nb>12u: Sammensatt ord

2026-01-17T04:32:58Z

Sammensatt ord

Ny side

{{Henvisning|den norske filmen fra 1961|Hans Nielsen Hauge (film)}}
{{Infoboks kriminell}}
'''Hans Nielsen Hauge''' (1771–1824) var en [[Norge|norsk]] [[Vekkelse|vekkelsesleder]], [[predikant|lekpredikant]] og [[Gründer|industrigründer]]. Han er trolig den enkeltpersonen som har betydd mest for norsk kirkeliv etter reformasjonen. Tilhengerne til Hauge blir kalt [[Haugianisme|haugianerne]]. Dette var den første store religiøse vekkelsesbevegelsen i Norge, skapt i 1796–1804.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Hans Nielsen Hauge|url=https://snl.no/Hans_Nielsen_Hauge|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-03-27|besøksdato=2025-04-10|språk=no|fornavn=Andreas|etternavn=Aarflot}}</ref>

Det startet i 1796 med at Hauge fikk et åndelig gjennombrudd ute på åkeren hjemme på gården i [[Østfold]]. Han startet å forkynne og bygge [[Gründer|industri]] på mange steder i landet. Men på denne tiden måtte man ha tillatelse for å arrangere kristne forsamlinger (se [[Konventikkelplakaten]]). I [[1804]] ble Hauge [[Varetektsfengsling|varetektsfengslet]] i ca. 10 år uten dom; dette ble slutten på reisevirksomheten hans. Hauge var dermed også en pionér for [[ytringsfrihet]] og andre [[Demokrati|demokratiske]] verdier.

Haugianerne regnes som starten på den kristne [[Lekmannsbevegelse|lekmannsbevegelsen]]. Denne var sentral i norsk kirkeliv på 1800- og 1900-tallet. Hauge skrev en rekke kristne bøker, og det hevdes at han var Norges mest leste forfatter i sin samtid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.foross.no/aktuelt/forkynner-forfatter-og-forretningsmann|tittel=Forkynner, forfatter og forretningsmann|besøksdato=2025-04-24|språk=en|verk=Foross.no}}</ref> Han hadde flere forbilder. Blant annet hadde han studert bøker av [[Martin Luther]], [[Johann Arndt|Johan Arndt]] og [[Erik Pontoppidan]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Hans Nielsen Hauge|url=https://snl.no/Hans_Nielsen_Hauge|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-03-27|besøksdato=2025-04-10|språk=no|fornavn=Andreas|etternavn=Aarflot}}</ref>

Da [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] fylte 200 år, kåret ''[[VG]]'' de 100 viktigste nordmennene siden 1814. Juryen satte Hauge på 11. plass.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/spesial/2014/topp100_1814/?filter=0&sort=0&profile=0|tittel=De 100 viktigste nordmenn|besøksdato=2025-04-10|fornavn=Av: Kristine Hellem|etternavn=Aanstad|fornavn2=Andreas|etternavn2=Nielsen|fornavn3=Jon Harald|etternavn3=Rydne|fornavn4=TOM BYERMOENog SONDRE|etternavn4=NILSEN|verk=VG}}</ref> [[Fil:Trondheim gamle rådhus.jpg|miniatyr|Julen 1799 satt Hans Nielsen Hauge i arrest i Trondheims gamle rådhusbygning.<ref>trondheim.kommune.no [http://www.trondheim.kommune.no/content/1117710116/Hans-Nielsen-Hauge Hans Nielsen Hauge under fengselsopphold i Trondheim julen 1799] {{Wayback|url=http://www.trondheim.kommune.no/content/1117710116/Hans-Nielsen-Hauge |date=20140509001637 }}</ref> Her skrev han en julesalme med syv vers:
<poem>Jeg er hos Gud i Naade,
Hva skader Verden mig?
Lad kun den store Vaade
Alt bruse med sin Sviig,
Og mit Legeme binde
Ind i det inderste Hul,
Saa skal dog Aanden vinde
Og holde glædelig Juul.
</poem>
I [[Norsk Salmebok]] er salmen forkortet til fire vers. Første vers er revidert slik:
<poem>Jeg er hos Gud i nåde,
hva skader verden meg
om den en stund får råde
og stenger meg min vei!
Vil den mitt legem binde
i fengslets mørke skjul,
skal ånden seier vinne
og holde glad sin jul.</poem>]]
[[Fil:Obelisk med Hans Niesen Hauge 3.jpg|thumb|Obelisk ved [[Bredtvet kirke]] utenfor Oslo reist til minne om Hans Nielsen Hauge {{Byline|C. Hill, 2007}}]]
[[Fil:Fredrikstad, Rolvsøy, Hans Nielsen Hauges minde.JPG|thumb|Museet [[Hans Nielsen Hauges minde]] på Hauge, [[Rolvsøy]] i [[Fredrikstad]].{{Byline|Siri Johannessen}}]]
[[File:Hans Nielsen Hauge, gravminne på Gamle Aker kirkegård, Oslo, DSC 3690.JPG|thumb|Gravminne ved [[Gamle Aker kirke]], Oslo]]
== Liv og gjerning ==

=== Bakgrunn ===
Hauge var bondegutt fra Hauge i [[Rolvsøy (øy)|Rolvsøy]] i [[Tune]] (nå [[Fredrikstad]]). Han vokste opp i et kristent hjem, som én av ti søsken. I hjemmet fantes [[Luthers lille katekisme|Luthers katekisme]] og huspostill, [[Sandhed til gudfrygtighed|Pontoppidans forklaring]] og dertil skrifter av lutherske [[Pietisme|pietister]] og prepietister, deriblant [[Johann Arndt]].

=== Religiøs vekkelse ===
I [[Våronn|våronnen]] 5. april 1796 gikk 25 år gamle Hauge bak [[Plog|plogen]] hjemme på Tune, med tankene kretsende om frelse og fortapelse. Han sang «[[Jesus, din søte forening å smake]]» da han fikk en overveldende følelse av Guds nærvær og hørte en stemme i sitt indre som sa: «''Du skal bekjenne mitt navn for menneskene, formane dem til å omvende seg og søke meg mens jeg finnes''».<ref>Om Hans Nielsen Hauge, ''[[Bergens Tidende]]'' 30. mai 1995</ref> Samme sommer dro han til hovedstaden med en [[pamflett]] han hadde forfattet, ''Betragtning over Verdens Daarlighed'', utgitt samme høst. Det var hans selvbiografi og inneholdt også kritikk av [[Presteskap|presteskapet]].<ref name=":02" />

Noe senere leste han i dansk [[oversettelse]] en bok om [[Mystiker|mystikeren]] [[Johannes Tauler|Johannes Taulers]] omvendelse, som han anså som så viktig at han siden sørget for å utbre en forkortet versjon av den. «Der har altså vært et innslag av [[Kristen mystikk|senmiddelalderlig mystikk]] i hans religiøse lesning. Boken om Tauler var ham kjær også fordi en hovedperson i den er en lekmann som ut fra sine egne åndelige erfaringer med stor frimodighet belærer og irettesetter en prest og en lærd teolog», skriver kirkehistorikeren [[Einar Molland]].<ref>[[Einar Molland]], 1979: ''Norges kirkehistorie i det 19. århundre'', b. I s. 52-73</ref> Hauge begynte snart selv som predikant. Han la i sin forkynnelse vekt på det personlige gudsforhold og en nøktern og arbeidsom livsførsel.

I årene fra 1797 til 1804 reiste han rundt, fra [[Danmark]] i sør til [[Tromsø]] i nord.<ref name=":02">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Hans Nielsen Hauge|url=https://snl.no/Hans_Nielsen_Hauge|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-01-09|besøksdato=2025-01-16|språk=no|fornavn=Einar|etternavn=Molland}}</ref> På de gårdene hvor han fikk husrom, hjalp han til i det daglige arbeidet. Om kveldene samlet han beboerne på gården og nabogårdene til [[andakt]].

Dette var ikke tillatt, siden [[konventikkelplakaten]] av 1741 forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sokneprestens godkjennelse. Det var heller ikke tillatt å vandre rundt i landet uten fast arbeid eller noen spesiell grunn. Hauge ble gjentatte ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år.

30. juni 1804 sendte [[danske kanselli|kanselliet]] i [[København]] ut en [[rundskriv|skrivelse]] til alle amtmenn, [[fogd]]er, biskoper, proster og sogneprester i Norge med beskjed om å innrapportere sine eventuelle erfaringer med Hauges predikantvirksomhet. Skrivelsen var et resultat av biskop i [[Christiansand stiftamt|Kristiansand]], [[Peder Hansen (biskop)|Peder Hansen]]s, brev til kanselliet i april samme året, der han uttrykte sin voksende bekymring over Hauge og bevegelsen hans.<Ref>[https://haugeinstituttet.no/bibliotek/artikler/artikkel-detaij/article/1612035 «Prestenes innberetninger om Hans Nielsen Hauge til biskop Jens Bloch i Christiansands Stift», 1804, ''haugeinstituttet.no]</ref> I 1804 overtok [[Jens Bloch]] som biskop i Kristiansand, og da Hauge besøkte byen samme år, samlet Bloch inn rapporter fra prestene sine om Hauges aktiviteter.<Ref>Torgeir Eikeland: «Men nå må du ikke framstille oss bare som noen nerder», ''[[Fædrelandsvennen]]'' 11. oktober 2025</ref> Sogneprest E.M. Schielderup i [[Oddernes]] menighet uttrykte sitt håp om at Hauge ville bli forvist fra distriktet; for hans «''afskyelige Handlinger er mig nøye bekiendt'' [og han] ''viser sig som et ondskabsfuldt Menneske, med det aller sorteste [[hjerte|Hierte]]''».<ref>[https://haugeinstituttet.no/bibliotek/historiske-dokumenter/historisk-dokument/article/1612379 E.M. Schielderup om H.N. Hauge, ''haugeinstituttet.no]</ref>

I 1804, etter et opphold i Danmark, ble han arrestert i [[Eiker]] og stilt for en kongelig undersøkelseskommisjon i hovedstaden. Kommisjonen arbeidet med saken hans i ni år mens Hauge satt i fengsel; de to første årene under så harde forhold at helsen hans ble knekt. Først i 1809 ble tiltalen utformet. Den omfattet brudd på konventikkelplakaten, kritikk av prester og embetsmenn, og (som [[Sokrates]]) å ha villedet ungdommen. De alvorligste anklagene gikk ut på at han bygget opp en organisasjon til skade for staten, en «stat i staten», og at han skulle ha beriket seg av en «hellig kasse» av sin menighets penger. Disse to anklagepunktene ble senere frafalt. I 1809 var han midlertidig løslatt for å starte og forbedre saltkokerier på [[Sørlandet]] på oppdrag av myndighetene. [[Blokade|Blokaden]] under [[Napoleonskrigene]] hindret import av salt, så Hauges kunnskap om [[saltutvinning]] kom til nytte for samfunnet. I 1811 ble han satt fri, men da dommen falt i 1813, lød den på to års festningsarbeid («slaveri»). Hauge anket dommen for [[Overkriminalretten]], som i desember 1814 dømte ham til å bøte tusen riksdaler for brudd på konventikkelplakaten og krenkende utsagn om prester.<ref name=":02" /> Da Hauge omsider kom for retten like før julen 1814, forklarte [[aktor]] at den sene saksgangen delvis skyldtes det høye sykefraværet til kommisjonens faste [[skriver]].<ref>«Skrivertrøbbel», ''[[Dagbladet]]'' 13. juli 2007</ref>

Forfølgelsene førte til ytterligere konsolidering blant hans støttespillere. Flere av dem fikk imidlertid erfare at det hadde sin pris å høre til Hauges venner. Hauge ble løslatt fra fengselet julaften 1814, så han fikk ikke oppleve det året på nært hold.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/7KBK18/kan-hans-nielsen-hauge-fortsatt-inspirere-oss|tittel=Han lærte folk å tenke selv og ikke stole blindt på prester og autoriteter|besøksdato=2025-01-16|forfattere=Kjell Magne Bondevik|dato=2021-03-21|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] av 1814 knesatte prinsipper som Hauge frem til da ikke hadde fått nyte godt av, blant annet prinsippet om at ingen må fengsles uten hjemmel i lov og dom (§ 96).

Hauge lot kvinner forkynne og utnevnte også kvinner til lederposter. Kjente kvinnelige haugianere var Sara Oust (1788–1822)<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sara Oust|url=https://nbl.snl.no/Sara_Oust|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-11-27|besøksdato=2025-01-16|språk=no|fornavn=Arne Dag|etternavn=Østigaard}}</ref>, [[Randi Solem]], Pernille Christensdatter Vold (1776–1821)<ref>{{Kilde www|url=https://borgerskolen.no/lokalhistorielocal-history/bevegelser-og-fenomener/saernorske-bevegelser/haugianerbevegelsen/h-g-heggtveit-om-haugianerbevegelsen/haugianerkvinner-2/haugianerkvinner/pernille-kristensdatter-vold/|tittel=Pernille Christensdatter Vold : presentert av H.G. Heggtveit|besøksdato=2025-01-16|språk=en-US|verk=|forlag=Borgerskolen}}</ref> og Marthe Olsdatter Gabestad (1781–1841).<ref>{{Kilde www|url=https://borgerskolen.no/lokalhistorielocal-history/bevegelser-og-fenomener/saernorske-bevegelser/haugianerbevegelsen/h-g-heggtveit-om-haugianerbevegelsen/haugianerkvinner-2/haugianerkvinner/marthe-olsdatter-gabestad/|tittel=Marthe Olsdatter Gabestad : presentert av H.G. Heggtveit|besøksdato=2025-01-16|språk=en-US|verk=|forlag=Borgerskolen}}</ref> Hauge tolket [[Apostelen Paulus|Paulus]] slik at Paulus advarte mot løst prat og avbrytelser, ikke mot kvinner som forkynnere. Selv [[Strikking|strikket]] han når han gikk til fots på reisene sine.<ref name=":02" />

Alle som deltok i bevegelsen, ble betraktet som «søsken». Hauges apostoliske tilsynsførere skulle ha overoppsyn med religiøse og økonomiske saker, og de ble utnevnt ut fra prinsippet om alle troendes likeverdighet i Guds øyne, «''enten de er unge eller gamle, rige eller fattige i Verden, Quindekjøn eller Mandkiøn''».<ref>[https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/2452688/Masteroppgave2017EliBeatheRingstad.pdf?sequence=1&isAllowed=y Eli Beathe Ringstad: ''Hans Nielsen Hauge: En inspirator til diakonal innovasjon? '' (s. 41)]</ref> Blant de 31 tilsynsførere Hauge utnevnte i 1802, var det seks kvinner, et viktig bidrag til kvinners vei mot religiøs likestilling i Norge. Hauge var klar over at hans syn på kvinnelige predikanter var på kollisjonskurs med [[Apostelen Paulus|paulinske]] [[Doktrine|doktriner]], men noen skrift[[fundamentalist]] var han aldri. Tvert om betonte Hauge både menneskers og Bibelens feilbarlighet.<ref>Om Hans Nielsen Hauge, ''[[Bergens Tidende]]'' 30. mai 1995</ref> I 1803 var han i ferd med å gi ut sin egen versjon av Bibelen – noe samtiden anså som helt uhørt, og han ble arrestert før han rakk å gi den ut.<ref>Gorm K. Gaare: «Finnes de siste puslespillbitene til Hans Nielsens Hauges bibel?», [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>

I de til sammen 18 årene han var predikant og utenfor fengselet, gav han ut 33 bøker. I tillegg satte han i gang folk med handels- og industriforetak.<ref>[http://www.kommentar-avisa.no/Artikler-Startside/Hovedoppslag-2005/Hans_Nielsen_Hauge-08.12.2005.htm Jørgen Høgetveit: Foredrag om Hans Nielsen Hauge] {{Wayback|url=http://www.kommentar-avisa.no/Artikler-Startside/Hovedoppslag-2005/Hans_Nielsen_Hauge-08.12.2005.htm|date=20070928164141}} 2005</ref> Hauges kristendomssyn kan sies å være [[Pietisme|pietistisk]], men han la større vekt på å tjene Gud gjennom praktisk arbeid enn hva pietismen tradisjonelt hadde gjort. Hauge og de som fulgte han, bygde opp betydelige virksomheter; blant annet har konsernet [[O.A. Devolds Sønner]] røtter tilbake til Hauge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/innlegg/historie/okonomisk-historie/hans-nielsen-hauge/en-julaften-i-arresten-for-konsernsjef-hauge/2-1-727268|tittel=En julaften i arresten for «konsernsjef» Hauge|besøksdato=24. desember 2019|forfattere=Jørn Bue Olsen|dato=24. desember 2019|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=«Konsernsjef» Hans Nielsen Hauge, med arresten som hovedkvarter i mange år, startet 30 bedrifter og reiste kapital til 100, drev handel, bygget fabrikker og ga fattigfolk arbeid. Helt uten mastergrad.}}</ref> Det samme gjelder [[Peter Möller|Møllers tran]]<ref name=":1" /> og [[Solberg Spinderi]] i Solbergelva.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://solbergspinderi.no/historie/|tittel=Vår historie|besøksdato=2025-01-16|språk=nb-NO|verk=Solberg Spinderi}}</ref> Andre virksomheter som Hauge startet på [[Eiker]], var Mjøndalens sagbruk, [[Ekers Papirfabrik]] i [[Vestfossen]] og Braatens garveri i Hokksund.

=== Siste år ===
Under fengselsoppholdene ble Hauges gode helse brutt ned, og han hadde store plager resten av livet. Da han til sist slapp ut av fengselet, giftet han seg og slo seg ned først på [[Bakkehaugen gård]] på [[Tåsen]], deretter på gården [[Bredtvet]] i [[Groruddalen]] (da Aker). Den fikk han kjøpt ved hjelp av venner. Her ble han besøkt av mange, også geistlige.

Bakke gård på [[Sagene]] har også tilhørt Hauge. Der grunnla han i 1811 [[Bakke Mølle]] ved [[Akerselva]].

Han døde i 1824, 52 år gammel, etter store lidelser. Han er begravet på [[Gamle Aker kirkegård]]. Der er det reist en minnestøtte over ham.

== Ettermæle ==
Om Hans Nielsen Hauge skriver [[Viggo Ullmann]] bl.a. dette:
{{Sitat|''Hans eneste aandelige verden var de gamle gudelige skrifter og den forstaaelse af bibelen, som disse havde givet ham. Og dog viste han sig, idetminste i virkningerne af sin livsgjerning, at være en moderne aand, en mand, hvis virksomhed blev udgangspunktet for nye tider. Thi den haugianske lægmandsbevægelse har opdraget vore bønder som intet andet i de dage, ikke blot religiøst, men ogsaa politisk.|Viggo Ullmann<ref>''Nordmænd i det 19de Aarhundrede'' utg. av [[Gerhard Gran]] i [[1914]], bind 1, s. 5. </ref>''}}

Tre av bøndene<ref name=":1" />som deltok i [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814, var haugianere. En av dem, [[Christopher Borgersen Hoen]] fra Eiker, ble siden en drivkraft i arbeidet for å få opphevet Konventikkelplakaten. Til sammen har det gjennom årene sittet 73 haugianere på Stortinget.<ref name=":1" />

Hauges legmannsvirksomhet var også opptakten til et grunnleggende trekk i [[19. århundre|1800-tallets]] norske kirkehistorie, blant annet videreført av [[Indremisjon|Indremisjonen]].

=== Minnesmerker ===
==== Østfold ====
Huset han bodde i, er en av turistattraksjonene i Fredrikstad, og det er et stort monument over ham utenfor huset.

Østfold har tre gater som er oppkalt etter Hans Nielsen Hauge. På tettstedet Rolvsøy i Fredrikstad finnes Hans Nielsen Hauges vei. Den fører fram til Hans Nielsen Hauges minde,<ref>{{Kilde www|url=https://haugesminde.no/gamlehaugesminde/|tittel=«Hans Nielsen Hauges minde»|besøksdato=2022-12-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210804053814/https://haugesminde.no/gamlehaugesminde/|arkiv-dato=2021-08-04|url-status=yes}}</ref> huset hvor han ble født og bodde i tidlige år. I Moss finnes en vei med samme navn. I Sarpsborg sentrum ligger Hans Nielsen Hauges gate. I Fredrikstad er også en privat, kristen videregående skole oppkalt etter ham, Hans Nielsen Hauges videregående skole.

==== Oslo ====
Hauge bodde i lengre perioder på Bakke gård på [[Tåsen]] i Oslo og på [[Bredtvet]]. [[Bredtvet kirke]] ble i 1977 oppført på tomten der han hadde bodd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/nyheter-groruddalen/ligger-pa-hans-nielsen-hauges-tomt/s/12-95-3423087010|tittel=Ligger på Hans Nielsen Hauges tomt|besøksdato=2025-01-16|dato=2012-03-10|fornavn=Julie|etternavn=Messel|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> En [[obelisk]] med minneplate over Hauge og et portrett av ham er reist i kirkehagen. Under portrettet står følgende sitat av Hauge: «''Jeg har svoret Guds aand lydighed og han har hjulpet mig til at blive mit forsæt tro.''»

I [[Uranienborgparken]] i Oslo er det reist en bronsestatue av Hauge, utført av [[Sigurd Nome]] og oppsatt i 1971.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/tur-og-friluftsliv/parker-lekeplasser-og-friomrader/uranienborgparken/|tittel=Uranienborgparken - Parker, lekeplasser og friområder|besøksdato=2025-01-16|dato=2015-02-03|språk=no|verk=Oslo kommune}}</ref>

I [[bydel Sagene]] i Oslo finnes [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)|Hans Nielsen Hauges gate]] og [[Hans Nielsen Hauges plass (Oslo)|Hans Nielsen Hauges plass]]. På Tåsen finnes [[Hauges vei (Oslo)|Hauges vei]], som også er navngitt etter ham.<ref>«Like ved Tåsenveien krysses i dag Hauges vei av Michel Nielsens vei. Nielsen (1773-1845), som også var predikant, og som også hadde etternavnet Hauge, overdro i 1811 Bakkehaugen, en del av sin egen Bakke gård, til sin to år eldre bror Hans. Hans Nielsen Hauge eide Bakkehaugen gård, som ligger like ved veien han fikk oppkalt etter seg i 1919, fram til 1822. Fem år tidligere hadde han nemlig kjøpt en gård på Bredtvet, hvor han flyttet og bodde de siste årene av sitt liv. Bredtvet gård er i dag et ikke ukjent kvinnefengsel.» [http://www.nordreakerbudstikke.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080413/KULTUR/517643724/1016 nordreakerbudstikke.no]{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot}}</ref> I 1875 kunne bedehuset Hauges Minde åpne dørene på [[Grünerløkka]] i Oslo. Initiativtageren til byggingen av dette forsamlingshuset var presten [[Johan Storjohann|Johan Cordt Harmens Storjohann]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017042748110|tittel=Hans Nielsen Hauges Minde : 1875-1925|forfatter=Selmer, Jørgen|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1926}}</ref>

==== Skien ====
Hauges gate i Skien sentrum ble oppkalt etter ham i 1885.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010083108039|tittel=Alle Skiens gater|forlag=Forlaget Grenland/Gimsøy Rotaryklubb|isbn=8291986045|side=45|utgivelsesår=1998}}</ref>

I Skien finnes også et forsamlingslokale kalt Hauges Minde, eid av [[Indremisjonsselskapet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.normisjon.no/telemark/hvemervi/|tittel=Hvem er vi?|besøksdato=2021-05-04|språk=nb-NO|verk=Region Telemark|forlag=Normisjon|sitat=Normisjon, Region Telemark het før fusjonen mellom Det norske lutherske Indremisjonsselskap og [[Santalmisjonen]] i 2001, Langesundsfjordens Indremisjonsselskap som var landets eldste Indremisjonsorganisasjon, stiftet i 1866, to år før Indremisjonsselskapet. Som navnet tilsa, var virkeområdet begge sider av Langesundsfjorden og Telemark, samt noen bygder helt øst i [[Aust-Agder]] ute ved kysten. Regionen omfatter dermed også deler av [[Vestfold]], hovedsakelig [[Brunlanes]]. {{!}} Region Telemark har sitt regionkontor i bedehuset Hauges Minde, rett ved Ibsenhuset sentralt i Skien. Vi eier leirstedene Oksøya utenfor Brevik i Porsgrunn og Trovassli i Øyfjell i Vinje.}}</ref> Bedehuset fikk navnet Hauges Minde i 1903<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111908079|tittel=Kristenliv i Telemark|forfatter=Ådna, Karsten|forlag=Kretsstyret|side=69|utgivelsesår=1955}}</ref>, men bygningen som står der i dag er ikke det opprinnelige huset.

==== Solbergelva ====
Hauge var parthaver da A/S [[Solberg Spinderi]] ble stiftet i [[Solbergelva]] i 1818. Det var Hauge som så muligheten i å utnytte Solbergvassdraget til produksjonen.<ref name=":2" /> Her ble det første maskinspunnede garnet i Norge til. Firmaet er i dag landets nest eldste bedrift, selv om industribygningene er ombygd til leiligheter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/bolig/i/8JPJ61/47-kvadratmeter-og-nesten-fire-meter-takhoeyde-i-gammelt-industribygg-ingen-plass-har-jeg-foelt-meg-mer-hjemme-enn-her|tittel=47 kvadratmeter og nesten fire meter takhøyde i gammelt industribygg: – Ingen plass har jeg følt meg mer hjemme enn her|besøksdato=2025-01-16|dato=2022-12-09|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

==== Hamar ====
[[Fil:Norwegian stamp NK673 Haugianerne.jpg|miniatyr|[[Adolph Tidemand]], Haugianerne, 1848]]
Altertavlen i [[Hamar domkirke]] er utført av [[Henrik Sørensen]]; her er Hauges omvendelse motiv i et av sidefeltene.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011012992794/hamar-domkirke-altertavle-malt-av-henrik-sorensen-1954-hans-nielsen-hauges|tittel=Hamar domkirke, altertavle, malt av Henrik Sørensen 1954. "Hans Nielsen Hauges kallsopplevelse. Skikkelsen utrykker ydmykhet og åpenhet for oppgaven som står foran han. Hesten er ifølge Henrik Sørensen symbolet på tålmodighet og det tjenende prinsipp i livet" (Se heftet "Hamar Domkirke-om kirkerommet som historisk fortelling" skrevet av Ragnar Pedersen. 2004.|besøksdato=2025-01-16|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>

==== Minneapolis ====
I [[Mindekirken|Den norske lutherske mindekirke]] i [[Minneapolis]] er det et glassmaleri av Hans Nielsen Hauge.

==== Kristiansand ====
I 2005 ble Haugeinstituttet opprettet i [[Kristiansand]]. Instituttets formål er å aktualisere arven etter Hauge i moderne tid, ved å løfte fram Hauges lederskap og etiske tenking rundt bedriftsledelse, arbeid, nettverksbygging og samfunnsansvar.<ref>{{Kilde www|url=https://haugeinstituttet.no/|tittel=Hvem er vi?|besøksdato=2021-05-04|språk=no|verk=Haugeinstituttet}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://haugeinstitute.org.2.erkunde.no/174/Hva-Haugeinstituttet-vil-bidra-med |tittel=Hva Haugeinstituttet vil bidra med |besøksdato=2013-11-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130926025849/http://haugeinstitute.org.2.erkunde.no/174/Hva-Haugeinstituttet-vil-bidra-med |arkivdato=2013-09-26 |url-status=død }}</ref>

=== Frimerker ===
I 1971, 200 år etter Hauges fødsel, ble det gitt ut to frimerker med Tidemands maleri «[[«Haugianerne»|Haugianerne»]] som motiv.

=== Film og opera ===
==== Film fra 1961 ====
I 1961 kom den norske filmen ''[[Hans Nielsen Hauge (film)|Hans Nielsen Hauge]]'' om Hauges liv. Filmen var regissert av [[Bjørn Breigutu]] og [[Per Sunderland]] spilte hovedrollen. Den er for en stor del spilt inn i Fredrikstad. Filmen legger vekt på å vise at Hauge ble urettmessig forfulgt; og at myndighetene til slutt kom til at han ikke hadde gjort noe straffbart.

==== Opera fra 2014 ====
Det er også laget en [[opera]] om Hauges liv, ''Fange og fri,'' av [[Egil Hovland]], Op. 134 med [[libretto]] av Britt G. Hallqvist, innspilt i 2004.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fange og fri : Egil Hovland|publikasjon=|url=https://www.rockipedia.no/utgivelser/fange_og_fri-2478/|dato=2003-11-30|etternavn=Rockheim|via=Rockipedia|språk=en|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210622111828/https://www.rockipedia.no/utgivelser/fange_og_fri-2478/|arkiv-dato=2021-06-22|besøksdato=2022-06-06|url-status=yes}}</ref> Under markeringen av 200-årsjubileet for grunnloven ble oppføringen i [[Johanneskirken]] i Bergen lansert som «Norges frigjøringsopera».<ref>{{Kilde www|url=https://operabergen.no/produksjon/fange-og-fri/|tittel=FANGE OG FRI – 14|besøksdato=2025-01-16|språk=nb-NO|forlag=Opera Bergen}}</ref>

==== Dokumentarfilm fra 2025 ====
I 2025 kommer den norske dokumentarfilmen ''Hans Nielsen Hauge – Mannen som endret Norge''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hansnielsenhauge.com/|tittel=Hans Nielsen Hauge {{!}} Mannen som endret Norge|besøksdato=2025-01-16|språk=no|verk=haugefilm}}</ref> Filmen er regissert av Harald Flem, og hovedrollen som Hans Nielsen Hauge spilles av [[Odin Waage]].
== Skrifter og bokutgivelser ==
* ''[[Betragtning over Verdens Daarlighed]]'' (1796)
* ''[[Forsøg til en Afhandling om Guds Viisdom]]'' (1796)
* ''[[En Sandhets Bekiedelse om Saligheds Sag]]'' (1798)
* ''[[De Eenfoldiges Lære og Afmægtiges Styrke]]'' (Christiania 1798)
* ''Anvisning til nogle Mærkelige Sprog i Bibelen'' (1798)
* ''Betragning og Forklaring over Herrens Bøn: Fader Vor'' (1799)
* ''Den sande Christnes udvalgte Salmebog'' (1799)
* ''[[Christendommens Lærdoms Grunde]]'', første og annet hefte [tidsskrift] (1800)
* ''Tillæg til Bibelanviisningen (1800)''
* ''[[Den christelige Lære|Den christelige Lære, forklaret over Epistlerne og Evangelierne]]'' [postill] (København 1800)
* ''Betænkning til Guds Børns Samtale'' [bønnebok] (1803)
* ''Forklaring over Loven og Evangelium'' [katekismeforklaring] (1804)
* ''Christendommens Lærdoms Grunde, tredje hefte'' [tidsskrift] (1804)
* ''Religieuse Sange'' (1815)
* ''[[Beskrivelse over Hans Nielsen Hauges Reiser, vigtigste Hendelser og Tildragelser]]'' [selvbiografi] (Christiania 1816)
* ''Om de Religiøse Følelser og deres Værd'' (1817)
* ''Livet i Døden'' (1818)
* ''Betragtninger over nogle Bibelske Sprog'' (1820)
* ''Betragninger over enkelte Fest- og Helligdages Texter'' (1820)
* ''Udtog af Kirke-Historien'' (1821)
* ''Huus-Postil'' [samlingspostill] (Christianssand/Christiania 1822)
* ''Vidnesbyrd om den christelige Religions Fortrinlighed (1822)''
* ''Anmerkninger over første Corinthier femtende Capitel (1823)''
* ''Testament til sine Venner'' (1824)

'''Nye utgaver'''
* ''Hans Nielsen Hauges skrifter''. Samlet utgave ved Hans N. H. Ording. Andaktsbokselskapet, 1947-54. 8 bind i 9
* ''Hans Nielsen Hauge og haugianerne''. Redigert av Olav Hagesæther. Lutherstiftelsens forlag, 1969. ([[Hovedverker av den kristne litteratur]]; 9).
* ''Brev frå Hans Nielsen Hauge''. Ved [[Ingolf Kvamen]]. Lutherstiftelsens forlag, 1971-76. 4 bind.
* ''Tekster i utvalg''. Ved Dag Kullerud. Bokklubben, 2012. ([[Verdens hellige skrifter]]; 74) ISBN 978-82-525-7791-4<br />Tematisk ordnede utdrag fra flere av Hauges skrifter.

== Litteratur ==
* [[Sissel Jenseth]], 2024: ''I sporene til Hans Nielsen Hauge - 12 turer i Norge og Danmark''. ISBN 978-82-3036-402-4
* [[Trygve Riiser Gundersen]], 2022: ''Haugianerne''. (1. bind av 2)
* [[Egil Russøy]], 2012: ''Møtet med Hans Nielsen Hauge - historia om Anna frå Voss og Bertel frå Naustdal''. <nowiki>ISBN 978-82-8240-061-9</nowiki>
* Steinar Thorvaldsen, 2010: ''A Prophet Behind the Plough. Hans Nielsen Hauge and his Ministry.'' [http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/2949/article.pdf pdf]
* [[Øystein Rian]], 2007: «Hans Nielsen Hauge» i ''For Norge kjempers fødeland, 12 portrett fra dansketida''. ISBN 978-82-521-6691-0
* [[Sigbjørn Ravnåsen]] 2002: ''Ånd og hånd. Hans Nielsens Hauges etikk for ledelse og arbeidsliv''
* [[Dag Kullerud]], 1996: ''Hans Nielsen Hauge, mannen som vekket Norge''
* [[Alv Johan Magnus]], 1996: ''Veirydder med gnagsår, Hans Nielsen Hauge og vekkelsen som forandret Norge''
* [[Andreas Aarflot]], 1969: ''Tro og lydighet. Hans Nielsen Hauges kristendomsforståelse'' (fagbok)
* [[Olav Sletto]] 1948: ''Broder Hans'' (roman om Hans Nielsen Hauge)
* [[Alfred Hauge]], 1947: ''Hans Nielsen Hauge. Guds vandringsmann'' (ungdomsbok)
* [[Jacob Breda Bull]], 1908: ''Hans Nielsen Hauge'' (biografi)

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{NBL}}
* [https://hauge.mycornerstone.com/bibliotek/boker-og-tidsskrifter Innberetninger om Hauges virksomhet i Kristiansand stift i 1804; bokutgivelser.]
* «[http://hitos.arkivert.uit.no/fou_pub/kristendom/hauge.htm Visjonen bak plogspissen]», om Hans Nielsen Hauge ved hans 200-årsjubileum ([[UiT]], Steinar Thorvaldsen)
* [http://www.haugesminde.no haugsminde.no – museumsside] (besøkt 21. desember 2010)
* «[http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/religion-og-verdensbilder/1426-haugianerne.html Haugianerne]», artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* «[https://frelsesarmeen.no/krigsropet/hans-nielsen-hauge-et-jubileum Hans Nielsen Hauge – et jubileum]», artikkel i magasinet ''[[Krigsropet]]'', i forbindelse med Hauge-jubileet i 2021

{{haugianisme}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Hauge, Hans Nielsen}}
[[Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Norske kristne predikanter]]
[[Kategori:Norske salmediktere]]
[[Kategori:Haugianisme]]
[[Kategori:Personer begravet på Gamle Aker kirkegård]]
[[Kategori:Hans Nielsen Hauge| ]]
[[Kategori:Norske forfattere]]

Hans Nielsen Hauge - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Sammensatt ord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 14:51
(Ingen forskjell)