og [[Eiler Hagerup (embetsmann)|Eiler Hagerup]] var [[Fylkesmann|amtmenn]]. Fetteren [[Christian Frederik Hagerup]] var også prest og vitenskapsmann. Kusinen Ingeborg Catharine Hagerup var gift med kjøpmannen [[Hans Holtermann]].

I Volda gikk den femten år gamle [[Sivert Aarflot]] til konfirmasjon hos Strøms kapellan, [[Claus Frimann]].<ref>Sulebust: Opplysningsmannen Sivert Aarflot, ''Gavlen'' nr. 1, 1999, s.16</ref> Trolig var både Frimann og Strøm viktig inspirasjon for den unge Aarflot.<ref>Bruaset, Oddgeir (1999): ''Sunnmøre og sunnmøringen''. Oslo: Det norske samlaget.</ref>

Etter at moren ble enke, flyttet hun til gården Ratvika (nær selve prestegården), som fungerte som sete for presteenkene. Strøm bodde i Ratvika etter studiene og i den tiden han var kapellan i Borgund. Bygningene fra den tiden er nå borte.<ref>Øvrelid, Ragnar (1966): Hans Strøm og Ratvika. ''Tidsskrift for Sunnmøre historielag'', 41.42. årgang.</ref>

== Presten ==
Strøm var utdannet prest og avla i [[1745]] [[teologi]]sk [[Embedseksamen|embetseksamen]] i [[København]]. Deretter virket han fra [[1750]] til [[1764]] som [[kapellan]] i Borgund. I [[1764]] ble han sogneprest, først i [[Volda]] der han var fram til [[1779]], og deretter fra [[1779]] i [[Eiker]].

I [[1790]] ble Strøm [[Doctor theologiae|dr.theol]]. på en avhandling om urkristendommen. Ut over dette forfattet han også andre teologiske arbeider, der ''Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen'' fra [[1792]] er det mest kjente.

På 1750-tallet tok Strøm initiativ til restaurering av [[Giske kirke]] som hadde forfalt etter [[reformasjonen]]. Restaureringen ble gjennomført av den nye<ref>[http://www.giske.kyrkja.no/index.cfm?id=98162 Om Giske kyrkje på nettstaden til Giske kyrkjelyd] lest på nett 3. mars 2013.</ref> eieren [[Hans Henrik Holtermann]] i 1756.<ref>[http://www.kirkesok.no/kirker/Giske-kyrkje Giske kirke på kirkebyggdatabasen] lest på nett 2. mars 2013.</ref> Holtermann var gift med Strøms søskenbarn. Til minne om restaureringen av kirkebygget forfattet Strøm en tekst, et [[epitafium]], som nevnte Holtermann spesielt. Teksten henger i kirken.<ref>Tennø, Karl og Knut Ekroll (1914): Litt om Giske kapel. ''Tidsskrift for Sunnmøre Historielag'', 6te årgang, Aalesund, 1914.</ref>

Biskop [[Frederik Arentz]] noterte at Strøm ikke var en spesielt begavet taler. Ifølge Arentz forsømte han ikke embetet selv om han drev forskningsarbeid.<ref name="Djupedal" />
== Topografen ==
[[Fil:Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge - no-nb digibok 2009082812001-23.jpg|mini|Kart fra Hans Strøms ''Søndmørs beskrivelse'' (''Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge''), utgitt 1762–1766.]]
[[File:Hans-Strøm-1784-Kart-Egers-Præstegield-i-Norge-t425.jpg|thumb|Kart over Eiker og omland, utgitt i ''Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegield,'' utgitt 1784.]]
Strøm er særlig kjent som topograf, og da særlig for mønsterverket ''Physisk og oeconomisk beskrivelse over [[Sunnmøre|Søndmørs]] fogderie'' (1762–69), også kalt ''Søndmørs Beskrivelse''.<ref>https://nbl.snl.no/Hans_Str%C3%B8m</ref> Her forteller han at bølgeformasjoner og linjer i Sunnmøres fjell av lokalbefolkningen ble forklart som et resultat av [[Syndfloden]]s vannmasser. Selv anser han det som mer sannsynlig at de skyldes [[regn]], men anfører at bøndene har helt rett i at åsryggene konsekvent ligger parallelt fra nordøst til sydvest, og dermed ligner bølgene nordvestvinden skaper til [[hav]]s.<ref>Anne Eriksen: ''Topografenes verden'' (s. 61), forlaget Pax, Oslo 2007, ISBN 978-82-530-2982-5</ref> Han utga et tilsvarende verk om Eiker: ''Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over [[Eiker|Eger-præstegield]]'' (1784). I ''Sunnmøres beskrivelse'' ga han en tidlig redegjørelse for byggeteknikken i de sunnmørske [[stavkirke|stavkirkene]]. På Strøms tid sto det fortsatt vel hundre stavkirker i Norge, og mange forsvant før kartleggings- og bevaringsarbeidet begynte på 1800-tallet.

I 1773 ble ''[[Syndmøre practiske Landhuusholdningsselskab]]'' (det første «landhusholdningsselskap» i landet) stiftet, med sorenskriver [[Melchior Falch]] og Hans Strøm i spissen.<ref>http://nbl.snl.no/Melchior_Falch</ref><ref>Solli, Gunnar (1931): Møre Landbruksselskap 1831-1931. Ugitt av selskapet. Molde.</ref> Selskapet stagnerte en tid da Falch og Strøm forlot Sunnmøre i 1779.

[[Marcus Schnabel]] reiste fra Hardanger til Volda for å gå i lære hos Strøm, som etter Schnabels død utga ''Udkast til en Beskrivelse over Hardanger.'' Schnabel var, i likhet med Strøm, oppmerksom på slektskapet mellom gammelnorsk og de norske dialektene. Strøm hadde også kontakt med [[Gerhard Schøning]], som trengte opplysninger om steder omtalt i Snorres kongesagaer. Kapellanen Jens Andreas Krog sette i gang beskrivelse av Sunnfjord og Nordfjord, den etterfølgende kapellanen, dikterpresten [[Claus Frimann]], fikk også opplæring i topografisk beskrivelse hos Strøm. I Eiker hadde han kapellanen [[Hans Jacob Wille]] som gjorde innsamlinger og beskrivelser i Telemark slik Strøm hadde gjort på Sunnmøre. Kanselliet i København ga ordre om at beskrivelsene av de ulike dele av riket skulle bruke Strøms ''Søndmørs Beskrivelse'' som forbilde.<ref name="Djupedal" />

[[Fil:Anania-funebris-HH.jpg|miniatyr|venstre|Sommerfuglen ''[[Anania funebris]]'' ble beskrevet av Strøm i [[1768]]. {{Byline|Halvard Hatlen}}]]

== Naturforskeren ==
Som naturhistoriker utga Strøm flere zoologiske arbeider. Han representerte et skille mellom en gammel og ny forståelse innen [[zoologi]]en. Bare få år tidligere hadde [[Erik Pontoppidan]] skrevet ganske fantasifullt i sitt verk ''Det første Forsøk på Norges Naturlige Historie''. Her blandes [[folketro]] og [[vitenskap]], blant annet står det om «ormer (insektlarver) som faller ned fra himmelen enten med [[tåke]] eller [[snø]]», at «[[veggelus]] har sin opprinnelse i [[furu]]trær», og at «bøndene kan se forskjell på friske og syke trær straks de begynner å hugge i dem».<ref>Sømme, L. 2004. Side 24</ref><ref>Erik Pontoppidan, 1753: ''Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie. Anden Del.'' Kongelige Waysenhuses Bogtrykkeri, København. 464 sider.</ref>

Strøm var den første nordmann som ga [[artsbeskrivelse]]r av norske [[dyr]]. Han var allsidig og interesserte seg særlig for de laverestående dyregruppene, som [[insekter]], [[fisker]] og marine [[virvelløse dyr]]. [[Sommerfugler|Sommerfuglen]] ''[[Anania funebris]]'' ble beskrevet, som ny art for vitenskapen, av Strøm i [[1768]]. Strøms insektsamling og selve sommerfuglen han beskrev er gått tapt, men denne arten kunne lett kjennes igjen fra publikasjonen fra 1768. Strøm var vel ansett som vitenskapsmann i sin samtid, og ble innvalgt som medlem i en rekke vitenskapsakademier og -selskaper i [[Norge]], [[Danmark]], [[Sverige]] og [[Tyskland]].

Fra 1761 utførte han jevnlig [[Meteorologi|meteorologiske]] observasjoner. Disse ble offentliggjort i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|''Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter'']]. I 1798 diskuterte han der mulighetene for [[værvarsel]].<ref>{{Kilde www| url=https://runeberg.org/ilnolihi/4/0168.html |tittel=Videnskabernes literatur i det nittende aarhundrede. Meteorologi |forfatter=N.J.Nielsen |verk=Illustreret norsk literaturhistorie |besøksdato=17. januar 2014|dato=1896 }}</ref>

Strøms anerkjennelse førte til at andre forskere oppsøkte ham personlig eller brevvekslet med ham. For eksempel besøkte botanikeren [[Martin Vahl]] ham i Volda. Strøm skal selv ha sendt brev til [[Carl von Linné]].<ref name="Djupedal" />

== Forfatteren ==
''…mangelfull liste''
* 1762 – ''Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør beliggende i Bergen Stift i Norge. Første Part. '' Sorøe.
* 1769 – ''Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør beliggende i Bergen Stift i Norge. Andre Part. ''
* 1784 – ''Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-præstegield.''
* 1792 – ''Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen.''

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Hjalmar Broch]]. 1954. ''Zoologiens historie i Norge. Til annen verdenskrig.'' [[Akademisk forlag]], Oslo. 156 sider.
* [[Leif Reinhardt Natvig|Natvig. L.R.]] 1960. ''Oversikt over entomologien i Norge gjennom 200 år.'' [[Fauna (tidsskrift)|Fauna]], Oslo. Nr. 13. Side 51-71.
* [[Lauritz Sømme|Sømme, L]]. & [[Lars Ove Hansen|Hansen, L.O.]] (bilderedaktør). 2004. ''Entomologiens historie i Norge. Norsk entomologisk forening * 1904-2004 - '' [[Norsk entomologisk forening]], [[Zoologisk museum Oslo|Zoologisk museum]], [[Universitetet i Oslo]]. 326 sider. ISBN 82-996923-1-8
* [[Hjalmar Christensen]], ''Hans Strøm'', I-II i: ''Edda – Nordisk Tidsskrift for Litteraturforskning'', s. 208-229, bind 11, 1919 & s. 192-237, bind 12 1919-20.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20041104234014/http://www.historieboka.no/o.o.i.s?id=849&destiny=2752 Historieboka.no] Hanna Winsnes: ''Hans Strøm''. Teksten er bearbeidet av [[Hilde Diesen]]. Nettstedet inneholder flere tekster om Strøm
* [https://web.archive.org/web/20110927164745/http://www2.hivolda.no/ahf/hansstrom/hansstrom.htm Hivolda.no] Arne Apelseth mfl: ''Hans Strøm – 200 år etter''. Tidstavle, biografi, bibliografi, «andre om Hans Strøm», m.m.
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:Strøm,Hans Bøker av Hans Strøm] i [[Nasjonalbiblioteket]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Strøm, Hans}}
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske zoologer]]
[[Kategori:Norske meteorologer]]
[[Kategori:Norske topografer]]
[[Kategori:Øvre Eikers historie]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]
[[Kategori:Personer fra Ålesund kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1726]]
[[Kategori:Dødsfall i 1797]]
[[Kategori:Personer fra Øvre Eiker kommune]]

Hans Strøm - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: https://sprakradet.no/stedsnavn-og-navn-pa-statsorgan/navn-pa-statsorgan/